Gå til innhold
Hundesonen.no

Recommended Posts

Skrevet

Etter å ha lest litt i AN-tråden om bjeffing, så tenkte jeg at "pytt, det er verd et forsøk":whistle:

Inya er verdens snilleste, godeste hund, men du ***** for et kjeftament det er på den lille hårdotten:vegg: Jeg skylder på at hun er nordfra, de er store i kjeften:aww: (sa nordlendingen)
Eller, hun bjeffer jo kun om hun er glad eller opphisset, men hun er veldig ofte glad og/eller opphisset:aww:

For å ta noen eksempler: når jeg slipper henne løs: "vovovovovov! mens hun løper, hopper og bjeffer litt mer. Hun synes det er ekstra festlig å ta en stor sirkel rundt meg og komme bak mens hun gjør skinnutfall mot beina mine og galbjeffer. 
Om jeg slipper dem ut i hagen: et helsikes spetakkel til jeg enten tar på meg skoene og går ut, eller brøler til henne.
Om noen herjer litt inne: bjeffing.
Om hun tror noen kommer: bjeffing.
Om det faktisk kommer noen: bjeffing.
Ser hun hunder når vi er på tur: bjeffing

Helt ærlig, hun bjeffer for alt. Hun er ikke sint eller redd, hun bare måååå snakke om ting. Hele. Forbannede. Tiden!

Hvordan ville dere fått det bort? (utenom å kaldkvele bikkja, selv om det har vært vurdert et par ganger:aww:)

Skrevet

Begynne ved valpestadiet? :D

Det kommer litt an på hva hun vil oppnå med det. Bjeffing ute, sporenstreks inn. Bjeffing inne kommer litt an på reaksjonene hennes og hva som betyr noe for henne, og hva som får henne til å holde opp. Timeout, alternativ oppgave (gå på plassen, evt bite i noe/apportere noe så det umuliggjør bjeffing), ut i hagen osv.

På tur ville jeg brukt sladretrening.

Men det er litt jobb. Her har vi mest bjeffing inne på døra, og en hund som tar helt av når det ringer på. Jeg jobber med det i perioder, og så gidder jeg ikke, og så... kaldkveling? Nå er bikkja 11, så jeg gir ham et par år til. :P

Skrevet

Jeg har fått meg bonushund som er en liten bjeffejævel og jeg har foreløbig truet med å kaste han utenfor verandaen eller å teipe igjen kjeften med gaffateip :P Og jeg har sagt at han må flytte ut hvis han så mye som tenker på å lære nykommeren å bjeffe sånn som han gjør :D

Skrevet

Jeg har også en bjeffejævel som jeg for alt i verden IKKE klarer å få til å holde kjeft. 

Men han bjeffer ikke på folk ute på tur, eller på andre hunder. 
Han bjeffer fordi han blir glad, altfor glad, for ALT!

Han kan være helt rolig og stille, så kommer noen å klapper på han, og da blir han så glad at han står med rumpa til (rumpekos ftw) og bjeffer. 
Når samboer komme hjem, eller vi får folk på besøk "bjeff bjeff bjeff", når de andre hundene får oppmerksomhet og kos "bjeff bjeff bjeff". 
Hvis noen han kjenner og liker ser på han og smiler? "bjeff bjeff bjeff". 
Aldri opplevd makan til glad drittungehund før.
Det skal absolutt ingenting for å gjøre han glad, og da blir han vokal, veldig vokal. 
Når han leker? Bjeff bjeff bjeff. Når du klapper han? bjeff bjeff bjeff. 

Hva gjør han hvis du blir forbanna på han og ber han legge seg? Han legger seg og bjeffer liggende!! Fordi han er fortsatt glad.

Så tror jeg skal følge denne tråden, i håp om tips, for jeg har egentlig gitt opp. :P
Han blir 5 år i år, og oppfører seg fortsatt som den største drittungen i verden! 

Må legge inn at han ellers er en veldig omgjengelig og koselig hund. :P 
Han kan omgås alt og alle, han bjeffer ikke på unger som klapper på han (da blir han merkelig nok helt taus og rolig), han er født lydig (utenom bjeffingen, han blir så glad at han klarer ikke kontrollere seg selv). 

Det er bare litt slitsomt å måtte fortelle folk at "nei, han er ikke aggressiv eller sur på deg, han blir bare litt for glad når han får oppmerksomhet." mens han står å bjeffer de i ansiktet. (Nei, han får ikke lov til det, så jeg ber han kutte ut, eller gir han godbiter for å sitte rolig og gi meg oppmerksomhet, så kan folk ta på han da. :P )

Han er bare pratsom, veldig pratsom! 
Det er nok til at det aldri blir collie igjen her! Jeg orker ikke sånn bjeffing igjen. :P

  • Like 1

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Fosterfugler har jo navn, og *hvis* jeg skulle ende opp med egne ville det nok enten blitt en foster som blir værende, eller uansett adoptert. Men det er denne avveiningen med å kunne reise bort mens jeg fortsatt er i stand til det da.
    • Ja, til fosterhjem!! Er alltid behov for det. Du er jo allerede i gang med læring ser jeg😄 Har du tenkt navn ennå...😜
    • Haha, det blir nok meget lavterskel. Jeg vil jo helst ha pelsdyr, men selv kaniner eller hamster er for krevende (og jeg vil ha noe som er våken om dagen). En stor utfordring blir også dette med reising, selv om vi per i dag har en dyrepleier som leier i kjelleren vi kan spørre om hjelp. Mest aktuelt er kanskje å være fosterhjem for fugleteamet.no, da kan jeg reise bort om vinteren og ha fugler om sommeren.  Men ja, de er følsomme og intelligente dyr, som også krever sitt. Plass, og helst frivflyvning (inne), og så er det tusen ting man må være forsiktig med. Pyrolyse og teflon er frarådet i hjem med fugl, for eksempel. Selv mistenker jeg det er litt forskjell på en ettromsleilighet i en blokk og en stor enebolig med god ventilasjon, men forsiktig må man jo uansett være. Jeg har allerede lært at de vanlige frøblandingene som selges til fugl er "fast food" og at de egentlig skal ha pellets som er laget av insekter, mineraler osv. Og noen dager tenker jeg at jeg orker ikke mer ansvar for dyr. Jeg har hage, om jeg ikke orker å stelle den og noen planter dør er det ingen krise. Dyr er det verre med.  Vi får jo låne litt iblant også. Jeg skal heldigvis passe kanarifugl en måned til, så får vi se hvor lei jeg er etter det.
    • Fulger er veldig spennende dyr! Håper du finner en god vei inn i "miljøet". Også gleder jeg meg til nerdetråder om hvordan aktivisere/mosjonere/fore fugl. Du har jo hageplass nok til stort utebur (om det er innafor da, kan jo ingenting om sånt jeg), er vel viktig med variasjon for fugler også, så kan de få litt uteliv når forholdene er rett... Oi, kjente jeg ble litt engasjert nå😄  
    • Det kan jo være det. Den våkner av at du er oppe og sliter med å finne roen igjen etterpå kanskje. Det er ikke uvanlig at det kommer perioder med mer stress eller usikkerhet eller hvor hunden ikke hører etter el. Så i utgangspunktet hadde det ikke bekymret meg noe særlig, men du som eier og som den som kjenner hunden godt må jo kjenne litt på om du tenker det kan være noe mer eller noe annet, for det kan jo også skje. Isåfall får man jo vurdere en tur til veterinær.  Men sannsynligvis bare en periode som går over igjen. Blir hunden veldig urolig ville jeg forsøkt å ha den inne med meg for trygghet og lukket døra for å begrense muligheten til å tasse rundt.
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...