Gå til innhold
Hundesonen.no

Fyrverkeriredsel - et moderne fenomen eller moderne fokus?


Gjest
 Share

Recommended Posts

Som hundeinteressert følger jeg både blogger, facebookgrupper og internettsider om hund.

Det slår meg at fokuset på nyttårsfeiring + hund har blitt veldig stort i de siste årene, men er åpen for at det eventuelt er jeg som aldri har lagt merke til det før. Derfor spør jeg meg: er dette med at hund + fyrverkeri = redde hunder et fenomen av rævva hundeavl, eller er det et fenomen av at flere er OBS på hunders ve og vel og ønsker å gjøre noe med det?

Er det ikke bedre å avle hunder som tåler høye lyder, enn å bare utvikle mer og mer dop, "fyrverkerifrie" soner og reise til skogs og vekk? Eller er det at folk tar mer/bedre hensyn til hund enn før? Jeg er så usikker på hva som egentlig er greia :icon_confused: Jeg trodde det var slik at redde hunder var unntaket fra normen, men med det fokuset som foreligger i dag så får jeg personlig iallefall følelsen av at majoriteten av hunder ligger og har sammenbrudd gjennom nyttårsaften ("vi må avskaffe nyttårsfeiringa for dyrenes skyld" heter det seg på mange fb-grupper).

Hovedspørsmål: Er fokuset på nyttårsfeiring og hund et fenomen av moderne hundeavl, eller et fenomen av moderne fokus på å respektere hund?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

  • Svar 100
  • Created
  • Siste svar

Top Posters In This Topic

Top Posters In This Topic

Popular Posts

Jeg sitter nå med en hund som sliter noe på nyttårsaften... Ikke panikkfrykt, men berørt så han stresser noe ****** og har det ikke bra ? Han er skuddfast opprinnelig, og var med ut på nyttårsaften (b

altså- hvis du ser på fugler og andre dyr ute i skogen si reaksjon på fyrverkeri,så vil jeg ikke påstå at det er avlen som har ført til det. Det er jo egentlig rasjonelt å reagere på høye smell. Det e

Skriver jeg at redde hunder ikke skal tas hensyn til? Mulig jeg formulerer meg dårlig, men jeg skriver at jeg tror at en god del skjerming og tilrettelegging er et resultat av hunder med dårlig nervek

Tror begge deler. 
At det er høyere fokus på å ivareta hunder med et bredt spekter av ekstra behov (ut fra hva man kan anse som normalt) gjør at det blir helt greit å fortsette å avle på hunder med lyter man egentlig ikke ønsker.

Samtidig tenker jeg at om det KUN er raketter hunden reagerer negativt på, mens alt annet resten av året er ok, så er dette et mindre problem. Det blir litt annerledes om hunden i tillegg er skitredd for skudd, dører som smeller igjen, høye rop osv osv. 

Det er gjerne litt oppglødd stemning på nyttårsaften, hos en del, og helt ærlig kan det like gjerne være folkene som er triggeren og rakettene utløsende faktor ifht en del atferd hos hund. Tipper en del hunder feirer sammen med mennesker som fester og drikker, uten at jeg skal påstå det. 

Legge til: 
Det beste man gjør for de redde hundene er jo å finne gode løsninger, noe jeg selv ville gjort hvis det var behov. 
Og jeg synes det er fryktelig unødvendig å drive med de forb... rakettene før og etter de lovlige tidene.

  • Like 2
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Interessant spørsmål, som jeg også har tenkt på selv. Dvs, ikke bare  i forhold til fyrverkeri men mange typer redsler som påvirker hundene i stor grad. Syns jeg hører om fler og fler hunder som er lydberørte og nå tenker jeg ikke bare på slike 'ekstreme' lyder som raketter o.l. men mer hverdagslige lyder som motorlyder, vind o.s.v. 

I mine øyne  er hunder som reagerer på vær , gulv og andre mer 'uskyldige' ting ikke riktig skrudd sammen og bør i alle fall ikke avles på. Det sier seg selv at hunder som er redd for vind, gulv, 'normale' motorlyder m.m, har et stressende og slitsomt liv og det kan umulig være særlig kjekt for eier heller. 

Jeg tror ( merk TROR) at det har blitt større 'toleranse' for slike avvik enn tidligere og at man nå i større grad behandler/prøver å behandle /tar hensyn til slike mangler enn tidligere. Vel og bra så lenge  man sørger for at nevrotiske Nero ikke får sjansen til å spre sine gener videre..Det er vel her det svikter mistenker jeg.. Enten har bikkja så mange andre bra egenskaper at eier overser/'glemmer' Nero's åpenbare shortcomings eller så skjuler man bevisst/tar ikke nok alvorlig slike mangler. 

  • Like 2
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Vi hadde en hund som var sjitredd fyrverkeri for over 10 år siden også. Det er nok ikke et fenomen av bare dårlig avl nei. Men folk har blitt mer bevisst tenker jeg samtidig som nyttårsaften også har endret seg opp igjennom tiden... Mange plasser er det blitt heftigere med høyst mulig smell, mest mulig smell og ekstreme mender fyrverkerier rundt om ?? Viktig å ikke glemme den delen også! Når man ser mengden fyrverkeri folk hamstrer inn og fyrer av... 

  • Like 6
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Det er jo et interessant spørsmål. NOEN avler jo på lydredde bikkjer. På den ene siden er "alle" fly forbannet på fyrverkeri, som visst nok er djevelens verk. Men så kommer det til spørsmålet om hundene er redde, på feks avl og oppdrettssider, og da er det plutselig ingen som har redde hunder, og i hvertfall ikke avler på slike... 

  • Like 5
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Da jeg var barn, dvs på 70-tallet og tidlig 80-tall, så hadde foreldrene mine nyttårsfester som ville fått dsgens feiring til å virke tam. Med massiv oppskytning av fyrverkeri, festing og alkohol i «skjønn forening» (nei jeg syns ikke kombinasjonen er bra). Oppi alt dette hadde folk m seg hund. Redsler var ikke et tema. Vi hadde en hund som var redd smell etter en trafikkulykke hun ble skadet i. Men heller ikke hun ble skjermet... og tidlig 90- tall tok vi m oss hundene ut når vi skjøt opp raketter rundt midnatt. Jeg hadde aldri noen som var redde. De løp løse rundt oss og logret...

jeg har aldri hatt hund som har vært redd nyttårsaften. Men siste 20 år har jeg hatt fokus på å ikke utsette denm for unødvendig stress, som feksnyttårsaftens smell og bråk. så de holdes innenførs m masse godbiter.

jeg tror nok mye dårlig avl gir skuddredsel. I «gamle dager» var det slik at enten fungerte hundene (over hele fjøla), eller så gjorde de det ikke. Og fungerte de ikke ble de i hvert fall ikke avla på. For vi avla for eget bruk. Der var ikke noe penger å hente i hundeavl. Å avle hunder man må tilrettelegge hele tilværelsen for var ikke engang en tanke noen tenkte...

 

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg tror nok det er mer det at vi har blitt flinkere til å ta hensyn til både hverandre og dyra.

For min del handler det ikke bare om dyr, men at fyrverkerier er livsfarlige eksplosiver som ikke hører hjemme i hendene på fulle lekfolk. Ja, det er flott å se på, men det er også livsfarlig og fører til store skader både på mennesker og eiendom hvert år.

Før ga nok folk litt mer f... både i sikkerhet og hensyn til dyr og mennesker, og det lå sikkert like mange livredde bikkjer (og andre dyr) rundt omkring da også, men det brydde man seg ikke så mye om. Det viktigste var at Ola Dunk fikk leke seg med eksplosiver i fylla...

Vår forrige hund var 100% trygg på både fyrverkeri, tordenvær og skudd, og var ute med oss når vi skjøt opp fyrverkeri. Helt til en eller annen dag på nyåret, da vi gikk tur, og en nabo fant ut at han skulle skyte opp resterakettene. Hva som gikk galt vet ikke jeg, men raketten gikk skjevt og i stedet for å gå opp i lufta, havnet den rett over hodet på meg og bikkja, hvor den eksploderte. Det var omtrent som en bombeeksplosjon rett over hodene våre, og både jeg og bikkja fikk livskiten skremt ut av oss. Etter det ble hun redd for både fyrverkeri og tordenvær, men ikke skudd.

 

  • Like 3
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg husker også absurde mengder fyrverkeri fra min barndom på 70- og 80-tallet, men jeg aner ikke om hundene vi hadde i heimen på den tiden var redde eller ikke. Antakeligvis var de ikke det. Det var i hvert fall aldri noe tema den gangen, mener jeg å huske. Da jeg fikk min første briard i 1991 var jeg vel heller ikke spesielt opptatt av dette, hun var med meg ut første nyttårsaften hun opplevde, og taklet det tilsynelatende bra. Da. Etter hvert ble hun ganske så engstelig både på nyttårsaften og når hun hørte skudd ellers. Om det var pga min ubetenksomhet første nyttårsaften, eller om hun ville blitt det uansett, er jo ikke godt å si.

Etter det ble jeg nok mer oppmerksom på problemet, og jeg har forebygget problemene på nyttårsaften for seinere hunder (dvs de har ikke vært ute når fyrverkeriene har blitt sendt opp, de har ikke vært alene nyttårsaften (dog har de tilbragt tid i bilen) - og jeg har heldigvis ikke hatt hunder som har reagert noe på nyttårsaften etter den første hunden jeg hadde. 

Men jeg tror nok at en god del oppdrettere ikke tar spesielt hensyn til dette med lydredsler i sin avl. Enten fordi de bor så avsides til at de aldri opplever at egne hunder reagerer på lyder, eller de bare driter i det. 

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Hvis dyra faktisk ikke er redde (som heldigvis gjelder svært mange) Så er det heller ikke noen spesielle hensyn og tiltak som må gjøres i forhold til dem. At man får utvise normal forsiktighet i omgang med fyrverkeri, er en annen sak.

Det er mye mas om"alle de andre dyra" som visstnok blir så redde. Javel? Har aldri hatt en hest, sau eller noe annet, som har reagert overhodet. Har det blitt en greie bland disse dyra også?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Akkurat nå, Pringlen skrev:

Hvis dyra faktisk ikke er redde (som heldigvis gjelder svært mange) Så er det heller ikke noen spesielle hensyn og tiltak som må gjøres i forhold til dem. At man får utvise normal forsiktighet i omgang med fyrverkeri, er en annen sak.

Det er mye mas om"alle de andre dyra" som visstnok blir så redde. Javel? Har aldri hatt en hest, sau eller noe annet, som har reagert overhodet. Har det blitt en greie bland disse dyra også?

Vi har 100 hester på stall og like mange innenfor noen få hundretalls meters avstand. Nyttårsaften er et *******. Flere dopes av veterinær på ettermiddagen for å klare seg gjennom kvelden og natta. Hele natten er mildt sagt utfordrende og jeg skulle ønske oppskytning av fyrverkeri var forbudt i privat regi ... 

  • Like 8
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Akkurat nå, yurij skrev:

Vi har 100 hester på stall og like mange innenfor noen få hundretalls meters avstand. Nyttårsaften er et *******. Flere dopes av veterinær på ettermiddagen for å klare seg gjennom kvelden og natta. Hele natten er mildt sagt utfordrende og jeg skulle ønske oppskytning av fyrverkeri var forbudt i privat regi ... 

Har du inntrykk av at det er værre nå enn før, eller har det alltid vært et problem?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

54 minutter siden, Pringlen skrev:

Det er jo et interessant spørsmål. NOEN avler jo på lydredde bikkjer. På den ene siden er "alle" fly forbannet på fyrverkeri, som visst nok er djevelens verk. Men så kommer det til spørsmålet om hundene er redde, på feks avl og oppdrettssider, og da er det plutselig ingen som har redde hunder, og i hvertfall ikke avler på slike... 

Interessant fenomen det der.. Ser noe av det samme i rasetråder også. X,Y og Z oppretter tråder og ber om råd for diverse problemer som tydeligvis ikke er ukjente i de angjeldene raser. Når noen derimot spør om erfaringer med disse rasene, på både godt og vondt, så vipps..så er alle problemer glemt og rasen er så gjev atte..ifølge både X og Y..:huh: 

Dette gjelder selvsagt IKKE  alle men det skjer så pass ofte at man legger merke til det. 

Når jeg tenker på min barndoms nyttårsfeiringer, så kan jeg ikke huske at noen av hundene var redde. Hundene var med ut når rakettene skulle skytes opp og det var liksom helt normalt. Det gjorde 'alle' med sine hunder. 

 

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Akkurat nå, Pringlen skrev:

Har du inntrykk av at det er værre nå enn før, eller har det alltid vært et problem?

Det har blitt værre ettersom bebyggelsen kryper nærmere og folk bor tettere ihvertfall. Det vokser opp byggefelt på alle kanter og det skytes MYe mere nå enn for 10 år siden selv om folk kanskje er flinkere til å holde seg til det blir mørkt på selve nyttårsaften. Tidligere startet de jo lille julaften. Ridehestene avles  mere reaktive,kvikkere på føttene og mere alerte enn tidligere også i og med at sportene blir mere tekniske. Mere "blod" og nerve. Summen blir at flere har det værre. 

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Akkurat nå, yurij skrev:

Det har blitt værre ettersom bebyggelsen kryper nærmere og folk bor tettere ihvertfall. Det vokser opp byggefelt på alle kanter og det skytes MYe mere nå enn for 10 år siden selv om folk kanskje er flinkere til å holde seg til det blir mørkt på selve nyttårsaften. Tidligere startet de jo lille julaften. Ridehestene avles  mere reaktive,kvikkere på føttene og mere alerte enn tidligere også i og med at sportene blir mere tekniske. Mere "blod" og nerve. Summen blir at flere har det værre. 

Ja, tenkte kanskje det er litt av grunnen til at jeg aldri har opplevd rakettredde hester: jeg har null erfaring med ridehester. Hører jo at flere av hestene på ridesenteret her også tipper over. Og ser jo at det gjerne er samme hestetypene som er skrullete når de møter "farlige ting" på tur. Med det sagt, har jeg den mentalt dårligste hesten min nå (ei skikkelig fjåse) fyrverkeri har hun aldri brydd seg det grann om...

  • Like 2
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Akkurat nå, Pringlen skrev:

Ja, tenkte kanskje det er litt av grunnen til at jeg aldri har opplevd rakettredde hester: jeg har null erfaring med ridehester. Hører jo at flere av hestene på ridesenteret her også tipper over. Og ser jo at det gjerne er samme hestetypene som er skrullete når de møter "farlige ting" på tur. Med det sagt, har jeg den mentalt dårligste hesten min nå (ei skikkelig fjåse) fyrverkeri har hun aldri brydd seg det grann om...

Av nysgjerrighet, hva slags hester har du og hva bruker du dem til? :) Hvis du med 'ridehester' refererer til hester du ikke rir på? 

Apropos mentalt dårlig/raketter.. Den chi'en min som jeg oppfatter som den skrøpeligste i så måte ( varsler lenge på 'alt' av lyder og bruker lang tid på å nærme seg besøkende) I fjor var hen ute i hagen da noen mente de hadde ventet lenge nok med å skyte opp rakettene.. Jeg ventet at hen skulle reagere kraftig men hen reagerte knapt i det hele tatt..Løftet så vidt på hodet og fortsatte med sitt i hagen..

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Akkurat nå, QUEST skrev:

Av nysgjerrighet, hva slags hester har du og hva bruker du dem til? :) Hvis du med 'ridehester' refererer til hester du ikke rir på? 

Apropos mentalt dårlig/raketter.. Den chi'en min som jeg oppfatter som den skrøpeligste i så måte ( varsler lenge på 'alt' av lyder og bruker lang tid på å nærme seg besøkende) I fjor var hen ute i hagen da noen mente de hadde ventet lenge nok med å skyte opp rakettene.. Jeg ventet at hen skulle reagere kraftig men hen reagerte knapt i det hele tatt..Løftet så vidt på hodet og fortsatte med sitt i hagen..

Ha ha, nei ridehester er de rasene som avles for ridesport. Div varmblods og fullblodsvarianter. Jeg har britiske ponniraser, som absolutt er ridbare, men de er mer allroundere/hobbyponnier. Har tidligere hatt div travere, samt dølehester. Absolutt fine å ri til tur og kos, men ridehester er de ikke.

Nei, lydredsler behøver nok ikke høre sammen med andre mentale diller. Selv om ulik dusteoppførsel mange ganger er å finne i samme individene. Er jo ikke uvanlig at svært hyggelige hunder kan være redde på nyttårsaften.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Akkurat nå, Pringlen skrev:

Ha ha, nei ridehester er de rasene som avles for ridesport. Div varmblods og fullblodsvarianter. Jeg har britiske ponniraser, som absolutt er ridbare, men de er mer allroundere/hobbyponnier. Har tidligere hatt div travere, samt dølehester. Absolutt fine å ri til tur og kos, men ridehester er de ikke.

Nei, lydredsler behøver nok ikke høre sammen med andre mentale diller. Selv om ulik dusteoppførsel mange ganger er å finne i samme individene. Er jo ikke uvanlig at svært hyggelige hunder kan være redde på nyttårsaften.

Ah, ante meg at det var noe sånt du mente men var ikke sikker :) Men..når vi nå først er inne på hest..Jeg har jo både sett og hørt om flere tilfeller der ridehester har fått totalt panikk av helt 'ufarlige' ting på tur.. Var dette like vanlig 'før' eller er det et relativt nytt fenomen? En slik hest er jo ikke bare upraktisk, den  kan jo medføre ren livsfare for rytter/seg selv.. Legges det vekt på slikt i avl eller er man mer opptatt  av eksteriør og 'showmanship'? 

 

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Akkurat nå, QUEST skrev:

Ah, ante meg at det var noe sånt du mente men var ikke sikker :) Men..når vi nå først er inne på hest..Jeg har jo både sett og hørt om flere tilfeller der ridehester har fått totalt panikk av helt 'ufarlige' ting på tur.. Var dette like vanlig 'før' eller er det et relativt nytt fenomen? En slik hest er jo ikke bare upraktisk, den  kan jo medføre ren livsfare for rytter/seg selv.. Legges det vekt på slikt i avl eller er man mer opptatt  av eksteriør og 'showmanship'? 

 

Det kan sikkert @yurij svare bedre på, men ja, mitt inntrykk er også at det er mye skjøre hester blandt de høye brune. Møter jeg hester på tur, som dør på seg av å se en litt uvanlig hundeekvipasje, er de uten unntak ridehester. Travere og den slags tar det meste helt kult.

Ridehester blir vel avlet på bevegelser og trenbarhet/egenskaper innen sprang/dressur.

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Akkurat nå, QUEST skrev:

Ah, ante meg at det var noe sånt du mente men var ikke sikker :) Men..når vi nå først er inne på hest..Jeg har jo både sett og hørt om flere tilfeller der ridehester har fått totalt panikk av helt 'ufarlige' ting på tur.. Var dette like vanlig 'før' eller er det et relativt nytt fenomen? En slik hest er jo ikke bare upraktisk, den  kan jo medføre ren livsfare for rytter/seg selv.. Legges det vekt på slikt i avl eller er man mer opptatt  av eksteriør og 'showmanship'? 

 

Som skrevet lengre opp så avles sportshestene mere reaktive,med mere nerve , alerte og kvikke av bakken fordi grenene blir mere tekniske.. Det er fryktelig vanskelig å få alt det der kun der det trengs :/   

  • Like 3
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Akkurat nå, yurij skrev:

Som skrevet lengre opp så avles sportshestene mere reaktive,med mere nerve , alerte og kvikke av bakken fordi grenene blir mere tekniske.. Det er fryktelig vanskelig å få alt det der kun der det trengs :/   

Ut fra din beskrivelse kan jeg ikke unnlate å trekke nokså klare paralleller til mye moderne hundeavl..  

Nå skal jeg på ingen måte late som om jeg har peiling på hest men..det høres jo ut som om disse helst bare egner seg til ridning i 'kontrollerte' former som på bane? Det fremstår jo som risikosport og bruke noe slikt til tur-ridning..:hmm:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Akkurat nå, QUEST skrev:

Ut fra din beskrivelse kan jeg ikke unnlate å trekke nokså klare paralleller til mye moderne hundeavl..  

Nå skal jeg på ingen måte late som om jeg har peiling på hest men..det høres jo ut som om disse helst bare egner seg til ridning i 'kontrollerte' former som på bane? Det fremstår jo som risikosport og bruke noe slikt til tur-ridning..:hmm:

Neida, det går som regel bra. Parallelt med denne avlen og bruken har vi mere kunnskap om foring og hestehold enn for si 20 år siden så i det daglige er det ikke så store problemer. Hadde vi foret de hestene vi har i dag som vi gjorde for 20 år siden ridd som vi gjorde da og holdt dem på boks (eller spilt)  23 timer i døgnet derimot..  

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

1 hour ago, Pringlen said:

Har du inntrykk av at det er værre nå enn før, eller har det alltid vært et problem?

Raketter og hester har nok alltid vært et problem, tror jeg.

En hest på min stall (dette var vel rundt 2000-tallet), som normalt sett var en trygg og grei hest, gikk kanefart på vinteren sammen med en annen hest. De var inne i et boligområde, og en eller annen idiot satte i gang fyrverkerioppskyting (dette var ikke på nyttårsaften) rett i nærheten av hestene. Hesten ble dessverre skikkelig skremt, løp avgårde, krasjet med en bil i høy fart og måtte avlives på stedet.

Jeg husker også at hestene ble skremt på tur av både fyrverkeri og helikoptere, men ellers følte jeg at de var relativt standhaftige mtp "belastninger".

Folk er vel heller nå bedre til å si i fra og folk er mer obs på at fyrverkeri er skremmende for veldig mange, både mennesker og dyr.

De hundene jeg kjenner som reagerer mest på fyrverkeri (typ: må dopes ned) er forøvrig blandingshunder, ikke renrasede hunder. Om de er "planlagte blandinger" eller ikke vet jeg ikke, men de har i alle fall ikke vært heldige mtp lydredsel.

Selv om man ikke har redd hund, så tenker jeg at det er greit å være "føre var", dvs unngå å sette hunden i situasjoner hvor ting kan gå til *******. La hunden være inne ved midnatt, gi den noe godt å tygge på og ta det ellers med ro. Å ta med hunden ut kan sikkert gå greit i mange tilfeller, men det er jo bare å se på facebook natt til første nyttårsdag at det ganske ofte også går rett til h...

 

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg tror vi i mye større grad ”tilrettelegger og forstår bikkjene i hjel”, enn det vi gjorde før. Før kalte man en hund som var redd for folk, lyd og sin egen skygge ei drittbikkje. I dag er det synd på den og vi må bare trene/tilrettelegge bedre, helst legge om hele livet. Små brister unnskyldes over hele fjøla og det lar seg gjøre fordi det er veldig stort fokus på å skjerme hundene sine fra alt som er ubehagelig.

Jeg vokste også opp med at hundene var med ut på nyttårsaften. De sto sammen med oss mens vi fyrte opp raketter og det var null stress. Den dag i dag tenker jeg at det er unødvendig å ta med hundene ut når det lyser og smeller som verst, - de får neppe noe positivt ut av det selv om de ikke reagerer negativt. Jeg forventer likevel at hunder som er normalt skrudd sammen i hodet skal slappe av innendørs klokka tolv og at de ikke kryper sammen i fluktmodus om noen fyrer av et par raketter tidligere på dagen eller i romjula.

For hundeeiere flest burde det ikke være et problem at det fyres opp en og annen rakett utenom klokka tolv på den trettiførste.

  • Like 3
Lenke til kommentar
Del på andre sider

da jeg vokste opp på åttitallet, bodde jeg i borettslag. Fyrverkeri ble sendt opp på nyttårsaften hovedsaklig,og ikke hele romjula- og folk flest kjøpte ikke raketter for mange tusen kroner... Nå fyres det opp raketter både titt og ofte, første smalt i går. 

Folk bor også tettere, dermed flere raketter, og det er flere hunder. jeg tror ikke det er så enkelt som å si at alt skyldes at man "forstår bikkja i hjel" eller "avler nervevrak". Selv om lydredsel ser ut til å være arvelig. Detbir spennende med det nye prosjektet på NMBU

 

 

  • Like 2
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

 Share

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive



  • Nye innlegg

    • Noterer en nydelig dag med no stress. Virker som lysterapi, magnesium og lakseolje begynner virke. Ble bekymret da han begynte trekke i selen i forrigårs. Han har gått så naturlig pent i bånd hele tiden, som om programvaren var preinstallert da han kom ut av esken. I forrigårs begynte han plutselig trekke med viten og vilje. Flaks da, at vi hadde en privattime i går.  Hjemmeleksen vi fikk, med metoden for å reinforce krav om å holde seg bak skotuppene mine, den er litt i konflikt med stress-ned-prosjektet vårt, fordi Ede går høyt i stress når hans autonomitet blir utfordret. Peser og får virkelig vondt av det. Å bli stilt absolutte krav til er noe annet for ham å forholde seg til enn å bli tilbudt frivillige oppgaver mot god betaling.  Fordi jeg måtte ta en selvstendig avgjørelse i hva jeg oppfatter som et dilemma: belaste det nevroendokrine stressystemet ved å kreve disiplin i halsbånd, eller prioritere stress-ned-prosjektet, så valgte jeg utsette hjemmeleksene og gå rolig tur med "ikke trekke" og "ikke gå i veien for meg" som eneste krav, og så være veldig bevisst på å bare belønne når han selvstendig gjør de riktige valgene uten å bli bedt, uten godbit i hånda eller hånda i lomma.  Jeg har nemlig ikke nok erfaring til å føle meg sikker på å klare gjennomføre hjemmeleksene fra privattimen alene uten å forårsake mer stress på det endokrine systemet hans enn godt er.  Det viste seg å være en god vurdering. Foruten noen få barnlige byks av glede som i korte øyeblikk strammet båndet mer enn akseptabelt, så var Ede SÅ flink og rooolig og grei hele veien. Naturlig slak line. Når han vimser bytter han i de aller fleste tilfellene side bak meg. Kun noen få uakseptable avskjæringer rett foran meg, og de kom helt på slutten av turen, tett på hverandre, antakelig fordi han er sliten og i bakhodet husker at det der var måten å få bli plukket opp i bæreslynge på. Han velger å gå pent og pyntelig på min venstre side mesteparten av tiden, uten å forvente belønning for det. Det går nå an å hale tiden ganske lenge uten at det stresser ham når han selv velger å gå fot for å se om det kommer en utbetaling. Selv hjemveien gikk rolig og avslappet. Først 10 meter fra porten hjemme kom første stressutbrudd med trekking. Gladstress de siste meterne av en timelang spasertur i mitt tempo. En klar forbedring. Han ble skuffa og såret av grensesettingen de siste meterne, for det virket helt sykt autoritært og tyrannisk og uten mål og mening for ham å bli hindret i å gladbykse gjennom porten og døren, inn til godis og myk og varm seng, men han tok det til seg at kravet "ikke trekk" gjelder de siste meterne av turen også. Ingen raptus da vi kom inn heller. Det var en milepæl. Bare la seg rolig og pyntelig til å sove. Perfect day. ..og det er før vi har fått noen CBD i posten.  Vi fikk forøvrig mail om å huske båndtvang fra i dag. Det har Edeward tydeligvis fått med seg.  Snudde seg utålmodig mot lykkeland mens muttern fomlet med kamera:   Oppdaget at muttern begikk en kriminell handling!! Reiste seg og kom inn hver gang muttern forsøkte gå lenger unna enn båndlengden for å få tatt et godt bilde. Her har han til slutt gitt opp å få muttern på rett kjøl og bare håper hun får tatt det ***** bildet før han svimer av i bekymring for å bli tatt og få et kriminelt rulleblad. Genetikk er ingen spøk. Ede identifiserer seg som sikkerhetspersonell og tjenestehund, og han tar de oppgavene alvorlig.   
    • Ja ikke den største oppfinnelsen 😂 Men kanskje noen hadde erfaringer å komme med; kanskje de elsker det kanskje hunden ble dårlig i magen på det. Kanskje det er bløtere enn annen v&h, kanskje noen opplever å måtte fôre dobbelt så mye på det som på en annen variant. Kanskje noen var superfornøyd og andre missfornøyd. I want to know it all 😂
    • Det finnes alltid unntak, men det bør aldri være grunnlag for anbefaling av en rase. Vil man helst ikke ha lyd/røyting/whatever så velger man en rase som vanligvis ikke har tendensene til det. Oppdragelse, trening og miljø kan påvirke, men genetikken kan ikke overstyres. Lyd på riesen er ingen overraskelse for meg, det er jo en hund med mye driv.
    • Er en del med god helse og super mentalitet også? Vår golden var på ingen måte taus, han bjeffet forholdsvis mye. Cavalieren vår var helt ekstremt gneldrete med vakt som sin selvpålagte hovedoppgave. Mest savage villdyr jakt-, vakt- og trekkhund jeg har hatt. Understimulert.  Ingen lyd på finsk lapphund og chihuahua, som begge fikk over gjennomsnittet med oppmerksomhet og stimuli. Begge rasene kjent som gneldrebikkjer, begge individene så og si tause, i motsetning til de to kjent for å være verdens enkleste og greieste, som i bunn og grunn var veldig hundete hund på mange måter, bl.a. ressursforsvar. Såfremt en skal trene og aktivisere hunden er oppdragelse og aktivisering vel så viktig som rase og genetikk, tror jeg. En golden som kjeder seg er ingen plysjhund, den vil bjeffe og ødelegge ting. En spisshund som får tilfredsstilt behov og blir trent trenger verken lage lyd eller ugagn. Kan lyd handle vel så mye om hvordan ulike raser blir valgt av ulike typer hundeeiere til ulike typer hundehold? Hvilke raser vil ikke bli gneldrebikkjer om en ofte og lenge av gangen plasserer dem i en kjedelig hundegård alene, hvor de kan se/høre/lukte forbipasserende? En gjenganger med små, såkalte gneldrebikkjer av selskapsraser er at eierne verken forstår dem eller trener dem, og så retter det seg når de får hjelp til å tolke hunden og interaktere bedre med den.  Jeg har forøvrig hatt store problemer med LYD på riesenvalpen jeg har nå (ikke en rase for trådstarter). Ikke noe jeg forventet, og er pga generelt konsensus om bjefferaser usikker på om det er genetisk lyd eller om det i hovedsak er miljøpåvirkning fra den individuelle mammaen. Fra mitt eget anekdotiske erfaringsgrunnlag tror jeg egentlig det siste. Det har tatt to mnd å bli kvitt problemet hjemme, ved å forstå mer av hva han vil når det kommer lyd, og hvordan respondere på det. Ikke super lystbetont oppgave å jobbe med, for jeg forventet ikke det problemet.  Den personlige efaringen min er altså at rase is like a box of individuals i litt større grad enn mange andre mener.
    • En del lyd og dårlig helse og mentalitet på dem.
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...