Gå til innhold
Hundesonen.no

Recommended Posts

Skrevet

I september skaffet vi oss valp, vi visste at den ene katten vår ikke liker hunder ettersom hun har angrepet noen stakkars hunder som tilfeldigvis har labbet uskyldig over gårds plassen vår. Vi håpet at det ville gå seg til, katten har vært gjennom mange perioder ettersom hun har hatt to kattunge kull i år. Begge kattungekullene fikk henne da vi hadde valp så jeg skjønner at det er mye morsinstinkt som følger med. Men hun har også tatt hunder lenge før hun fikk kattunger. Det har vært ganger når hun har forbedra seg. Der var en periode hun oppsøkte hunden av ren nysgjerrig het. Hun hilste på hunden og gikk videre. Men nå i det siste har hun blitt mye verre! Bare hunden gjør en liten bevegelse når hun ser på prøver hun og angripe. Jeg må bære hunden forbi hvis jeg skal gå gjennom et rom katten er i. Det nytter ikke og bare ta hunden i halsbåndet ved siden av meg. Hun har også begynt og følge etter oss(meg og hunden) rundt i huset. Noe som er veldig frustrerende siden jeg må sitte med hunden på fanget og passe på henne så katta ikke angriper. Hunden gjør aldri noe truende mor katta hun er veldig glad i og leke med kattungene og har lært seg og ha respekt for dem av gammle pus.   Noen som har vært bort i lignende? Eller er det noen som har forslag til hva jeg burde gjøre? Katten skal snart til dyrlegen så hun ikke får flere kattunger. Jeg har et håp om at det kan forbedre seg da. Hadde satt utrolig mye pris på alle råd og tips!

Skrevet

Tror absolutt at å kastrere vil hjelpe. Høres ut som en veldig territorial katt, og med mindre hormoner vil det forhåpentligvis roe seg litt. Bare vær klar over at det kan ta 6 uker før alle hormoner er ute av systemet etter en kastrering, så ikke forvent mirakler over natten. 

Synes også du burde fortelle katten at det ikke er greit å jage valpen. Hun trenger også å vite at det finnes regler for hva som er ok, og hva som ikke er det. Lykke til! 

 

  • Like 1
Skrevet

 Det er ikke usannsynlig at kullene katten har hatt i år er med på å gjøre henne aggressiv mot hvalpen og i så måte er det jo å håpe at kastreringen hjelper etter hvert. 

Det skal dog sies at det finnes direkte hundeaggressive katter og det er mulig at deres katt er en slik. Enig med Chako at dere må gjøre det helt klart for katten at slik adferd er uakseptabel. Med tanke på det store skadepotensialet en aggressiv katt kan ha, ville jeg ikke latt hvalpen å katten være alene sammen, før dere er rimelig sikre på at katten ikke er ute etter å ta hvalpen. 

Skrevet

Hva slags rase er katten (siden hun har hatt kull, mener jeg)? Noen raser er mer eller mindre disponerte for ulik atferd, inkludert territorialatferd, aggresjon, og hundeskepsis. 

Ellers kan kastrering hjelpe, som nevnt over. To kull i løpet kort tid tapper mor for krefter, og kjører hormonene hennes på heisatur. Samlet kan det bli en ganske lettantennelig frøken. 
Jeg ville begynt med en streng introduksjon under nøye kontroll, hvor målet er å få pus til å spise rolig og avslappet med hunden i umiddelbar nærhet (men uten å forsøke å stjele maten hennes, selvfølgelig). Begynn med hund og katt så langt unna hverandre at katt spiser. En stresset eller oppjaget katt spiser nemlig ikke, så der finner du toleransegrensa. Har du ikke medhjelper, så må du bruke en fysisk sperre. Fjern evt fremstående kattemat, og innfør måltider, da har du en mer motivert pus. Finn toleransegrensa, og begynn der med å gi katten et måltid. Neste måltid kan du flytte matskåla bittelitt nærmere hunden, og slik fortsetter du. Spiser ikke pus, har du gått for fort frem, da trekker du skåla lenger tilbake til du finner grensa igjen. 
Denne metoden kan ta litt tid, men er vel verdt innsatsen. Som sagt, pus vil ikke spise om den ikke er komfortabel, så når du har nådd målet, og det fungerer greit over flere måltider på rad, så vil du kunne stole på at situasjonen er under kontroll, med mindre noe helt ekstraordinært skulle skje. 

Lykke til!

Skrevet
14 timer siden, Chako skrev:

Tror absolutt at å kastrere vil hjelpe. Høres ut som en veldig territorial katt, og med mindre hormoner vil det forhåpentligvis roe seg litt. Bare vær klar over at det kan ta 6 uker før alle hormoner er ute av systemet etter en kastrering, så ikke forvent mirakler over natten. 

Synes også du burde fortelle katten at det ikke er greit å jage valpen. Hun trenger også å vite at det finnes regler for hva som er ok, og hva som ikke er det. Lykke til! 

 

Hun blir straffet hver gang hun tar valpen så hun vet nokk at det ikke er greit. Ja hun er veldig territorial, hun jager hannkatten(naboen sin katt) også.

Skrevet
8 timer siden, QUEST skrev:

 Det er ikke usannsynlig at kullene katten har hatt i år er med på å gjøre henne aggressiv mot hvalpen og i så måte er det jo å håpe at kastreringen hjelper etter hvert. 

Det skal dog sies at det finnes direkte hundeaggressive katter og det er mulig at deres katt er en slik. Enig med Chako at dere må gjøre det helt klart for katten at slik adferd er uakseptabel. Med tanke på det store skadepotensialet en aggressiv katt kan ha, ville jeg ikke latt hvalpen å katten være alene sammen, før dere er rimelig sikre på at katten ikke er ute etter å ta hvalpen. 

Håper virkelig kasterering hjelper, kanskje det hjelper når alle kattungene har reist til nytt hjem også?

uff hadde aldri tørt og la valpen være alene med katta, tørr ikke ha de i samme rom engang med mindre valpen sitter på fanget mitt.

  • Like 1
Skrevet
1 time siden, Vvoffen skrev:

Håper virkelig kasterering hjelper, kanskje det hjelper når alle kattungene har reist til nytt hjem også?

uff hadde aldri tørt og la valpen være alene med katta, tørr ikke ha de i samme rom engang med mindre valpen sitter på fanget mitt.

På hvilken måte angriper hun hunder/hvalpen? Er det bare skinnangrep, der hun prøver å skremme de vekk eller går hun til fysisk angrep på dem/den? Hvis hun faktisk går til direkte angrep og bruker klør/tenner, bør du være obs. Kattebitt kan gi opphav til stygge og behandlingstrengende infeksjoner , hos både folk og dyr. 

Får håpe det går seg til etterhvert :) 

Skrevet

Greier du å forhindre at hun angriper hunden? Hvis hun har kattunger hjemme nå, ville jeg holdt dem helt adskilt rett og slett. Jeg tenker det er ganske naturlig for henne å ville forsvare seg og sitt når hun har unger og at det blir ekstra betent nå. Det beste vil være å ikke gi henne muligheten til angrep, det vil nok også roe ned henne. Det er stressende for henne å skulle forsvare seg på den måten. Det er noe med å få henne ut av det forsvarsmoduset og da vil jeg mene at å begrense henne og forhindre henne fra å angripe, vil hjelpe på.

Akkurat nå er dere i en negativ spiral hvor det at hun angriper også blir straffet og da blir det nok bare styr for henne. Så klart skal hun få beskjed om at dette ikke er greit, men kanskje la henne roe seg til etter kattungene er dratt og hun er sterilisert? Når hun allerede har angrepet er det litt for seint med straffen også, det beste er om du greier å stoppe henne i det hun skal til å angripe hunden.

Jeg tror at for henne å være i samme rom som valpen er alt for mye, så da er det bedre å unngå og ha dem i samme rom for nå.

  • Like 1
Skrevet
2 timer siden, Poter skrev:

Greier du å forhindre at hun angriper hunden? Hvis hun har kattunger hjemme nå, ville jeg holdt dem helt adskilt rett og slett. Jeg tenker det er ganske naturlig for henne å ville forsvare seg og sitt når hun har unger og at det blir ekstra betent nå. Det beste vil være å ikke gi henne muligheten til angrep, det vil nok også roe ned henne. Det er stressende for henne å skulle forsvare seg på den måten. Det er noe med å få henne ut av det forsvarsmoduset og da vil jeg mene at å begrense henne og forhindre henne fra å angripe, vil hjelpe på.

Akkurat nå er dere i en negativ spiral hvor det at hun angriper også blir straffet og da blir det nok bare styr for henne. Så klart skal hun få beskjed om at dette ikke er greit, men kanskje la henne roe seg til etter kattungene er dratt og hun er sterilisert? Når hun allerede har angrepet er det litt for seint med straffen også, det beste er om du greier å stoppe henne i det hun skal til å angripe hunden.

Jeg tror at for henne å være i samme rom som valpen er alt for mye, så da er det bedre å unngå og ha dem i samme rom for nå.

Jeg pleier og bære valpen gjennom rommet hvis pus er der også, det har vært svært få ganger hun faktisk har fått til og angripe hunden siden jeg pleier og hindre henne med en gang jeg ser hun er i farta. Har blitt bitt av henne,fått dype kloremerker fra henne. Det er ikke så deilig, men bedre med meg enn hunden?Selvfølgelig vet jeg at hun ikke mener meg noe vondt hun og jeg er gode venner jeg har lært henne et par triks også har hun pleid og følge etter meg når jeg går tur i skogen før jeg fikk hunden. Hun har også vært med meg og hunden på tur et par ganger, da hadde jeg selvfølgelig hunden i bånd så jeg skulle ha kontroll. Det var før hun ble så aggressiv som hun er nå. 

  • Like 1
Skrevet
5 timer siden, QUEST skrev:

På hvilken måte angriper hun hunder/hvalpen? Er det bare skinnangrep, der hun prøver å skremme de vekk eller går hun til fysisk angrep på dem/den? Hvis hun faktisk går til direkte angrep og bruker klør/tenner, bør du være obs. Kattebitt kan gi opphav til stygge og behandlingstrengende infeksjoner , hos både folk og dyr. 

Får håpe det går seg til etterhvert :) 

Katta går rett til direkte angrep med tenner og klør, det har som regel gått ut over meg i stedet for valpen, så valpen har aldri blitt bitt heldigvis 

Skrevet
2 timer siden, Vvoffen skrev:

Jeg pleier og bære valpen gjennom rommet hvis pus er der også, det har vært svært få ganger hun faktisk har fått til og angripe hunden siden jeg pleier og hindre henne med en gang jeg ser hun er i farta. Har blitt bitt av henne,fått dype kloremerker fra henne. Det er ikke så deilig, men bedre med meg enn hunden?Selvfølgelig vet jeg at hun ikke mener meg noe vondt hun og jeg er gode venner jeg har lært henne et par triks også har hun pleid og følge etter meg når jeg går tur i skogen før jeg fikk hunden. Hun har også vært med meg og hunden på tur et par ganger, da hadde jeg selvfølgelig hunden i bånd så jeg skulle ha kontroll. Det var før hun ble så aggressiv som hun er nå. 

Håper det blir å løse seg når kattungene har dratt og når hun er blitt sterilisert! Krysser fingrene for det beste :)

Skrevet
10 timer siden, Vvoffen skrev:

Hun blir straffet hver gang hun tar valpen så hun vet nokk at det ikke er greit. Ja hun er veldig territorial, hun jager hannkatten(naboen sin katt) også.

Hva gjør du når du straffer katten?

Skrevet
3 timer siden, mushi skrev:

Hva gjør du når du straffer katten?

Jeg bruker "tshh" lyden hvis jeg ser hun er på vei til og angripe, de gangene hun løper rett på er jeg nødt til og ta henne vekk fra hunden med makt. Da klorer hun og prøver og bite. Deretter holder jeg henne til hun har roet seg, eller så slipper jeg henne ut. 

Skrevet
3 timer siden, Poter skrev:

Håper det blir å løse seg når kattungene har dratt og når hun er blitt sterilisert! Krysser fingrene for det beste :)

Ja håper virkelig det! Hadde vært utrolig fint om det ordna seg, da blir det så mye bedre for henne også.

  • Like 1
Skrevet
2 timer siden, Vvoffen skrev:

Jeg bruker "tshh" lyden hvis jeg ser hun er på vei til og angripe, de gangene hun løper rett på er jeg nødt til og ta henne vekk fra hunden med makt. Da klorer hun og prøver og bite. Deretter holder jeg henne til hun har roet seg, eller så slipper jeg henne ut. 

Det har ingenting for seg, det vil bare jage henne opp mer, og nesten gang vil hun prøve å være enda kjappere, for å komme deg i forkjøpet. Det vil bare bli en uendelig spiral av tull som alle, både hund, katt og du vil lide for. Hun lærer ingenting annet enn at hun må være sleipere og kjappere av dette, og evt at du også er skummel. Hun lærer ingenting om valpen. Tvang fungerer aldri på katter, og de har heller ikke den samme innstilling som hunder har når det gjelder å innordne seg en flokk, så du vil aldri få underkastelse fra en katt ved bruk av tvang og straff. Det beste du kan oppnå er en katt som unngår deg så godt som mulig. Det hun heller må lære er at hunden ikke er noe trussel mot henne, og det må gjøres gradvis, som jeg beskrev over her. 

Skrevet

Enig med de andre, at hun har små og passe på hjelper ikke på situasjonen. Har selv hatt pusemor i samme hus som hund. Katta bodde tidligere sammen med begge hunder og hadde ingen problemer med noen av dem, men når hun hadde kattungene så ble hun veldig territoriell og skulle ta hunden min spesielt. Selvom han ikke engang så i hennes eller kattungenes retning. 

Når kattungene er reist, pus er kastrert og har fått grodd sammen igjen. Da kan du tenke på å introdusere valpen tenker jeg. Viktig at pus får være i ro mens såret gror, det er et stort inngrep å kastrere hunnkatter så hun vil antagelgivis være litt preget. Noen sender med smertestillende til dagene etter, andre ikke. 
Når det er klart for introdusering pass på at pus har mange fluktmuligheter, gjerne opp i høyden der hun har oversikt. Å bruke mat som nevnt av andre er også veldig lurt! 
Har du noen godbiter hun liker spesielt godt så kan du gi det imens valpen ligger på fanget ditt f.eks. Hiv dem rolig til henne, en og en, til å begynne med. Så vil hun velge selv hvor nærme hun tørr å komme. Her må du starte så langt vekke at hun ikke går i angrep på valpen/deg. 

  • Like 1
Skrevet
5 timer siden, Lene_S skrev:

Det har ingenting for seg, det vil bare jage henne opp mer, og nesten gang vil hun prøve å være enda kjappere, for å komme deg i forkjøpet. Det vil bare bli en uendelig spiral av tull som alle, både hund, katt og du vil lide for. Hun lærer ingenting annet enn at hun må være sleipere og kjappere av dette, og evt at du også er skummel. Hun lærer ingenting om valpen. Tvang fungerer aldri på katter, og de har heller ikke den samme innstilling som hunder har når det gjelder å innordne seg en flokk, så du vil aldri få underkastelse fra en katt ved bruk av tvang og straff. Det beste du kan oppnå er en katt som unngår deg så godt som mulig. Det hun heller må lære er at hunden ikke er noe trussel mot henne, og det må gjøres gradvis, som jeg beskrev over her. 

Jeg er klar over dette, men jeg må nesten handle når hun allerede tar valpen. Da må jeg bruke tvang for og få henne vekk. Det er kun da jeg gjør det. Jeg ser ingen annen måte og gjøre det på hvis hun allerede tar valpen. Selvfølgelig prøver jeg og unngå at det skjer så godt jeg kan. Så dette har skjedd få ganger.

  • Like 1
Skrevet
5 timer siden, Rocket skrev:

Enig med de andre, at hun har små og passe på hjelper ikke på situasjonen. Har selv hatt pusemor i samme hus som hund. Katta bodde tidligere sammen med begge hunder og hadde ingen problemer med noen av dem, men når hun hadde kattungene så ble hun veldig territoriell og skulle ta hunden min spesielt. Selvom han ikke engang så i hennes eller kattungenes retning. 

Når kattungene er reist, pus er kastrert og har fått grodd sammen igjen. Da kan du tenke på å introdusere valpen tenker jeg. Viktig at pus får være i ro mens såret gror, det er et stort inngrep å kastrere hunnkatter så hun vil antagelgivis være litt preget. Noen sender med smertestillende til dagene etter, andre ikke. 
Når det er klart for introdusering pass på at pus har mange fluktmuligheter, gjerne opp i høyden der hun har oversikt. Å bruke mat som nevnt av andre er også veldig lurt! 
Har du noen godbiter hun liker spesielt godt så kan du gi det imens valpen ligger på fanget ditt f.eks. Hiv dem rolig til henne, en og en, til å begynne med. Så vil hun velge selv hvor nærme hun tørr å komme. Her må du starte så langt vekke at hun ikke går i angrep på valpen/deg. 

Det hørtes ikke så dumt ut! Takk for tips. Hun skal kastereres i dag så da blir det spennende og se om et par uker?

Skrevet
8 timer siden, Lene_S skrev:

Det har ingenting for seg, det vil bare jage henne opp mer, og nesten gang vil hun prøve å være enda kjappere, for å komme deg i forkjøpet. Det vil bare bli en uendelig spiral av tull som alle, både hund, katt og du vil lide for. Hun lærer ingenting annet enn at hun må være sleipere og kjappere av dette, og evt at du også er skummel. Hun lærer ingenting om valpen. Tvang fungerer aldri på katter, og de har heller ikke den samme innstilling som hunder har når det gjelder å innordne seg en flokk, så du vil aldri få underkastelse fra en katt ved bruk av tvang og straff. Det beste du kan oppnå er en katt som unngår deg så godt som mulig. Det hun heller må lære er at hunden ikke er noe trussel mot henne, og det må gjøres gradvis, som jeg beskrev over her. 

Vel og bra men hva mener du hun skal gjøre når katta er på full fart mot hvalpen for å ta den? Grabbe tak i hvalpen og springe huset rundt med en aggressiv katt i hælene? 

Katter er ikke hunder nei men det også katter kan lære og forstå, at enkelte ting er bare ikke godtagbare i heimen. Jeg tilhører ikke den fraksjonen som mener at hund eller katt aldri skal bite, uansett hvor redde eller hvilke smerter de har, langt derifra.

Derimot er det ikke greit at man bruker tenna/klør bare for å understreke at man ikke liker noe/ikke vil når det ikke er snakk om hverken ubehag/smerte eller redsel. Jeg har f.eks en katt som ikke er spesiellt ivrig på å gå ut å gjøre fra seg på høst/vinter. Ved et par anledninger har hun demostrert sin motvilje ved å bruke tenner/klør på meg. La meg si det slik, hun har fått rimelig klar beskjed om at det ikke var greit..! Når man forsiktig løfter katten for å bære den ut, så er det faktisk overhodet ikke greit å bruke tenner og klør! Likeså som det finnes hunder med skrapmentalitet, så gjør det det samme på katter. 

Jeg forventer faktisk at jeg skal kunne løfte opp en frisk katt og bære den ut, uten merker på hendene.. At disse episodene ikke har skjedd mer enn ett par ganger antar jeg har sammenheng med at hun har fått tydelig beskjed om at slikt var IKKE greit. 

 

 

image.jpg

Skrevet
11 timer siden, QUEST skrev:

Vel og bra men hva mener du hun skal gjøre når katta er på full fart mot hvalpen for å ta den? Grabbe tak i hvalpen og springe huset rundt med en aggressiv katt i hælene? 

Katter er ikke hunder nei men det også katter kan lære og forstå, at enkelte ting er bare ikke godtagbare i heimen. Jeg tilhører ikke den fraksjonen som mener at hund eller katt aldri skal bite, uansett hvor redde eller hvilke smerter de har, langt derifra.

Derimot er det ikke greit at man bruker tenna/klør bare for å understreke at man ikke liker noe/ikke vil når det ikke er snakk om hverken ubehag/smerte eller redsel. Jeg har f.eks en katt som ikke er spesiellt ivrig på å gå ut å gjøre fra seg på høst/vinter. Ved et par anledninger har hun demostrert sin motvilje ved å bruke tenner/klør på meg. La meg si det slik, hun har fått rimelig klar beskjed om at det ikke var greit..! Når man forsiktig løfter katten for å bære den ut, så er det faktisk overhodet ikke greit å bruke tenner og klør! Likeså som det finnes hunder med skrapmentalitet, så gjør det det samme på katter. 

Jeg forventer faktisk at jeg skal kunne løfte opp en frisk katt og bære den ut, uten merker på hendene.. At disse episodene ikke har skjedd mer enn ett par ganger antar jeg har sammenheng med at hun har fått tydelig beskjed om at slikt var IKKE greit. 

 

 

image.jpg

Veldig enig med deg! 

Kattungene er leveringsklare nå, det var seks stykker i kullet tre har reist og en til reiser muligens i morgen. Sliten kattemor er også kasterert i dag så da blir det spennende og se om noen uker. Pus blir ekstra på vakt når kattungene er i nærheten ja, men da pleier jeg og holde hunden unna kattungene for og ungå at hun angriper. Valpen har sterke gjeterinnstinkter i seg, hun gjeter både høner og kaniner, men jeg har ikke sett at hun har gjeta kattungene noe serlig hun leker mest med dem. Det er litt rart hvordan pus har blitt slik. Der vi fikk henne fra hadde de masse hunder som løp løst rundt om kring, så hun har jo egentlig vokst opp med hund?

Skrevet
11 timer siden, Vvoffen skrev:

Veldig enig med deg! 

Kattungene er leveringsklare nå, det var seks stykker i kullet tre har reist og en til reiser muligens i morgen. Sliten kattemor er også kasterert i dag så da blir det spennende og se om noen uker. Pus blir ekstra på vakt når kattungene er i nærheten ja, men da pleier jeg og holde hunden unna kattungene for og ungå at hun angriper. Valpen har sterke gjeterinnstinkter i seg, hun gjeter både høner og kaniner, men jeg har ikke sett at hun har gjeta kattungene noe serlig hun leker mest med dem. Det er litt rart hvordan pus har blitt slik. Der vi fikk henne fra hadde de masse hunder som løp løst rundt om kring, så hun har jo egentlig vokst opp med hund?

Lykke til, håper det går bedre når alle kattungene er ute av huset og katten får kommet seg og 'landet' hormonmessig etter operasjonen :) 

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Det kommer an på hunden, treningen og målet.Jeg vil alltid belønne innkalling og innkallingstrening med noe av de beste godbitene hunden kan få, fordi det er den absolutt viktigste treningen. Men belønning er ikke bare godbiter. Belønning er alt hunden vil ha. For noen hunder er det kos, mange liker leker, men godbiter er ofte den beste måten å belønne presist på. I valpe- og unghundtiden ville jeg alltid hatt en godbitpose tilgjengelig på meg, og gjerne en draleke/tauleke. De fleste som driver aktivt med hund bruker godbitposer som er enkle å åpen og lukke, og som flyttes over i lommen på det man har på deg. De første par årene er det mye godbiter "hele tiden", fordi hunden skal lære så mye nytt. Hva slags godbiter kommer an på hvor matfokusert hunden er og hva den liker. Her må du prøve deg fram litt. Til enkle hverdagsøvelser som "sitt", "gi labb" osv. kan du godt bruke tørrfõr fra dagens matrasjon hvis hunden er matglad. Godbiter fra butikk eller dyrebutikk er som oftest helt ok, men å skjære opp rent kjøtt fra påleggsskiver eller ost for eksempel er gjerne billigere. Rester av pannekaker, fiskepudding, pølser osv. er fint. Skinkeost på tube er en annen variant. Variasjon er også generelt fint. Ferske godbiter er ofte mer populært og sterkere enn tørre godbiter.  Når valpen/hunden har lært en øvelse kan man fase ut belønningen, men det kan være lurt å belønne innimellom og forsterke øvelsene over tid. Om belønningene plutselig forsvinner kan hunden miste motivasjonen for det, om den ikke finner belønning i øvelsen i seg selv. Jeg belønnet fortsatt mine hunder på 13 og 17 for innkalling (alltid), og innimellom for kontakt, lydighetsøvelser osv., men ikke hver gang slik jeg ville gjort med en valp eller unghund for eksempel.
    • Hei!  Sikkert dumt spørsmål, men jeg er likevel usikker. Det står at man skal bruke godbiter og belønne alt i starten, det er jeg helt med på, men hva slags godbiter belønner man med? Tenker på helseaspektet, dette kommer jo i tillegg til for. Hva slags godbiter bruker man til valp, og har man alle lommer fulle til en hver tid, belønner man hele tiden i lang periode? Når faser man ut? Hva slags godbit bruker man? 😊
    • Bare det lille du beskriver om dognanny gjør at jeg vil fraråde hva som helst hun anbefalte ihvertfall. Som dere jo har oppdaget så er det å korrigere, rykke eller kjefte på en allerede frustrert hund ikke konstruktivt. Det er helt fint å høre hva dere har prøvd å hva som skjer. Men jeg lurer litt på, hva skjer om dere deler opp turene? Maks 15-20 minutter på en tur. Skjer det like ofte på morgen og kveld som på den lengre turen på dagtid? Et par enkle oppgaver i løpet av turen (som allerede er grundig innlært inne og som han kan), en enkel sitt, kontakt, håndtarget e.l. Da tenker jeg en kort stopp og en øvelse, maks to repetisjoner, og så rusle videre. Hvis dere får lært inn igjen grime så kan det være tryggere med å prøve halsbånd, men det er nok lettere for dere å få hjelp av en instruktør som ser dere og hunden. Jeg er helt sikker på at dette er løsbart, selv om dere er kjempetålmodige og har prøvd masse allerede! Håper vi får en oppdatering her også når dere har fått litt hjelp.
    • Takker igjen for godt svar! Vi har brukt både sele og halsbånd, med de siste 6 mnd har vi utelukkende brukt sele som sitter godt. Har flere ganger vurdert å bruke halsbånd i stedet men ser at vi ikke tørr da han helt sikkert hadde klart å vri seg ut av det når han klikker. Flere ganger har jeg vært redd for at han skal komme seg ut av selen når vi krangler. Han river å sliter, ruller å hopper. Eneste gangene jeg er trygg på at han ikke kommer seg ut av sele/halsbånd er om han er bundet fast, for da står han helt stille. Og både sele og halsbåndene vi har brukt er passer han og er justerbart. Vi brukte også retrieverkobbel i starten (fikk anbefalt det av oppdretter) men bruker ikke det lengre. En av teknikkene dognanny viste oss var å bruke retrieverkobblet til å "få han av oss" når han hopper på, ved å rykke i båndet, men det fungerte i en halv dag så trosset han det også å vi ønsker ikke å bli stående å rykke i et så tynt med kraftig bånd, det økte bare stressnivået hans.  Vi har ila året som har gått tenkt at han kan være både over og understimulert og gjort endringer i hverdagen i perioder for å justere aktivitetsnivået både opp og ned. Men det har ikke blitt bedre. I periodene vi har justert det ned ser vi at han blir verre, og gjerne mer pågående inne også. Noe vi mener taler imot at han er overstimulert. Og vi har siden han var liten forsøkt å gjøre tydelig skille på at lek og oppgirende aktiviteter skjer ute, mens inne er det ro.  Mulig jeg ordla meg litt feil i forrige kommentar, men vi krever stort sett ingenting av han ute. Det resulterer i at vi henger etter han å han drar som en galing. Men slik har det blitt fordi hver gang vi prøver å lære han noe ute (gå pent, søke kontakt med oss, sladretrening ol) så ender det etter et pr min med et nytt utbrudd. Så frustrasjoenen vår kommer av at vi føler vi er i en ond sirkel. Han vimser rundt å vet ikke hva som er forventet av han > vi forsøker å korrigere han å lære han noe/forstyrre han ved å gi han en oppgave eller mål med turen > han klikker > vi rykker tilbake til start. Slik har det blitt da vi har tenkt at vi kanskje bare må stå i disse episodene til han lærer seg hvordan han skal oppføre seg på tur, det er jo tross alt en rase som er lærevillig og gjerne vil ha en oppgave. Men selv etter lengre persioder der vi prøver igjen å igjen så later det ikke som at han forstår tegningen. Så de siste pr månedene så har vi ikke krevd eller forventet noe av han. Å selv når han er løs å kan løpe som han vil, feks på inngjærdet hundepark (Maridalen hundepark og Nordkisa hundepark) å vi forsøker å kalle han inn, så kommer han løpende (som jo er bra) men kommer da flyvende med sine 40 kg rett på oss å begynner å bite. Så kort sagt så klikker han både av for mye frihet, for lite frihet, lite/ingen forstyrrelse fra oss og for mye forstyrrelse fra oss... Mulig jeg høres ut som jeg bare kommer med motargumenter til alle forslag, å det mener jeg ikke! Men vi har virkelig prøvd alle vinklinger og teknikker vi kan tenke oss til og finne ut + litt til.  Men tusen takk for konkrete tips til adferdskonsulenter og fysio 😀
    • Nå vet jeg ikke om alle instruktørene til Norges Hundeskole, men jeg har ikke kjent eller møtt mange instruktører derfra med adferdskompetanse. Dognanny kjenner jeg ikke til, men jeg synes bakgrunnen kanskje var litt tynn. Selv om dere ikke ser noe mønster i adferden og han er røngtet fri så kan det godt være muskulære eller skjelett-problemer som bygger seg opp over tid og trigger på ulike tidspunkter, når det bare renner over. Og når du nevner at han har hatt ryggproblemer så blir jeg raskt mye mer oppmerksom på at det kan være noe uoppdaget der.  Bruker dere halsbånd eller sele? Hvis dere bruker halsbånd ville jeg forsøkt en godt tilpasset sele. Om dere allerede gjør det ville jeg faktisk forsøkt halsbånd, for å se om det gjør noen forskjell. Som du sier, ut fra det du beskriver, kan det høres ut som stress, frustrasjon og overtenning. Har dere forsøkt å kutte langt ned på kravene? Og kutte ned på aktiviseringen? Det er ikke det vanligste, men det hender også at hunder er overaktiverte og overstimulerte. Og selv om det er en aktiv rase så finnes det alltids unntak.  Korte, rolige turer, med litt løping om det ikke trigger for mye, og mer ro og hvile hjemme. Prøv å ikke stille for mye krav, gi ham litt mer slakk, litt mer "forberedelse" på at "nå skjer ting", og om mulig la han heller gå en kort tur i lengre bånd og gå hjem før det smeller. Alt dette er såklart forslag til ting å prøve ut, uten at jeg har sett hunden og situasjonene. Dere trenger definitivt en kompetent adferdsekspert til regelmessig oppfølging. https://www.atferdskonsulenter.no/finn-konsulent/hund#Innlandet-hund Kjersti Bjøntegaard kan jeg personlig anbefale. Vi brukte henne mye med vår til dels krevende ridgeback unghund. Turid Hovland kjenner jeg bare såvidt til, men i likhet med Kjersti har hun en solid og god utdanning og mye god kompetanse ser jeg. Ta kontakt med en av dem, og de kan sannsynligvis anbefale andre om de selv ikke har kapasitet. De kan godt mulig også anbefale en fysioterapeut. I Oslo kan jeg anbefale smarthund.no (Hilde Iren).
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...