Gå til innhold
Hundesonen.no

Akkurat nå, januar


Symra&Pippin
 Share

Recommended Posts

31 minutes ago, 2ne said:

Ja, det er flere som syns at jeg fjoller fælt med hundene mine når jeg sier jeg ikke vil barbere de ned på potene om vinteren fordi jeg ikke hadde gått ut barbeint i snøen. En påsto sågar at hennes hunder sleit mer med å ha pels på beina enn ikke, for hadde de pels så fikk de klumper. Det er jo en mellomting her, tenker jeg. Man kan klippe sånn som man gjør med andre raser, de trenger ikke å være enten nakne eller hobbiter (selv om det er det Leah er nå :lol: ). 

Diva har fått beholde pels på nederst på bena, så det ser ut som om hun har på seg lodne støvletter. Hun har ingen problemer med snøklumper. 

Lotta derimot må jeg klippe helt ned til skinnet under potene, ellers sliter hun veldig med snøklumper. Jeg trodde jeg hadde klippet nok, men i helgen måtte vi stoppe hver halvtime og fjerne klumper mellom tredeputene. Så jeg må frem med maskina ser jeg og ta en runde til før helgen. 

Lenke til kommentar
Del på andre sider

  • Svar 3.4k
  • Created
  • Siste svar

Top Posters In This Topic

Top Posters In This Topic

Popular Posts

Hils på Silma, North Sheltie's Starlight Har vært en svipptur innom Harstad og hentet lillegull, og sjokkert hele familien, var kun gubben som visse jeg skulle ha valp Tantebarnet til Inya, og en

Jeg danset til krampa tok meg. Bokstavelig talt. Jeg har vondt i føttene, leggene truer med ny krampe etter en siste sluttspurt til Mambo Nr 5, jeg har hold i siden, og senebetennelsen i armene fikk k

Hils på Rhiannon❤

Posted Images

15 minutter siden, tmp skrev:

Mine har en tendens til å få is/sneklumper mellom tredeputene når de er "klippet sånn som man gjør med andre raser". Jeg kjenner litt på det når jeg barberer tærne,  men når klumpene blir plagsomme kommer klipperen frem må jeg innrømme.

Å barbere under og mellom tærne er stort sett ikke et problem. Da slipper man snøklumper. Er oppå potene de sliter mest. Ser det veldig godt på whippeten som har helt lys pels på beina.

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

6 minutes ago, Snoffe said:

Å barbere under og mellom tærne er stort sett ikke et problem. Da slipper man snøklumper. Er oppå potene de sliter mest. Ser det veldig godt på whippeten som har helt lys pels på beina.

Kasko og blir rød og iskald på beina, ser stor forskjell på han og Lupin, og Lupin har ikke såååå mye mer pels. Kan ikke skjønne de som sier hunder ikke blir kalde på beina :o 

 

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Akkurat nå, Raksha skrev:

Kasko og blir rød og iskald på beina, ser stor forskjell på han og Lupin, og Lupin har ikke såååå mye mer pels. Kan ikke skjønne de som sier hunder ikke blir kalde på beina :o 

 

Er det veldig kaldt og snø så ser Casper ut som om han har fire tomater til bein og ikke hvite fine poter.. 

Har alltid med potesokker i lommen til han når det er kaldt eller snø.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

To timer i skogen var akkurat det jeg trengte i dag :) Nå er både jeg og hunden slitne, mye oppoverbakker på vei opp til solemsvåttan kan man si! Men en veldig fin tur. 

Nå har jeg sett meg ut en sjesalong/sovesofa jeg skal dra å se på i morgen. Gleder meg til å bytte ut den digre salongen og salongbordet med noe mindre! Det kommer til å frigjøre veldig mye plass på stua. Litt upraktisk med stoffsofa mtp hund og barn, men får være litt mer nøye med å begrense tilgangen for hunden om han er skitten eller våt. 

  • Like 3
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Var en tur innom matbutikken for å handle, og skulle se om de hadde noe snacks som bikkja tåler. Men det irriterer meg grønn at jeg ikke kan finne ut av hva de inneholder. I innholdsfortegnelsen står det kjøtt. Javel, men hvilket kjøtt da?!:sleep: jeg vet snart ikke hva jeg kan bruke som godbiter for hun tåler jo ikke en dritt virker det som. De jeg har nå er lammelunger, men er i tvil på om hun reagerer på de..og det er dritt for det er de beste godbitene jeg har vært borti. Hun er villig til å gjøre ALT for de, og vi kan stort sett passere andre hunder på tur uten mye bråk. Kan ikke trene med de da. Sånn her hjemme. For hun blir gal når jeg har de og tilbyr alt hun kan:lol:

Kanskje begynne med grønnsaker som godbiter da:sleep:

Nå står Morgan og Ola Conny i USA på tven, og jeg blir sååå flau av å se på det:lol:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Just now, Snoffe said:

Er det veldig kaldt og snø så ser Casper ut som om han har fire tomater til bein og ikke hvite fine poter.. 

Har alltid med potesokker i lommen til han når det er kaldt eller snø.

Kasko og er hvit på beina, så kjenner til det ja. Jeg er ikke flink til å ta med potesokker når vi bare er ute kjappe turer, så ender med å bære han innimellom. 

 

:lol: Bonden min burde vært skutt! Stod brått en mann i svart uniform på døra her og lurte på om jeg visste at han kom. "hæ - eh nei, hvem er du?" :lol: Feier, som skulle ha inspesjon av ilsteder. :aww: Jaja, nå har vi sjekka ildsteder, alt så bra ut. 

 

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Akkurat nå sitter jeg på jobb og fryser. Amatør som jeg er så glemte jeg å ha med grind, og da må døra til kontoret mitt være igjen. Det er litt dumt når varmepumpa er i det andre rommet. :P Er en liten panelovn her, men den klarer ikke å holde oppe komforttemperaturen min. Godt jeg er forberedt på kaldt kontor i det minste, så sitter under en svær ullponcho. 

Gleder meg til vår kjenner jeg ... 

Lenke til kommentar
Del på andre sider

2 minutter siden, Kaisen skrev:

Var en tur innom matbutikken for å handle, og skulle se om de hadde noe snacks som bikkja tåler. Men det irriterer meg grønn at jeg ikke kan finne ut av hva de inneholder. I innholdsfortegnelsen står det kjøtt. Javel, men hvilket kjøtt da?!:sleep: jeg vet snart ikke hva jeg kan bruke som godbiter for hun tåler jo ikke en dritt virker det som. De jeg har nå er lammelunger, men er i tvil på om hun reagerer på de..og det er dritt for det er de beste godbitene jeg har vært borti. Hun er villig til å gjøre ALT for de, og vi kan stort sett passere andre hunder på tur uten mye bråk. Kan ikke trene med de da. Sånn her hjemme. For hun blir gal når jeg har de og tilbyr alt hun kan:lol:

Kanskje begynne med grønnsaker som godbiter da:sleep:

Men det er vel ikke verre enn at du kjøper noe kjøtt som hun tåler og tørker selv? Jo, det gidder du :P 
Også skjønner jeg liksom ikke den greia med at hundene blir så "gale" når de får en godis de virkelig liker - det er jo supert! Da har man jo verdens beste forsterker. Man må bare lære bikkja å beherske seg nok til å skru på hu'et. Det er bare en treningssak, det :) 

Var på vei til Elverum for månedens medisinering, og brått står det en dude i skikkelig vintercamo midt på vegen der jeg kjører... i litt halvlys og tåke. Jepp - det var kjempesmart, duden! Man blir så himla synlig i camoklær liksom :aww: 

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Akkurat nå, Siri skrev:

Men det er vel ikke verre enn at du kjøper noe kjøtt som hun tåler og tørker selv? Jo, det gidder du :P 
Også skjønner jeg liksom ikke den greia med at hundene blir så "gale" når de får en godis de virkelig liker - det er jo supert! Da har man jo verdens beste forsterker. Man må bare lære bikkja å beherske seg nok til å skru på hu'et. Det er bare en treningssak, det :) 

Gjør jeg nå det?:sleep: joda, jeg gjør det, men hun tåler jo ingenting:lol: ok, nå skal jeg ikke skryte på meg at jeg har prøvd alt altså, men hun reagerer på alt jeg har prøvd til nå; storfe, kylling, svin, hjort, lam og kanin... ja det er supert at hun blir "gal" av lammelungene altså! Som sagt så har de hjulpet veldig i passeringssituasjoner, som er det største problemet vi har hatt :) og hun må nok lære seg litt selvbeherskelse ja. At "dekk" ikke betyr sitte bamse, snurre, hoppe og gi labb:sleep: men det er jo synd at hun trolig reagerer på de, for da må jeg finne noe annet som er like sterk motivasjon for henne. 

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

2 timer siden, *Kat84* skrev:

Aldri vært borti det, men jeg skjønner godt at du blir bekymret med så mye frem og tilbake! Kan ikkje gjøre så mye annet enn å gi deg en trøsteklem :hug: 

 

Takk :hug: Jeg har vurdert avlivning en god stund, men det er så vanskelig å vite akkurat når det er på tide. Han var grinete før (skulle skremme bort både barn og voksne, kunne sikret bitt om han fikk mulighet, også var han ikke noe glad i fremmede hunder. Hanner spesielt), mens nå kan han oppsøke både voksne og barn, finner seg i alt. Sånn har han vært de siste årene, men spesielt det siste året nå har han kunnet være med på alt. 8 unger som bokstavelig talt henger over han er bare hyggelig syns han. Glad ute, til tross for at han hoster ved anstrengelse, og kan puste fort i en evighet i etterkant... 

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Ah deilig å komme "tilbake" til fast veterinær, skal aldri noe annet sted igjen!

Nå sover Casper, og det blir tatt prøver.
Alltid ekkelt når han sovner, pusten blir så ujevn og noen ganger er det så lange opphold at det går kaldt nedover ryggen. Blir godt å hente ham.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

14 hours ago, Snoffe said:

@Mackenzie det høres ikke ut som en god situasjon for deg. Du har ikke muligheten til å reise hjem en tur nå snart da? :hug:

Jo, jeg får faktisk besøk av to av mine beste venner fra Norge allerede på torsdag, også reiser jeg hjem en tur i vinterferie . Men jeg vet ikke helt om det egentlig er til hjelp eller om det faktisk bare gjør det verre fordi det da blir en påminnelse om hvordan det er hjemme hele tiden..

 

 

 

6 hours ago, Nathalie98 said:
@Mackenzie, hvis det er noen trøst, så sies det at det er tiden fra jul og til februar som er tyngst å bo borte - både fordi det har vært jul og man da har vært hjemme for å kose seg, men også fordi det er mye dårlig vær og mørke. Kjente på det selv når jeg bodde langt borte, jeg endte med å flytte hjem, angrer tidvis på det, men skolen var det som var best der... 
Hvor lenge kan du se det ann før du bestemmer deg?

 

Jeg håper du har rett! Men det gir jo veldig mening, jeg er dødsglad i jul og alt som har med det å gjøre. Så jeg tror det ble et sjokk å komme rett tilbake til fult kjør på skole, og ikke minst kontrastene fra bondegårdsliv på bygda til storby.

Sånn i forhold til offisielle frister ser det ut til at jeg har forholdsvis god tid til å eventuelt søke BI, men det har seg sånn at neste skoleår er det meningen jeg skal leie med 4 av de jentene jeg kommer best overens med her og vi ser litt på leiligheter allerede. De er blitt skikkelig gode venninner av meg og jeg tror nok at bare det å flytte fra campus hjelper veldig.

 

 

6 hours ago, mushi said:
Det å ha hjemlengsel er helt normalt! Når du har mye annet som påvirker deg kan den nok bli sterkere enn den i utgangspunktet er... Kjenner du noen på skolen din? Er det mulig å flytte i et mindre kollektiv med dem? Kanskje det er mulig å snakke med ledelsen og spørre om du kan bytte dorm? [emoji4] 
De fleste skoler har rådgivere eller lignende du kan snakke med. Jeg tror jeg ville ha bestilt meg en time der for å lufte hodet litt. Du kan ta toget eller bussen litt ut av sentrum i helgene for å få litt fred og ro? Ellers så har Bose veldig flotte støvdempende øretelefoner. Hu ene på jobb kjøpte akkurat et par det var meningen å bruke på natta siden mannen hennes snorket sånn [emoji4] 
https://studenttorget.no/index.php?show=4940&expand=3797,4940&artikkelid=14831

 


Ja, jeg har heldigvis fått en vennegjeng her jeg er blitt veldig glad i, så det eneste negative er at det kun er to av de som også bor her i nærheten og siden de studerer det samme, har de lik timeplan som er forskjellig fra meg, så da blir det ofte til at de henger sammen mens vi som gjeng møtes i helger osv.

Det er de det er meningen jeg skal bo sammen med neste skoleår som sagt, så jeg ser jo for meg at ting nok blir veldig mye bedre da. Frem til da er jeg bundet her pga kontrakt og forhåndsbetaling av leie.

Jeg prøver å roe ned krisemaksimeringen min litt, det er trossalt eksamensperiode i mai også er første skoleår allerede over. Vi har generelt mye fri, helt fra juni-midten av september sommerferie, i tillegg til en uke reading week en gang i semesteret (som i praksis blir høstferie og vinterferie) lang juleferie, og hele april "fri" som forberedelse til eksamener i mai. Det vil jo si at jeg totalt sett egentlig er så og si 50% her og 50% i Norge, så jeg har vel strengt tatt lite å klage på. Prøver jeg hvertfall å si til meg selv.

Jeg tror vel egentlig at jeg sliter litt med fomo, at jeg er redd for å gå glipp av ting hjemme både i forhold til venner og familie, men også Kenzie. Det er nok det jeg sliter aller mest med, jeg har jo faktisk aldri i hele mitt liv vært hundeløs slik jeg er nå, og det ble en mye mer brå omveltning enn jeg egentlig hadde tenkt det kom til å bli. Jeg hadde jo tenkt at det sikkert kom til å bli fint å være uten forpliktelser til annet enn meg selv og studiene for en gangs skyld, men jeg merker jo at jeg er et hundemenneske 100% og at jeg ikke klarer å være helt fornøyd uten. Men såklart, det er jo nå jeg har muligheten til å utnytte friheten og gjøre det jeg vil, så jeg tror nok samtidig jeg hadde angret bittert om jeg flyttet hjem også. Jeg vet jo at Kenzie er der når jeg kommer hjem om 2 år også (bank i bordet, nå vil jeg ikke si noe som bringer ulykke her), og at jeg da forhåpentligvis sitter igjen med masse gode minner herfra. Slik at jeg endelig kan få litt ro i kroppen, for selv når ting gikk på skinner i Norge så sleit jeg jo igjen med at jeg hadde den reiselysten... Det er jo det som er så kjedelig med å ha to litt motstående interesser/lidenskaper/kall der hva enn - det blir liksom snakk om å inngå kompromiss med seg selv hele tiden. Jeg håper bare at jeg kan være litt ferdig med den reisetrangen når jeg kommer hjem, så jeg kan være fornøyd med et roligere hundeliv da.



Sent from my iPhone using Tapatalk

 

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

17 minutter siden, Kaisen skrev:

Gjør jeg nå det?:sleep: joda, jeg gjør det, men hun tåler jo ingenting:lol: ok, nå skal jeg ikke skryte på meg at jeg har prøvd alt altså, men hun reagerer på alt jeg har prøvd til nå; storfe, kylling, svin, hjort, lam og kanin... ja det er supert at hun blir "gal" av lammelungene altså! Som sagt så har de hjulpet veldig i passeringssituasjoner, som er det største problemet vi har hatt :) og hun må nok lære seg litt selvbeherskelse ja. At "dekk" ikke betyr sitte bamse, snurre, hoppe og gi labb:sleep: men det er jo synd at hun trolig reagerer på de, for da må jeg finne noe annet som er like sterk motivasjon for henne. 

Har du forsøkt alle de kjøttypene i naturlig tilstand? Altså helt reint? Kanskje tørket laks kan funke? OK - jeg har ikke peiling på allergiske reaksjoner og sånt, så jeg bare slenger ut noen forslag liksom :P 

Akkurat nå, Lola Pagola skrev:

Ah deilig å komme "tilbake" til fast veterinær, skal aldri noe annet sted igjen!

Nå sover Casper, og det blir tatt prøver.
Alltid ekkelt når han sovner, pusten blir så ujevn og noen ganger er det så lange opphold at det går kaldt nedover ryggen. Blir godt å hente ham.

Lykke til :) 

Lenke til kommentar
Del på andre sider

10 minutter siden, Martine skrev:

Takk :hug: Jeg har vurdert avlivning en god stund, men det er så vanskelig å vite akkurat når det er på tide. Han var grinete før (skulle skremme bort både barn og voksne, kunne sikret bitt om han fikk mulighet, også var han ikke noe glad i fremmede hunder. Hanner spesielt), mens nå kan han oppsøke både voksne og barn, finner seg i alt. Sånn har han vært de siste årene, men spesielt det siste året nå har han kunnet være med på alt. 8 unger som bokstavelig talt henger over han er bare hyggelig syns han. Glad ute, til tross for at han hoster ved anstrengelse, og kan puste fort i en evighet i etterkant... 

Da rottisen min fikk lymfekreft, så vistes det ingenting på blodprøver. Unntatt ene undergruppe av røde blodceller var litt forhøyet, men ikke mer enn at dyrlegen anså det som normalt. Vi tok biopsi, og vanlig farging viste heller ingenting unormalt. Dyrlegen bestilte en spesialfarging av noe slag, og da kom det frem. 

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Akkurat nå, Siri skrev:

Har du forsøkt alle de kjøttypene i naturlig tilstand? Altså helt reint? Kanskje tørket laks kan funke? OK - jeg har ikke peiling på allergiske reaksjoner og sånt, så jeg bare slenger ut noen forslag liksom :P 

Nei, jeg har bare bestilt over nettet. De er 100% lam liksom, men de er jo tilsatt litt forskjellig annet ja...fisk har jeg ikke testa ennå, men vil ha henne over på allergifor og få henne helt symptomfri først. Men...hvordan tørker jeg laks og andre ting? Grader og hvor lenge?:lol: usj, jeg husker med gru når jeg bodde hjemme og moren min dreiv å tørket lever og hjerte til labbisen... det stinka død i hele huset:shocked:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Guest *Kat84*
19 minutter siden, Martine skrev:

Takk :hug: Jeg har vurdert avlivning en god stund, men det er så vanskelig å vite akkurat når det er på tide. Han var grinete før (skulle skremme bort både barn og voksne, kunne sikret bitt om han fikk mulighet, også var han ikke noe glad i fremmede hunder. Hanner spesielt), mens nå kan han oppsøke både voksne og barn, finner seg i alt. Sånn har han vært de siste årene, men spesielt det siste året nå har han kunnet være med på alt. 8 unger som bokstavelig talt henger over han er bare hyggelig syns han. Glad ute, til tross for at han hoster ved anstrengelse, og kan puste fort i en evighet i etterkant... 

Det er vanskelig det der ja. 
Aragon var også veldig frem og tilbake med formen når avgjørelsen var tatt. Og da ble jeg jo så i tvil! For han løp rundt og virket helt upåvirket. Og så gikk det kanskje maks til dagen etter, og så var han dårligere enn noen gang. 

Jeg er glad gubben kunne være der mye da og faktisk være den fornuftige. 

Men det er jo ikke sikkert at det blir nødvendig for din del. Håper ikke det. :console: 

1 minutt siden, Lola Pagola skrev:

Ah deilig å komme "tilbake" til fast veterinær, skal aldri noe annet sted igjen!

Nå sover Casper, og det blir tatt prøver.
Alltid ekkelt når han sovner, pusten blir så ujevn og noen ganger er det så lange opphold at det går kaldt nedover ryggen. Blir godt å hente ham.

Lykke til! :)
 

Akkurat nå, Lola Pagola skrev:

Oj jeg har hatt min stekepanne i ti år. Billigste på ikea... mulig jeg burde kjøpe en ny.. emoji14.png bruker uansett mest wokpanna da.

Og når jeg leser dette så angrer jeg på at jeg ikke kjøpte panne på IKEA når jeg var der i høst. Vi gikk for Jamie Oliver sin fordi den hadde så høye og fine kanter, og det har vi tenkt så mange ganger at kunne vært praktisk å ha. 
Men den virker bra enda. Vi vasker den kun med varmt vann. Et par ganger har gubben vært typisk mann da og lagt den i oppvaskmaskinen... :pinch: 


Bare to timer igjen så kan jeg kjøre hjem. Og så er jeg teit nok glad for at jeg har et møte med BUP i morgen rundt klokka 11. Da er det ikke noe poeng i å kjøre frem og tilbake her for et par timer før og et par timer etter. Nei, jeg gjør ikke det uten å få betalt. Skjer ikke. :aww: 

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg er der akkurat nå, at jeg vurderer livskvaliteten til Milo hver eneste dag. Jeg synes han bare blir verre og verre, men plutselig er alt fint igjen når jeg begynner å slå meg til ro med at det ikke er noe særlig jeg kan gjøre for å gjøre ting bedre for han. Og da begynner man jo å tvile på om man kunne gjort noe likevel :P

I tillegg kommer det til å komme store forandringer framover, som jeg vet med 99,9% sikkerhet at til påvirke han på en negativ måte. Jeg vet bare ikke nøyaktig hvor påvirket han vil bli.

Jeg har gitt meg selv til slutten av neste måned(da MÅ jeg faktisk bestemme meg. Pga nevnte forandringer) så får vi se...

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Guest *Kat84*
Akkurat nå, Perfect Image skrev:

Jeg holder på å dø her. Leste nettopp om en dommer på utstilling som slikket på ryggen til en rasen for å finne ut av behåring :lol: ?! 

Jeg har også lest den. Og jeg har så mange spørsmål. Og bilder i hodet! Og ser for meg reaksjonen på hundene, og og... :lol: 

Lenke til kommentar
Del på andre sider

6 minutter siden, Kaisen skrev:

Nei, jeg har bare bestilt over nettet. De er 100% lam liksom, men de er jo tilsatt litt forskjellig annet ja...fisk har jeg ikke testa ennå, men vil ha henne over på allergifor og få henne helt symptomfri først. Men...hvordan tørker jeg laks og andre ting? Grader og hvor lenge?:lol: usj, jeg husker med gru når jeg bodde hjemme og moren min dreiv å tørket lever og hjerte til labbisen... det stinka død i hele huset:shocked:

Ja, sånne prosesserte godbiter kan jo ikke bli reine, uansett hva som sies, tenker jeg. 
Når jeg tørker ting i ovnen, så skjærer jeg kjøttet/fisken i passende biter, sprer de utover et bakepapir og setter dem midt i ovnen (gjerne på varmluft) på ca 70 grader i noen timer, avhengig av hvor tørka man vil ha dem :) Jeg oppbevarer dem etterpå i bokser i fryseren, men de holder lenge i kjøleskapet også. Og det lukter ikke noe særlig annet enn stekt kjøtt :P 

Akkurat nå, Perfect Image skrev:

Jeg holder på å dø her. Leste nettopp om en dommer på utstilling som slikket på ryggen til en rasen for å finne ut av behåring :lol: ?! 

Leste jeg også :lol: Noen dommere krabber rundt, andre slikker på ryggen... Jeg TROR jeg foretrekker dem som bare kikker på tennene og går over hundene på normalt vis :lol: 

  • Like 2
Lenke til kommentar
Del på andre sider

@Krutsi Ja, det kan jo være der. Men så ble lymfeknutene plutselig mye mindre igjen (han gikk på kortison i et par uker), og de ble liksom ikke hovne igjen. Og den harde massen de kjente i magen hans og så på røntgen ble borte.  Vi har riktignok bare tatt celleprøver, og det kan jo være kreftceller der som man ikke får med på prøven, men de som er tatt har ikke vist noe i hvert fall. Om det var lymfekreft så ville han vel kjapt ha blitt verre i og med at det er et år siden første mistanke nå. Spesielt siden det var i mediastinum de trodde det var. Da rammer det jo lunger og indre organer også. Mtp plass etc... han har jo pustet fort «hele tiden» (litt opp og ned), men respirasjonen er ikke noe særlig verre nå enn den var da. 

@*Kat84* det er det jeg er så redd for. At jeg venter for lenge, også ligger han plutselig der og ikke får puste, eller får sirkulasjonssvikt i hele kroppen. Jeg vet jo heller ikke hvor lenge han har hatt denne betennelsen. Kanskje kroppen allerede har begynt å svikte. Jeg heller egentlig mer mot avlivning ila den nærmeste tiden. 

@Annik det er så vanskelig når de er så opp og ned! Santo ligger stort sett rett ut her inne, men ute løper han rundt. Ikke like fort som før, men han vil virkelig være med. Vanskelig valg, men man vet vel kanskje selv innerst inne når nok er nok :hug: 

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Guest *Kat84*
Akkurat nå, Martine skrev:

 

@*Kat84* det er det jeg er så redd for. At jeg venter for lenge, også ligger han plutselig der og ikke får puste, eller får sirkulasjonssvikt i hele kroppen. Jeg vet jo heller ikke hvor lenge han har hatt denne betennelsen. Kanskje kroppen allerede har begynt å svikte. Jeg heller egentlig mer mot avlivning ila den nærmeste tiden. 

Håper du får noen gode nyheter fra veterinær :( 

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Gjest
Dette emnet er stengt for flere svar.
 Share

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive



  • Nye innlegg

    • Enig med det over. Lær inn eventuelt en «gå og legg deg» kommando, så du kan avlede med å be hunden å gå og legge seg.  Miljø trene og sosialisere masse så hunden blir godt vant med lyder og folk rundt seg. Men føler det har mye med mentaliteten på hunden og rasen og gjøre. Har du en usikker vokterhund så er det vanskelig å dempe varsling. Har du en trygg vokter så har den høyere terskel for å anse noe som nødvendig å varsle på. 
    • Da har vi fått oss en reell frykt. Viser seg at tøffeste, tryggeste lille Edeward er som Mr.T når det kommer til trapper. Tror han fikk vondt i en klo da vi skulle opp trappen til veterinæren. Den forserte vi ved at jeg praktisk talt stod over han og løftet labbene hans en og en trinn for trinn. Han nektet gå selv, men var ok med å gjøre det sånn, hele trappen. Stoler på meg, men ikke sine egne bein.  Nå tenkte jeg det skulle være annerledes med en ny trapp som ser litt annerledes ut, på et annet sted, i annet lys, men nei. Ikke engang Nom Noms fristet nok til å våge gå et eneste trinn av den trappen med bakbeina.  Vurderer om Nom Noms er verdt det: Prøver snakke meg til fornuft. Det må vel finnes en annen måte? Muttern prøver friste med "kjepp". Dette ble pinlig fordi det er folk rundt, vi er på Tiller - Trondheims Grorud - og det ryktes at det kan være risikabelt å flagge blasfemiske avvik her på kveldstid etter mørkets frembrudd. Er det ikke provoserende nok å være svart hund om vi ikke skal gå rundt og vise at han liker å sutte på "kjepp" også?  — Virkelig, muttern! Dette vil jeg ikke være med på! Jevngodt med å brenne en Koran her. Du er sinnsyk!  Så han ble båret opp, som den lille babyen han er. Mindre pinlig. Fikk ham til å gå de siste tre trinnene selv. Prøver øke til fire-fem neste gang, uten å vifte med en diger "kjepp" så alle kan se det.  Han er i full sving med å fortære den nå, mulig for å prøve sikre seg mot flere sånne flauser ^^  
    • Avledning, og innlæring av alternativ adferd. "Hysj, gå og legg deg" fungerer bare HVIS hunden har lært og KAN oppgaven. Hvordan jeg ville gått fram avhengger veldig både av rase og individ. Men jeg ville ikke skjermet valpen for det som skjer rundt, den må jo bli vant til normale forstyrrelser. Hvis det er en rase med tendens til varsling så ville jeg nok sørget for å trekke for gardinene og ha på radio ved alenetreningen, så forstyrrelser utenfor blir mindre tydelige. I mange tilfeller ville jeg nok belønnet veldig raskt etter første bjeff, og deretter avbrutt/avledet, og lært inn alternativ adferd. Det er helt greit med et bjeff eller to for å si fra, og så komme til meg. Men hvis det er en bjefferase som varsler så skal man være ganske forsiktig for å ikke forsterke adferden. Det aller viktigste er å selv slappe av og ikke være så opptatt av det rundt. Det er ikke sikkert hunden reagerer i det hele tatt, og da trenger den ihvertfall ikke å lære det av eieren. Hvis det kommer et bjeff eller to på noe fra en valp ville jeg sagt "ja, ok", og så funnet på noe annet med valpen. En valp som får miljøtrening ute og oppdage masse lyder og omgivelser vil også være tryggere hjemme, mener jeg. Jeg kan anbefale boken Hverdagslydighet fra valp til voksen av Arne Aarrestad og Siri Linnerud Riber, den tar også for seg vanlige utfordringer.
    • Unge lovende sover søtt etter en to timer lang opp og ned fellestrening med mye bra og masse klebb.  Forventninger til hele stedet, både godteributikken som eimer deilig godis av alle slag, og hallen hvor godbitene hagler og det er lek og moro, de forventningene er skyhøye. Da muttern ba om en sitt før hun åpnet døren var ikke den unge lovende enig i det. Han var fokusert på å komme seg inn til moroa. Dumme muttern la listen for høyt og trodde hun skulle få sitt med verbal kommando, uten å engang hjelpe med lure. Hennes: "I shall ønly say this once," policy, hvorpå hun etter å være sikker på at han hørte det stilte seg til for å vente på sitten - det var som en krigserklæring. Da sitten endelig kom, men den kjipe megga ikke belønnet den med en gang, og hadde nerver til å lukke døren igjen da Ede spratt opp for å løpe inn, for å kreve mer.. Etter mange sånne forsøk, hvor sitten til slutt ble holdt med en godbit foran nesen, lenge nok til at mutteren fikk satt foten innenfor døren, så ble den belønnet et kom og ros og godis og den korte selvbeherskelsen han ble tvunget til å ha for å komme inn - sinnsykt frustrerende - ble forløst i økt glede, mer energi og iver, han ble mer gira av det enn han allerede var, så da muttern på ny, bare to meter innenfor første døren ***** ba ham om enda en sitt for å komme gjennom neste dør.. Hun fikk den, men han var ikke blid.  De glade forventningene hadde slått over i irritasjon da vi kom frem til plassen vår, og han satte i en hardrock konsert av bjeffing. Frustrert bjeffing. Emo bjeffing. Intenst. Øredøvende. Muttern fikk påpakning fra instruktør om å få hunden under kontroll, noe hun til sin store overraskelse fikk til momentant med å legge hendene på ham. Bjeffingen tok fullstendig slutt, han glemte hele resten av hallen, alt fokus var nå på kamp mot muttern. Hender uten godbiter som hadde nerver til å holde ham fast.. Tyggebeinet han ble tilbudt som alternativ å bite på var han fullstendig uinteressert i. Mutterns hender var den punchingbagen han følte for å ta ut sin høygira irritasjon og frustrasjon på. Vi var med ett tilbake til situasjonen i forrige uke. Dette var ikke tanning, dette var kamp, og Ede ville lære muttern å slutte stille urimelige krav og heller servere godis og leker og være blid og lett å ha med å gjøre. Han bet hardt og med et mål om mutterns submission. — Respect my authoritay, bitch! Muttern er ikke komfortabel med å bruke fysisk makt for å få trumfet gjennom viljen sin, men den der typen biting er fullstendig uakseptabel, og negativ straff var ikke en mulighet i situasjonen. Avledning var allerede forsøkt. Å holde ham fastlåst ble i øyeblikkets hete vurdert som en dårlig løsning. Selv om det å fysisk tviholde ham fast til han ga seg antakelig ville fungert der og da, så er ikke det en løsning når han blir større, og det blir han. Det kommer en dag hvor han har passert 40kg og har 10x forhøyet testosteron ifht en voksen hann. Den kampviljen der i den situasjonen lar seg ikke løse med bryting.  Muttern brukte det ene positiv straff verktøyet hun er komfortabel med. Overleppene hans ble lagt over tennene hans, om og om igjen. Han liker ikke å bite seg selv i leppene, og det frustrerte ham, men han hadde ikke lyst til å gi seg uten å ha lekset opp for muttern om å drive han inn i et sånt humør med urimelige krav. Det tok antakelig flere minutter før han ga opp. Så ikke på klokka, men hendelsene i rommet forøvrig ga holdepunkter å estimere fra. Mange ekle og vonde bitt i sine egne lepper fulgt av flere runder av og på tyggebeinet før kamplysten forlot den lille kroppen som roet seg ned og slo seg til ro. Søte lille snille Edeward var tilbake, og resten av treningen var han bare søt og snill og grei og flink. Muttern gjorde masse feil i starten, samtlige fra å ha for høye forventninger til hva han skulle mestre nå, og så bli så forfjamset av å ikke få hva hun ba om at hun ble usikker og ikke helt visste hvordan hun skulle løse det. De første feilstegene på gulvet var å forvente oppmerksomhet med for lav belønningsfrekvens. Lineføring ble repeatedly brutt av fokus rettet mot de andre ekvipasjene fordi muttern var for kjip med tørrfor. Tilbake til plassen vår hvor Ede er superflink til å chille nå.  Neste runde på gulvet, etter å ha ligget og sett på de andre, så fikk muttern oppmerksomheten, men hun feilet igjen med verbale cues uten lure, og hennes usikkerhet rundt hvordan løse det etter å ha feilet med å forvente utførelse på verbale cues, den forvirret Ede også, og vi ble gående og virre uten mål og mening. Han VILLE gjerne mestre, han var fokusert, men kommunikasjonen fra muttern var ikke klar og tydelig nok. Han la seg ned som et spørsmålstegn. Skjønte ikke hvorfor godbitene uteble. Mistet motivasjonen. Tilbake til plassen vår.  Tredje runde gikk bedre. Muttern hadde senket forventningene, klarte kommunisere tydeligere og belønne med høyere frekvens. Det løsnet.  ..men alle øvelser er bagateller. Så lenge valpen er snill og grei og i godt humør og gir kontakt og kommer på oppfordring, så er det ikke viktig om han sitter skrått, ligger på hoftene eller må bes flere ganger om noe. Det eneste virkelig viktige er å få den kampviljen under kontroll. Det har skjedd to ganger til nå. To ganger har han slått over i en sånn modus. Det er ikke overraskende. Jeg trodde ikke jeg kjøpte en retriever. Spørsmålet er hvilken måte som er den mest riktige å håndtere det på for å unngå virkelige problemer når han vokser til og får baller.  Tre andre valper jeg har hatt reagerte på smertehyl og ble lei seg og ville si unnskyld for å ha bitt meg. Easy peasy bitehemming på null komma niks. Chihuahuaen hadde en annen kamp i seg. Hun tente på at jeg hylte og gikk på med dødsforakt. Negativ straff var nøkkelen med henne. Å bli forlatt alene i rommet hver gang var bare ikke verdt den triumferende følelsen av å bite det digre vesenet til grimaser og hyl av smerter som en liten pipeleke. Hun lærte fort av det.  Jeg håper og tror at kombinasjonen av sosial avvisning i de situasjonene hvor jeg kan forlate ham, og tennene over leppa så han biter seg selv i de situasjonene jeg ikke kan bruke sosial avvisning vil få dette under kontroll.  Han er bare 13.5 uker, og det har bare skjedd to ganger enda. 
    • Tar gjerne i mot deres beste tips/erfaringer med å forebygge varsling/vokting! Da tenker jeg på det å bjeffe om fulle folk roper i gaten om natten, om det smeller i bildører utfor huset, om naboen går nært husveggen og liknende. Har lest litt om temaet, men finner ulike teknikker og vet ikke helt hva som er best. Begrense hunden/valpens muligheter til å se og høre det som skjer utenfor? Eller tvert i mot, la vindu stå på gløtt så den blir vant med at det er masse lyder utenfor? La den se hva som skjer ute? Belønne når den ikke varsler, eller belønne når den varsler kort, så den forstår at jobben er gjort og det holder med ett bjeff? HVordan reagerer man om hunden bjeffer masse på en lyd utenfor? Skal man si ting som "hysj" "gå og legg deg", avlede og liknende når den varsler, eller vil det forsterke hundens oppfattelse av at det er viktig å varsle?  Mange tanker her - åpen for alle innspill! Vil være konsekvent fra valpen er liten, så jeg vet hvordan jeg skal løse problemet når det kommer.
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...