Gå til innhold
Hundesonen.no

Recommended Posts

Skrevet

Hei! 

Nå er jeg nesten helt tom for ideer og desperat etter en løsning og noe råd... 

Jeg har ei tispe, alaska husky, hun kom til meg i april da vi hadde tenkt til å bruke henne til trekk og for å holde vår andre tispe med selskap.
Etter et par trekkturer fant jeg fort ut at noe var galt, hun haltet noe voldsomt og peste fryktelig mye etter tur. Jeg tok henne med til fysioterapi først for noe laserbehandling, men det funket ikke.. 
Tok henne med til kiropraktor og fikk slengt i trynet at hun har skadet seg, og det var ikke nylig... Så at hun har gått rundt i nesten et år med denne skaden tærer jo på meg noe voldsomt. 
Hun har vært i flere behandlinger, flere runder med medisiner, men det nytter ikke uansett og begynner å føle at det bare er bortkastet.. 

Vi har forsøkt å trene henne til å gå pent i bånd siden hun ikke kan ha på seg trekksele lenger, og har mistet all mulighet til å bli en fin trekkhund, vi ville prøve å gi henne en god livskvalitet utenom... Men hun kan gå en runde rundt i stua, legge seg, reise seg igjen også peser hun noe voldsomt, dette tar jeg som at hun har det vondt og jeg vet ikke om jeg klarer å godta det mer. 

Temaet om å avlive har kommet opp, men jeg føler meg som en total drittsekk om jeg skulle gjort det, men jeg føler meg som en stor egoist om jeg ikke gjør det.. Så da spør jeg om råd, finnes det noe der ute som kan redde henne? 

Vil også legge til at hun er 3 år gammel, men hun er fryktelig skeptisk til nye mennesker og virker ikke så glad i barn... 

Skrevet

Hvilke skader er det hun har, hvilke undersøkelser er gjort, og hva slags behandling har hun fått? Hva slags medisiner (smertestillende?) går hun på? Hva sier veterinæren om skaden og prognoser?

  • Like 1
Skrevet

Dårlig samvittighet skal du i hvert fall ikke ha, hunder er eksperter på å skjule smerte og plager. 

Vet du hva plagene skyldes? Jeg har hatt veldig gode resultater på min hund (halting pga. MSI) med jevnlig massasje, laser og opptrening, men det tar tid og man må vite hva det er man behandler. Om hun ikke er grundig utredet og har fått en diagnose er vel det neste steg, tenker jeg.

Skrevet
Akkurat nå, simira skrev:

Hvilke skader er det hun har, hvilke undersøkelser er gjort, og hva slags behandling har hun fått? Hva slags medisiner (smertestillende?) går hun på? Hva sier veterinæren om skaden og prognoser?

Hun har skader i hofter, skulder og rygg. Årsaken er helt uvisst da dette skjedde lenge før hun kom i mitt eie og forrige eier mener de ikke vet noen ting om det. Hun har fått laserbehandling, og litt forskjellige behandlinger hos kiropraktor. Vi sluttet på medisinen hun gikk på etter råd fra dyrlege da det ikke ga noen effekt, husker ikke hva den heter nå, men vi fikk ikke noe annet. Veterinæren vet like lite om skaden som meg dessverre, hun manglet reflekser i kne og en skulder var ute av ledd, ryggen hennes er visst så ille at det var litt håpløst å prøve å behandle. 

Det er sjukt dårlig veterinær tilbud her i nærheten og jeg måtte ha dratt et godt stykke for å få noe annen behandling enn hva vi allerede har vært igjennom. 

Skrevet
Akkurat nå, Wilhelmina skrev:

Dårlig samvittighet skal du i hvert fall ikke ha, hunder er eksperter på å skjule smerte og plager. 

Vet du hva plagene skyldes? Jeg har hatt veldig gode resultater på min hund (halting pga. MSI) med jevnlig massasje, laser og opptrening, men det tar tid og man må vite hva det er man behandler. Om hun ikke er grundig utredet og har fått en diagnose er vel det neste steg, tenker jeg.

Ja, hun var veldig flink til å skjule det i begynnelsen, men nå tror jeg hun har begynt å gi opp litt.. 

Jeg har absolutt ingen aning hva som har skjedd eller hvordan hun har fått skaden. I første omgang undersøkte vi om HD var noe hun kunne ha, men etter en titt på bikkja så var veterinæren skråsikker på at det ikke var det. Ellers undersøkte vi rygg, skulder og hofter og der var det visst mye rart... Jeg vet at hun har blitt brukt godt og jobbet mye hos forrige eier, og det har vel gjort alt mye verre. Som nevnt over her så er ryggen hennes helt ødelagt og vil aldri bli bra igjen. Laserbehandling var også veldig dødt virket det som :( 

Skrevet

Her må du jo bare ha fokus på hundens livskvalitet. Husk også på at livet for slike hunder er å være i aktivitet og trekke.. Og når hun ikke kan dette, samt går rundt med smerter?

  • Like 4
Skrevet

Altså, nå skal jeg være den slemme her. 
 

3 timer siden, Sadovsky skrev:

Hun har skader i hofter, skulder og rygg. Årsaken er helt uvisst da dette skjedde lenge før hun kom i mitt eie og forrige eier mener de ikke vet noen ting om det. Hun har fått laserbehandling, og litt forskjellige behandlinger hos kiropraktor. Vi sluttet på medisinen hun gikk på etter råd fra dyrlege da det ikke ga noen effekt, husker ikke hva den heter nå, men vi fikk ikke noe annet. Veterinæren vet like lite om skaden som meg dessverre, hun manglet reflekser i kne og en skulder var ute av ledd, ryggen hennes er visst så ille at det var litt håpløst å prøve å behandle. 

Du føler deg som en drittsekk om du ikke avliver sier du, men vet du, denne hunden har det helt ****** og du MÅ tenke livskvalitet nå og ikke la den stakkars hunden lide mer. 

  • Like 8
Skrevet

Er hun røntget da?
Her virker det som hun har det skikkelig vondt. Hun er urolig fordi det antakeligvis er vondt både å ligge og stå/bevege seg.

Siden hun er såpass ung så er det i mine øyne ikke et alternativ å la henne gå på høye dose smertestillende for å fungere noenlunde heller. Hun kan ikke brukes til det dere hadde tenkt, og dere har prøvd roligere aktiviteter for å gi henne en god livskvalitet uten og trekke. Det går tydeligvis heller ikke, og hun har fortsatt smerter. 

Jeg synes dere har gjort mye for å hjelpe henne. Hun blir ikke bedre av dette ut ifra det du sier, hun blir stabil eller verre. Det er en grusom avgjørelse å ta, men her ville jeg nok valgt å la hunden slippe å lide mer :heart:

Skrevet
2 timer siden, Margrete skrev:

Altså, nå skal jeg være den slemme her. 
 

Du føler deg som en drittsekk om du ikke avliver sier du, men vet du, denne hunden har det helt ****** og du MÅ tenke livskvalitet nå og ikke la den stakkars hunden lide mer. 

Joda. Men så har hun skjult smerten sin i lang tid og det var en periode hvor vi trodde hun var blitt bedre. Men ser jo det NÅ at det ikke er det, har ikke gått å drøyd det for moroskyld. Derfor jeg trengte desperat råd om det fantes en eller annen type behandling vi kanskje ikke hadde hørt om eller noe form for aktivitet/trening hvor hun kunne få en grei livskvalitet. Men jeg skjønner jo nå at det er dødfødt. 

Skrevet
1 time siden, Midas skrev:

Er hun røntget da?
Her virker det som hun har det skikkelig vondt. Hun er urolig fordi det antakeligvis er vondt både å ligge og stå/bevege seg.

Siden hun er såpass ung så er det i mine øyne ikke et alternativ å la henne gå på høye dose smertestillende for å fungere noenlunde heller. Hun kan ikke brukes til det dere hadde tenkt, og dere har prøvd roligere aktiviteter for å gi henne en god livskvalitet uten og trekke. Det går tydeligvis heller ikke, og hun har fortsatt smerter. 

Jeg synes dere har gjort mye for å hjelpe henne. Hun blir ikke bedre av dette ut ifra det du sier, hun blir stabil eller verre. Det er en grusom avgjørelse å ta, men her ville jeg nok valgt å la hunden slippe å lide mer :heart:

Nei hun er ikke røntget, jeg spurte om det en gang men veterinæren vi har vært hos sa at det ikke var så mye vits.. 

Nei jeg er fullstendig enig med deg, og det er det siste jeg vil for henne, det blir på en måte ikke et ekte liv. 
Jeg har sittet å hulket i hele dag og har bare måtte tatt meg selv i nakkeskinnet, det er nok sånn det blir, skikkelig surt og forferdelig trist i grunn :icon_cry:

Skrevet
Just now, Sadovsky said:

Nei hun er ikke røntget, jeg spurte om det en gang men veterinæren vi har vært hos sa at det ikke var så mye vits.. 

:pinch: Hvaslags veterinær er dette? 

Hvem er det som har sagt at hun har de skadene hun har da? En kiropraktor? Er denne kiropraktoren veterinær?  Skjønner at du har dårlig tilgang på vet. der du bor, men denne hunden er IKKE ordentlig utredet. Hvor i landet bor du? Kanskje det er noen her som har tips til veterinærer som er mer interessert i å få en ordentlig utredning på henne.

 

Når det er sagt, så er det lov til å kaste inn håndkleet om du føler du ikke har sjans til å få henne utredet skikkelig. Uavhengig av hva som faktisk er galt, så er det allmentilstanden som er avgjørende. Lider hunden og du ikke finner løsning på det så er avlivning helt korrekt. Uansett grunnen til at du ikke finner løsningen på det. Og da er det det rette for hunden. 

 

  • Like 10
Skrevet

Ikke vits i å røntge? Når hunden har så vondt at den peser etter å ha beveget seg rundt i stua? Kiropraktorer gjør mye fint de, men magikere er de ikke, og om vedkommede først sier at hunden er hardt skadet og så ikke anbefaler røntging så vet ikke jeg om jeg ville stolt så mye mer på den personen. Ved slike problemer du beskriver burde røntgen være en selvfølge om ikke annet for å utelukke en del problemer, særlig når dere har prøvd så mye annet.

  • Like 7
Skrevet
2 timer siden, Sadovsky skrev:

Nei hun er ikke røntget, jeg spurte om det en gang men veterinæren vi har vært hos sa at det ikke var så mye vits.. 

Nei jeg er fullstendig enig med deg, og det er det siste jeg vil for henne, det blir på en måte ikke et ekte liv. 
Jeg har sittet å hulket i hele dag og har bare måtte tatt meg selv i nakkeskinnet, det er nok sånn det blir, skikkelig surt og forferdelig trist i grunn :icon_cry:

Hvis du har mulighet ville jeg da først røntget henne. Hvordan kan veterinæren diagnostisere hunden uten å ha bildediagnostikk? 

Hvis du ikke har tilgang på veterinær som kan røntge og du ikke klarer mer og hunden ikke klarer mer er det helt innafor å la henne slippe.

Det kan vise seg at det er noe som kan hjelpe henne, men det kan også vise seg at det ikke er noe å gjøre for henne. Kanskje det hadde vært best for deg også æ fått et svar. Jeg vil bare si at jeg føler meg deg av hele mitt hjerte og at jeg håper at det løser seg på en god måte både for deg og hunden :console:

  • Like 1
Skrevet

Få hunden utredet skikkelig! Forundrer meg egentlig at kiropraktoren har villet behandle en hund med mulige skjelettskader uten å faktisk vite hva den behandler. Tenk hvor mye skade kiropraktoren faktiske kan ha gjort...

Røntgen er et minimum hvis du vil ha noe håp for å finne en mulig behandling.

Sent fra min SM-G950F via Tapatalk

  • Like 6
Skrevet

Jeg tenker at du har 3 muligheter

1: full utredning av flink veterinær, med røntgen og det som trengs, supplementert av en flink fysioterapeut. Og med hunden på smertestillende underveis. Det høres ikke lovende ut, men de kan krøples bra av skavanker som kan fikses helt eller delvis også, men ingen garanti for at det er noe som kan fikses. Her kan det hende at hunden blir forholdsvis bra, men mest sannsynlig så må dere fortsette med fysio, opptrening osv og kanskje også smertestillende i perioder, det kommer til å koste, men hunden kan få et fint liv. 

2. Dropp utredning og fiksing og bar kjør på med smertestillende og la hunden ha det fint så lenge det funker.(kan hende det ikke funker noe særlig eller det kan funke lenge). Når smertestillende ikke funker lengre eller organer osv tar skade av medisineringen, da er det siste tur til dyrlegen. 

3. Ta turen til dyrlegen nå og bli ferdig med det. 

Jeg tenker at hunden trenger jo ikke nødvendigvis bli bra nok til å trekke masse, men at den tåler normale gåturer av litt lengde, det bør den, viss ikke så blir det jo bare et trist liv. Og du skal ikke ha dårlig samvittighet for å kjøre en sånn hund til dyrlegen. Selv om det neppe hjelper mye å bli fortalt det. Det er ikke lett å være den som tar en slik avgjørelse, selv ikke når det kanskje er åpenbart hva som er rett å gjøre. 

  • Like 1
  • 3 weeks later...
Skrevet
Akkurat nå, Midas skrev:

Hvordan går det med henne?

Vi dro til dyrlegen for å ta røntgen, visste at jeg kom til å angre i evig tid om jeg ikke gjorde det. Da viser det seg faktisk at vi har fått litt feil informasjon, og veterinæren vi var hos nå synes det var merkelig at vi ikke har blitt tilbudt røntgen før. 

Vi fikk svar på at HD karakteren ligger på D, vi fikk noe smertestillende å gå på en stund og vi må trene opp muskulaturen hennes. 

Alt i alt et vellykket veterinær besøk, og vi kan gi tispa bedre livskvalitet! 

Har også god kommunikasjon med en fysioterapaut som skal hjelpe oss med en god plan for opptrening :)

  • Like 7

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Hei. Takk for svar.  Nei, jeg har alltid ment og prøvd å unngå å hilse på hunder. At hunden min bare skal lære seg at andre hunder eksisterer, men at han ikke har noe med de å gjøre. Annet enn de 2-3 hundevennene han har. Det skal jo sies at vi bor på landet, så ferdes mest i skog og fjells, så vi møter ikke folk eller hunder så ofte hjemme. Men han er veldig trygg og grei, mtp han har vært med meg på jobb over hele landet siden han var 10 uker. Har tatt han med meg inn til byen ved noen anledninger for sosialisering, altså se men ikke røre, og det går stort sett kjempe flnt. Men da er det mer avstand, og jeg har prøvd med alle mulig godbiter og ball, og det er som en bc flest at det er ballen som er best. Men det bruker vi svært sjeldent da han girer seg opp altfor mye og mister fokus. Med ballen kan han være løs blant hunder og folk uten å bry seg om de. Hadde vært morsomt å hatt halvparten av fokuset hans uten ball, som han har med ball 😀 Nå blir han 2 år om en mnd, og problemet rundt hunder har blitt mye bedre. Og vi har ikke gjort noe annerledes egentlig, annet enn å prøve å få mer avstand. Han kan løfte litt på halen og pelsen, men ingen bjeffing eller knurring. Han lander veldig fort etter vi har passert også. Hadde ett tilfelle hvor en liten hund løpt mot og bjeffet og herjet i inngjerdet hage, da dro han i båndet og reiste litt pels. Men ingen lyd da heller, men ble fint med videre og snuste for seg selv i grøfta mens den andre holdt på i bakgrunn. Mye av det er nok pga båndet virker det som også. I langline hvor han får fler forsøk og muligheter til å tenke selv, før lina blir stram så går det bedre enn i kort bånd hvor det kanskje blir stramt med en gang. Så jeg tror jo vi er på bedringens vei, og at det vil bli enda bedre mellom 2 og 3 år 🤞
    • Ikke et dumt spørsmål i det hele tatt! Det er faktisk veldig lurt å tenke på både helse, mengde og hva slags belønning man bruker. Til valp ville jeg brukt små, myke godbiter som er lette å spise raskt. Poenget er at bitene skal være bittesmå, spesielt når du belønner ofte. Bruker du mye godbiter i trening, kan du gjerne ta litt av dagsrasjonen og bruke den som treningsmat. I starten belønner man ofte, fordi valpen skal forstå hva som lønner seg. Etter hvert som atferden blir mer stabil, kan du begynne å belønne mer variert: noen ganger godbit, noen ganger ros, noen ganger lek, noen ganger å få snuse, hilse eller løpe videre. Lek kan også være en veldig god belønning, særlig for valper som synes drakamp, jaktlek eller leke sammen med deg er gøy. Du trenger ikke ha alle lommer fulle for alltid, men i valpeperioden er det smart å ha belønning lett tilgjengelig. Etter hvert faser du ikke belønningen helt ut, men du belønner sjeldnere og mer strategisk. Jeg har skrevet mer om ulike typer belønning her: Belønning – hvordan og med hva belønner jeg hunden min?
    • Jeg har en venninne som har to hunder mad navn Emmy og Lilly, så det var litt morsomt! Jeg synes Emmy er finest av de tre
    • Ja, det kan absolutt virke som om en hund har “null sosiale ferdigheter”, spesielt hvis hun har hatt lite gode erfaringer med andre hunder, dårlig sosialisering, mye stress eller har lært at konflikt er den tryggeste strategien. Men ofte handler det ikke om at hunden “ikke gidder å forstå”, men at hun blir så stresset, usikker eller gira at hun ikke klarer å lese signalene godt nok. Da kan hun enten bli for intens, gå for tett på, overse dempende signaler eller reagere kraftig når andre hunder sier ifra. Jeg ville ikke latt henne “finne ut av det selv” med andre hunder hvis det stadig ender i konflikt. Da får hun bare mer trening i feil strategi, og de andre hundene får en dårlig opplevelse. I stedet ville jeg jobbet med veldig kontrollerte møter: god avstand, rolige hunder, korte økter, parallelle turer og pauser før det bikker over. Målet er ikke nødvendigvis at hun skal bli sosial med alle hunder, men at hun lærer å være rolig rundt andre hunder uten å måtte bort, mase, kjefte eller skape konflikt.
    • Hei! Jeg ville vært litt forsiktig med å tolke dette som “bølling”, selv om det kan se sånn ut. Hos usikre hunder kan bjeffing fort bli en strategi som fungerer: “jeg bjeffer, og da får jeg mer kontroll / den andre hunden holder avstand”. Selv om nabohunden er snill, betyr ikke det nødvendigvis at Lilje opplever situasjonen som trygg. Jeg ville derfor ikke latt henne være tett på ham når hun kjefter, men heller bruke ham som en trygg treningshund på større avstand. Gå parallelle turer der hun slipper direkte kontakt, blikk og press. Belønn rolig atferd, snusing, kontakt med deg og det å kunne se ham uten å reagere. Hvis hun begynner å kjefte, er dere sannsynligvis for nærme eller situasjonen varer for lenge. Målet er ikke at hun skal “skjerpe seg”, men at hun lærer en annen strategi enn å skremme bort. Og for nabohundens skyld er det helt fair å skjerme ham fra å bli kjeftet på tett oppi. Jeg ville fortsatt brukt snille hunder i treningen, men med mer avstand, kortere økter og mindre direkte samhandling. Jeg har skrevet mer om dette her: Hunden bjeffer på andre hunder – hva kan du gjøre?
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...