Gå til innhold
Hundesonen.no

Sykelige schæfere stuper i popularitet


QUEST
 Share

Recommended Posts

  • Svar 136
  • Created
  • Siste svar

Top Posters In This Topic

Top Posters In This Topic

Popular Posts

Jeg turde å lese hele tråden uten å få høy puls Hverdagseiere har slike møkkabikkjer, vi som jobber med dyra våre har kontroll på tullballet. Så innefor miljøet er det litt mer trivelig. Altså, om

Jeg kjenner det er helt greit at rasen synker i popularitet. Det fjerner flere useriøse aktører(som kun avler for profitt på populære raser) forhåpentligvis. I tillegg betyr jo det også færre schäfere

Klart det er mange flotte og bra schäferhunder. Ingen tvil om det? Ja, de har sine helseutfordringer (kanskje ikke så mye knyttet til bygning, men div annet) Men at det skal være grunnen til at de går

Posted Images

For min del er jeg bare glad at rasen er litt mindre populær. :) Da blir det mindre poppis å avle på alt som kryper og går, valpene må tross alt selges også.

Men er egentlig BC'en så himla frisk? Fysisk og mentalt? Og har ikke dansk svensk gårdshund en god del HD, til tross for sine knapt vinklede bakbein?

  • Like 4
Lenke til kommentar
Del på andre sider

De har strammet inn på krav om HD-status på DSG, men jeg tror ikke det er skummelt ille heller. På godt og vondt er det jo en rase som kan leve godt med C-hofter ihvertfall, men det er såklart ingen unnskyldning. Men jeg er IKKE særlig glad for økningen i popularitet nei, det fører sjelden noe godt med seg.

Når det gjelder BC så har jeg inntrykk av at de er relativt friske fysisk? Noe er det såklart på en såppas populær rase, men den er også veldig variert i type. Mentaliteten derimot...

 

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg kjenner det er helt greit at rasen synker i popularitet. Det fjerner flere useriøse aktører(som kun avler for profitt på populære raser) forhåpentligvis. I tillegg betyr jo det også færre schäfere generelt i samfunnet, som heller ikke er negativt i min bok. Det er jo også sånn at schäfer har en del fordommer mot seg. En del av de tror jeg helt klart har noe sannhet i seg. Schäfere kan være noen skikkelige bråkebøtter, og selv om de reellt sett sjeldent er aggressive eller farlige, så opplever folk de som skumle likevel og det skaper fordommer og motvilje mot rasen. I tillegg til at majoriteten av schäfere jeg treffer på tur skikkelig bøllete idioter med andre hunder fordi de eeeeeegentlig er litt usikre. 

  • Like 5
Lenke til kommentar
Del på andre sider

37 minutes ago, Kangerlussuaq said:

En del av nedgangen er vel overgangen til todelt pelslag-registrering, men flott for schäfern at den får litt pusterom og kanskje kan ta seg litt inn helsemessig.

Når gikk de over til å registrere de etter pelslag?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

19 minutes ago, MaritaS said:

Når gikk de over til å registrere de etter pelslag?

Før 2012 ble alle valper, uansett hårlag, registrert som normalhår. Det blir født langhår i så å si alle normalhårskull (siden de fleste normalhår er bærer av langhårgen), men det varierer litt om oppdretter faktisk registrerer dem som langhår. Noen blir ikke omregistrert før de evt. stilles ut (og selv ikke alle blir omregistrert da heller, til min frustrasjon), og det er jo bare en brøkdel av hundene som faktisk stilles ut.

27 minutes ago, simira said:

Når det gjelder BC så har jeg inntrykk av at de er relativt friske fysisk? Noe er det såklart på en såppas populær rase, men den er også veldig variert i type. Mentaliteten derimot...

Jeg synes derimot jeg hører om endel sykdom... Hofter, rygg, OCD, skulderproblematikk, epilepsi mm. Mentaliteten synes jeg også virker veldig varierende, så lenge de gjeter bra er liksom alt greit.

  • Like 2
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Guest Snusmumrikk
2 timer siden, simira skrev:

De har strammet inn på krav om HD-status på DSG, men jeg tror ikke det er skummelt ille heller. På godt og vondt er det jo en rase som kan leve godt med C-hofter ihvertfall, men det er såklart ingen unnskyldning. Men jeg er IKKE særlig glad for økningen i popularitet nei, det fører sjelden noe godt med seg.

Når det gjelder BC så har jeg inntrykk av at de er relativt friske fysisk? Noe er det såklart på en såppas populær rase, men den er også veldig variert i type. Mentaliteten derimot...

 

BC er nok ikke så frisk som de later som. Jeg kjenner ihvertfall veldig mange som har graverende HD, AD eller OCD. Og flere enn på noen andre raser som har blitt avlivet før 2 års alder pga det. Men det eksisterer veldig utbredt strutsementalitet der :hmm: Jeg valgte rasen bort pga helse da jeg skulle ha lydighetshund. Mulig de ikke er sykere enn andre raser, men de er ihvertfall ikke friskere, og det er umulig å få oversikt over noe som helst når ingen innrømmer at det finnes.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

1 time siden, Snusmumrikk skrev:

BC er nok ikke så frisk som de later som. Jeg kjenner ihvertfall veldig mange som har graverende HD, AD eller OCD. Og flere enn på noen andre raser som har blitt avlivet før 2 års alder pga det. Men det eksisterer veldig utbredt strutsementalitet der :hmm: Jeg valgte rasen bort pga helse da jeg skulle ha lydighetshund. Mulig de ikke er sykere enn andre raser, men de er ihvertfall ikke friskere, og det er umulig å få oversikt over noe som helst når ingen innrømmer at det finnes.

Vi en hatt 7(?) tilfeller av AD 1 de siste 20(?) årene, et par E-hofter i samme årene, det er slett ikke «veldig mange». Vi har noe HD C-D, av den årsak at størstedelen av oppdrettere her til lands velger ikke røntge og noen ikke bryr seg med C-hofter i avl, men likevel færre tilfeller en mange andre raser. Et og annet tilfelle av katarakt, OCD i skulder og epilepsi forekommer, men å si at det er en sykdomsbefengt rase er jeg uenig i.

Strutsementalitet finnes dessverre i massevis, eller rettere sagt, bøndene bryr seg ikke og raseklubben har et ganske snevert fokus. Riktignok, så er det like mye sykdom hos de sportsavlede. Heldigvis har vi mye samme linjer som Sverige hvor de er svært åpent om sykdom utover HD, vårt forsøk på å samle sykdomstilfeller hos raseklubben er dessverre ikke offentlig, men er man kjent med folk og miljø, så får man ganske overblikk over tilfeller av spesielt OCD og epi.

Dog, med en så tallrik rase, så vil man selvsagt kunne få flere sykdomstilfeller, enn hos en mindre rase.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

23 minutes ago, maysofie said:

 Et og annet tilfelle av katarakt, OCD i skulder og epilepsi forekommer, men å si at det er en sykdomsbefengt rase er jeg uenig i.

Et og annet tilfelle? Da mener du bare katarakt, sant? for jeg tror ikke jeg har kjent veldig mange BC'er som ikke har hatt HD, OCD eller epilepsi. 

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Akkurat nå, 2ne skrev:

Et og annet tilfelle? Da mener du bare katarakt, sant? for jeg tror ikke jeg har kjent veldig mange BC'er som ikke har hatt HD, OCD eller epilepsi. 

Da må vi vanke i veldig forskjellige kretser, for så mange syke hunder kontra friske har vi da virkelig ikke. Selvsagt enklere å legge disse på minne nn de friske, iom. at friskt er normalt, syk er unormalt :) 

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Et og annet tilfelle? Da mener du bare katarakt, sant? for jeg tror ikke jeg har kjent veldig mange BC'er som ikke har hatt HD, OCD eller epilepsi. 

Jeg kjenner noen med HD (og har en selv) og et par med OCD, ingen med epi (selv om jeg selvfølgelig har hørt om noen). Og de aller, aller fleste jeg kjenner er friske hunder. Jeg skulle ønske at helsa ble tatt mer på alvor innad rasen (oppdrettere og raseklubb), men det er mer fordi jeg er redd for at det skal bli mer sykdom, ikke fordi jeg tenker at det ER mye sykdom. [emoji4] Jeg synes forøvrig Sverige er mye flinkere enn Norge der.
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Just now, maysofie said:

Da må vi vanke i veldig forskjellige kretser, for så mange syke hunder kontra friske har vi da virkelig ikke. Selvsagt enklere å legge disse på minne nn de friske, iom. at friskt er normalt, syk er unormalt :) 

Det er det ingen tvil om at vi gjør :) Og det er helt sikkert bare tilfeldig at de jeg kjenner har vært sjuke :) 

Just now, tonjek said:


Jeg kjenner noen med HD (og har en selv) og et par med OCD, ingen med epi (selv om jeg selvfølgelig har hørt om noen). Og de aller, aller fleste jeg kjenner er friske hunder. Jeg skulle ønske at helsa ble tatt mer på alvor innad rasen (oppdrettere og raseklubb), men det er mer fordi jeg er redd for at det skal bli mer sykdom, ikke fordi jeg tenker at det ER mye sykdom. emoji4.png Jeg synes forøvrig Sverige er mye flinkere enn Norge der.

Trenger ikke å ta hensyn til helse, klarer de en gjeterprøve, bør de avles på. Om de kryper rundt i torden og dør på seg av bildører som smeller, har ingenting å si, så lenge de gjeter. Den raseklubben deres er skuffende. 

Svenskene er mye flinkere til så mye med hund og avl enn vi er, syns jeg :hmm:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Trenger ikke å ta hensyn til helse, klarer de en gjeterprøve, bør de avles på. Om de kryper rundt i torden og dør på seg av bildører som smeller, har ingenting å si, så lenge de gjeter. Den raseklubben deres er skuffende. 
Svenskene er mye flinkere til så mye med hund og avl enn vi er, syns jeg :hmm:


Det er dessverre for mange som tenker sånn, ja, ingen tvil om det. Men heldigvis mange som ikke tenker sånn også.
Lenke til kommentar
Del på andre sider

5 timer siden, Tuvane skrev:

Mentaliteten synes jeg også virker veldig varierende, så lenge de gjeter bra er liksom alt greit.

Eller gjør det bra i konkurranseringen. Jeg har sett flere BCer som gjerne spiser andre hunder, men de funker i ringen fordi de er så sinnsykt fokusert på arbeidsoppgaven sin at de får tunnelsyn og derfor er ikke de mentale bristene et problem. Hvert fall ikke i treningssammenheng. 

Lenke til kommentar
Del på andre sider

6 timer siden, Sprettballen skrev:

I tillegg til at majoriteten av schäfere jeg treffer på tur skikkelig bøllete idioter med andre hunder fordi de eeeeeegentlig er litt usikre. 

Som jeg skulle sagt det selv..Det er akkurat slik jeg opplever svært mange schæfere. Det er en av rasene  jeg tar en stor omvei rundt, har jeg hundene med. :/    Har dog truffet på helt ok hunder i så måte også men dessverre få..

Dere som har schæfer selv er det virkelig så utbredt som man kan få inntrykk av? Jeg har alltid vært litt svak for rasen men helsebiten og det ovennevnte gjør at jeg aldri seriøst har vurdert schæfer. 

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Akkurat nå, QUEST skrev:

Som jeg skulle sagt det selv..Det er akkurat slik jeg opplever svært mange schæfere. Det er en av rasene  jeg tar en stor omvei rundt, har jeg hundene med. :/    Har dog truffet på helt ok hunder i så måte også men dessverre få..

Samme her :P 

Akkurat nå, QUEST skrev:

Dere som har schæfer selv er det virkelig så utbredt som man kan få inntrykk av? Jeg har alltid vært litt svak for rasen men helsebiten og det ovennevnte gjør at jeg aldri seriøst har vurdert schæfer. 

Jeg har jo hatt schäfer, og skal ha det igjen. Bølling slår jeg hardt ned på, det er IKKE greit. Problemet er at folk flest lar det passere og lar hunden holde på som den vil, og da blir den dust da. Min schäfer var veldig fin med andre hunder. Når hun ble voksen var hun ganske uinteressert i andre hunder. Hun var typen jeg slapp sammen med alt. Hun elska små hunder og brukte alt hun hadde av språk for å prøve å gjøre de trygge på henne, kjempefacsinerende å se på! Man merker jo at folk har fordommer, for kom jeg med henne løs, så kunne du se noen ble litt engstelige. Jeg fikk ofte kommentarer som "jeg er egentlig redd for/liker ikke/har dårlig erfaring med schäfere men hun her var jo kjempesnill!" og senere "jeg liker ikke schäfere, men jeg liker Nemi". :) Så noen finnes det, men det fordrer jo at man vet litt hva man faktisk har kjøpt seg, og lærer hunden å oppføre seg rundt andre hunder. 

Når det kommer til helsa, så er jo jeg på leting etter oppdretter igjen, etter å ha vært ute av det gamet i 6 år(får jo en del informasjon via via når man har syk hund da, så jeg har jo fått en del kunnskap den tiden jeg hadde den rasen selv om jeg ikke lette etter oppdretter). Mitt inntrykk er at det er ganske enighet blant mange oppdrettere at schäferen har helseutfordringer og at mange ønsker å gjøre noe med det. Problemet er jo at med den populariteten schäferen har hatt, så er det jo også blitt avlet mye dårlig, og jeg tørr å påstå at nesten alle linjer har NOE. Derfor kan man ikke snu alt over natta. Men den innstillingen flere av de oppdretterene jeg har snakket med ang. helsa og mentaliteten på schäfer, så tas dette på alvor. Så jeg har ikke gitt opp rasen, og velger å håpe på at den retningen synet på helse har tatt kommer til å fortsette til det bedre for rasen. Nå kikker jo jeg på brukslinjer, så jeg kan ikke si med førstehåndskunnskap hvordan det er hos utstillingslinjene, men jeg har inntrykk av at det finnes gode oppdrettere der også som har helse i fokus. 

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

6 hours ago, Sprettballen said:

Langhår ble godkjent i 2012. Før det var hårlaget ikke ønsket og feil på rasen.

Veldig apropos, men langhår var faktisk godkjent og likestilt med normalhår "back in the old days", helt til en eller annen gubbe bestemte seg for at det var feil. En stund kunne de bare oppnå "Kkl 2" (avlskåring klasse 2, dvs en avlskåring for hunder med "feil"), før de plutselig ikke ble godkjent overhodet.

Just now, QUEST said:

Som jeg skulle sagt det selv..Det er akkurat slik jeg opplever svært mange schæfere. Det er en av rasene  jeg tar en stor omvei rundt, har jeg hundene med. :/    Har dog truffet på helt ok hunder i så måte også men dessverre få..

Dere som har schæfer selv er det virkelig så utbredt som man kan få inntrykk av? Jeg har alltid vært litt svak for rasen men helsebiten og det ovennevnte gjør at jeg aldri seriøst har vurdert schæfer. 

Utagering er nok dessverre ganske vanlig ja. Ofte stammer det nok fra den velkjente "la hunden hilse på alle hunder den møter"-mentaliteten som mange driver med når hunden er valp. Når schäferen så blir stor og skummel, og plutselig ikke får hilse lenger, enten fordi eier finner ut at det er dumt eller fordi andre hundefolk er livredde for farlige schäfere, så får man forventing som går over i frustrasjon og til slutt brøleape. Det er dog sjelden jeg har sett at det ligger noe alvor i det. Udregelig atferd, ja, men de som freser mest er ikke nødvendigvis de jeg hadde vært mest redd for.

Er man konsekvent og flink til å trene passering, så er det nok ikke noe stort problem, så jeg hadde ikke latt akkurat DET stoppe meg fra å kjøpe schäfer. Det er mye annet jeg ville ha bekymret meg for før det.

På schäferhundutstillinger osv er det som regel overraskende sivilisert hundene i mellom, men jeg observerer at endel er rasister, dvs at de ikke blir så glade når de ser andre raser enn schäfer. :P

Min er vant til alle slags raser og synes både stort og smått er greit, så lenge vi ikke snakker stirrekålli, de liker han ikke, uansett kjønn.

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Akkurat nå, Tuvane skrev:

Veldig apropos, men langhår var faktisk godkjent og likestilt med normalhår "back in the old days", helt til en eller annen gubbe bestemte seg for at det var feil. En stund kunne de bare oppnå "Kkl 2" (avlskåring klasse 2, dvs en avlskåring for hunder med "feil"), før de plutselig ikke ble godkjent overhodet.

Ah, det var jeg ikke klar over! Helt tullete å velge bort et helt hårlag på rasen som er såpass vanlig som det er da. Jeg mener...som om vi ikke trenger så mye genetisk variasjon som mulig liksom. Jeg synes også det er tullete at man ikke kan pare mellom hårlagene. 

Sitat

På schäferhundutstillinger osv er det som regel overraskende sivilisert hundene i mellom, men jeg observerer at endel er rasister, dvs at de ikke blir så glade når de ser andre raser enn schäfer. :P

Rasister ja, hehe. Ironisk nok så ELSKA Nemi whippeter(blant annet derfor jeg kjøpte whippet) og gikk stor omvei rundt andre schäfere, fordi de var skikkelig teite som regel :P 

 

Ellers enig i at dusteoppførsel mot andre hunder og utagering i bånd i stor grad er en treningssak. 

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Just now, Sprettballen said:

Ah, det var jeg ikke klar over! Helt tullete å velge bort et helt hårlag på rasen som er såpass vanlig som det er da. Jeg mener...som om vi ikke trenger så mye genetisk variasjon som mulig liksom. Jeg synes også det er tullete at man ikke kan pare mellom hårlagene. 

Rasister ja, hehe. Ironisk nok så ELSKA Nemi whippeter(blant annet derfor jeg kjøpte whippet) og gikk stor omvei rundt andre schäfere, fordi de var skikkelig teite som regel :P 

Ja, enig i at der håpløst at vi ikke kan pare mellom hårlagene, det er å gjøre langhår en bjørnetjeneste...

Jaro elsker også pinnedyr! :D De er dog ganske rasistiske og ikke så veldig opptatt av ham, så han blir litt snurt. :P

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Akkurat nå, Tuvane skrev:

Jaro elsker også pinnedyr! :D De er dog ganske rasistiske og ikke så veldig opptatt av ham, så han blir litt snurt. :P

Pinnedyra vi traff var overlykkelige over å treffe noen som gadd å jage dem, og som var kjappe nok til å ligge helt i rumpa på dem, haha. Jeg ser det på mine nå, hunder som gidde å jage dem, er kjekke å leke med. De fleste hunder løper 3 meter og så står de og venter til whipsene har løpt seg ferdig før de vil leke videre :lol:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Just now, Sprettballen said:

Pinnedyra vi traff var overlykkelige over å treffe noen som gadd å jage dem, og som var kjappe nok til å ligge helt i rumpa på dem, haha. Jeg ser det på mine nå, hunder som gidde å jage dem, er kjekke å leke med. De fleste hunder løper 3 meter og så står de og venter til whipsene har løpt seg ferdig før de vil leke videre :lol:

Jaro prøver å jage i begynnelsen, men han har jo ikke sjans, og blir fullstendig oversett, så da legger han seg ned og venter på at whipsene skal roe ned, sånn at han kan flørte med dem. XD

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

 Share

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive



  • Nye innlegg

    • Hvorfor vil du bytte hvis hunden fungerer på Vom? Hvis hunden fortsatt har løs avføring etter en uke ville jeg nok droppet det fôret ja.
    • Hei hundesonen! Jeg har en valp på 3-4 mnd som jeg holder på å bytte for på. Jeg bytter gradvis, startet med 4 dager hvor jeg ga 3/4 gammelt for (V&H), 1/4 nytt for, deretter 4 dager med 50/50, og så 3/4 nytt for en dag eller to, før jeg gikk tilbake til 50/50 fordi; Valpen har litt løs avføring. Typisk at det først kommer litt i normal konsistens, og så etterhvert blir det bløtere og bløtere. På ingen måte flytende/diare, men slik at det blir rester igjen i gresset der jeg plukker opp. Noen ganger går valpen to ganger på rad, først en med bra konsistens og så løsere i en tynnere strimle rett etterpå. Ofte er det og små halvfordøyde pinnebiter, små biter av stoff, grus og annet hun har fått i seg i dette løse. (Dette er små biter, prøver så godt jeg kan å forhindre dette men valpen spiser mye rart). Syns det begynner å lukte metallisk fra analen nå, mulig kjertlene ikke får tømt seg når det er litt bløt avføring? Høres dette normalt ut i en overgang til nytt for for en valp, eller bør jeg gi opp det nye foret og finne noe annet?
    • Haff, jeg sliter med de luksusproblemene vi har med casual turgåing. Altså, de er luksusproblemer ifht hvordan den gjennomsnittlige hunden i gata oppfører seg på casual tur - men ikke i gata vår. Våre nærmeste naboer er Midt-Norsk kompetansesenter for hund, så vi har en litt annen standard å måle oss etter, hence min følelse av å slite med hva folk flest synes er luksusproblemer, gitt den gjennomsnittlige hunden i andre sine gater. Med unntak av ved veldig spennende lukter så trekker ikke Ede i det hele tatt. Aldri vært hans greie. Han stopper og snur seg og venter på meg om båndet blir stramt. Foretrekker selv å ha det slakt. Han hører på meg når jeg ber han om noe og er ivrig på vakt etter oppgaver. Går omtrent halvparten av tiden pent ved min side som frivillig adferd. Har noen byks etter løv i vinden og drar LITT etter interessante lukter innimellom, og mister fokus og blir vimsete og tenderer mot raptus mot slutten om vi går for langt, men som energisk 6 mnd gammel (i dag, gratulerer med dagen, Edeward 🐾) er jeg ikke veldig bekymret for at sånt vil vedvare som problem i voksen alder. Han er stort sett flink gutt, MEN han er langt fra så veloppdragen som jeg helst vil ha ham. Han ploger og han går foran meg, han vimser til siden og han krysser foran meg. Det er irritasjonsmomenter. Vil gjerne ha en sånn robothund som bare går pent ved min side og følger med på hver minste bevegelse jeg foretar meg, altså.  Har på råd fra de langt mer kompetente naboene begynt å fase ut godbiter for å få bedre kontakt og kontroll. Belønner nå med lek og godsnakk og tempovekslinger istedenfor godis. Bygge relasjon. Han skal fokusere på meg, ikke på hva jeg har i hendene og lommene. Det er en omstillingsprosess. Gamle damer kan lære nye triks, men det tar tid. Fant ut det å belønne en fin turfot med hurtig gange og jogging fungerer som bare det. Ingen problemer å veksle tempo heller. Ede synes det var spennende med vekslinger mellom jogge, løpe og gå fort eller sakte. Spennende i seg selv, så lenge det er nytt, antakelig. Han er typen som liker variasjon og alt nytt er mer gøy enn det vi har gjort før. Med unntak av å sitte, ligge eller stå for å få kastet en apportleke, så surner han og protesterer om jeg ber om for mange repetisjoner av det samme. Temmelig nøyaktig fire rep av noe synes han er nok og nekter gjerne på den femte fordi han heller vil gjøre noe annet. Ikke Border Collie, m.a.o. Trenger mer variasjon i trening på øvelser.  Vi faser ikke fullstendig ut godisen enda. Mamsen er som en gammel hund med innarbeidede vaner og trenger tid på å finne tillit til at det skal gå an å få til. Har sluttet belønne fin turfot med godis, nå får han godprat, flere øvelser underveis og belønnes med lek for de istedenfor. Øvelsene blir da en sekundær forsterker. ..eller tertiær, for jeg tør ikke la være belønne gode 'slipp' med godis iblant. Han liker IKKE å slippe kampelekene sine  Akkurat på det punktet der har jeg svært lav tillit til fullstendig godisfrie metoder ennå. Vi får se.  Inntil videre lønnes også passeringer med godis. Dette fordi han har sterk byttedrift, spesielt på syklister som kommer bakfra og farer fra oss - de som kommer andre veien er han mer nonchalant om, da de innbyr ikke til jakt fordi de skal feil vei – helt motsatt av border collie, altså – og han har så sterke impulser til å hilse på forbipasserende mennesker, sladretrening med godis av høy verdi må vi bare fortsette med, fordi det fungerer.  I likhet med BC-blandingen jeg hadde, så trigger han her også frykt for å miste ham i en påkjørsel. Han har forstått at det sitter mennesker inni bilene, som han gjerne vil hilse på, og han har ikke NOEN konseptforståelse av mekanisk fysikk. Masse og fart i forbindelse med trafikk er ikke noe det går an å lære ham kløktig på den harde måten, så sladretrening på passerende biler er helt nødvendig med han her.  Strømgjerder derimot, det kan han lære på den vanskelige måten, så minner meg selv på å få det gjort. Trenger få narret ham borti gjerdet på en tom luftegård snarest, fordi en hest ville hilse på ham her om dagen. En vi har vært på nikk med ved passeringer en stund, han kom ivrig løpende til gjerdet for å si hei til oss, og Ede ble henrykt og ville borti for å hilse snute mot mule, som hesten innbød til. Ble en kjip opplevelse, fordi Ede har ingen anelse om hva strømgjerde er, og forstod ikke hvorfor jeg var så teit og holdt ham tilbake fra den nye kompisen sin. Han trenger finne ut hvorfor. Spørsmålet er hvordan narre han borti gjerdet på sitt eget initiativ når det ikke står en hest der. Vil jo ikke at han skal bæde på hester, for det kryr av dem her. Det er viktig å gi ham forståelsen av at det er gjerdet som er farlig og gjør vondt, ikke hestene. Fører opp på listen over to dos. 
    • Nå skal ikke jeg skryte på meg å kunne kjempemasse om hverken Malle eller hollender, men mitt inntrykk og det andre sier er at det er så store variasjoner innenfor begge rasene at du kan få begge type hunder (f.eks. mer skapt vs mer sosial, osv)  i begge rasene.   Men basert på de individene jeg kjenner av begge raser (som stort sett da er avlet for IGP ol) så vil jeg ikke si at hollender er noe mer krevende eller noe skarpere enn malle. Heller ikke mer energiske. Av de jeg har sett har hollendere litt lavere terskel for stress og lyd, men jeg er nok farget av hun jeg har selv 😂 og jeg har jo sett 10x fler maller enn hollendere.   Og hun jeg har er ikke spesielt selvstendig. Eller altså, hun kan fint være selvstendig og der det kreves, men hun henger jo etter meg som en skygge i typ alle situasjoner vi er i 😂 hun vil helst gjøre ting sammen med meg dagen lang 😂    Men den typen du beskriver høres ut som en typisk KNPV hund, hunder avlet mot bruk i politiet i Nederland osv. og de er nok sånn. Men min oppdretter av hollender blander KNPV linjer med sportslinjer, hvor hundene ikke er fult så skarpe, mer sosiale og ikke så selvstendige. De fleste i Norge er mer sportsavla.  Ble  langt svar ja 😄 I og med at det er så mange fler malle oppdrettere enn hollender tror jeg det er lettere å finne en bra malle. Jeg er heldig og kjenner flere som kan masse om både schæfer og malle til IGP bruk, så jeg må spørre og grave litt rundt 🧐😊  
    • Tatt bilder av pliktfølelse i dag. Han pleier være flink til å bli sittende/stående/liggende når jeg står oppreist, ter seg som et skolelys, men somehow har han tolket det at jeg setter meg ned på huk som: "Kom!" Forståelig nok. Et ekstra håndsignal mens jeg setter meg ned var alt som skulle til for å fikse den, men når jeg tar frem mobilen virker det som han er redd den skal fange mamsen, og han klarer ikke holde posisjonen, men haster inn for å redde turen fra den gledesdreperen der.  En real tålmodighetsprøve for begge å få lov til å ta bilder av de flotte sitt/dekk/stå han vanligvis har, da vi ikke snakker samme språk og har vidt forskjellige oppfatninger av hva den der svarte, flate greia er for noe, men vi fikk det da til etterhvert. Tjue bilder av naturskjønne omgivelser forsøplet av en lilla gummisnor, noen av dem også med hale og rumpestump på lagt i søpla, og så presenterer vi oss som om vi har litt fotoskills og hverdagslydighet sånn noenlunde på stell. Å få tatt fine bilder med langlina skjult eller litt penere dandert får være neste mål.    BTW, han har fått seg en praktisk custom klipp. Korrekt riesen frisyre drar nemlig inn sånne MENGDER med sand, en blir tullerusk. Fra å være vant med korthårede hunder på asfalt og gress i bymiljø, ble jeg virkelig smågal av all sanden de nydelige riesenbeina dro inn fra gårdsveiene her. Dessuten er flared jeans silhuett SÅ 90's. Vi gikk for en 2020 women's jeans fashion silhuett istedenfor. Praktisk. Ørene klarer jeg ikke klippe før det blir virkelig varmt, for han er så nuskesnusk kosemose søt med sånn spanielpels på dem. Litt sånn Lady og Landstrykeren hybrid look nå. Gen Z synes sikkert han ser ut som en skikkelig kjekkas hen/them/they. 
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...