Hunder som ikke lenger er brukbare av ulike årsaker

[QUEST]

8 timer siden, Lene_S skrev:

Jeg har brukt nesten 8000,- på operasjon på en tamrotte, som dessverre likevel ikke klarte seg. Og operert flere hamstere og ørkiser.

Er det god dyrevelferd å utsette smådyr med kort forventet livslengde for operasjoner og påfølgende rekonvalesens?  

[MonicaT]

Jeg kjenner flere som omplasserer sine jakthunder da de ikke lever opp til eiers forventning. Enten fordi de jakter dårlig, har HD eller fordi de ikke jakt godt nok for eier som har store ambisjoner.

Selv har jeg de hundene jeg har uansett hvordan de fungerer. Jeg har riktignok grått mine tårer på fjellet over udugelig jakthund, men hun var min beste venn og ble 14 år gammel. Nå har vi en som jakter dårlig og i tillegg har HD. Ganske mange har anbefalt oss å kvitte oss med han og starte på nytt. Men nei, sånn er ikke vi. Våre hunder er jakthunder men familiehunder også. Eneste grunn jeg kan se til å omplassere hos oss må være om det blir krøll i flokken. Etter å ha levd i mange år med to hannhunder som måtte leve adskilt (en i bur hele tiden) så ønsker jeg ikke ha det sånn flere ganger.

 

 

 

[Guest Mira2.0]

Akkurat nå, QUEST skrev:

Er det god dyrevelferd å utsette smådyr med kort forventet livslengde for operasjoner og påfølgende rekonvalesens?  

Jeg synes ikke det. Jeg har også satt noen regler for hvilken behandling mine dyr får. Ett eksempel er den ene hesten min. Hun skal aldri på klinikk, ei heller opereres. Hun får for stor psykisk belastning av transport og bokshvile i ukesvis at det skal hun få slippe. 

 

[Midas]

11 timer siden, tillien skrev:

Du setter opp et par små stråmenn her, men jeg tror jeg skjønner hvor du vil. Og det er en fryktelig vanskelig diskusjon. Uttaler man seg så kan standpunktet angripes uansett, og man blir tvunget til å slå retrett enten til en ekstrem veganer-variant (type ikke kjøre bil eller tog en gang fordi dyr blir drept - finnes sikkert et begrep for det også) eller en sånn mennesket er naturens hersker-posisjon hvor alt som gagner mennesket er good stuff. Alt i mellom er veldig vanskelig å argumentere logisk konsistent for.

For min egen del setter jeg som et minimum et klart skille mellom dyr (uansett dyr, ikke bare hunder og katter) som jeg personlig påtar meg ansvaret for og de jeg ikke har påtatt meg ansvaret for. Men jeg sliter ellers med å rettferdiggjøre at jeg spiser kjøtt og tenker på det hver eneste dag. For de dyra har også egenverdi og ja, jeg synes det er etisk betenkelig på mange plan, i varierende grad (avhengig av type kjøtt, hvordan det er produsert, om det er snakk om kjøtt fra bærekraftig jakt, om det er vill- eller oppdrettsfisk osv). Neida, det hjelper ikke de dyra som må dø for at jeg skal spise de at jeg "tenker på det", men det er nå en start. Og når jeg tenker på de dyra andre slakter for meg, hvorfor skal jeg ikke tenke på de 80+ reinsdyra som ble meid ned sist jeg tok tog? Eller den rypa jeg drepte med bilen i sommer? Bør jeg droppe tog og bil også? Og så har man det gående helt til man innser at det at jeg eksisterer i det hele og store nødvendigvis må påvirke dyr negativt, sannsynligvis drepe dem. Kanskje spiste jeg noe bær fra naturen som akkurat ville vært nok for at en ekstra fugl kunne overleve vinteren... Så ja, det blir fort veldig vanskelig  

 

Kjenner meg veldig igjen i tankegangen der. Alt man gjør og kjøper har en innvirkning på andre levende vesen. Og hvis man begynner å tenke over og undersøke hvordan ting faktisk er, så er det ikke mye man kan foreta seg med kritthvit samvittighet her i livet. Det blir overveldende. 

8 timer siden, Lene_S skrev:

Jeg kjenner ingen, jeg, men jeg vet om et par som har omplassert katter i hytt og gevær når ferietid kommer. Men jeg håper slik praksis det diskuteres her er unntaket heller enn regelen for de gruppene som er aktuelle. Merk at jeg overhodet ikke uttaler meg om hvor vanlig det er, eller ei, jeg uttaler meg basert på teori og på generell basis. 
Jeg blåser helt ærlig i hva motivasjonen måtte være for å gjentatte ganger forkaste dyr som ikke lenger passer eierens hva det nå enn måtte være. En gang, helt greit, vi kan alle gå på en blemme, eller dyret kan mistrives med endret livssituasjon. To ganger, også ok, men tre ganger skaper et mønster, og da blir jeg skeptisk til om vedkommende har den respekten for individet som kreves for å eie et dyr. For ja, jeg mener at det er et krav alle som eiere dyr må innfri; å ha respekt for individet. 

Det er vel mest basert på en forståelse av norsk. Jeg vet ikke hvordan jeg forstå dette annerledes, jeg:
"§3 Dyr har egenverdi uavhengig av den nytteverdien de måtte ha for mennesker. "
Mye juridisk språk er krøkkete, men akkurat her synes jeg det er nokså krystallklart. Om det finnes en annen måte å forstå det på, opplys meg gjerne.

Nei, jeg mente ikkeno' om ikkeno' i det du refererte, jeg stilte tre spørsmål om avl. Men bortsett fra det, så driter jeg hva slags bruk bikkjene blir brukt til, dersom eieren bytter dem ut for egen vinnings skyld. Unntaket er hunder som gjør faktisk nytte for seg, blinde-, service- og tjenestehunder. 

Ja, det er begrensa med plass, det er jo hele poenget. Er det fullt, så er det fullt, da dumper man ikke uinteressante bikkjer for å skaffe nye hver eneste gang en runder 10 år og blir pensjonist. Om du mener jeg er fordømmende som mener det, så lever jeg fint med det. 

Nei, du nyanserte ikke med "ofte", du skrev at omplassering "blir sett på som umoralsk også". Jeg påpekte at det ikke alltid er tilfellet, og jeg mener å huske at flere var enig med meg (i tillegg til deg). 

Og? Diskusjonen har utviklet seg. Ikke noe nytt, det. 

Nei nei, jeg skrev at dersom det er et mønster, en gjentakende greie, hvor samme årsak går igjen, være seg ferieallergi, alderdom eller noe annet, så har man gjort valg jeg ikke liker på forhånd. Enkeltstående omplasseringer, nei, selvfølgelig ikke noen automatikk i det. Noen ganger, ja, men da innser man det forhåpentligvis selv, og at det er bakgrunnen for omplasseringen.

Jeg har ingen som helst problemer med å se egenverdien i de aller fleste arter, jeg. Sliter litt med saksedyr, men det er mest fordi de klyper uten å at jeg ser dem på forhånd, småjæ**ene  Og ja, jeg klasker til fluer og mygg, dreper flått, og deler hjortelusfluer i to, så jeg er ikke så veldig hellig. Men jeg flytter på edderkopper, prater med dem, også. Prøver å unngå å tråkke på maur. Flytter stålormer ut av veien når de ligger midt i stien. Jeg har brukt nesten 8000,- på operasjon på en tamrotte, som dessverre likevel ikke klarte seg. Og operert flere hamstere og ørkiser. Som tillien, har jeg et skille ved dyr som er mitt ansvar, eller som jeg ved å møte dem på min vei, kan påvirke direkte. Ikke fordi de er verdt mer, men fordi det er dem jeg kan gjøre noe håndfast med. Det er jeg, og ingen andre, som er ansvarlig for deres velferd. Og det samme gjelder alle andre, de er de eneste som er ansvarlig for velferden til sine dyr. Så selv om jeg så gjerne skulle ønske at velferden var høyere hos griser, kuer og andre matdyr, og selv om jeg får dårlig samvittighet for det jeg kjøper og spiser, så er det til syvende og sist de som eier dyrene som er ansvarlig for hvordan de har det. Ikke du eller jeg, eller noen andre. Vi kan påvirke, informere og gi oss selv bedre samvittighet ved å kjøpe andre varer, men det er likevel ikke vår feil, vårt ansvar eller vår skyld at andre folks dyr ikke har det bra. 

 

Min utheving. Men det er jo det? Det er jo vi (markedet) som skaper disse behovene for økt produktivitet og mindre omsorg i produksjon av kjøtt. Det er vi som går bananas for å kjøpe billigst mulig kjøtt, og gjerne vil ha salg på både det ene og det andre. Det skal være så billig som mulig. Jeg vet at ikke alle er sånn, og heldigvis virker det som at bevisstheten øker. Jeg kan bli helt sprø av meg selv innimellom og nærmest få lyst til å slutte og konsumere noe som helst her i livet, men det går ikke. Jeg tenker at hvis alle var seg sitt ansvar bevisst, og ikke bare skyldte på bonden for at h*n behandler dyrene dårlig, så ville det på sikt bli bedre velferd for produksjonsdyrene. Jeg er ikke imot å spise kjøtt eller at dyr skal slaktes for at vi trenger mat. Det jeg er imot er det enorme forbruket av kjøtt og animalske produkter vi har lagt til oss. Og at dyrene pines den korte stunden de lever. Skulle ønske alle kunne spise mye mindre kjøtt og heller kjøpe kjøtt av produsenter som tar seg av dyrene på en god måte. Det blir ikke dyrt om man spiser kjøtt bare et par måltider i uken. Som det er nå spiser folk kjøtt både til frokost, lunsj, middag og kvelds, det er ikke rart at det blir dårlig dyrevelferd som følge av det når man i tillegg skal ha det billigst mulig. 

Jeg har aldri vært så heldig at jeg har levd skikkelig tett på gris, men ut ifra det jeg har lest om grisene så ligger de ikke noe tilbake hverken på tilknytning eller intelligens ift hund. Og så blir de behandlet som de blir. Det er bare en tragedie. Det er griseproduksjon som er mest kritikkverdig i mine øyne når man sammenlikner hold av produksjonsdyr, og når man har sluttet å spise svinekjøtt eller bruke produkter fra svin så får man seg en vekker på hvor mye som faktisk inneholder svin og hvor mye det blir brukt. Det at kjæledyr får mer menneskelig kontakt og omsorg enn produksjonsdyr får stemmer nok, men ingen omsorg eller kjærlighet fra et menneske kan veie opp for utløp for naturlig atferd. 

Det var litt utenfor tema da.

 

Det sitter så langt inne til meg å omplassere eller avlive en hund at jeg føler det går på bekostning av flere ting. Altså det føles som et svik og at jeg har "tapt" når det må gjøres. Og dét er ikke noe særlig mye bedre det heller tidvis. Jeg har ikke vært i en situasjon der en hund har lidd pga min manglende evne til å omplassere, men mennesker har lidd pga det. Noen ganger er det faktisk til det beste for hunden å bli omplassert. Det at det legges ut på sosiale medier i det vide og brede hvor rævva folk er som omplasserer hundene sine med linker til annonser fra finn osv frykter jeg kan føre til at folk blir redde for å be om hjelp når de trenger det. Noe som kan gå utover dyret. Man skal være litt forsiktig med å dømme for hardt uten å ha gått et par mil i vedkommendes sko. Jeg vet om flere som har gjort en bommert i hundekjøp og trodd at de skal få en flott jakthund f.eks. men med manglende kunnskap og engasjement har det ikke blitt noe jakthund utav det, så bikkja står hjemme i en løpestreng mens eier er på jakt. Resten av året er det også labert med utfoldelse. Da er det vel mye bedre å omplassere til noen som er aktiv enn å la den hunden bare stå der til pynt? Jeg tror faktisk at mange føler en god del skam i forhold til å omplassere. De skal klare det selv. Jeg har aldri møtt noen som avliver en frisk hund fordi den opptok plass eller ikke passet seg likevel. Det tror og håper jeg fåtallet gjør. 

 

[Mud]

17 timer siden, tillien skrev:

Du setter opp et par små stråmenn her, men jeg tror jeg skjønner hvor du vil. Og det er en fryktelig vanskelig diskusjon. Uttaler man seg så kan standpunktet angripes uansett, og man blir tvunget til å slå retrett enten til en ekstrem veganer-variant (type ikke kjøre bil eller tog en gang fordi dyr blir drept - finnes sikkert et begrep for det også) eller en sånn mennesket er naturens hersker-posisjon hvor alt som gagner mennesket er good stuff. Alt i mellom er veldig vanskelig å argumentere logisk konsistent for.

For min egen del setter jeg som et minimum et klart skille mellom dyr (uansett dyr, ikke bare hunder og katter) som jeg personlig påtar meg ansvaret for og de jeg ikke har påtatt meg ansvaret for. Men jeg sliter ellers med å rettferdiggjøre at jeg spiser kjøtt og tenker på det hver eneste dag. For de dyra har også egenverdi og ja, jeg synes det er etisk betenkelig på mange plan, i varierende grad (avhengig av type kjøtt, hvordan det er produsert, om det er snakk om kjøtt fra bærekraftig jakt, om det er vill- eller oppdrettsfisk osv). Neida, det hjelper ikke de dyra som må dø for at jeg skal spise de at jeg "tenker på det", men det er nå en start. Og når jeg tenker på de dyra andre slakter for meg, hvorfor skal jeg ikke tenke på de 80+ reinsdyra som ble meid ned sist jeg tok tog? Eller den rypa jeg drepte med bilen i sommer? Bør jeg droppe tog og bil også? Og så har man det gående helt til man innser at det at jeg eksisterer i det hele og store nødvendigvis må påvirke dyr negativt, sannsynligvis drepe dem. Kanskje spiste jeg noe bær fra naturen som akkurat ville vært nok for at en ekstra fugl kunne overleve vinteren... Så ja, det blir fort veldig vanskelig  

 

Men er det riktig å dømme folk som ikke har hunder først og fremst som familiemedlemfordi du har hund som familiemedlem? Det er det som er poenget mitt...

Jeg ville jo aldri avlivet mine kaniner pga kjøtt etc , men jeg vet - bare via sonen - om flere andre som gjør det. Men de har et godt kaninhold.  Så hvorfor skal jeg dømme?  Kaninene har det godt i mens de lever. 

Det samme kan direkte overføres til hunder. Ingen har kaniner for å overleve på kjøttet liksom. Det er en hobby. Det samme med egne høns.  De har det som hobby. Og de slakter selvfølgelig når det blir for mange, en ikke passer i flokken etc. Ingen reagerer på det. Det er god dyrevelferd , men Gud forby at noen avliver en hund de ikke lengere kan tilby et fullverdig liv , liksom. 

16 timer siden, Siri skrev:

Du synes det er rart at vi diskuterer HUNDER på et hundeforum? 

Vel - mennesker er også dyr, vi gjør det som ganger oss. Som å spise andre dyr. Det er ikke verre enn det  

Nei. Jeg synes det er rart og snevert at man sidestiller hunder med mennesker og fordømmer alle som ikke gjør det samme. 

14 timer siden, Lene_S skrev:

 

Jeg har ingen som helst problemer med å se egenverdien i de aller fleste arter, jeg. Sliter litt med saksedyr, men det er mest fordi de klyper uten å at jeg ser dem på forhånd, småjæ**ene  Og ja, jeg klasker til fluer og mygg, dreper flått, og deler hjortelusfluer i to, så jeg er ikke så veldig hellig. Men jeg flytter på edderkopper, prater med dem, også. Prøver å unngå å tråkke på maur. Flytter stålormer ut av veien når de ligger midt i stien. Jeg har brukt nesten 8000,- på operasjon på en tamrotte, som dessverre likevel ikke klarte seg. Og operert flere hamstere og ørkiser. Som tillien, har jeg et skille ved dyr som er mitt ansvar, eller som jeg ved å møte dem på min vei, kan påvirke direkte. Ikke fordi de er verdt mer, men fordi det er dem jeg kan gjøre noe håndfast med. Det er jeg, og ingen andre, som er ansvarlig for deres velferd. Og det samme gjelder alle andre, de er de eneste som er ansvarlig for velferden til sine dyr. Så selv om jeg så gjerne skulle ønske at velferden var høyere hos griser, kuer og andre matdyr, og selv om jeg får dårlig samvittighet for det jeg kjøper og spiser, så er det til syvende og sist de som eier dyrene som er ansvarlig for hvordan de har det. Ikke du eller jeg, eller noen andre. Vi kan påvirke, informere og gi oss selv bedre samvittighet ved å kjøpe andre varer, men det er likevel ikke vår feil, vårt ansvar eller vår skyld at andre folks dyr ikke har det bra. 

 

Hvis du kjøper kjøtt så er du selvfølgelig ansvarlig for om dyret har hatt det bra.  Dyret har levd og dødd for at du skal spise det...

Men det blir en annen diskusjon. Det jeg ikke skjønner er hvorfor hunder og katter er de eneste dyrene som har en egenverdi utover nytteverdien ? Hvorfor kan dere pusse glorien og hyle om at hunder har så stor egenverdi at man ikke bør ha hund om man først om fremst har de som nyttedyr ? Jeg forstår det helt oppriktig ikke.  Det som virkelig betyr noe er hvordan hundene har det når de lever.  

[tillien]

On 17 January 2018 at 4:38 PM, Mud said:

Men er det riktig å dømme folk som ikke har hunder først og fremst som familiemedlemfordi du har hund som familiemedlem? Det er det som er poenget mitt...

Generelt så er det jo akkurat slikt man "dømmer" folk på. Forskjeller i etikk og moral. Hvis man ikke kan ta, til dels sterke, standpunkt når man diskuterer etikk og moral så har man jo plutselig et normløst samfunn. Alt er greit. Jasså, så du banker hunden din du? Jaja - jeg gjør det ikke, men så lenge det fungerer for deg så skal ikke jeg dømme deg! Aha - du ribber og koker altså kyllingene dine levende fordi du synes det hever smaken? Høres vondt ut - men hvis du liker det sånn så! For å ta noen overtydlige eksempler.

Og min grense går altså ved oppdrettere eller eiere som i større skala, på et planlagt vis tar høyde for at de må drepe en del friske hunder for å nå sine mål. Jeg "dømmer" dem altså ikke fordi de "ikke har hunder først og fremst som familiemedlem" mens jeg har det, jeg "dømmer" dem fordi de dreper friske dyr av ekstremt egoistiske grunner. Jeg kan være kritisk til de som ser på hunden mer som et verktøy enn som et familiemedlem og jeg mener det er et antikvarisk syn på dyrs verdi, men så lenge hundene får bra liv ellers (feks gjennom fornuftig oplassering) så har jeg sagt at jeg ikke mener så altfor mye om akkurat det.

På generell basis så vil jeg også presisere at det er stor forskjell på å dømme et helt menneske nord og ned, og det å fordømme handlingene deres. Personlig forsøker jeg å gjøre det sistnevnte så ofte som mulig, og det er i alle fall det jeg snakker om når det er snakk om å "dømme" noen i denne saken.

Ellers så setter du nok en gang opp stråmannen om at det bare er hunder og katter som har egenverdi, på tross av at folk har sagt til deg at slik er det ikke. Men dette er et hundeforum, hva kaninfolket holder på med er forsåvidt interessant, bare ikke her. Det må ikke være slik at man skal rope opp om all urett som begås mot alle andre dyr hver gang man peker på et enkelt problem. Hadde jeg, eller noen andre i denne diskusjonen, vært storoppdrettere av kaniner og satte andre standarder for dette oppdrettet, så hadde det muligens vært relevant.

Endret 18. Januar 2018 av tillito

[Mud]

Akkurat nå, tillien skrev:

Generelt så er det jo akkurat slikt man "dømmer" folk på. Forskjeller i etikk og moral. Hvis man ikke kan ta, til dels sterke, standpunkt når man diskuterer etikk og moral så har man jo plutselig et normløst samfunn. Alt er greit. Jasså, så du banker hunden din du? Jaja - jeg gjør det ikke, men så lenge det fungerer for deg så skal ikke jeg dømme deg! Aha - du ribber og koker altså kyllingene dine levende fordi du synes det hever smaken? Høres vondt ut - men hvis du liker det sånn så! For å ta noen overtydlige eksempler.

Og min grense går altså ved oppdrettere eller eiere som i større skala, på et planlagt vis tar høyde for at de må drepe en del friske hunder for å nå sine mål. Jeg "dømmer" dem altså ikke fordi de "ikke har hunder først og fremst har hunder som familiemedlem" mens jeg har det, jeg "dømmer" dem fordi de dreper friske dyr av ekstremt egoistiske grunner. Jeg kan være kritisk til de som ser på hunden mer som et verktøy enn som et familiemedlem og jeg mener det er et antikvarisk syn på dyrs verdi, men så lenge hundene får bra liv ellers (feks gjennom fornuftig oplassering) så har jeg sagt at jeg ikke mener så altfor mye om akkurat det.

På generell basis så vil jeg også presisere at det er stor forskjell på å dømme et helt menneske nord og ned, og det å fordømme handlingene deres. Personlig forsøker jeg å gjøre det sistnevnte så ofte som mulig, og det er i alle fall det jeg snakker om når det er snakk om å "dømme" noen i denne saken. 

Men du ser selv hvor dobbeltmoralskt der er , sant?  Jeg klarer bare ikke forstå en så snever tankegang.  "Hunder er familiemedlemmer for meg, ergo er alle som ikke har samme synet uegnet som hundeeiere ". Men det er ikke det samme med andre dyr for de har ikke du det samme forholdet til. 

Det er langt flere "familiemedlemmer " som lider under dårlig helse og dårlig hundehold enn de som blir brukt til det de er avlet for..  Det er langt dårligere dyrevelferd å ikke avlive syke og hunder med mentale brister,  enn det er å avlive en frisk hund som ikke finner egnet hjem. For meg er det helt logisk. 

Men jeg baserer ikke min moral utelukkende på mine følelser. 

[tillien]

Just now, Mud said:

Men du ser selv hvor dobbeltmoralskt der er , sant?  Jeg klarer bare ikke forstå en så snever tankegang.  "Hunder er familiemedlemmer for meg, ergo er alle som ikke har samme synet uegnet som hundeeiere ". Men det er ikke det samme med andre dyr for de har ikke du det samme forholdet til.

Dette har vært en lang og kompleks debatt som du nå koker ned til "Hunder er familiemedlemmer for meg, ergo er alle som ikke har samme synet som meg uegnet som hundeeiere". Det er nok en stråmann, fordi det er det ingen som har påstått så vidt jeg har fått med meg. 

4 minutes ago, Mud said:

Det er langt flere "familiemedlemmer " som lider under dårlig helse og dårlig hundehold enn de som blir brukt til det de er avlet for..  Det er langt dårligere dyrevelferd å ikke avlive syke og hunder med mentale brister,  enn det er å avlive en frisk hund som ikke finner egnet hjem. For meg er det helt logisk.

Og her går du over i whataboutisme og gjør debatten egentlig helt meningsløs. Og igjen en grov forenkling av problemstillingen. Den er fremdeles ikke "å avlive en frisk hund som ikke finner egnet hjem". Jeg skal gi meg der, for nå står vi helt fast.

[Mud]

10 minutter siden, tillien skrev:

Dette har vært en lang og kompleks debatt som du nå koker ned til "Hunder er familiemedlemmer for meg, ergo er alle som ikke har samme synet som meg uegnet som hundeeiere". Det er nok en stråmann, fordi det er det ingen som har påstått så vidt jeg har fått med meg. 

Og her går du over i whataboutisme og gjør debatten egentlig helt meningsløs. Og igjen en grov forenkling av problemstillingen. Den er fremdeles ikke "å avlive en frisk hund som ikke finner egnet hjem". Jeg skal gi meg der, for nå står vi helt fast.

Javel... 

[Shokata]

Jeg skjønner at det ikke er sånn for alle, men hvis man ikke kan få gitt et dyr et jevngodt eller bedre liv et annet sted, så er det ikke nødvendigvis best å omplassere. 
Jeg har en gang gått til veterinær med en katt som gikk fra utekatt til innekatt pga flytting, og dette taklet katten forferdelig dårlig.
Jeg prøvde å omplassere et par måneder, og eneste svar jeg fikk på annonsene mine var fra en lokal katteelsker med en noe tvilsom mental helse m.m.
H*n var daglig å se ute, trillende på katter i barnevogn bl.a., så jeg visste hvem dette var. 
Iflg vedkommende hadde h*n ikke lov å ha flere dyr, så h*n kunne overta katten mot at jeg dekket alt.
Sorry altså, men i mine øyne var det da bedre for dyret å slippe. 
Jeg kunne heller ikke fortsette å leve med en katt som tisset istykker senger m.m., fordi hun vantrivdes så fælt. 
Og utemuligheter hadde vi altså ikke på dette tidspunktet.
Det var overhodet ikke kjekt, men jeg angrer ikke på avgjørelsen. 
Katten hadde det slettes ikke godt i sin nye tilværelse som innekatt. 
Hun var forøvrig ellers frisk og fin, så det hadde vært veldig mye hyggeligere å funnet et fint hjem til henne, med utemuligheter.
Flyttingen visste vi altså ikke om da vi anskaffet katt. Det var ikke planlagt. Alt her i livet kan ikke alltid kontrolleres, og selv om man tenker og planlegger, så hender det jaggu at det skjer ting man ikke forutser (f.eks. en katt som vantrives, selv om det aldri var aktuelt å omplassere før dette var et faktum).
Vet vi ikke diskuterer katt egentlig, men siden gnagere og insekter er nevnt, så går jeg ut fra at dette er ok også.

[tillien]

31 minutes ago, Shokata said:

Jeg skjønner at det ikke er sånn for alle, men hvis man ikke kan få gitt et dyr et jevngodt eller bedre liv et annet sted, så er det ikke nødvendigvis best å omplassere.

Det er jeg enig i. Sånn tror jeg det er for de fleste. Det er i alle fall ingen her som har sagt noe annet.

[Mud]

10 timer siden, Shokata skrev:

Jeg skjønner at det ikke er sånn for alle, men hvis man ikke kan få gitt et dyr et jevngodt eller bedre liv et annet sted, så er det ikke nødvendigvis best å omplassere. 
Jeg har en gang gått til veterinær med en katt som gikk fra utekatt til innekatt pga flytting, og dette taklet katten forferdelig dårlig.
Jeg prøvde å omplassere et par måneder, og eneste svar jeg fikk på annonsene mine var fra en lokal katteelsker med en noe tvilsom mental helse m.m.
H*n var daglig å se ute, trillende på katter i barnevogn bl.a., så jeg visste hvem dette var. 
Iflg vedkommende hadde h*n ikke lov å ha flere dyr, så h*n kunne overta katten mot at jeg dekket alt.
Sorry altså, men i mine øyne var det da bedre for dyret å slippe. 
Jeg kunne heller ikke fortsette å leve med en katt som tisset istykker senger m.m., fordi hun vantrivdes så fælt. 
Og utemuligheter hadde vi altså ikke på dette tidspunktet.
Det var overhodet ikke kjekt, men jeg angrer ikke på avgjørelsen. 
Katten hadde det slettes ikke godt i sin nye tilværelse som innekatt. 
Hun var forøvrig ellers frisk og fin, så det hadde vært veldig mye hyggeligere å funnet et fint hjem til henne, med utemuligheter.
Flyttingen visste vi altså ikke om da vi anskaffet katt. Det var ikke planlagt. Alt her i livet kan ikke alltid kontrolleres, og selv om man tenker og planlegger, så hender det jaggu at det skjer ting man ikke forutser (f.eks. en katt som vantrives, selv om det aldri var aktuelt å omplassere før dette var et faktum).
Vet vi ikke diskuterer katt egentlig, men siden gnagere og insekter er nevnt, så går jeg ut fra at dette er ok også.

Nemlig:)

Og en hund som er avlet i bruks er brått fryktelig mye vanskeligere å finne egnet  eier til.