Gå til innhold
Hundesonen.no

Er det sånn egentlig?


Angelina
 Share

Recommended Posts

* Er det sånn at de rasene som er vakthunder de hunderasene som generelt sett bråker og bjeffer og uler mest? Eller har det ingenting å si? Og de som er vakthunder ofte også er uinteresserte i andre mennesker og hunder? Jeg er så usikker på om jeg vil ha en hunderase som er uinteresserte i andre eller en som er sosial og verden er en eneste stor lykkeplass?

:)

* Er det sånn at om man har en stor hund som trekker og man glemmer å gå pent med i bånd hele tiden så må man begynne gå pent i bånd på nytt? Om man feks. Har liten tid og man skal forte seg og hunden da blir ivrig og drar så får den jo respons på at det hjelper å dra at det da blir vanskelig å lære det å gå pent i bånd? Er det vanskelig å få til å få en hund til å gå pent i bånd som alltid gjør det? Om man glemmer det? Må man være konsekvent når man har store hunder og båndtrening? 

Hvor mange kilo kan hunden veie for å klare å holde igjen for en voksen dame på 60 kilo? Om den får ferten på noe og plutselig vil løpe etter noe? 10 kilo? 15 kilo? 20 kilo, 25 kilo? 30 kilo, 35 kilo  Eller 40 kilo eller mer? Sånn ca. da? Må man da være sterk fysisk også? 

Jeg er ganske svak fysisk og har ikke muskler og jeg er redd for at jeg ikke skal klare å holde igjen hunden.

Det er jo sånn at om hunden drar så skal man stoppe opp og å gå tilbake igjen for å prøve å gå fremover på nytt. Men hva om man plutselig glemmer seg. Sånn er jeg. Ganske distré og fjern og i mine egne tanker innimellom.

Lurer bare på om jeg burde kun se etter mellomstore hunderaser pga.dette. Har lyst på en stor hund men frykten på at jeg ikke klarer å få hunden til å gå pent i bånd og frykten for å ikke klare å holde den igjen er stor. Hva om jeg ikke får det til? Så blir jo konsekvensene mye større enn en på 20 kilo kontra en på 40 kilo?

Veldig dumt om man ikke får til og man ikke kan ha hunden fordi hunden er for stor og sterk for en.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Såkalte vakthund raser kan ha mye lyd i seg. De varsler mer enn andre. Mange små hunderaser man bjeffe mer enn de større, men også noen gjeterhund typer kan bjeffe en del.

Du må lære en hund å ikke trekke i båndet, fra de er valp. Det er litt trening i starten ,men etter hvert vil hunden skjønne det og vil gå fint i bånd. Noen ganger kan hunden trekke litt ekstra, men da kan man si ifra. Man trenger ikke "gå tilbake til start" hele tiden. Så lenge du hovedsakelig ber om å ikke å trekke ,så ødelegger du ikke noe ved at hunden trekker litt nå og da. Men noen hunder er vanskeligere å trene til dette, og kanskje aldri vil du få det til. Det er litt ulikt fra hund til hund og hvor flink du er å trene i starten. 

Hvor tungt du klarer å holde igjen er umulig å svare på.  Men hunder er sterke dyr. En mellomstor hund kan være ganske så sterk og det er viktig at man har styrken til å klare å holde igjen hvis det skulle være noe spesielt som skjer. Så hvis du mener at du er svak så bør du velge en mindre rase. Du er jo ansvarlig for hunden din, så hvis hunden drar hardt imot noe, så må du kunne holde igjen. Og jo større hunden er jo verre er det å ikke ha kontroll. 

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Min erfaring er at trygge vakthunder ikke bjeffer unødvendig, så lenge de har lært fra de er valper at det ikke er nødvendig. Av de vakthunden jeg har hatt har det vært ei som har vært fæl til å bjeffe mye på alt og ingenting, og hun var også mest usikker og hadde vokst opp på kennel i Spania. De andre har kun bjeffa når det er grunn til det. Men det er nok forskjell på rasene. Om vakthundene er uinteressert i mennesker og hunder er nok også mer raserelatert. De er nok ofte litt mer tilbakeholdende når det kommer til fremmede mennesker enn andre raser, men det gjelder nok mer rene vokter raser.  Mange voktere er også samkjønnaggresive. 

Hvor lett det er å holde igjen en stor hund kommer nok ikke bare an på størrelsen men også på viljen og staheten til hunden.  Jeg klarte å holde igjen min hannhund på 54 kg., men sleit med å holde igjen ei annen tispe på ca 45 kg. Men her kommer jo lydighet og grensesetting inn da. Med store sterke raser er det jo kjempeviktig å ha god kontroll på hunden så man feks slipper å fysisk holde de igjen i div situasjoner. Min hanne på 54 kg var veldig lydig og det skjedde så og si aldri at jeg måtte holde han igjen med makt. 

  • Like 2
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Det spørs litt hva du liker. Jeg har hatt en retriever som elsket alle på sin ferd og ville hilse på alle med unntak av noen barn. Han ble heftig begeistret når vi fikk besøk. Jeg synes det ble litt i overkant. Neste gang vil jeg ha en hund som ikke er så overstadig begeistret for alle, for alle mennesker blir en fristelse. Det kommer veldig an på hvilke preferanser du har egentlig. Det finnes jo mellomting og. Hunder som kan hilse og kose med folk de ikke kjenner så godt, men som likevel ikke blir helt ute av seg i glede over å se et menneske. 

 

Hvis du lærer hunden å gå pent i bånd fra den er liten så vil det ikke ødelegge alt om du tidvis glemmer å være konsekvent. Jeg hadde en hannhund på ca 25kg, og han var ekstremt sterk. Jeg hadde ikke problemer med å holde han igjen, men det var mer oppdragelse enn styrke. Nå er ikke jeg spesielt stor selv heller, men en liten hund kan faktisk være ganske sterk. 
Så jo større hunden er jo viktigere er det å ha kontroll på den og lære den å oppføre seg så du slipper å "måle styrke" med den.  

 

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Min erfaring er at hunder er sterke dyr ja. Vår wachtelhund på 22-23 kg er vanskelig å holde igjen hvis hun har fått jakt i nesa og drar det hun kan (og jeg er ca samme vekt som deg) - men jeg klarer det altså, må bare stoppe og bruke begge hendene, mens jeg snakker til henne.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

 Share

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Ja - det har nok vært lite struktur på tilværelsen på landet.  Han er svært lite interessert i lek. Har prøvd diverse leker, biteleker og dra-leker - men han skjønner ikke poenget. Apportering er også null interessant. Har tydeligvis ikke vært aktivisert med dette tidligere. Oppdaget i går kveld at jeg kan fremprovosere "krypingen" hans også hvis jeg bare står og jogger på stedet innendørs. Så det er noe med hoppingen/løpe-bevegelsen som gjør han redd eller usikker. Har ikke forsøkt med ball - men har noen tennisballer liggende - så skal prøve ut neste gang vi går ut. Hva angår turområder - så varierer jeg turene i helgene - da er det tid å kjøre til ulike steder  - mens i hverdagen blir det nok ofte litt de samme stiene siden jeg bor i skogkanten.   
    • Fordommene mine sier "vokst opp på landet uten mye rammer eller struktur, og heller ikke mye sosialisering og miljøtrening". Det trenger ikke å være riktig, men hvis det er tilfelle kan det ta ganske lang tid å venne seg til et nytt sted, nye folk og nye rutiner. Jeg ville startet med en fysioterapeut for å utelukke muskulære problemer, og så bare gitt det tid. En måned er ikke lenge å omstille seg på for en voksen hund. Prøv heller å aktivisere med lydighetsøvelser, triks, lek og søk. Hva skjer hvis du har ham løs og bare går? Går dere på samme sted, har du evt. mulighet til å prøve ulike områder? Ikke ofte jeg anbefaler ballkasting, men hvordan er han der?  
    • Han er en omplasseringshund som jeg tok over for en måned siden. Har tidligere bodd hos oppdretter på landet - hvor han har løpt i timesvis rundt i fjellene og på heiene. Det er ikke det fysiske det står på. Problemet nå er at jeg ikke får gitt han det han egentlig trenger. Jeg er selv ute og løper mye - og skulle gjerne hatt ham med. Men med en gang jeg begynner å løpe begynner han å "krype" og legger seg nesten umiddelbart ned.  Det er som om han blir redd når min fart blir stor...Eller at frekvensen på skrittene mine blir høyere enn vanlig gange. Har prøvd både med sele og ha han løs.  Ingen forskjell.  Har også prøvd å sette han i hanefot med en annen hund for å skape tryggere ramme og kanskje mer motivasjon - men ingen forskjell. Må være eneste engelske setter i Norge som ikke liker å løpe.... 😆
    • Yoshi fylte 3 år den 31. august og har begynt å bli voksen selv i hode. Siden sist har vi: Deltatt i og vunnet endel blåbær, til og med 2 cuper. Også plassert seg i åpen hopp. Kommet igjennom mer enn en offisiel hopp bane, og faktisk kommet på en 3. plass. Konkurrert hos søta bror, de hadde vist merkelig slalåm så Yoshi skjønte ikke hvordan den skulle passeres 😆 Vært på japaner spesialen og fått exc og ck (mye bedre en den gule i fjor). Begynt surfetrening
    • Er det tatt røntgenbilder? Er dette et nytt problem, har det oppstått plutselig, eller gradvis? Hvor mye tur får han til daglig? Hvor langt/lenge går dere? Går dere på samme sted hver dag, eller ulike steder?  Bruker dere alltid sele?  Det er slett ingen selvfølge at det ikke er noe fysisk galt selv om veterinær ikke finner noe. Jeg ville vurdert å få en hundefysio til å undersøke grundig.  Ellers avhenger det veldig av svarene på spørsmålene over. Det kan ha med ubehagelige opplevelser å gjøre, det kan være utstyret du bruker, det kan være fysisk ubehag eller noe i området han reagerer på. 
×
×
  • Opprett ny...