Gå til innhold
Hundesonen.no

Er det sånn egentlig?


Angelina
 Share

Recommended Posts

* Er det sånn at de rasene som er vakthunder de hunderasene som generelt sett bråker og bjeffer og uler mest? Eller har det ingenting å si? Og de som er vakthunder ofte også er uinteresserte i andre mennesker og hunder? Jeg er så usikker på om jeg vil ha en hunderase som er uinteresserte i andre eller en som er sosial og verden er en eneste stor lykkeplass?

:)

* Er det sånn at om man har en stor hund som trekker og man glemmer å gå pent med i bånd hele tiden så må man begynne gå pent i bånd på nytt? Om man feks. Har liten tid og man skal forte seg og hunden da blir ivrig og drar så får den jo respons på at det hjelper å dra at det da blir vanskelig å lære det å gå pent i bånd? Er det vanskelig å få til å få en hund til å gå pent i bånd som alltid gjør det? Om man glemmer det? Må man være konsekvent når man har store hunder og båndtrening? 

Hvor mange kilo kan hunden veie for å klare å holde igjen for en voksen dame på 60 kilo? Om den får ferten på noe og plutselig vil løpe etter noe? 10 kilo? 15 kilo? 20 kilo, 25 kilo? 30 kilo, 35 kilo  Eller 40 kilo eller mer? Sånn ca. da? Må man da være sterk fysisk også? 

Jeg er ganske svak fysisk og har ikke muskler og jeg er redd for at jeg ikke skal klare å holde igjen hunden.

Det er jo sånn at om hunden drar så skal man stoppe opp og å gå tilbake igjen for å prøve å gå fremover på nytt. Men hva om man plutselig glemmer seg. Sånn er jeg. Ganske distré og fjern og i mine egne tanker innimellom.

Lurer bare på om jeg burde kun se etter mellomstore hunderaser pga.dette. Har lyst på en stor hund men frykten på at jeg ikke klarer å få hunden til å gå pent i bånd og frykten for å ikke klare å holde den igjen er stor. Hva om jeg ikke får det til? Så blir jo konsekvensene mye større enn en på 20 kilo kontra en på 40 kilo?

Veldig dumt om man ikke får til og man ikke kan ha hunden fordi hunden er for stor og sterk for en.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Såkalte vakthund raser kan ha mye lyd i seg. De varsler mer enn andre. Mange små hunderaser man bjeffe mer enn de større, men også noen gjeterhund typer kan bjeffe en del.

Du må lære en hund å ikke trekke i båndet, fra de er valp. Det er litt trening i starten ,men etter hvert vil hunden skjønne det og vil gå fint i bånd. Noen ganger kan hunden trekke litt ekstra, men da kan man si ifra. Man trenger ikke "gå tilbake til start" hele tiden. Så lenge du hovedsakelig ber om å ikke å trekke ,så ødelegger du ikke noe ved at hunden trekker litt nå og da. Men noen hunder er vanskeligere å trene til dette, og kanskje aldri vil du få det til. Det er litt ulikt fra hund til hund og hvor flink du er å trene i starten. 

Hvor tungt du klarer å holde igjen er umulig å svare på.  Men hunder er sterke dyr. En mellomstor hund kan være ganske så sterk og det er viktig at man har styrken til å klare å holde igjen hvis det skulle være noe spesielt som skjer. Så hvis du mener at du er svak så bør du velge en mindre rase. Du er jo ansvarlig for hunden din, så hvis hunden drar hardt imot noe, så må du kunne holde igjen. Og jo større hunden er jo verre er det å ikke ha kontroll. 

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Min erfaring er at trygge vakthunder ikke bjeffer unødvendig, så lenge de har lært fra de er valper at det ikke er nødvendig. Av de vakthunden jeg har hatt har det vært ei som har vært fæl til å bjeffe mye på alt og ingenting, og hun var også mest usikker og hadde vokst opp på kennel i Spania. De andre har kun bjeffa når det er grunn til det. Men det er nok forskjell på rasene. Om vakthundene er uinteressert i mennesker og hunder er nok også mer raserelatert. De er nok ofte litt mer tilbakeholdende når det kommer til fremmede mennesker enn andre raser, men det gjelder nok mer rene vokter raser.  Mange voktere er også samkjønnaggresive. 

Hvor lett det er å holde igjen en stor hund kommer nok ikke bare an på størrelsen men også på viljen og staheten til hunden.  Jeg klarte å holde igjen min hannhund på 54 kg., men sleit med å holde igjen ei annen tispe på ca 45 kg. Men her kommer jo lydighet og grensesetting inn da. Med store sterke raser er det jo kjempeviktig å ha god kontroll på hunden så man feks slipper å fysisk holde de igjen i div situasjoner. Min hanne på 54 kg var veldig lydig og det skjedde så og si aldri at jeg måtte holde han igjen med makt. 

  • Like 2
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Det spørs litt hva du liker. Jeg har hatt en retriever som elsket alle på sin ferd og ville hilse på alle med unntak av noen barn. Han ble heftig begeistret når vi fikk besøk. Jeg synes det ble litt i overkant. Neste gang vil jeg ha en hund som ikke er så overstadig begeistret for alle, for alle mennesker blir en fristelse. Det kommer veldig an på hvilke preferanser du har egentlig. Det finnes jo mellomting og. Hunder som kan hilse og kose med folk de ikke kjenner så godt, men som likevel ikke blir helt ute av seg i glede over å se et menneske. 

 

Hvis du lærer hunden å gå pent i bånd fra den er liten så vil det ikke ødelegge alt om du tidvis glemmer å være konsekvent. Jeg hadde en hannhund på ca 25kg, og han var ekstremt sterk. Jeg hadde ikke problemer med å holde han igjen, men det var mer oppdragelse enn styrke. Nå er ikke jeg spesielt stor selv heller, men en liten hund kan faktisk være ganske sterk. 
Så jo større hunden er jo viktigere er det å ha kontroll på den og lære den å oppføre seg så du slipper å "måle styrke" med den.  

 

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Min erfaring er at hunder er sterke dyr ja. Vår wachtelhund på 22-23 kg er vanskelig å holde igjen hvis hun har fått jakt i nesa og drar det hun kan (og jeg er ca samme vekt som deg) - men jeg klarer det altså, må bare stoppe og bruke begge hendene, mens jeg snakker til henne.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

 Share

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Lyden av ordet diary..  Vurderte i går å oppdatere om suksessen med ris, havregrøt, gulrot og brokkoli mos, ren kyllingfilet og egg, med en gradvis reintrodusering av tørrfor. Etter 2x kakao kunstverk av perfekt konsistens, som bare var å plukke fra gresset uten any smear, så det ut som en suksess, og Ede fikk V&H blandet med litt gulrotmos til kvelds. I morges viste det seg at jeg var litt snar med å trekke konklusjoner i går, og min vurderingsevne før morgenkaffe er heller ikke noe å skryte av. Det første som kom ut var fint, så jeg avfeide den siste klatten med softis som ingenting. ..og jeg glemte å tenke på at Ede ikke har fått intimbarbering på en stund. Rævskjegget hadde rukket gro nok til å kunne forveksles med ansiktet på en nykonvertert islamist, noe jeg smertelig ble gjort oppmerksom på da jeg noen timer senere måtte tørke stumpen hans fra en ladning med viskositet lik brun kjøttkakesaus ved 278°K. Det som først så ut som en grei tørkejobb viste seg å være det verste tilfellet av danglebær jeg ikke har hørt om før. Ord kan vanskelig beskrive den følgende halvtimen.  Det ble tørket og vasket og lugget i det nyanlagte talibanskjegget uten antydning til å nærme seg måloppnåelse. Ede begynte bli sår i stumpen og protesterte mot behandlingen, men forstod alvoret i situasjonen og samarbeidet tålmodig for å la meg prøve fikse problemet med dobbel effileringssaks, noe som heller ikke var noen quick fix. Vurderer begynne kalle ham Harald nå, etter Harald Hårfagre. Etter at effileringssaksen hadde gjort hva den kunne, så var det fortsatt en absurd mengde småsmuler av brun sement stuck i fløyelen rundt kaviarstjerna på den heltemodige pompen. Å finne frem sjampoen hadde liknende effekt på Ede som på røverne i Kardemommeby. Den heltemodige roen og tålmodigheten slo over i engstelse og han ville ikke samarbeide mer. Fordi han er hjernevasket fra barnsben til å forbinde dusjen med mat, så gikk han allikevel med på å la meg lukke døren bak ham, i håp om lysere tider, men forstod han var fanget i en felle øyeblikket etter, da jeg skrudde på dusjen uten at det luktet mat der inne. Ikke tale om at han ville gå med på det der. Han er for stor til å kunne tvinges nå, så å få den stumpen der inn over kantene på dusjsonen var det bare å glemme. Løsningen ble å massere inn sjampoen midt på gulvet og omstendelig vaske den ut igjen med vaskekluter og håndklær i flertall, mens han benyttet anledningen til å styrketrene muskulaturen rundt halefestet for å være bedre rustet til fremtidige konflikter av samme art.  Da det begynte vibrere truende i halsbåndet var jobben heldigvis gjort.  Nå som veslefjeset er rent og pent og utenfor PSTs søkelys, så er neste oppgave på tapetet å overbevise Harald om at det å stå stille med halen hevet mens jeg romsterer rundt analåpningen hans med en oppladbar, vibrerende, rosa plastdings er nødvendig for å gjøre neste tømming av belgen til en mindre traumatisk opplevelse for oss begge. ..med gulrot- og havregrøt som "lokkemiddel". Godt han ikke kan skrive Finn-annonser for omplassering eller ringe Dyrebeskyttelsen selv. 
    • Jeg tror nok forslaget var å få ny hund umiddelbart etter du har mistet den du har, ikke før. Det er fordeler og ulemper. Og ikke minst, folk er forskjellige.  Nå kan ikke jeg få ny hund pga. sykdom, men selv om jeg hadde kunnet det hadde jeg nok brukt god tid før neste kom i hus. Nå er det to år(!) siden vi mistet våre, og jeg kjenner jeg er mentalt klar for en ny hund. Men for min del sier helsa nei da, så det blir ikke med det første. Uansett tenker jeg det viktigste er å sette pris på den tiden man har, og ta vare på minnene når de er borte.
    • Tankk. Skal sjekke Librela. Når det gjelder ny hund så har jeg faktisk fått det forslaget av en del. Men hu blir sjalu på andre hunder hvis jeg er for "overstrømmende" så det blir evt om lenge til.
    • Fin tradisjon! Har ikke pleid å sette noen spesielle mål for hundeholdet, men kanskje det kan hjelpe på motivasjonen for ulike ting. Så, her er mine ikke så ambisiøse mål for resten av 2025 (om enn litt sent, hehe): - Har en del hundebøker liggende som jeg gjerne vil komme gjennom. Jeg leser igrunn lite bøker generelt, så blir ganske fornøyd hvis jeg kommer gjennom 2 i løpet av de neste 5 månedene - Sydney har muligens ikke så altfor lenge igjen, så hovedmålet blir å gi henne en så god pensjonisttilværelse som mulig og gjøre mitt beste for å holde henne i god helse.
    • Ja, det ble tre dager av 2025 det... Så her må det oppdateres med nye mål for 2025 for frøken Lilje: Blodspor: - Starte AK Nosework: - LGT - Merkeprøve(r) Kurs: - Passering - Nesearbeid (spor/søk) - Apport for moro skyld?    
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...