Gå til innhold
Hundesonen.no

Recommended Posts

Skrevet

Virker som folk rundt omkring har en oppfatning om at tispen har fysisk og psykisk "godt av" å formere seg. Er vel mange seiglivede myter rundt dette, er det noen som kan fortelle hvorfor de ikke stemmer? :) Vet at tispen ikke "lengter etter å bli mor" og at det å få et kull overhodet ikke vil hjelpe mot innbilt svangerskap dersom tispen er plaget av dette. Kom over en påstand om at tisper som er avlet på sjeldnere får livmorbetennelse eller jursvulster, at å få et kull gir lavere risiko for og forebygger disse tilstandene. Slik at hensyn til tispens beste er et argument for å avle på henne (gitt at det ikke er store argumenter mot å avle på nettopp henne). Er det noe i dette? Jeg klarer ikke finne noen studier på det. Men å gå drektig og få valper er jo ikke risikofritt heller.

 

(Temaet har sikkert vært oppe her før, jeg er bare dårlig til å søke så har ikke funnet noen gamle tråder om dette:lol: )

Skrevet

Jeg fant nylig et gammelt hefte fra NKK om avl, hvor de tar for seg noen myter, blant annet denne. De argumenterer med at i en vill flokk er det bare alfatispen som vil få valper, de andre er klare til å ta seg av valpene om noe skulle skje med tispa. Nå er det vel en del nyere forskning på dette, så jeg er ikke sikker på om det fortsatt gjelder.

Dette med at tisper som sliter med innbilt blir bedre etter kull blir også avvist og påpekt at det kan bli verre.

Men spent på å høre mer hva folk kan si om dette. Har et potensielt planlagt kull i familien som jeg ikke er så begeistret for...

Skrevet

Og så har man godt drevne oppdrettere og utdannet ekstriørdommere som anbefaler at noen hunder må ha et kull før de har utviklet seg godt nok.. 

jeg lurer dog på hva som hadde skjedd med hunden hvis den fikk bli feks 4-5 år før et kull.. 

  • Like 3
Skrevet
Just now, Krutsi said:

Og så har man godt drevne oppdrettere og utdannet ekstriørdommere som anbefaler at noen hunder må ha et kull før de har utviklet seg godt nok.. 

jeg lurer dog på hva som hadde skjedd med hunden hvis den fikk bli feks 4-5 år før et kull.. 

Godt nok? Til hva? Å bli en ferdig hund? For det å avle på uferdige hunder gir mening?

Skrevet
Akkurat nå, simira skrev:

Godt nok? Til hva? Å bli en ferdig hund? For det å avle på uferdige hunder gir mening?

På mennesker finnes det vel forskning som tyder på at å gjennomgå svangerskap tidlig kan minske risikoen for brystkreft, men at dersom svulster allerede eksisterer vil svangerskap kunne virke vekstfremmende. Så vil man overføre dette til hund (det bør man vel egentlig ikke?) er det kanskje gunstigere for jursvulstforebygging å ha kull i ung alder enn å vente til tispen er godt voksen og kan ha begynnende jurkreft (vet ikke hvor tidlig dette pleier å oppstå?). Av sånn ca. alle andre grunner jeg kan tenke meg er det vel lurere å vente til hunden er godt voksen og ferdig i kropp og sjel? :icon_confused:

Skrevet
6 minutter siden, Krutsi skrev:

Og så har man godt drevne oppdrettere og utdannet ekstriørdommere som anbefaler at noen hunder må ha et kull før de har utviklet seg godt nok.. 

Også glemmer de at det finnes hannhunder... skulle de også hatt et kull for å bli "ferdig" i kroppen liksom? :lol: 

6 minutter siden, Krutsi skrev:

jeg lurer dog på hva som hadde skjedd med hunden hvis den fikk bli feks 4-5 år før et kull.. 

Alle mine tisper har blitt velutviklet og fine hunder i ung alder helt uten at de har hatt kull... 

  • Like 1
Skrevet
Just now, Sona said:

På mennesker finnes det vel forskning som tyder på at å gjennomgå svangerskap tidlig kan minske risikoen for brystkreft, men at dersom svulster allerede eksisterer vil svangerskap kunne virke vekstfremmende. Så vil man overføre dette til hund (det bør man vel egentlig ikke?) er det kanskje gunstigere for jursvulstforebygging å ha kull i ung alder enn å vente til tispen er godt voksen og kan ha begynnende jurkreft (vet ikke hvor tidlig dette pleier å oppstå?). Av sånn ca. alle andre grunner jeg kan tenke meg er det vel lurere å vente til hunden er godt voksen og ferdig i kropp og sjel? :icon_confused:

 

HVIS man nå skulle kunne overføre dette, så må man jo uansett skille mellom å få barn som ung, eller som unge/tenåring...

  • Like 1
Skrevet
7 minutter siden, simira skrev:

Godt nok? Til hva? Å bli en ferdig hund? For det å avle på uferdige hunder gir mening?

Utstilling ;) for at kroppen skal bli ferdig nok.. 

Akkurat nå, Siri skrev:

Også glemmer de at det finnes hannhunder... skulle de også hatt et kull for å bli "ferdig" i kroppen liksom? :lol: 

Alle mine tisper har blitt velutviklet og fine hunder i ung alder helt uten at de har hatt kull... 

Ja, og så har man noen linjer som er litt treigere enn andre.. og det er greit nok det, men ikke si at kull løser biten.. 

men nå har jeg allerede en formening om kunnskapen innenfor denne rasen, så bør kanskje ikke si så mye ??

Skrevet

Sist jeg leste om dette, så har en forskning på at kastrering av tispe reduserer sjansen for å utvikle jursvulst - og livmorbetennelse, naturlig nok - men statistikken viste også at kastrerte tisper hyppigere fikk noen andre kreftformer enn intakte tisper, uten at jeg husker typen nå. På samme måte som at en ikke kastrerer friske tisper bare fordi det kanskje reduserer sjansen for sykdom om noen år, så har en heller ikke kull på ei tispe fordi det kanskje reduserer sjansen for sykdom om noen år. Om ei tispe skal brukes i avl, så er omtrent alle andre faktorer viktigere enn det.

Jeg har hørt at en fødsel kan være med på å redusere sjansen for livmorbetennelse, fordi fødselsprosessen sørger for en utskylling og tømming av livmor, en slags renselse om du vil. Men det er også en risiko for å utvikle livmorbetennelse i forbindelse med paring, etter bakterieutveksling med hannhund og slikt. Det er jo også begrenset hvor lang effekt en fødsel kan ha, om en skal tenke på det på den måten - om ei tispe har et kull som treåring, så tviler jeg på at den fødselen er nok til å rense livmora for resten av hennes liv. Da virker det mer logisk at om ei tispe får livmorbetennelse som kan stoppes med medisiner, så vil en paring på neste løpetid bidra til å motvirke at livmorbetennelsen kommer tilbake på tredje løpetid i dette eksempelet. Men igjen - en parer ikke en hund med utgangspunktet at hun kanskje kan få livmorbetennelse, hvis kull ellers ikke hadde blitt vurdert.

Til nå har vi hatt 14 tisper, hvorav en ble operert for livmorbetennelse etter at flere antibiotikakurer ikke tok det, og en annen tispe fikk livmorbetennelse som åtteåring og døde noen måneder senere av lungekreft - så jeg vet ikke om redusert immunforsvar gjorde at hun fikk livmorbetennelse. Det var den jeg oppdaget først, og deretter på røntgen så vi svulst i lungen, dermed ble det åpenbart ikke operasjon, men livmorbetennelsen forsvant med en antibiotikakur. Så bank i bordet, men 12 av 14 tisper i vårt eie (hvorav tre lever i dag) har aldri hatt livmorbetennelse. De som har hatt kull har hatt det fordi de var bra raserepresentanter og hadde noe vi ønsket å føre videre. 

I forhold til diskusjonen om at tispa utvikler seg av det, så er det klart at om jeg stiller aktivt min unge tispe fram til hun er 2.5 år, deretter er borte fra ringen med henne i et år fordi hun er drektig, har valper, er naken og trenger tid på å få tilbake pels og kondisjon, og deretter stiller henne 3.5 år gammel så vil mange kunne se at hun har utviklet seg, det skjer fremdeles mye i den alderen - i hvert fall på store raser, som ikke er ferdig før de er 4 år. Det betyr ikke at det er valpekullet som bidro til det. Jeg har selv sett det på egen tispe - hun stilte på en utstilling, hadde et års pause for valper, og var på nøyaktig samme utstilling et år etterpå. Da jeg skulle ta på henne utstillingshalsbåndet så gikk det ikke over skallen, og jeg måtte hive meg rundt og kjøpe nytt før hun skulle i ringen. Ikke pokker om jeg tror at et valpekull har gjort henne bredere i skallen :D Valpene endrer ikke på tispas fysikk, om en ser bort fra at noen tisper kommer tilbake etter et kull med svakere overlinje og hengende overlinje. Jeg har opplevd at en tispe fikk bedre pels etter et valpekull, men jeg vil ikke si at det er på grunn av valpekullet, det kan være andre årsaker og et tilfeldig sammenfall.

Det verste jeg hører er de som tror at et valpekull vil gjøre tispa roligere og tryggere, det synes jeg er forferdelig trist at noen ikke forstår at ei tispe med dårlig gemytt slettes ikke skal i ei valpekasse. 

  • Like 6
Skrevet

Det var vel tidligere en "sannhet" at tisper som har hatt kull har mindre sjangs for å få livmorbetennelse. Så ble vel "sannheten" moderert til at flere kull kunne ha en effekt, men ikke et enkelt. All nyere viten tilsier, såvidt jeg kan lese, at valpekull ikke spiller noen rolle fra eller til, i forhold til risikoen for livmorbetennelse.

  • Like 1
Skrevet
20 timer siden, SFX skrev:

Det verste jeg hører er de som tror at et valpekull vil gjøre tispa roligere og tryggere, det synes jeg er forferdelig trist at noen ikke forstår at ei tispe med dårlig gemytt slettes ikke skal i ei valpekasse. 

Den overbevisningen der eksisterer ennå.. Jeg ser dann og vann at både tisper og hunnkatter som er nervøse/har shady gemytt bør få et kull, for da blir de mye roligere..

Skrevet
21 hours ago, Sona said:

Virker som folk rundt omkring har en oppfatning om at tispen har fysisk og psykisk "godt av" å formere seg. Er vel mange seiglivede myter rundt dette, er det noen som kan fortelle hvorfor de ikke stemmer? :) Vet at tispen ikke "lengter etter å bli mor" og at det å få et kull overhodet ikke vil hjelpe mot innbilt svangerskap dersom tispen er plaget av dette. Kom over en påstand om at tisper som er avlet på sjeldnere får livmorbetennelse eller jursvulster, at å få et kull gir lavere risiko for og forebygger disse tilstandene. Slik at hensyn til tispens beste er et argument for å avle på henne (gitt at det ikke er store argumenter mot å avle på nettopp henne). Er det noe i dette? Jeg klarer ikke finne noen studier på det. Men å gå drektig og få valper er jo ikke risikofritt heller.

 

(Temaet har sikkert vært oppe her før, jeg er bare dårlig til å søke så har ikke funnet noen gamle tråder om dette:lol: )

de samme burde høre om alle kullene som går rett vest, med syk tispe, døde valper eller ennå værre- død tispe. Eller tisper som aldri kommer i samme kondisjon etter fødselen, som trenger kiropraktorhjelp osv. 

 

  • Like 3
Skrevet
3 timer siden, QUEST skrev:

Den overbevisningen der eksisterer ennå.. Jeg ser dann og vann at både tisper og hunnkatter som er nervøse/har shady gemytt bør få et kull, for da blir de mye roligere..

Tispen min var veldig stressa og nervøs i forbindelse med løpetid/innbilt og jeg pratet endel med andre om at jeg vurderte å kastrere henne. Jeg husker faktisk ikke hvor mange ganger jeg ble spurt om jeg ikke ville prøve å ha et kull på henne for å se om det ville hjelpe. Ja jøss, jeg vil gjerne avle på en tispe som er nervøs og usikker, det er kjempelurt! :thumbs:

  • Like 2
Skrevet
På 1/24/2018 at 2:43 PM, SFX skrev:

 

Det verste jeg hører er de som tror at et valpekull vil gjøre tispa roligere og tryggere, det synes jeg er forferdelig trist at noen ikke forstår at ei tispe med dårlig gemytt slettes ikke skal i ei valpekasse. 

Jeg vet om noen som trodde dette... de hadde kull på tispa for at hun skulle bli roligere...Valpene hennes er 2 år gamle nå. Alle hennes redsler ble verre og hun ble aggressiv. Det trenger jo ikke nødvendigvis å ha noe å gjøre med at hun hadde kull, men tispa lever i hvertfall ikke lenger. Og man trenger vel ikke å være rakettforsker for å skjønne at det gikk til H.... med nesten alle valpene.:no:

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Jeg har kjøpt nye håndklær, nytt sengetøy, nødklær og et par mer brukbare klespakker fra Finn, men mange av de såkalt berikede klærne er helt unike og har høy affeksjonsverdi. Bl.a. den nevnte singletten, som var det første fairtrade sertifiserte plagget jeg fant. Original Max Havelaar, fra før de byttet navn til Fairtrade. Den kostet omtrent 250 kr for tjue år siden og har trofast holdt stand gjennom hver eneste sommer siden. Med alt arbeidet jeg har lagt ned i den nå, så er Gucci fast fashion for tacky træsh hoes til sammenlikning.  Fordi jeg har vært en så etisk bevisst shopper og bygget en garderobe jeg kunne gå moralsk rakrygget i, så er det ikke bare, bare for meg å handle nytt. Favorittbutikken Libe er nedlagt, og jeg liker ikke kolleksjonene de gode merkene (som Komodo og Monkee Genes) har for øyeblikket. Nudie har heldigvis jeans jeg liker, men utover dem ser det svart ut. Derfor velger jeg redde det som reddes kan.  Alt av ulltøy må byttes fordi proteinfibre går bokstavelig talt i oppløsning i høy pH. Ikke bare undertøy som ikke er så farlig hvordan ser ut, men affeksjonsverdi Komodo blazer, kåpe, skjerf og lue, kjole, skjørt og flere bukser. Det er virkelig en smerte å vente på plagg jeg vil ha fra de merkene jeg liker. Trendene for tiden faller ikke i smak. Nøstebarn har fortsatt de samme plaggene de alltid har hatt, men er selvsagt utsolgt for de riktige fargene.  Jeg drar det antakelig så langt at jeg demonterer en jakke vevd og sydd i Sverige, fra et svensk merke som gikk konkurs og ikke lenger tilbyr noe nytt, for å unngå skade elgskinnet på utsiden mens jeg renser innsiden.  ..ikledd pølsedrakt fra Biltema, fordi jeg ikke hadde nevneverdig lyst til å legge penger i kassa til noen såkalt grønn butikk da jeg trengte emergency beskyttelse mot klima etter den fanatiske grønnskallen fra den sekterisk klorofyllkommunistiske kloakken av ruspsykotisk økolååågiske fotsoldater fra MDG beriket både garderoben min og miljøet med det ufortynnede insektsmiddelet sitt. Biltema klær med pølsemotiv på var det mest aggressive motsvaret jeg kunne finne som traumeterapi. Made in China av helt ny polyester, fraktet fossilt fra andre siden av planeten og med bilder av svinekjøtt på. Jeg slo til og det føltes bra.     
    • Er det ikke bedre å kaste klærne og kjøpe nye, det burde dekkes av innboforsikringen? Litt jobb, men føles tryggere likevel?
    • Det hjelper også å legge den i glovarmt vann etter vask, for å drepe mikroorganismene før du tørker den hurtig et varmt sted med god ventilasjon. De formerer seg lett under tørkeprosessen om du ikke har kverket dem skikkelig. Vaskemiddel hjelper bare med å få hardføre mikroorganismer delvis ut av stoffet, det dreper dem ikke, mange blir sittende igjen, og vannet i maskinen holder ikke 60° lenge nok. 
    • Vi er stadig opptatt med konsekvensene av å ikke ha skaffet boligalarm i tide. Jeg oppdaget som sagt at det var noe galt med tekstilene. Både fordi jeg nær klødde til blods og det sved og stakk intenst i huden av klær og spesielt håndklær, men også fordi de produserte et merkelig slags silikonisfisert skum da jeg ville skylle hva jeg trodde var bly fra blypastaen i vannrørene ut med omvendt osmose renset vann. Det var en lang prosess med ymse kjemikalier og lange samtaler med Grok for å identifisere stoffet som Karate Zeon 5 CS. Insecticidet inneholder 5% lambda-cyhalothrin, i lipid emulsjon inni mikrokapsler av polyuretea, i surfaktant. De såkalte fyllstoffene utgjør 95% av produktet, som skal blandes 10-30 mL med 20-100L vann før bruk. ...på planter. Det oppgis å være såkalt vannfast 24t etter sprøyting, noe jeg kan signere på at det er.  Vannfast og vannavstøtende og dundre meg potte lufttett. En video av et par favorittjeans før rens:  https://photos.app.goo.gl/BVPCtf7cAqZAckvx5 Boblene på slutten der kom ut av enden på buksebenet nedi bøtta, ikke gjennom stoffet. Prosessen med å få dette plantevernmiddelet UT av tekstiler innebærer å måtte knuse mikrokapslene for å gjøre virkestoffet tilgjengelig for hydrolyse med base. Jeg valgte sentrifugering for å knuse, som fungerte utmerket. Halveringstid for virkestoffet er 7 dager i pH 9 ved standard trykk og temperatur, i ren vannløsning. Når stoffet sitter inni tekstilfibre, omgitt av 95% fyllstoff.. En må opp i pH og temperatur, og en må ha noe som lokker det lipofile virkestoffet ut av sofaen på gutterommet for å øke sannsynligjeten for et vellykket møte med OH-. De to molekylene ville bare scrollet forbi hverandre på datingapps uten litt hjelp. Det har gått mange 5L kanner salmiakk og grønnsåpe, noen kanner Biltema Grovrens, Ovn- og Grillrens, isopropanol, rødsprit og Vanish OxyAction til soaking i døgn. Å bevege tekstilene nevneverdig during soak har vært uaktuelt pga gassene. Jeg har vært så heldig å få supplere teoretisk kjemikunnskap med praktisk erfaring med bl.a. HCN og kan fortelle at tekstiler dynket i ufortynnet Karate Zeon 5 C, bløtlagt i pH 13-14, de vil produsere forholdsvis mye HCN, så å åpne en lukket beholder som har stått i to døgn - lukket for å hindre pH i å synke ved fordampning av ammoniakk eller bufring med karbonsyre fra opptak av CO2 fra luften - å åpne en sånn beholder uten å ha et ordentlig avtrekksskap krever at en forstår seg på molekylvekt i gassblandinger og legger seg flat, om en ikke har dykkeutstyr.  Steg 1 og 2 i prosessen var forholdsvis smooth sailing. Et illustrasjonsfoto tatt før en lunsjpause: Så, etter å ha knust kapslene og hydrolisert det kraftig lipofile virkestoffet til mer vannløselige produkter, så får en lære om mikroplast.  Det hvite er ikke såpe, det er mikrokapsel debris fra en liten singlet oppi den bøtta. Mikrokapselrestene begynner ikke slippe tekstilen før etter at virkestoffet er brutt ned. De er lagd av samme materiale som deler av elastanfibre. Gummi'ish, med trykk på ish. De er ikke hydrofile, men har heller ingen affinitet til annet enn elastan og polyamid av hva jeg har sett så langt, og flyter opp i vann når de løsner fra tekstilene. Mengdene...  Uten å overdrive, det har antakelig gått mer enn et tonn varmtvann til å skylle debris ut av den ene singletten i den bøtta på bildet. Den er _nesten_ ren nå. Tidkrevende, fordi den må tørke mellom, da svulmede bomullsfibre holder mer mikroplast fanget enn tørre fibre gjør. Vaskemaskin er lite hjelpsom fordi den tømmer nedover, og plastgugga blir liggende igjen oppå plagget. Vi har holdt på i flere uker nå. Rinse, repeat.  Edeward er drittlei og deprimert. Han er sjalu på tekstiler og bøtter og vann og har henfalt til å rive av seg pelsen i mangel på bedre å ta seg til, fordi han pga pelsstellet på rasen har fått for seg at jeg liker ham bedre uten pels, så han gnager og river den ut for å komme ovenpå i konkurransen mot bøtter og vann og klær. Dette er hans eget verk.  På den positive siden ser han nå på bading med helt nye øyne. Når nødhjelpsarbeidet for å redde unike klesplagg med høy affekskonsverdi innimellom ryddes bort er det endelig hans tur til å få min oppmerksomhet og kjærlighet, og vask av skjegg og bart har blitt mye lettere og krever lavere kompensasjon enn tidligere.  For øyeblikket er han utålmodig, fordi han vet jeg har kjøpt burgere og pølser fra K9 Hundesenter i dag, og han aner at jeg har planlagt noe med de burgerne.     
    • Putt den i en vaskepose i vaskemaskina, og så heng den til tørk et litt varmt sted så den tørker raskt.
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...