Gå til innhold
Hundesonen.no

Ressursforsvar ved "stjålet" mat.


Nirin
 Share

Recommended Posts

Har lest mange av innleggene her inne som omhandler ressursforsvar, men jeg blir ikke helt enig med meg selv om hva jeg bør gjøre. 

Vi har en Pyreneerhund på snart 2 år.(tispe) Hun har et fantastisk lynne, og er en rolig og bedagelig hund. Fantastisk ovenfor barna og kattene. Men det er ett problem, og det er stort. Hun får et stort ressursforsvar når hun klarer å stjele mat. Vi forebygger så godt det lar seg gjøre med å holde mat unna henne/stå på bordet osv, men med små barn i huset er det ikke alltid man har full oversikt hele tiden. På den andre siden mener vi at det SKAL kunne stå mat på benken/bordet uten at hun skal ta det. Til vanlig styrer hun seg ved muntlig beskjed, men da er vi i nærheten.  Ved to anledninger har hun bitt oss, senest i går da hun stjal en full boks salami. Jeg gikk etter henne og forlangte å få den tilbake. Jeg var bevisst kroppsholdning for ikke i virke truende på henne. Stod ikke over henne, men foran. Jeg vet at jeg hindret henne i å stikke av, og at dette var med på å utløse bittet. Jeg holdt armen foran henne (ca 0,5m1m unna) og ga bestemt kommando "slipp"/"takk" som vi bruker ellers. Hun vrengte leppa, knurret og ga meg mange tydelige signaler. Og plutselig bet hun meg i underarmen, og bykset fem for å skremme meg bort.  Og det er her jeg er usikker. Jeg leser at andre bytter med noe bedre for å få hunden til å slippe., men jeg tenker også på at det ikke er greit å forsterke at hun stjeler mat? Jeg mener at man skal kunne ta fra hunden det den har i munnen. Samtidig så forstår jeg at hun bet meg, og mener det er min feil. Men likevel mener jeg at det ikke er akseptabelt at det er slik. Samboeren min kom inn, og "gikk på" henne for å ta det vekk. (Ikke bra at hun spiser hard plast!) han ble også bitt, men det mener jeg er hans feil, når han går inn i kampens hete. Jeg mener det forverrer hele situasjonen, men han vil ikke høre. Men hva gjør man i en slik situasjon? Å la henne få lov å spise stjelt mat for å unngå biting er jo heller ikke greit. Hun har bitt han en annen gang også da han forsøkte å ta fra henne reveåte. 

Det som bekymrer meg mest er om hun kan finne på å oppføre seg slik hvis barna holder mat i hendene? De ville jo aldri "truet" henne for å få det tilbake. Samboeren mener det ikke går an å stole på henne og at det bare er en løsning. Jeg mener at det er vi som har håndtert dette feil. Det er så mange tanker som surrer, og jeg vil ikke ta noen sjanser pga barna.  

Kan det ha noe å si at hun har løpetid? Ekstra irritabel? 

Noen som har noen tanker? Orker ikke tanken på å miste jenta mi, men jeg kjenner at jeg har blitt usikker på henne nå. 

Det skal sier at hun har allergi for omtrent alt, og sliter med endel kløe, men i samarbeid med vet opplever vi at hun har god livskvalitet likevel.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg synes du har en litt feil tankegang ang dette. Det er ganske normalt at hunder "forsvarer" byttet sitt når de ærlig og redelig har stjålet det. Mine hunder har ikke i utgangspunktet matforsvar, men du verden som de passer på noe om de selv har "fanget" det. Det er noe helt annet enn når de har fått noe, et tyggebein f eks, og jeg tar det fra dem (nå driver jeg ikke og tar fra hundene ting og mat de har, enten de har fått det eller stjålet det da). 

OM man skal gjøre noe med dette, så tror jeg at den beste løsningen er å: 
1) Sørge for at hunden ikke får mulighet til å stjele fra bordet ved å rydde vekk alt som kan stjeles eller si i fra til henne FØR hun stjeler.
2) Aldri gå i konflikt med henne. Det vil i beste fall ikke hjelpe på situasjonen, men i verste fall eskalere situasjoner etter hvert. 
3) La henne beholde det hun stjeler. Ikke gå inn og ta det fra henne med mindre det er dødelig gift. 

Nå VET dere at hun kan bite dere om dere går i konflikt. Da er det DERE som må være smarte slik at dere ikke skaper konfliktsituasjoner. Neida, det er egentlig ikke greit at hunden stjeler maten til ungene, men da får dere heller stenge henne bort fra ungene når de har mat i hendene/sitter ved bordet. Dere kan også hindre henne i å legge seg under bordet f eks, det er ofte et sted som trigger forsvar (hun er vel så stor at hun ikke så lett går under bordet kanskje :)). 

  • Like 14
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Svaret her blir veldig generellt da jeg jo ikke vet hvordan hunden har blitt 'håndtert' tidligere i slike situasjoner annet enndet du skriver her og jeg har jo ikke sett situasjonen heller. Hvis din samboer har gått veldig 'hardt til verks i lignende situasjoner tidligere, er det godt mulig at har dårlige erfaringer med slikt fra tidligere og reagerer ut fra det. 

For egen del anser jeg det som helt naturlig at en hund tar det den kommer til av mat, så lenge jeg ikke passer på. Jeg har aldri 'trent' på å kunne ta fra hundene mat/ting, denslags tror jeg mange ganger bare gjør ting verre. 

Hvis hundene tar noe de ikke skal ha, tolererer jeg at de knurrer når jeg tar tingen fra dem men jeg ville reagert hvis de faktisk bet skikkelig. Med skikkelig så mener jeg at hunden biter i fullt alvor der det blir tydelige merker smerter etter bittet, ikke slik 'slutt'biting der hunden forsiktig biter over hånden uten følger. 

Jeg har ikke opplevd alvorlig biting i en slik situasjon men jeg forstår bekymringen , særlig siden det er en stor hund og dere har barn. 

Mulig andre her har mer direkte råd å komme med :) 

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Akkurat nå, Wilhelmina skrev:

Men det kan det ikke, og da er det den virkeligheten dere må forholde dere til. Ikke hvordan dere synes det skal og bør være.

Og der synes jeg du er inne på noe fundamentalt viktig faktisk. Folk MENER så mye om hvordan ting bør og skal være, men når det ikke er sånn, så må man forholde seg til det. 

Jeg har ei som er ram til å stjele mat fra kjøkkenbenken. Jeg VET at hun gjør det. Like vel er jeg tidvis slurvete med å fjerne maten som jeg setter fra meg der. I stedet for å kjefte og smelle for at bikkja tar maten, så slår jeg meg selv i hodet og tenker at jeg kan vel ha det så godt som slurvet med å sette vekk maten (eller - egentlig humrer jeg litt i skjegget og tenker at jammen er den bikkja bra frekk :teehe:). 

  • Like 10
Lenke til kommentar
Del på andre sider

47 minutter siden, Siri skrev:

Og der synes jeg du er inne på noe fundamentalt viktig faktisk. Folk MENER så mye om hvordan ting bør og skal være, men når det ikke er sånn, så må man forholde seg til det. 

Jeg har ei som er ram til å stjele mat fra kjøkkenbenken. Jeg VET at hun gjør det. Like vel er jeg tidvis slurvete med å fjerne maten som jeg setter fra meg der. I stedet for å kjefte og smelle for at bikkja tar maten, så slår jeg meg selv i hodet og tenker at jeg kan vel ha det så godt som slurvet med å sette vekk maten (eller - egentlig humrer jeg litt i skjegget og tenker at jammen er den bikkja bra frekk :teehe:). 

Ja, sånn er det bare. Har man bikkjer som stjeler, så må man rydde vekk maten. Ferdig med det :) Når ts i tillegg har en hund med et slikt forsvar, burde motivasjonen for å rydde vekk være enda større.

Med det sagt, synes jeg Siris svar lenger opp er fornuftig. Å gå i konflikt med en hund som biter, er neppe noen god ide. Men, om dere vil ha en hund dere vet vil kunne reagere slik, det må dere jo bare vurdere.

  • Like 4
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Når man bytter belønner man ikke stjelinga, man belønner at hunden bytter/slipper det en har. Jeg har en valp nå som stjeler alt han finner av ting, og jeg bytter alltid mot noe bedre, og han stjeler ikke noe mer, det har faktisk avtatt litt nå. Om du tar fra hunden det den har tatt så forsterker du bare det den er redd for, at den skal miste det den har. Men om du bytter med noe bedre så lønner det seg for den å "miste" det den stjal.

 

Du har en hund som stjeler, det er veldig selvforsterkende atferd, og de belønner seg selv i det de får tak i det de vil ha. Det er for noen belønning å "jakte" maten, nemlig å finne en mulighet og deretter hente det den ville ha. Du må bare innfinne deg med at hunden din er slik, for den er å stjele det kuleste som finnes i hele verden, og for å unngå at den klarer å belønne seg selv med å få tak i noe så må du hele tiden være i forkant. Jeg har en hund som er slik, og en hund som ikke synes det er gøy å stjele ting. Han stjeler ikke, for han synes ikke det er like gøy som den første.

  • Like 5
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Takk for svar :) som sagt så vet jeg hva vi har gjort feil, og vi tar selvkritikk for det. I mine øyne er det å forsterke/belønne henne om hun får beholde det hun har stjålet. Skal hun ikke få noe som helst konsekvenser? Vil ikke det få henne til å gjøre det mer siden hun vet at hun får være i fred når hun stjeler?Både boksen og reveåtet er ikke bra for henne, så det at det ikke skal gå an å ta fra henne noe som kan skade henne er jo ikke greit. En 50kg hund som gjør som den vil er ikke helt innafor. Går det ikke an å plukke av henne slik atferd, eller er det noe vi må leve med? 

Så lenge hun ikke gjør utfall mot barna( hvordan kan jeg stole på det?), så kan jeg trene med henne jeg. Hun får uansett ikke være alene med barna. 

Mulig jeg har for høye krav/forventninger til henne når det kommer til dette. Synes ikke at å bli skambitt er noe særlig heller. Armen ser ikke ut i dag, men hun slapp med en gang hvertfall, hang ikke fast. Da hadde det vært langt verre. 

Håper jeg klarer å få tilbake den gode relasjonen vi hadde. Nå er jeg usikker på henne, og redd for at hun skal bite meg igjen. ? Hun er super på alle andre måter! 

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Akkurat nå, Nirin skrev:

Takk for svar :) som sagt så vet jeg hva vi har gjort feil, og vi tar selvkritikk for det. I mine øyne er det å forsterke/belønne henne om hun får beholde det hun har stjålet. Skal hun ikke få noe som helst konsekvenser? Vil ikke det få henne til å gjøre det mer siden hun vet at hun får være i fred når hun stjeler?

Det er jo en belønning å fange byttet selvsagt, men når hun åpenbart kan bite om du tar fra henne byttet, så ville jeg heller forebygget at hun stjeler ting. IKKE å gå i konflikt med henne NÅR hun har stjålet. Jo færre muligheter hun får til å stjele, jo færre belønninger får hun jo for den adferden. Så det er opp til deg: Hvor flink er du til å være i forkant og forebygge adferden? 

Akkurat nå, Nirin skrev:

Både boksen og reveåtet er ikke bra for henne, så det at det ikke skal gå an å ta fra henne noe som kan skade henne er jo ikke greit. En 50kg hund som gjør som den vil er ikke helt innafor. Går det ikke an å plukke av henne slik atferd, eller er det noe vi må leve med? 

Litt plast går nok fint om hun svelger, men reveåtet er selvsagt ikke noen høydare vil jeg tro (eller... med mindre det er lagt ut GIFT, så er vel ikke åtet verre for henne enn det er for reven?). Igjen, forebygging er cluet. Også får man ta konsekvensen av å ta fra henne noe den dagen du faktisk MÅ ta fra henne noe som er farlig. 

Som andre har nevnt, det går an å øve på å bytte med noe som er bedre enn det hun har stjålet, men det er ofte vanskelig å finne noe som trumfer byttet. Er det noe du VET hun elsker over alt på jord? Da bruker du det og forsøker å bytte med henne om hun har tatt noe - men det KAN være en lang vei å gå... 

  • Like 3
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Det som går an er å trene på å bytte. Først med "kjedelige" ting som hunden egentlig ikke vil ha, for så å øke vanskelighetsgraden. Jeg vet at fremgangsmåten på dette står i Problemløsnings-boka skrevet av Aarrestad og Linnerud .

Det viktigste nå er å ikke få la ressursforsvaret utvikle seg, for det finnes de hundene som ikke kan VÆRE på et kjøkken uten å forsvare maten som egentlig ikke er tilgjengelig. Det er kun om det står om død og liv at dere bør gå inn og faktisk ta noe fra henne.

Resten er forebygging, altså, ikke gi hunden mulighet til å ta noe. Som andre skriver, det er selvforsterkende å stjele mat fordi maten blir en belønning. Ha hunden på gangen eller be den ligge på plassen sin når dere spiser.

Håper det ordner seg og relasjonen blir bra igjen, noe jeg tror den blir om hunden bare ikke får stjelt mer :) 

 

  • Like 4
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Guest Belgerpia

Dette er jo en diger rase som man gjerne ikke vil sloss med, og det er jo greia når du tenker at ting burde få konsekvenser for henne når hun stjeler - da skal du være rimelig sikker på at det er DU som vinner og ikke henne. F.eks. - når hun beit deg - vel, hadde du bare gått på og tatt salamiboksen allikevel så hadde DU vunnet, nå har hun lært at ved å bite/true så får hun beholde.
Og du har lært at det ikke er ok å bli bitt og du vil dermed ikke være noe tess i en ny konflikt.

Jeg skal være pessimist her, for dette kommer til å ende med at hun biter en unge, det er jeg rimelig sikker på - for når hun nå erfarer at hun bare kan true dere og vinne maten - ja, så er det ikke lenge til hun tenker at hun kan stjele mat fra barna og da er det antagelig nok at barna drar til seg henda og vips så biter hun.

Jeg ville aldri noensinne turt å ha denne hunden samme med barn og mat i samme rom. 
1. Rydd vekk all mat
2. Ha henne aldri noensinne i samme rom som ungene når de spiser noe
 

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Er bare ikke enig i tankegangen din om bytting. Jeg har byttet fra mine var valper. Har også barn og hunder som stjeler. Hvis de får tak i søndagssteika fra kjøkkenbenken (pleier ikke å skje men som eksempel), kan jeg si slipp og de slipper på sekundet. De får da masse ros og de får da litt av søndagssteika som belønning og er strålende fornøyd med seg selv. (De skjønner ikke at de hadde fått enda mer om de ikke hadde byttet.) Har jeg noe som er enda bedre får de det istedet. Det er så utrolig deilig å ha en slippkommando som fungerer hver gang!

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Tja. Har hun noen gang stjålet mat ut av hendene på noen, eller har hun bare stjålet ting som står igjen på bord eller benker? For så lenge hun holder seg til å stjele fra bord og benker, så er det vel ikke noe problem i forhold til ungene? Særlig om hun ikke stjeler ting så lenge dere er der? 

Skal man gå inn i en konflikt over en ressurs hunden selv mener den ærlig og redelig har fortjent, så bør man være veldig sikker på å vinne den konflikten, og med 50 kg hund så hadde jeg hatt med meg noe mer enn bare meg selv inn i den kampen, for å si det sånn. Å gå inn i en konflikt og tape - vel, gratulerer, du har lært bikkja di at hun vinner. 

Nei, som flere andre sier her, tren på å bytte. Begynn med enkle ting, ting hun egentlig ikke er kjempeinteressert i, og belønn hver gang dere får den mot at hun får noe hun vil ha. Det trenger ikke å være mat i begynnelsen, det kan være sokker, ball, whatever, så lenge hun ikke får et eierforhold til den tingen. Det hun får i belønning må være noe hun har lyst på, noe det er verdt å bytte med. 

Du lærer henne ikke at det lønner seg å stjele, du lærer henne at det lønner seg å slippe. At det lønner seg å stjele VEIT hun alt det, særlig etter runden med salamiboksen - og det får dere ta på deres egen kappe. Beklager, men her var det dere som oppførte dere dumt, ikke hun. Hun er en hund, det er naturlig for hunder å ha ressursforsvar, og i en hundeflokk blir ressursforsvar jevnt over respektert. Jeg har en toypuddel som passer på maten sin ovenfor hunder som er tre ganger hennes egen størrelse, og de respekterer henne, selv om hun veier 2 kg og er (straks) 5 mnd gammel. Ressursforsvar en helt normalt og helt greit for en hund, selv om vi mennesker syns det er problematisk. 

Og, som nevnt tidlligere i tråden, at dere syns at ting burde få stå i fred på bordet og benken betyr fint lite, når hunden din syns at finner'n vinner'n. Skal du avlære henne å stjele fra benken, er det en helt annen greie enn å takle ressursforsvar. Da må du lære henne at det er vondt å gå på benken - helst uten at hun veit at det er du som utfører det vonde, for gjør hun det, så kan du fort få en konflikt igjen. Så da er spørsmålet - hvor greit syns du det er å påføre hunden din smerte? For, det å få tak i mat, det har hun så høy motivasjon for å gjøre, og har lært seg at det lønner seg så mange ganger, at om du skal plukke bort det, så må du ta i skikkelig. JEG hadde vel satsa på å lære meg å rydde av benken, det tar litt kortere tid. 

Lenke til kommentar
Del på andre sider

3 timer siden, Siri skrev:

Det er jo en belønning å fange byttet selvsagt, men når hun åpenbart kan bite om du tar fra henne byttet, så ville jeg heller forebygget at hun stjeler ting. IKKE å gå i konflikt med henne NÅR hun har stjålet. Jo færre muligheter hun får til å stjele, jo færre belønninger får hun jo for den adferden. Så det er opp til deg: Hvor flink er du til å være i forkant og forebygge adferden? 

Litt plast går nok fint om hun svelger, men reveåtet er selvsagt ikke noen høydare vil jeg tro (eller... med mindre det er lagt ut GIFT, så er vel ikke åtet verre for henne enn det er for reven?). Igjen, forebygging er cluet. Også får man ta konsekvensen av å ta fra henne noe den dagen du faktisk MÅ ta fra henne noe som er farlig. 

Som andre har nevnt, det går an å øve på å bytte med noe som er bedre enn det hun har stjålet, men det er ofte vanskelig å finne noe som trumfer byttet. Er det noe du VET hun elsker over alt på jord? Da bruker du det og forsøker å bytte med henne om hun har tatt noe - men det KAN være en lang vei å gå... 

Når det skjer noe med barna, og jeg må løpe fra matlagingen, så kan jeg ikke si "vent ikke gråt, jeg skal bare rydde benken først!" Dette er ikke noe som pleier å skje. Og jeg er nøye med å ikke la det være fristelser. Er ikke helt tett heller.  Når det gjelder reveåte, så jo, diaré og oppkast innendørs er ikke særlig ok. Er ikke akkurat fersk åte hun finner. 

Lenke til kommentar
Del på andre sider

1 minutt siden, 2ne skrev:

Tja. Har hun noen gang stjålet mat ut av hendene på noen, eller har hun bare stjålet ting som står igjen på bord eller benker? For så lenge hun holder seg til å stjele fra bord og benker, så er det vel ikke noe problem i forhold til ungene? Særlig om hun ikke stjeler ting så lenge dere er der? 

Skal man gå inn i en konflikt over en ressurs hunden selv mener den ærlig og redelig har fortjent, så bør man være veldig sikker på å vinne den konflikten, og med 50 kg hund så hadde jeg hatt med meg noe mer enn bare meg selv inn i den kampen, for å si det sånn. Å gå inn i en konflikt og tape - vel, gratulerer, du har lært bikkja di at hun vinner. 

Nei, som flere andre sier her, tren på å bytte. Begynn med enkle ting, ting hun egentlig ikke er kjempeinteressert i, og belønn hver gang dere får den mot at hun får noe hun vil ha. Det trenger ikke å være mat i begynnelsen, det kan være sokker, ball, whatever, så lenge hun ikke får et eierforhold til den tingen. Det hun får i belønning må være noe hun har lyst på, noe det er verdt å bytte med. 

Du lærer henne ikke at det lønner seg å stjele, du lærer henne at det lønner seg å slippe. At det lønner seg å stjele VEIT hun alt det, særlig etter runden med salamiboksen - og det får dere ta på deres egen kappe. Beklager, men her var det dere som oppførte dere dumt, ikke hun. Hun er en hund, det er naturlig for hunder å ha ressursforsvar, og i en hundeflokk blir ressursforsvar jevnt over respektert. Jeg har en toypuddel som passer på maten sin ovenfor hunder som er tre ganger hennes egen størrelse, og de respekterer henne, selv om hun veier 2 kg og er (straks) 5 mnd gammel. Ressursforsvar en helt normalt og helt greit for en hund, selv om vi mennesker syns det er problematisk. 

Og, som nevnt tidlligere i tråden, at dere syns at ting burde få stå i fred på bordet og benken betyr fint lite, når hunden din syns at finner'n vinner'n. Skal du avlære henne å stjele fra benken, er det en helt annen greie enn å takle ressursforsvar. Da må du lære henne at det er vondt å gå på benken - helst uten at hun veit at det er du som utfører det vonde, for gjør hun det, så kan du fort få en konflikt igjen. Så da er spørsmålet - hvor greit syns du det er å påføre hunden din smerte? For, det å få tak i mat, det har hun så høy motivasjon for å gjøre, og har lært seg at det lønner seg så mange ganger, at om du skal plukke bort det, så må du ta i skikkelig. JEG hadde vel satsa på å lære meg å rydde av benken, det tar litt kortere tid. 

Så hva mener du jeg burde gjort i situasjonen når jeg vurderer det som farlig for henne å tygge hardplast? Jeg "går ikke på" en hund som tydelig vil beholde maten. Hvertfall ikke en gang til etter hun har skamfert armen min! Tror du hun hadde litt være å bite igjen hvis jeg hadde forsøkt å ta fra henne boksen? Derfor holdt jeg avstand og brukte kommandoen som vanligvis fungerer på alt annet. 

Og jeg har sagt gjentatte ganger at det var vår feil!! 

Og igjen, med små barn må man titt og ofte løpe avgårde! Ikke alltid det lar seg gjøre å rydde benken først. Dette er ikke noe som forekommer ofte, men jeg liker ikke tendensene hennes. Vi trener på masse forskjellig og å slippe leker,bein er vanligvis ikke noe problem! 

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Akkurat nå, Nirin skrev:

Når det skjer noe med barna, og jeg må løpe fra matlagingen, så kan jeg ikke si "vent ikke gråt, jeg skal bare rydde benken først!" Dette er ikke noe som pleier å skje. Og jeg er nøye med å ikke la det være fristelser. Er ikke helt tett heller.  Når det gjelder reveåte, så jo, diaré og oppkast innendørs er ikke særlig ok. Er ikke akkurat fersk åte hun finner. 

Jeg ville ha hatt hunden i gangen eller bak en grind mens jeg hadde noe som helst ute på benken. Da kan du gå til ungene og lage mat ute å være bekymret. :) 

  • Like 8
Lenke til kommentar
Del på andre sider

5 minutes ago, Nirin said:

Så hva mener du jeg burde gjort i situasjonen når jeg vurderer det som farlig for henne å tygge hardplast? Jeg "går ikke på" en hund som tydelig vil beholde maten. Hvertfall ikke en gang til etter hun har skamfert armen min! Tror du hun hadde litt være å bite igjen hvis jeg hadde forsøkt å ta fra henne boksen? Derfor holdt jeg avstand og brukte kommandoen som vanligvis fungerer på alt annet. 

Jeg har ikke 50 kg hund, så jeg hadde tatt tak i boksen og dælja til hundene mine om de prøvde å bite meg. Men min tyngste i dag veier 12 kg, det er en kamp jeg veit jeg vinner. Det var litt av poenget mitt - vi mennesker kan ikke gå inn i kamper med hunder som er så digre, da taper vi. Når vi ikke kan vinne fysisk, må vi vinne psykisk. 

Det jeg ville gjort, om jeg var deg, var å ha f.eks tørrfisk, om hun liker det, minst to stykker, så når hun har stjålet noe og ikke vil gi det fra seg, så ville jeg kasta to tørrfiskbiter litt fra hverandre, så hun ikke får tatt begge to og boksen, og satsa på at hun syns tørrfisken var bedre enn plastboksen. Hadde jeg hatt 50 kg hund, ville jeg ikke gått inn i en kamp om salami og plastboks med bare nevene, jeg ville hatt med meg langkost eller ett eller annet, så du har noe annet enn kroppen din hun kan treffe om hun går for å ta meg. 

5 minutes ago, Nirin said:

Og igjen, med små barn må man titt og ofte løpe avgårde! Ikke alltid det lar seg gjøre å rydde benken først. Dette er ikke noe som forekommer ofte, men jeg liker ikke tendensene hennes. Vi trener på masse forskjellig og å slippe leker,bein er vanligvis ikke noe problem! 

Okay, hva er de reelle alternativene da? Om du ikke kan stole på henne igjen, bør du jo vurdere om dere kan beholde henne. Mest for din del, det er ikke noe ålreit å ha en hund man ikke stoler på. 

Som Mushi foreslo, ville jeg i hvert fall fremover ikke latt henne hatt tilgang til kjøkken og spiseplass mens det er mat på gang. 

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Enig i at bytting er gull verdt! Det har jeg gjort med Penny siden hun var bare en liten P. Hun lærte raskt å slippe ting på kommando. Nå er mine hunder 5kg tunge, så noe trussel er de ikke uansett, men jeg er allikevel glad for at de ikke har ressursforsvar. 

Når de har tyggebein, mat og lignende som er deres, får de alltid lov å ha disse i fred. 

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

55 minutter siden, Nirin skrev:

Når det skjer noe med barna, og jeg må løpe fra matlagingen, så kan jeg ikke si "vent ikke gråt, jeg skal bare rydde benken først!" Dette er ikke noe som pleier å skje. Og jeg er nøye med å ikke la det være fristelser. Er ikke helt tett heller.  Når det gjelder reveåte, så jo, diaré og oppkast innendørs er ikke særlig ok. Er ikke akkurat fersk åte hun finner. 

Som andre sier: Da må du stenge unna hunden når det er matlaging og unger innblandet. Du har kanskje ei barnegrind eller noe du kan sette i en døråpning? De fungerer ofte bra til å holde hunder unna der de ikke er velkomne. 

Lenke til kommentar
Del på andre sider

1 time siden, Nirin skrev:

Når det skjer noe med barna, og jeg må løpe fra matlagingen, så kan jeg ikke si "vent ikke gråt, jeg skal bare rydde benken først!" Dette er ikke noe som pleier å skje. Og jeg er nøye med å ikke la det være fristelser. Er ikke helt tett heller.  Når det gjelder reveåte, så jo, diaré og oppkast innendørs er ikke særlig ok. Er ikke akkurat fersk åte hun finner. 

Det nevnes at hun kan stenges vekk under matlaging, det er en bra plan. Lar drt seg ikke gjøre, kan du be henne bli med deg når du går etter ungene, så bikkja ikke blir alene med maten. 

For å unngå reveåter, må du bare la vær å ha henne løs i nærheten av åtet. Det gjelder vel nær sagt alle bikkjer.

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

7 hours ago, Siri said:

Jeg har ei som er ram til å stjele mat fra kjøkkenbenken. Jeg VET at hun gjør det. Like vel er jeg tidvis slurvete med å fjerne maten som jeg setter fra meg der. I stedet for å kjefte og smelle for at bikkja tar maten, så slår jeg meg selv i hodet og tenker at jeg kan vel ha det så godt som slurvet med å sette vekk maten (eller - egentlig humrer jeg litt i skjegget og tenker at jammen er den bikkja bra frekk :teehe:). 

Og så legger du det ut på facebook så vi kan le oss fillete! :D

Lenke til kommentar
Del på andre sider

5 timer siden, Nirin skrev:

Takk for svar :) som sagt så vet jeg hva vi har gjort feil, og vi tar selvkritikk for det. I mine øyne er det å forsterke/belønne henne om hun får beholde det hun har stjålet. Skal hun ikke få noe som helst konsekvenser? Vil ikke det få henne til å gjøre det mer siden hun vet at hun får være i fred når hun stjeler?Både boksen og reveåtet er ikke bra for henne, så det at det ikke skal gå an å ta fra henne noe som kan skade henne er jo ikke greit. En 50kg hund som gjør som den vil er ikke helt innafor. Går det ikke an å plukke av henne slik atferd, eller er det noe vi må leve med? 

Så lenge hun ikke gjør utfall mot barna( hvordan kan jeg stole på det?), så kan jeg trene med henne jeg. Hun får uansett ikke være alene med barna. 

Mulig jeg har for høye krav/forventninger til henne når det kommer til dette. Synes ikke at å bli skambitt er noe særlig heller. Armen ser ikke ut i dag, men hun slapp med en gang hvertfall, hang ikke fast. Da hadde det vært langt verre. 

Håper jeg klarer å få tilbake den gode relasjonen vi hadde. Nå er jeg usikker på henne, og redd for at hun skal bite meg igjen. ? Hun er super på alle andre måter! 

Du kan åpenbart ikke stole på henne i det hele tatt ovenfor barna når det kommer til mat. 
Jeg ville begynt med å trene på å bytte som andre sier, og når det nå har blitt sånn at hun har stjelt noe så ville jeg prøvd å bytte med noe. Hvis det ikke går er skaden skjedd og kampen tapt, og hun må bare få spise boksen med salami. Hun har lært seg at hun bare kan bite nå så vil hun få det hun så hardnakket vil ha. Og for hver gang hun får den muligheten får hun trent og belønnet seg selv på å bite. 
Det jeg imidlertid tror er at du aldri vil få en hund som gladelig gir fra seg det hun har stjålet, selv om du begynner å trene på bytting, uten at du har noe som er sabla bra i bytte. 

Hunden min hadde null ressursforsvar, jeg tok aldri fra han maten eller øvde på at han skulle finne seg i å bli fratatt ting, og han gav stort sett gladelig fra seg ting i bytte mot noe annet. Det hendte seg en gang eller to at han fant svinesvor på tur. Av gedigen størrelse som han hadde planer om å sluke hel. Jeg hadde andre planer, og jeg stod med begge armene inn i kjeften på han for å prøve å brekke opp munnen og dra ut svoren. Det gikk ikke på harde møkka, og dette var så mye verdt for han at han nektet å slippe, selv om jeg hadde pølser i bytte. Dette skulle han på død og liv ha. Han ble ikke sur eller noe, men han gav seg ikke. Det dreide seg jo mer om at han veldig gjerne ville ha det enn ressursforsvar. Det jeg vil frem til er at også hunder som ikke har den følelsen kan jobbe hardt for å få i seg det de veldig gjerne vil ha. Din hund føler seg i tillegg nødt til å bruke tenner for å forsvare det. Derfor tror jeg nok ikke at du klarer å trene bort det, det sitter dypt i henne, og hun har allerede fått erfare at å bite funker. 
I tillegg er det en stor og sterk hund, som kan gjøre betydelig skade. Så mitt råd er å alltid være føre vár. Lag et avgrenset område for henne hvor du kan ha henne under matlaging og når mat står fremme. Jeg hadde aldri turt å hatt mat og unger i samme rom som den hunden. Hvis dere konsekvent passer på at det ikke finnes noe å stjele når ungene er i nærheten, og hun ikke har det samme forsvaret for gjenstander, kan det gå fint. 

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Bikkjene mine har overhodet null ressursforsvar, verken overfor hverandre eller oss. Å gå i "kamp" med henne har du skjønt ikke nytter.

Jeg orker ikke ha bikkjer tassende rundt meg på kjøkkenet, og jeg vil ikke at de skal "belønne seg selv" med å hente ting jeg har mistet på kjøkkenet, så da bruker vi grind. Yngste barnet er 12 år, så grinden er ene og alene til bikkjene. Smarteste vi har gjort! Helt utenom tema, men grinden er ALLTID lukket mot gangen sånn at de ikke kan storme til døra og hilse på folk som kommer.

Jeg ville rett og slett ha passet på å ALLTID stenge henne ute fra de områdene det er mat på... Om så ungene bare får en kjeks... Det er ikke noe jeg ville tatt sjansen på, jeg ville ikke tilgitt meg selv OM det skulle skjedd noe...

Jo mindre hun får erfare at det går an å stjele, jo mer "bryter" man det handlingsmønsteret...

Jeg ville fortsatt ha øvet på å bytte mat mot mat, sånn i tilfelle det glapp en gang...

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

 Share

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • https://atferdskonsulenter.no/ har stort sett gode folk, selv om jeg ikke kan gå god for alle. Anna Bjurgård Compton, Hilde Arneberg, Kjersti Bjøntegaard, Gry Eskeland, Nina Haaland og Lise Fredriksen kjenner jeg til og kan anbefale. Arne Aarrestad og Siri Linnerud har jeg lest nok av og såvidt møtt til at jeg vil gå god for dem.  
    • Bekymringer ifht kronisk stress fra belastning på binyrer i oppvekst er fullstendig forduftet. Bekymringen kom fra kompetente som bare har sett ham i settinger han har høye forventninger til - og var fullstendig legitim gitt hans STRESS i de situasjonene - men jeg selv senker skuldrene fullstendig nå, etter en forholdsvis nydelig dag.  Han er fortsatt ung, vilter, energisk, lav impulskontroll, men fremgang er så tydelig, jeg har ingen bekymringer for å ende med en vanskelig håndterbar voksen. Han hadde i dag ingen problemer med å legge seg ned og slappe helt av på et helt nytt sted med så mange spennende distraksjoner som var mulige å få til på en gang. Fra ankomst travelt turområde med masse folk, masse unger, hunder og skrål og digre plener og lang strand - både strand og plen er noe han av vane forbinder med å få løpe og leke på - og en ujevn strøm av syklister i alle størrelser som passerte tett bak benken vi slo oss ned på - så tok det ham mindre enn 5 minutter å gå fra pesende i helspenn av forventninger til mer avslappet kroppsspråk, til å sniffe litt og så legge seg ned og faktisk slappe av - ikke bare skuespille, men faktisk slappe av - og bare følge nysgjerrig med på omgivelsene, uten noe stress. Han sladret veloppdragent på hver eneste forbipasserende, både på sykkel og til fots. Vidunderlig følelse. Alibiet for turen var verre. Vi skulle hente en pose med bakevarer fra en travel kafe, med en tett strøm av barnefamilier inn og ut, og folk på alle bordene tett utenfor. Jeg kviet, men det måtte gjøres. Ikke så naiv at jeg forventet samme avslappede ro gjennom det oppdraget der. Første stressbjeff kom allerede et par meter fra benken. Lett å håndtere med en sitt-kommando. Første ignorering av sitt-kommando kom ca 5 meter fra bordene. Valgte snu ham rundt en runde et par ganger. Kommunisere at den bjeffingen er uønsket og ikke fører dit han vil. Ventet ham ut på sitt-kommando. Det hadde effekt. Etter noen repetisjoner med full stans og krav om tyst og sitt for fremdrift kom vi oss mellom bordene, opp trappen og til døren. Ikke på slakt bånd, men uten trekking, på det såkalte trafikkhåndtaket. En ny favoritt. Super handy å manøvrere med.  Vi fikk ikke komme inn, men fikk servert på platten utenfor, hvor vi ble stående og stående og stående og stående og stående i halve evigheten. Jeg aner ikke nøyaktig hvor lenge, men antakelig i mer enn 20 minutter totalt. Det ble selvsagt noe bjeffing, og det ble selvsagt noen forsøk på å oppsøke blikkflørtere og vibbere ved bordene nedenfor, men alt i alt er jeg veldig fornøyd med unge Edeward. Det der var verdens mest distraherende miljø for ham. Jeg var kjip med bittesmå tørrforkuler kun servert for sladring og krevde veldig mye selvdisiplin av ham uten annen tilbakemelding enn ros. Han var jevnt over veldig flink til å beherske seg.  På tur derfra, etter å ha kommet oss litt bort fra bordene fjernet jeg alle krav i noen minutter, på tross av å ha en kaffe latte i hånden. Tenkte han trengte blåse litt ut med litt byks og lek. Tror det var en god vurdering å bare la ham få være i noen minutter, for han oppførte seg aldeles eksemplarisk igjen, helt på eget initiativ, innen et par minutter senere, og resten av turen, som ikke i det hele tatt ble som planlagt. INGENTING ble som planlagt, btw. Det skulle regne og det var helligdag. Vi skulle få både busser og sted for oss selv, trodde jeg, fra værmeldingen. Hadde pakket langline og leker for å ha det gøy sammen på et folketomt friluftsområde i 14 grader og regn. Istedenfor var det sol og ganske varmt og STAPPFULLT på bussen, av gniere med digre kofferter, som synes melkerute rutebuss til Værnes var bedre enn flybuss, så vi stod som sild i tønne på kokeplate. Ede oppførte seg SÅ fint på den kvelende varme og stappfulle bussen. Han imponerte de andre passasjerene. Den settingen der er noe han mestrer med glans. Ikke mange forsøkene på sniffing av underliv og sko jeg trengte: –Æppæpp'e for avbryte. Resten aldeles eksemplarisk adferd.  Ede er trygg på buss og tok seg en blund på turen tilbake til byen, uforstyrret av bussens bevegelser og pratet fra passasjerene. Det var som forventet at han ville blunde etter turen. Det som ikke var forventet var å bli frakjørt av bussen som skulle ta oss hjem. Den DRITTSEKKEN av en bussjåfør så oss komme LØPENDE fra en forsinket buss vi steg av fra holdeplassen RETT FORAN HAM. Han SÅ meg veive med armene i full galopp. Det var MINDRE ENN FEM METER IGJEN da han svingte ut fra holdeplassen og kjørte avgårde. Han trengte ikke å gjøre det der. Han kunne ventet. Den ruta hans har et flere minutter langt stopp i sentrum, bare to holdeplasser lenger frem. Å vente på oss hadde ikke forsinket bussen. Den ***** DRITTSEKKEN av en bussjåfør gjorde det der fordi han ikke ville ha med hunden.  Det var TO TIMER til neste avgang. To laaaange timer med ingenting å gjøre, ikke noe mykt Ede kunne ligge på, det var meldt REGN, og Ede burde få komme hjem og sove. Istedenfor stod vi stuck i sentrum på trangt budsjett uten noe å hvile på. Jeg begynte gråte fortvilet, vel vitende om hvordan overstimulert valp pleier slå ut i ville raptuser, og hva slags dyremishandling jeg synes det er å be en hund legge seg til å sove på steinhardt steingulv inne på sentralstasjonen eller hard asfalt i regnvær utenfor.  Rusletur i sentrum fremstod som det minste ondet, så vi ruslet avgårde. Planen var å få kjøpt oss en softis og finne et sted hvor Ede kunne slappe av. Vi ruslet og ruslet og ruslet og ruslet. Ingensteds hadde noen tilgjengelig servering. Eneste servering vi fant var noen shady og overprisede matvogner uten verken kaffe eller softis, og vi fant heller ikke noen benk med gress tett nok på til at vi begge kunne raste der. Det var enten benk til meg eller gress til ham. Ufattelig lite hundevennlig by. Vi ruslet og ruslet og ruslet som forvirrede hjemløse.  Til min overraskelse kom aldri den raptusen han pleier få om jeg drar strikken for langt hva angår lengde på tur eller mengde inntrykk. Han hadde virkelig fått dosen sin av begge deler, men han var helt rolig og veloppdragen. Fremstod nesten som voksen.  Uinteressert i mer lek, ingen forventninger om godis. Vi bare gikk og koste oss i en forholdsvis folksom by, gitt helligdag og værmelding. Regnet uteble, lik den forventede raptusen.  Vi entret en park med en bråte bråkete duer og måker, ikke engang antydning til byttedrift. Så dem, hørte dem, passerte nonchalant en halvmeter fra dem. Greit nok, han var litt nysgjerrig på dem, men dette er å være avslappet i settingen:   Viser seg altså at Edeward identifiserer seg selv som bygutt. Sentrum er hans komfortsone. Har igjen for miljøtreningen i pregningsperioden.  Vi tuslet rundt i byen i nesten 1.5 timer. Kun få ganger trakk han litt mot noe spennende, ikke mot folk ✅ Som en bonus fikk vi etterpå handlet is på sentralstasjonen uten lyd og uten labber på disken. Han var super tålmodig og flink på *leave it* mens vi spiste den og han gikk pent av bussen på egne bein da vi kom hjem.  En god dag 🥰  
    • Hei jeg er på utkikk etter en hundetrener, som er god på adferd. Det gjelder tilvenning av hund og små barn, og at hunden har veldig eiebehov til eier.  kom gjerne med tips om dere har noen som kan hjelpe til med det, eller om det er noen som har tips. 😊
    • Takk for råd 😊.Han har opplevd å utforsket mye på de 2 uker han har vært med meg .Men tror det lett kan bli for mye inntrykk på en gang .Mulig jeg skal ta frem Valpe gården .Kom på at den brukte jeg til forrige hund .Den er 90* 90 .Jeg satt stoff buret der når min forrige hund skulle slappe av .Jeg har som sagt helt glemt rutiner jeg hadde på forrige hund .Takk for «oppfriskning «
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...