Gå til innhold
Hundesonen.no

Kickbike og kickspark og hunderaser?


Recommended Posts

Skrevet

Hvilke hunderaser passer til å trekke kickbike og kickspark med minst mulig jaktlyst? Da jeg også ønsker å ha hunden løs i skogen ol. Passer noen gjeterhunder til det? ønsker at hunden skal bjeffe minst mulig pga. Naboene og helst ikke en rase som har seperasjonsangst? Skal også stille ut på utstilling så orker ikke all pelsstellet på feks. Storpuddelen og jeg er redd for å påta meg for mye. Vet jeg er krevende men men. Er uansett lenge til men er morrro å bare å lære og å lese om hunderaser.

Skrevet

det som brukes som trekkhunder er jo ofte hunder med mye jakt, det være seg fuglehund/myndeblandinger, AH eller polarhunder.  Noen individer har mindre jakt enn andre, og en del hundekjørere kan gå med sine hunder løse i skogen. Er det  primært trekk du vil drive med ville jeg kontaktet hundekjørere med blandingshunder (hounds, greyster, ah). Men det er jo likevel ikke selvsagt at du kan ha hunden løs da. 

Noen gjeterhunder trekker-alle hunder kan lære seg å trekke litt. Det er jo ikke en typisk "trekkhund" av den grunn. SÅ hvor viktig er det at hunden trekker bra?

 

Skrevet

Jeg har jo to briarder som er vidt forskjellige når det kommer til vilje til å trekke. Willy er jo "født til det" liksom, han trekker godt og har gjort det fra første forsøk i selen, går på og gir seg ikke, holder passe tempo og virkelig elsker å få brukt seg til dette. Den andre, Yasmine, er jo så langt fra dette som det går an, liksom :lol: Hun kan løpe litt foran, men hun trekker jo ikke en meter, og foretrekker egentlig å løpe bak meg. Willy er da også den som har mest "jakt" i seg når det gjelder å jakte på dyr. Han går lenger fra meg og er mer selvstendig når vi går på tur i skogen, mens Yasmine holder seg mye mer med meg (selv om hun også kan ta seg noen runder rundt i skogen når hun er løs, men hun jakter ikke). Willy har nok også sterkere gjeterhundinstinkt enn Yasmine - han har liksom mer av alt. Hvilket også er mye mer slitsomt å kontrollere selvsagt.  

For meg så er da min hannhund nok trekkhund til at jeg synes det er helt strålende, mens jeg godt kunne ønske meg MER trekkvilje på tispa mi. Av mine tidligere briarder har tispene vært sånn medium trekkinteressert, mens min forrige hannhund var en utmerket trekkhund. Så det er vel sånn at man kan få individer som trekker bra, men også individer som ikke trekker innad i en og samme rase. Og det er nok ganske vanlig når det kommer til raser som ikke er avlet for trekking liksom. Man kan være heldig, eller uheldig, med viljen til å trekke. 

Skrevet

Alle (litt større) hunder kan i teorien trekke trekke kickbike/spark. Spørsmålet er om man finner riktig individ hvis man velger raser som ikke er avlet for trekk.

De fleste raser som trekker bra har jo en del jaktinstinkt. Men det er jo forskjell på jaktinstinktet på en polarhund og en fuglehund, da.

Kravet om utstilling gjør det hele enda litt vanskeligere.

Jeg trekker litt med border collie, men eldste min trekker ikke alene, kun hvis vi kjører sammen med noen. Så selv om han ligger godt i selen når han først trekker, er han en elendig trekkhund sånn sett.
Yngste har mye bedre fremoverfokus, så det KAN hende hun blir bedre. Men det vet jeg ikke før jeg prøver.
Og å stille ut border er nok kjipt [emoji14]

Guest lijenta
Skrevet

er trekk viktig så kjøp rase som trekker.

Har selv hatt to flatcouted retrievere begge han hunder. Den ene trakk fint for hobby bruk i ei mil den andre skjønte aldri vitsen med å trekke.

Så her kommer det helt an på hva som er viktigst. 

er for eks omplasering en mulighet så kan du få rasehund som trekker og kan stilles ut forhåpentligvis.

Skrevet

Jeg har hatt nye moro med kickbike/spark og min dalmatiner :-)

Ikke så mye jaktinnstinkt (og stikker aldri av), null pelstell. De fleste jeg kjenner er glad i å trekke, men min har iallefall ikke intensiteten til å trekke uten at jeg sparker på litt selv på lange turer. Det er en utrolig utholdende rase.

  • Like 1
Skrevet

Jeg hadde et trekkmonster av en schäfer som trakk godt både på sykkel og rollerblades. Venninna mi kjører en del kickbike med mallene sine, det er godt trøkk i de også. Spesielt tispa. Dog ikke noen av rasene jeg vil anbefale til folk som primært vil ha en hund som trekker og som ellers er en enkel hund :P 

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Det høres utrolig slitsomt ut, og dere har prøvd det meste jeg ville anbefalt. Både cocker spaniel og puddel er jo raser som kan ha en del lyd, og ved å kombinere dem med litt ulike forutsetnigner så kan det rett og slett være genetikk, og dermed veldig lite å gjøre noe med.  Jeg går ut fra at han også er sjekket hos veterinær og at stoff- og hormonnivåer er noenlunde normale? Antar dere også har prøvd Adaptil og lignende? Er det like ille om det f.eks. står på radio i bakgrunnen? Har dere prøvd å enten redusere mengden aktivitet betraktelig over en periode, eller å endre balansen mellom mental og fysisk aktivitet annerledes? Det er ikke alltid at mer aktivisering er løsningen, for noen er det også mindre. Er han kastrert? Det er ikke noe som anebfales som en første løsning, men for meg høres det ut som dere har prøvd det meste annet av profesjonell hjelp. Hvis han ellers er trygg og velfungerende ift. sosiale situasjoner med folk og andre hunder, så ville jeg forsøkt evt. kjemisk først for å se hvordan det går.  
    • Hei. Jeg har en cockapoo gutt på 5 år som har noen «problemer» som vi sliter med. Helt siden var liten har han hatt et skikkelig stort varsler innstinkt som har blitt værre med årene. Han varsler på hver minste ting som skjer utenfor huset (av og til inne), og sliter veldig med å roe seg ned igjen. Han varsler på naboer som smeller med bildører, folk utenfor i gata som snakker, hunder som bjeffer, tuting, folk som går forbi vindu, katter i hagen, lillebror som løper inne, om vi bruker høy stemme osv osv. Det siste året har han også av og til begynt å varsle at vi åpner ytterdøra, eller at vi bare sier så lite som «hei» i en telefonsamtale fordi han tror det kommer noen. Ringeklokka og banking på vindu/dør er også veldig vanskelig, og han stopper ikke å bjeffe før han får se hvem som kommer og får hilse. Hvis vi stenger han inne på et annet rom bjeffer han enda mer og slutter ikke. Det er værst på kvelden, ofte etter vi har gått lang tur. Han klarer ikke roe seg, og ligger ofte i flere timer å bare knurrer og bjeffer på ting vi ikke hører eller ser. Dette har også gjort han har har en forferdelig av-knapp fordi han alltid ligger på vakt. Selv etter flere år med konstruktiv rotrening hver dag, skal det mye til for at han går å legger seg av seg selv på kvelden. Vi har prøvd ekstremt mange måter å trene dette vekk, uten at noe har hatt noe innvirkning. Vi har snakket med veldig mange hundetrenere, hatt besøk av adferdskonsulent og prøvd stressreduserende tilskudd i maten. Vi har prøvd alt fra desenstering på lyder, ignorering, sladretrening, klikkertrening, sende han på plassen sin, sende han på et annet rom til han roer seg ned, vært streng, søksaktiviteter for å distrahere han og ros og kos når han roer seg. Det begynner virkelig å bli et problem, da det er stressende for oss, men ikke minst for hunden.    Han syns også det er vanskelig å roe seg når vi får besøk. Vi vet at dette ikke grunner i redsel fordi han vil rett opp på fanget til besøket og ha kos, men vi merker også at han stresser mye mer. Det er absolutt ikke noe vondt i han, og han ELSKER andre mennesker (vil helst hilse på alle), men vi merker at varsler innstinktet tar overhånd i hverdagen og gjør det vanskelig for han. Det skal også sies at han er verdens beste hund å ha med på tur og bjeffer aldri da, men med en gang han kommer inn inntar han rollen som vokter uansett om vi er i vårt eget hus eller et annet.    Sånn at det er sagt så vet vi også at problemene ikke skyldes for lite aktivisering da vi driver med hundesport og har en veldig aktiv livsstil sammen.    Vi er ganske rådville nå og begynner å bli rimelig lei av at vi sjelden får mer enn 10-30 min stillhet av gangen. Sliter også på oss mentalt da vi prøver så veldig hardt uten at vi får noe resultat. Heller ikke gøy å få besøk eller kommentarer om at vi ikke har trent hunden vår, når det er det jeg bruker største delen av tiden min på. Veldig usikker hva problemene bunner i, men virker som han har hatt et høyt stressnivå hele livet.    Noen som har erfaring med dette og har tips for å gjøre hverdagen litt enklere?
    • Det krysser vi også fingrene for. For akkurat nå er vi tidvis ganske slitne her hjemme🤪
    • Jeg er i prinsippet enig i at det er tidlig med løping og sykling, samtidig som jeg som sagt tror det ligger noe i balansen mellom fysisk og mental aktivisering her. Han er definitivt en ekstra utfordring i forhold til normalt, og jeg tipper det vil gå seg til med alderen, men det betyr jo ikke at det ikke bør jobbes med i mellom tiden. Håper dere finner nøkkelen etterhvert!
    • Ja og det prøver vi å jobbe med. Vi bruker langline 10-15 m. Munnkurv har vi trent inn, men ikke brukt mer enn på en tur enda. Venter på en bestilling på munnkurv fra usa som skal sitte bedre. løpe og sykle har vi ikke gjort enda da han kun er 6 måneder. Pleier å vete til de i alle fall er 9-10 måneder før jeg starter med det. vi har både prøvd å kutte ned og øke for å se om det er endring, men ingen forskjell. vi vurderer om det kan være ernæringsmessige årsaker til oppførsel. Men det er vi ikke i mål enda
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...