Gå til innhold
Hundesonen.no

Recommended Posts

Skrevet

Hvordan gjør folk det egentlig? Når jeg har hatt valp har jeg hatt jobb hvor jeg kunne ha valpen med på jobb, eller vært hjemmeværende med små barn. 

Mange kan ikke velge å ha ferie når det passer med å få valp. 

Jeg har alltid ferie i juli, og uansett er ikke 3 uker nok hjemme til at valpen kan være alene en hel dag. På jobben min har jeg ingen mulighet til å ha en valp med meg. 

Jeg kan ikke se for meg noen løsning jeg selv synes er bra nok?

Skrevet

Ja, men da må man jo ha mulighet til å stikke fra på jobb for å lufte flere ganger om dagen,og å parkere i skyggen hvis det er i sommerhalvåret, hvis ikke har de det jo faktisk bedre alene hjemme på større plass.

Skrevet

Jeg har med på jobb i bil. Der jeg har jobbet har vi hatt enten 2 halvtimespauser eller 1 halvtime og 2x15 min. Helt i starten har jeg brukt den ene halvtimen på en litt lengre lufting, tatt med meg lunsjen ut. Også har jeg fordelt de resterende 30 min utover dagen etter behov(etter avtale med sjef).

Dog ser jeg for meg flere alternative løsninger som kunne ha passet, enten høre med sjefen om det er ok at man stikker ut i rolige perioder, høre om man kan trekke en time lønn daglig så man kan ta litt ekstra pause etc.

Jeg kjenner litt på at jeg går luftet/sjekket  hunden oftere, samt at mange hunder oftere er roligere i bil enn hjemme alene. Derfor velger jeg en ganske lang periode og heller ha med mine i bilen enn å sette dem igjen hjemme, selv om det også nok hadde gått bra. På tross av litt mindre plass i bilen. Så får jeg trappet ned lyttingen gradvis, fra 4 ganger til 1, også ingen da når de får bli igjen hjemme etterhvert

Skrevet

Jeg tror veldig mange ikke har et så bevisst forhold til dette som folk her inne har. Har de 2-3 uker så gjør de det de kan og staser på/tror det er nok. Jeg vil tippe at det oftere enn ikke går bra - eller i alle fall greit nok - likevel. At det går seg til på et vis. Jeg vil også tippe at veldig mange hunder har det dårlig alene, men eieren ser det ikke/vil ikke se det - altså hunden fungerer fint i familien ellers. Og så går helt sikker skalaen til en god porsjon hunder som blir nervevrak av hele greia.

For ordens skyld, jeg ville aldri gjort det slik! Men du spurte hva folk gjør, og i og med en relativt liten andel av de ... tja ... over 500 000 hundeeierne i Norge er genuint hundeinteressert, så tror jeg det reflekteres i slike ting. Folk på sonen er nok langt over gjennomsnittet opplyst, og langt over gjennomsnittet flinke til å problematisere alt som har med hundehold å gjøre. Det kan nærmest virke som en umenneskelig oppgave å anskaffe en hund. Man skal vel helst gå direkte på hund nummer to (slik at man ikke er uerfaren liksom), man kan til nød ha hjemmekontor - helst ikke jobbe i det hele tatt, man bør bo i enebolig (eller aller helst gård) med direkte utgang til inngjerdet hage, i umiddelbar nærhet av vilt- og bufe-fri variert natur ... ++++ For å sette det litt på spissen :D Men akkurat når det gjelder dette med valpetiden så er jeg helt sikker på at mange hunder ville hatt det bedre om folk var bedre opplyst. Det dukker jo jevnlig opp spørsmål fra nykommere her også angående om "er 1 uke nok", "hva gjør vi når vi skal til syden 4 uker etter at valpen er i hus" osv ...

  • Like 4
Skrevet

Ja, jeg vet mange tror det holder med 2-3 uker så kan de være alene en hel arbeidsdag. Det er jo absolutt ikke nok.

Jeg er overhodet ikke hysterisk på sånn, det er hunder, de tilpasser seg fort hvis ting gjøres riktig, men en hel arbeidsdag er lang. 

Jeg for min del har en pause på 30min midt på dagen, ikke mulighet til å stikke ut ellers (på fast basis for å lufte valp) og parkeringsplass utenfor med bare sol  og mye folk som går forbi bilene.

Jeg vet ikke så mye om hva som skrives på sonen for tiden, så jeg er lite farget av det ? Jeg var aktiv her for ca 6år siden, men det går vel sikkert i mye av det samme ?

Jeg tenkte å høre her for å sjekke hvordan opplyste (og endel hysteriske) valpeeiere løser hverdagen?

Skrevet

Hadde jeg vært i en livssituasjon med 100% jobb der det var nødvendig for en valp å være hjemme alene en hel arbeidsdag etter 2-3 uker så hadde jeg ikke skaffet meg valp. Enkelt og greit.

  • Like 2
Skrevet
Akkurat nå, Wilhelmina skrev:

Hadde jeg vært i en livssituasjon med 100% jobb der det var nødvendig for en valp å være hjemme alene en hel arbeidsdag etter 2-3 uker så hadde jeg ikke skaffet meg valp. Enkelt og greit.

Det er akkurat det jeg også tenker, bare for å ha sagt det, jeg har ingen planer om å skaffe meg valp, for utfra mitt syn lar det seg ikke gjøre med min livssituasjon. Men etter å ha tenkt endel på dette er det interessant å høre hvordan andre løser det.

Når den tid kommer at jeg skal ha ny hund så kommer jeg til å være på utkikk etter hund på 6mnd-2år som er vandt med å være alene hjemme. 

Men dette er også en av grunnene til at jeg ikke har turt å ha valper på yngste tispa mi, det er så mye forskjellige syn på hva som er ok at jeg tør ikke ta ansvaret med å finne kjøpere. (Itillegg til mye annet selvfølgelig).

Skrevet

Om du har en annen hund fra før så er jo situasjonen litt annerledes. Jeg foretrekker fortsatt å ha med hundene i bil en stund, om det går, men å sette igjen valpen sammen med en annen hund synes jeg er innenfor mye tidligere enn om det er en valp alene. Forutsatt at hundene går bra sammen osv.

Ellers tenker jeg at man kan jo også høre med oppdretter  den kan holde igjen valpen litt ekstra slik at det klaffer med ferie, om man ikke finner noen som har valp akkurat når det passer. Da vil jo valpen også allerede være litt eldre og mer moden. Man kan alliere seg med en hundelufter, bekjente, familie e.l. som kanskje kan bidra litt i en periode for å få kabalen til å gå opp osv. det finnes stort sett løsninger om man ønsker det? om enn kanskje noe tungvint i verste fall, men det er jo en midlertidigløsning.

Men å sette etter en unghund er jo heller ikke dumt, så lenge det dukker opp noe egnet, det snevrer vell kanskje inn valgmulighetene noe da, litt ettersom hvilken rase /type hund man ser etter.

  • Like 1
Skrevet

Hundepasser (privat eller hundebarnehage om sistnevnte finnes i ditt område) er jo en mulighet etter de ukene du selv har ferie, til valpen/hunden kan være alene hjemme en hel arbeidsdag (som jo forhåpentligvis skjer en gang). 

Skrevet
13 hours ago, tillien said:

Jeg tror veldig mange ikke har et så bevisst forhold til dette som folk her inne har. Har de 2-3 uker så gjør de det de kan og staser på/tror det er nok. Jeg vil tippe at det oftere enn ikke går bra - eller i alle fall greit nok - likevel. At det går seg til på et vis. Jeg vil også tippe at veldig mange hunder har det dårlig alene, men eieren ser det ikke/vil ikke se det - altså hunden fungerer fint i familien ellers. Og så går helt sikker skalaen til en god porsjon hunder som blir nervevrak av hele greia.

For ordens skyld, jeg ville aldri gjort det slik! Men du spurte hva folk gjør, og i og med en relativt liten andel av de ... tja ... over 500 000 hundeeierne i Norge er genuint hundeinteressert, så tror jeg det reflekteres i slike ting. Folk på sonen er nok langt over gjennomsnittet opplyst, og langt over gjennomsnittet flinke til å problematisere alt som har med hundehold å gjøre. Det kan nærmest virke som en umenneskelig oppgave å anskaffe en hund. Man skal vel helst gå direkte på hund nummer to (slik at man ikke er uerfaren liksom), man kan til nød ha hjemmekontor - helst ikke jobbe i det hele tatt, man bør bo i enebolig (eller aller helst gård) med direkte utgang til inngjerdet hage, i umiddelbar nærhet av vilt- og bufe-fri variert natur ... ++++ For å sette det litt på spissen :D Men akkurat når det gjelder dette med valpetiden så er jeg helt sikker på at mange hunder ville hatt det bedre om folk var bedre opplyst. Det dukker jo jevnlig opp spørsmål fra nykommere her også angående om "er 1 uke nok", "hva gjør vi når vi skal til syden 4 uker etter at valpen er i hus" osv ...

Vet du, jeg finner det så interessant å se hvordan Norge har - helt klart - et ekstremt bra syn på hundehold, men allikevel hvor utrolig sneversynt vi er på vårt hundehold i forhold til resten av Europa og verden. Det er jo en masse ting som er så ekstremt annerledes i land som bare er en knapp 60 minutters flytur fra oss, alt fra at det finnes masse "rasehunder" - men uten papirer (!!!), til at begrepet "hundesele" er noe fjernt og uvanlig. Vi tror Hurtta er the big deal, mens de ikke har hørt om sånt utenfor skandinavia. Det å sykle med hund er sett på som eksotisk og "noe bare spesielt interesserte gjør" (med mindre vi snakker om at hunden er løs og lunter ved siden av en eier som har en typisk amsterdam-sykkel), dette med positiv trening er enda relativt ukjent, og hunder selges stort sett uten papirer. Du er spesielt interessert / rik om du kjøper hund med stamtavle. Jeg synes det er fascinerende at det er sånn en ekstrem kontrast til Norge hvor vi har helt andre holdninger, og jeg har en feeling av at vi ofte aldri tenker over det. At man bare går ut fra at alle andre i verden også driver på sånn som oss.

Skrevet

De aller fleste valpekjøperene våre jobber. De færreste tar ut lange ferier i forbindelse med henting av valp. Noen fridager for å bli kjent, oftest. Så stokker de det til med ulike arbeidstider, barn som kommer tidlig fra skole osv. Litt alenetid blir det fort for noen valper, men det går alltid bra. Noen tar med valpen på jobb eller i bilen. 

Skrevet
26 minutter siden, Pringlen skrev:

De aller fleste valpekjøperene våre jobber. De færreste tar ut lange ferier i forbindelse med henting av valp. Noen fridager for å bli kjent, oftest. Så stokker de det til med ulike arbeidstider, barn som kommer tidlig fra skole osv. Litt alenetid blir det fort for noen valper, men det går alltid bra. Noen tar med valpen på jobb eller i bilen. 

Dette hørtes fornuftig ut for meg. Er også det jeg opplever mest fra folk jeg kjenner/vet om. 

Selv var jeg vel hjemme ca fem uker, men er nabo med søsteren min, så vi klarte å organisere at vi passet hverandres valper (alt etter når vi startet eller sluttet på jobb). Ellers har jeg også barn annenhver uke som er tidligere hjemme enn meg. 

Skrevet

Her får vi valp om en uke, begge i 100 % jobb, men turnus. (kveld/dag) Ingen av oss har noe særlig ferie, og jeg får ikke stokke om på dagene i det hele tatt. Han får noen enkeltdager med ferie.

Her løser vi det med at han bytter litt rundt på dager han jobber, slik at vi jobber mye motsatt av hverandre, og kan overlevere valpen på jobb. Når valpen blir såpass stor at den "kun" trenger jevnlige tisseturer, regner jeg med å henne med på jobb en del, men hun må da kunne være alene mens jeg jobber. Så får vi bare ta en uke av gangen :) 

Skrevet

Når vi hentet valp, var jeg delvis sykemeldt i ca 5 uker. Dette kombinert med at vi voksne hadde litt forskjellig arbeidstid, og at ungene kom forholdsvis tidlig hjem fra skole, gjorde at dette gikk kjempefint. De dagene vi ikke fikk det til å gå opp, stilte foreldrene mine opp som hundepassere. Valpen var hjemme alene ( på badet med grind og døren åpen) i maks 4 timer fra vi hadde hatt den i 6 uker. Den er trygg, og ligger stort sett og sover mens vi er borte. Har kamera på badet så vi kan følge med den. 

Skrevet

Da Blaze var valp var jeg student og fikk han til ferien startet i Juni. Fra han var 4 mnd var han alene ca 5 timer sammen med min andre hund og det gikk helt fint. Jeg jobba litt den sommeren, men hadde da pass. 

Denne gangen (får valp i februar) har jeg og samboer 100% jobb. Jeg tar fri første uka for å bli litt kjent og uka etterpå jobber samboer seint så vi overlapper hverandre. Etter det blir valpen med samboer på jobb i lastebilen til han er moden nok til å være hjemme med de to andre hundene. 

Skrevet

Her jobber vi motsatt av hverandre. Jeg jobber natt og han jobber dag. Så valpen _må_ ikke være alene. Fra før har vi også 3 andre hunder, så den blir jo ikke alene-alene. Nå har jeg vært skikkelig dårlig på alenetrening av sistemann, så det har vi ikke begynt med før nå(hun ble nettopp 1 år). Ved tidligere forsøk har det ikke gått så bra. Ser ut som det går bedre nå. Men jeg har to av en rase som kan være litt vanskelig å alenetrene. Satser på å ha alenetreningen i boks på de voksne før valpen kommer i hus hvert fall. 

Jeg har tenkt å ta ut ferie når jeg får valpen, for at jeg ikke skal kvele den eller noe sånt når den gjør valpeting, fordi jeg er trøtt etter å ha jobbet hele natten :P Jeg har hatt valp mens jeg jobbet natt før, og det er ikke ideelt de første ukene. For gjett hvem som ikke er interessert i å sove i timesvis etter å ha sovet en hel natt? Valpen :P 

Skrevet

Jeg hadde to uker igjen av fellesferien når jeg fikk valp. Deretter ble den med i bilen. De første ukene luftet jeg den i forkosten, lunsjen og en gang på ettermiddagen, men så raskt at valpen bare sov i bilen og da ble det bare lufting i lunsjen. Gikk på jobb ekstra tidlig for å få skyggeplassen og flyttet bilen utover dagen etter som hvor sola beveget seg.

Etter en stund begynte den å være hjemme alene, men jeg hadde mulighet for å gå hjem i lunsjen og lufte den. Når jeg begynte å ha den hjemme alene virket den trygg og det var vel mest blæren hans som hindret meg fra å være vekke en hel arbeidsdag.

Jeg var alene med valp og 100% i jobb :) 

Skrevet

Her ordnet jeg det slik at jeg fikk noen til å passe valpen. Problemet her var at han måtte tisse ofte, men han gjorde ingenting av å være alene. Jeg måtte ut med han hver halvtime mens han var våken i flere måneder føles det som nå. Han ble ikke helt renslig før han var 6-7 mnd. Jeg tror kanskje grunnen var at de som passet han som valp ikke var like flinke til å ta han ut ofte? ? 

Han var ikke gammel når han begynte å være 2 timer alene. 

Skrevet
På 15.1.2018 at 10:46 AM, Silyeah skrev:

Her ordnet jeg det slik at jeg fikk noen til å passe valpen. Problemet her var at han måtte tisse ofte, men han gjorde ingenting av å være alene. Jeg måtte ut med han hver halvtime mens han var våken i flere måneder føles det som nå. Han ble ikke helt renslig før han var 6-7 mnd. Jeg tror kanskje grunnen var at de som passet han som valp ikke var like flinke til å ta han ut ofte? ? 

Han var ikke gammel når han begynte å være 2 timer alene. 

Nja, det er rundt den alderen de begynner å få skikkelig kontroll på blæra. Før den tid så må de tisse. Nå. Min siste måtte bli enda noen måneder eldre før hun ble husren hos andre enn hjemme hos meg. Nå er hun 1 år og faktisk husren. Hun holder seg om morgenene til vi har fått kledd oss, gått på do selv osv. Hun må ikke ut NUH, men greier å holde seg til hun kommer ut. Hun må fortsatt oftere ut enn de voksne da, men ikke mye oftere.

  • Like 1
Guest Snusmumrikk
Skrevet
2 timer siden, Sprettballen skrev:

Nja, det er rundt den alderen de begynner å få skikkelig kontroll på blæra. Før den tid så må de tisse. Nå. Min siste måtte bli enda noen måneder eldre før hun ble husren hos andre enn hjemme hos meg. Nå er hun 1 år og faktisk husren. Hun holder seg om morgenene til vi har fått kledd oss, gått på do selv osv. Hun må ikke ut NUH, men greier å holde seg til hun kommer ut. Hun må fortsatt oftere ut enn de voksne da, men ikke mye oftere.

Det er nok veldig individuelt. Ingen av mine har vært 6-7 mnd før de har hatt kontroll på blæra.

Skrevet
5 minutter siden, Snusmumrikk skrev:

Det er nok veldig individuelt. Ingen av mine har vært 6-7 mnd før de har hatt kontroll på blæra.

Ingen av mine heller. Rent fysisk får vel de fleste valper kontroll på blærefunksjonen rundt 3-4 mnd gammel - evt tidligere. Når hunder blir eldre og fortsatt ikke GREIER å holde seg, så handler det nok om andre ting enn blærekontroll. 

  • Like 1
Skrevet
3 timer siden, Siri skrev:

Ingen av mine heller. Rent fysisk får vel de fleste valper kontroll på blærefunksjonen rundt 3-4 mnd gammel - evt tidligere. Når hunder blir eldre og fortsatt ikke GREIER å holde seg, så handler det nok om andre ting enn blærekontroll. 

Her også, min har ikke hatt uhell inne siden hun var 4 mnd gammel. Nå i en alder av 11 mnd må jeg dra henne ut om morgenen da hun fint kunne holdt seg noen timer til.

  • Like 1
Skrevet

Jeg har broren til @Sprettballen sin yngste og veldig lik erfaring som henne ☺️ Stolte ikke helt på han før han var 9 mnd+ andre steder enn hjemme. Han var helt ekstremt aktiv som valp og det virket ikke som han skjønte at han måtte tisse før han tisset, nærmest.. Da var det bråstopp, dam på gulvet, og full fart videre igjen. Begynte ikke å roe seg før han var 5-6 mnd, og da var jeg lei av å tørke tiss. Begynte da å vise til han at jeg ble oppgitt når han tisset inne og bare sa lett ifra om at det var lite ønskelig, og da var det som om noe datt på plass inni der ? Før det tror jeg ikke han tenkte så mye over at han ikke skulle tisse inne, bare skjønte at jeg ble ekstra glad når han tisset ute av en eller annen grunn ?

Så jeg tror det kan ha mye med hvordan de modner mentalt også, og om de ser sammenhenger/mønster eller ikke ? For noen tar det lenger tid å legge merke til sånne ting ser det ut til, hvis de er for opptatte med å være kokko og gjøre rampestreker :P 

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Hei. Takk for svar.  Nei, jeg har alltid ment og prøvd å unngå å hilse på hunder. At hunden min bare skal lære seg at andre hunder eksisterer, men at han ikke har noe med de å gjøre. Annet enn de 2-3 hundevennene han har. Det skal jo sies at vi bor på landet, så ferdes mest i skog og fjells, så vi møter ikke folk eller hunder så ofte hjemme. Men han er veldig trygg og grei, mtp han har vært med meg på jobb over hele landet siden han var 10 uker. Har tatt han med meg inn til byen ved noen anledninger for sosialisering, altså se men ikke røre, og det går stort sett kjempe flnt. Men da er det mer avstand, og jeg har prøvd med alle mulig godbiter og ball, og det er som en bc flest at det er ballen som er best. Men det bruker vi svært sjeldent da han girer seg opp altfor mye og mister fokus. Med ballen kan han være løs blant hunder og folk uten å bry seg om de. Hadde vært morsomt å hatt halvparten av fokuset hans uten ball, som han har med ball 😀 Nå blir han 2 år om en mnd, og problemet rundt hunder har blitt mye bedre. Og vi har ikke gjort noe annerledes egentlig, annet enn å prøve å få mer avstand. Han kan løfte litt på halen og pelsen, men ingen bjeffing eller knurring. Han lander veldig fort etter vi har passert også. Hadde ett tilfelle hvor en liten hund løpt mot og bjeffet og herjet i inngjerdet hage, da dro han i båndet og reiste litt pels. Men ingen lyd da heller, men ble fint med videre og snuste for seg selv i grøfta mens den andre holdt på i bakgrunn. Mye av det er nok pga båndet virker det som også. I langline hvor han får fler forsøk og muligheter til å tenke selv, før lina blir stram så går det bedre enn i kort bånd hvor det kanskje blir stramt med en gang. Så jeg tror jo vi er på bedringens vei, og at det vil bli enda bedre mellom 2 og 3 år 🤞
    • Ikke et dumt spørsmål i det hele tatt! Det er faktisk veldig lurt å tenke på både helse, mengde og hva slags belønning man bruker. Til valp ville jeg brukt små, myke godbiter som er lette å spise raskt. Poenget er at bitene skal være bittesmå, spesielt når du belønner ofte. Bruker du mye godbiter i trening, kan du gjerne ta litt av dagsrasjonen og bruke den som treningsmat. I starten belønner man ofte, fordi valpen skal forstå hva som lønner seg. Etter hvert som atferden blir mer stabil, kan du begynne å belønne mer variert: noen ganger godbit, noen ganger ros, noen ganger lek, noen ganger å få snuse, hilse eller løpe videre. Lek kan også være en veldig god belønning, særlig for valper som synes drakamp, jaktlek eller leke sammen med deg er gøy. Du trenger ikke ha alle lommer fulle for alltid, men i valpeperioden er det smart å ha belønning lett tilgjengelig. Etter hvert faser du ikke belønningen helt ut, men du belønner sjeldnere og mer strategisk. Jeg har skrevet mer om ulike typer belønning her: Belønning – hvordan og med hva belønner jeg hunden min?
    • Jeg har en venninne som har to hunder mad navn Emmy og Lilly, så det var litt morsomt! Jeg synes Emmy er finest av de tre
    • Ja, det kan absolutt virke som om en hund har “null sosiale ferdigheter”, spesielt hvis hun har hatt lite gode erfaringer med andre hunder, dårlig sosialisering, mye stress eller har lært at konflikt er den tryggeste strategien. Men ofte handler det ikke om at hunden “ikke gidder å forstå”, men at hun blir så stresset, usikker eller gira at hun ikke klarer å lese signalene godt nok. Da kan hun enten bli for intens, gå for tett på, overse dempende signaler eller reagere kraftig når andre hunder sier ifra. Jeg ville ikke latt henne “finne ut av det selv” med andre hunder hvis det stadig ender i konflikt. Da får hun bare mer trening i feil strategi, og de andre hundene får en dårlig opplevelse. I stedet ville jeg jobbet med veldig kontrollerte møter: god avstand, rolige hunder, korte økter, parallelle turer og pauser før det bikker over. Målet er ikke nødvendigvis at hun skal bli sosial med alle hunder, men at hun lærer å være rolig rundt andre hunder uten å måtte bort, mase, kjefte eller skape konflikt.
    • Hei! Jeg ville vært litt forsiktig med å tolke dette som “bølling”, selv om det kan se sånn ut. Hos usikre hunder kan bjeffing fort bli en strategi som fungerer: “jeg bjeffer, og da får jeg mer kontroll / den andre hunden holder avstand”. Selv om nabohunden er snill, betyr ikke det nødvendigvis at Lilje opplever situasjonen som trygg. Jeg ville derfor ikke latt henne være tett på ham når hun kjefter, men heller bruke ham som en trygg treningshund på større avstand. Gå parallelle turer der hun slipper direkte kontakt, blikk og press. Belønn rolig atferd, snusing, kontakt med deg og det å kunne se ham uten å reagere. Hvis hun begynner å kjefte, er dere sannsynligvis for nærme eller situasjonen varer for lenge. Målet er ikke at hun skal “skjerpe seg”, men at hun lærer en annen strategi enn å skremme bort. Og for nabohundens skyld er det helt fair å skjerme ham fra å bli kjeftet på tett oppi. Jeg ville fortsatt brukt snille hunder i treningen, men med mer avstand, kortere økter og mindre direkte samhandling. Jeg har skrevet mer om dette her: Hunden bjeffer på andre hunder – hva kan du gjøre?
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...