Gå til innhold
Hundesonen.no

Kan jakthunder stilles ut?


Hannah
 Share

Recommended Posts

Akkurat nå, JeanetteH skrev:

Det er vel de siste 3 årene i raseklubben "vår" ett bra eksempel på... Så mye skriking på årsmøter, skuling og hat pga uenighet har jeg aldri sett maken til. 

Det jeg kan se som problemer er at det arrangeres få prøver (ymse art avhengig av rase) i enkelte deler av landet, men samtidig drar jo mange veldig langt for å få til MH? Og hvis man ikke er interessert i å holde på med det rasen er laget til - som jeg tenker at må være opp til hver enkelt - så kan man da forvente å få et championat på hunden, når man ikke kan vise at det finnes noe mellom øra på den? 

For enten det er jakthund eller brukshund, så vil vi vel ha hunder som funker i bruk og har et godt eksteriør? Og ang diskusjonen om golden retriever så søkte jeg litt rundt for å se om jeg fant doble championer, både jakt og utstilling og enten er jeg dårlig på å søke eller så finnes det ikke mange av dem (jeg er åpen for begge muligheter).

Lenke til kommentar
Del på andre sider

  • Svar 147
  • Created
  • Siste svar

Top Posters In This Topic

Top Posters In This Topic

Popular Posts

Siterer deg her, for det du sier her, burde vært en selvfølge, men ER det ikke. For noen raser har utstillingsidealet blitt hunder som IKKE er fysisk egnet for bruk. Retrivere, feks. Da hjelper det li

man hører jo ofte kommentarer om at de bruksavlede hundene oftere har skader enn de utstillingsavlede. Hvis det faktisk er sånn-- har noen spurt seg om de brukes like mye? En hund som brukes hardere e

Synes det er interessant at så mange drar frem dårlig eksteriør som det nrgative med bruksavl. Ja, det er en del ensidig avl og ja det er dårlig eksteriør på en del, men jaggu er det ikke spesielt ver

Posted Images

Akkurat nå, Turb skrev:

Det jeg kan se som problemer er at det arrangeres få prøver (ymse art avhengig av rase) i enkelte deler av landet, men samtidig drar jo mange veldig langt for å få til MH? Og hvis man ikke er interessert i å holde på med det rasen er laget til - som jeg tenker at må være opp til hver enkelt - så kan man da forvente å få et championat på hunden, når man ikke kan vise at det finnes noe mellom øra på den? 

For enten det er jakthund eller brukshund, så vil vi vel ha hunder som funker i bruk og har et godt eksteriør? Og ang diskusjonen om golden retriever så søkte jeg litt rundt for å se om jeg fant doble championer, både jakt og utstilling og enten er jeg dårlig på å søke eller så finnes det ikke mange av dem (jeg er åpen for begge muligheter).

Folk reiser land og strand og til utlandet for utstilling. Men en tur på en konkurranse DA blir det fryktelig langt brått. 

Lenke til kommentar
Del på andre sider

10 minutter siden, Turb skrev:

Det jeg kan se som problemer er at det arrangeres få prøver (ymse art avhengig av rase) i enkelte deler av landet, men samtidig drar jo mange veldig langt for å få til MH? Og hvis man ikke er interessert i å holde på med det rasen er laget til - som jeg tenker at må være opp til hver enkelt - så kan man da forvente å få et championat på hunden, når man ikke kan vise at det finnes noe mellom øra på den? 

For enten det er jakthund eller brukshund, så vil vi vel ha hunder som funker i bruk og har et godt eksteriør? Og ang diskusjonen om golden retriever så søkte jeg litt rundt for å se om jeg fant doble championer, både jakt og utstilling og enten er jeg dårlig på å søke eller så finnes det ikke mange av dem (jeg er åpen for begge muligheter).

Nei, absolutt ikke alle vil ha hunder som kan brukes til rasens formål. Hvorfor ellers er retrivere og spaniels delt. På dachshundrasene er det jo en form for "brukskrav", men å kunne velge blodspor i steden for jaktprøve, er jo en ren vits, og en gavepakke for folk som avler rene utstillingshunder. Det er svært mange som ønsker, og jobber for jaktkrav på kort og strihåret dachshund. Eksteriøroppdrettere ønsker jo selvsagt ikke dette. Og det rare er at det kommer minst like stor motstand fra de som har de 7 andre dachshundrasene. Tilsynelatendefordi de ikke vil at rasene skal ha ulike krav, til tross for at de selv og hundene deres ikke ofrer jakt en tanke. Folk er jaggu rare..

Lenke til kommentar
Del på andre sider

På 13.12.2017 at 1:04 AM, 2ne skrev:

Det er et generelt problem på reinavla brukslinjer at det ikke tas hensyn til eksteriøret i det hele tatt, så lenge bikkja gjør det den er avla for. Om det er å felle digre gubber i polstra dresser, løpe, gjete eller jakte dummy, så er det viktigste, samme om bikkja blir pensjonert 8 år gammel med slitasjeskader og gikt og dårlige rygger. Bruksavl er minst like enspora som ensidig utstillingsavl er. Derfor ser vi mye dårlig eksteriør på reinavla brukslinjer. Å tro at en hund har et funksjonelt eksteriør bare fordi den kommer fra så eller slike linjer, er i beste fall naivt. En hund har et funksjonelt eksteriør når den fungerer som den skal, uten å bli sjuk av det. 

Som veterinæren min sa om min første redningshund, da det ble oppdaget spondylose på henne som 8 åring, hadde hun ligget på sofaen hele livet så hadde hun hatt fin rygg(hun var godkjent og aktiv i tjenesten til hun fylte 12 år). At en hund som blir brukt blir skadet og slitt er innlysende. Tror nok mange utstillingshunder ønsker seg ett slikt liv

  • Like 2
Lenke til kommentar
Del på andre sider

20 minutes ago, Avani said:

Som veterinæren min sa om min første redningshund, da det ble oppdaget spondylose på henne som 8 åring, hadde hun ligget på sofaen hele livet så hadde hun hatt fin rygg(hun var godkjent og aktiv i tjenesten til hun fylte 12 år). At en hund som blir brukt blir skadet og slitt er innlysende. Tror nok mange utstillingshunder ønsker seg ett slikt liv

Atrose, inkludert spondylose, er genetikk. Ikke bruk. På folkemunne kalles det for "slitasjegikt". Ingenting i forskning støtter ideen om at bruk gir slitasje av denen typen. Eneste ledd der bruk - dvs VEKT og feilbelastning har "slitasje"-som resultat, er knær, og i noen grad skuldre. 
Hun hadde nok fått spondylose om hun hadde levd et passivt liv også. 

Lenke til kommentar
Del på andre sider

7 minutter siden, enna skrev:

Atrose, inkludert spondylose, er genetikk. Ikke bruk. På folkemunne kalles det for "slitasjegikt". Ingenting i forskning støtter ideen om at bruk gir slitasje av denen typen. Eneste ledd der bruk - dvs VEKT og feilbelastning har "slitasje"-som resultat, er knær, og i noen grad skuldre. 
Hun hadde nok fått spondylose om hun hadde levd et passivt liv også. 

Interessant! Det siste jeg hørte av en ny-utdannet veterinær og kiropraktor er at boxerens spondylose-problem antagelig ikke var genetisk men måten de beveget seg på, mye hopp og sprett. Men som sagt dette er kun hva jeg blir fortalt og har ikke sett forskning på dette.

http://www.centerdyreklinik.dk/page.asp?page_id=166

Endret av Avani
Lagt til link
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg er forholdsvis sikker på at det ikke var bruk som gjorde at Dina fikk spondylose, hun var liksom ikke sånn innmari vill og gæern av seg. Ikke i det hele tatt, faktisk. Den bruken hun hadde av ryggen sin var neppe belastende på noen måte. Jeg er derfor litt usikker på om det er så lettvint at vi kan si at det er pga bruk :) 

Lenke til kommentar
Del på andre sider

5 timer siden, enna skrev:

Atrose, inkludert spondylose, er genetikk. Ikke bruk. På folkemunne kalles det for "slitasjegikt". Ingenting i forskning støtter ideen om at bruk gir slitasje av denen typen. Eneste ledd der bruk - dvs VEKT og feilbelastning har "slitasje"-som resultat, er knær, og i noen grad skuldre. 

Stemmer dette da? Nå er det noen år siden jeg satt på skolebenken eller jobbet klinisk, men hos mennesker er det da virkelig i det minste noe forskning som støtter at belastende arbeid er en risikofaktor for spondylose. Nå har jeg ikke gjort noe grundig søk, men den første som kom opp var denne: http://oem.bmj.com/content/58/11/735.short

Sitat

Conclusions: The calculation of the sum of forces to the lumbar spine is a useful tool for risk assessment for symptomatic osteochondrosis or spondylosis of the lumbar spine. The results suggest that cumulative occupational exposure to lifting or carrying and extreme forward bending increases the risk for developing symptomatic osteochondrosis or spondylosis of the lumbar spine.

Nå står det riktignok «symtomatisk» der, men det er vel også et av poengene. At man kan ha spondylose uten særlige symptomer, men ved hardt arbeid så manifisterer plagene seg. Som når en sofahund ikke merker noe, mens en jardt brukt brukshund gjør det.

Ellers så er det selvsagt en god dose genetikk i det hele, men snakker man da om en svakhet i selve benmassen i ryggraden, kroppens evne til å reparere små skader? Eller kan man snakke om anatomiske forhold (kurvaturer, proposjoner) som gir uheldige belastninger, evt kombinert med feks overvekt eller uproposjonert muskelmasse?

  • Like 2
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Kan det være sånn at spondylose kan være litt samme greia som HD? At hunden kan være disponert for det, men ikke sikkert den utvikler det? Og at om man ikke er disponert for det i det hele tatt, så kan man heller ikke få det? Jeg aner ikke altså, men det var en tanke hvert fall. 

Lenke til kommentar
Del på andre sider

https://sml.snl.no/spondylose

Årsaker og diagnose

Årsaken er trolig belastningsskader som til å begynne med har skapt mikrorupturer og blødninger i benhinner, ligamenter og skivefester, slik at disse i årenes løp er blitt forkalket (ved reaktiv nydannelse av ben). Ofte tar det 5–10 år fra en skade skjer til den vises på et røntgenbilde som spondylose.

 

Lenke til kommentar
Del på andre sider

2 hours ago, Avani said:
Just now, Kennel XO said:

https://sml.snl.no/spondylose

Årsaker og diagnose

Årsaken er trolig belastningsskader som til å begynne med har skapt mikrorupturer og blødninger i benhinner, ligamenter og skivefester, slik at disse i årenes løp er blitt forkalket (ved reaktiv nydannelse av ben). Ofte tar det 5–10 år fra en skade skjer til den vises på et røntgenbilde som spondylose.

 

Fra et litt mer faglig standpunkt (Per Holck er neppe oppdatert på alle områder han forfatter):
Lumbar spondylosis appears to be a nonspecific aging phenomenon. Most studies suggest no relationship to lifestyle, height, weight, body mass, physical activity, cigarette and alcohol consumption, or reproductive history. 

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Tilbake til vinkler igjen, og mynder (selvsagt), som jeg synes er overførbart til andre raser også. Jo mindre bikkjekreket brukes, jo viktigere blir det med vinkler på utstilling.

Mynder har vært jakta med i noen tusen år, de har vart lenge og omtrent vært skyldige vinkler foran og bak, så hvor viktig er det med godt vinkla hunder? Samtidig endrer synet på hva som er korrekte bevegelser seg, og man har det gående - selv den "gyldne middelvei" blir overdrevent i forhold til opprinnelsen. Lengre rygger er jo også noe som blir mer og mer populært på flere raser, da man får flotte sidebevegelser. De rasetypiske bevegelsene blir borte, og man får en "generisk showhund".

  • Like 3
Lenke til kommentar
Del på andre sider

2 minutes ago, Mumle Mu said:

Tilbake til vinkler igjen, og mynder (selvsagt), som jeg synes er overførbart til andre raser også. Jo mindre bikkjekreket brukes, jo viktigere blir det med vinkler på utstilling.

Mynder har vært jakta med i noen tusen år, de har vart lenge og omtrent vært skyldige vinkler foran og bak, så hvor viktig er det med godt vinkla hunder? Samtidig endrer synet på hva som er korrekte bevegelser seg, og man har det gående - selv den "gyldne middelvei" blir overdrevent i forhold til opprinnelsen. Lengre rygger er jo også noe som blir mer og mer populært på flere raser, da man får flotte sidebevegelser. De rasetypiske bevegelsene blir borte, og man får en "generisk showhund".

Skriver under på dette.  en god front er viktig for "støtdemping" når hunden løper. Noen ser dog ut til å misforstå hva som er en god front og fremelsker en stor og kraftig front. Det er ingen fordel.

  • Like 3
Lenke til kommentar
Del på andre sider

2 timer siden, Meg skrev:

nja, forkalkninger er ikke helt uvanlig på eldre trekkhunder. både håndledd, knær og rygg. 

Er det mange som blir plaget med det? På jakthundene er det ikke vanlig å røntge eldre dyr, men de fleste viser ingen eller minimalt av stivheter med alder (de fleste trenes jo heller ikke på langt nær så hardt som mange trekkhunder) Jeg har faktisk røntget en 10 år gml hund (røntgen på dachs er egentlig mellom 2 og 4 års alder, men fikk det så billig at gamla ble med) Dette var en hund som ble brukt hardt fram til hun fikk livmorbet. 12 år gml. Ingen forkalkninger å finne.

14 minutter siden, Mumle Mu skrev:

Tilbake til vinkler igjen, og mynder (selvsagt), som jeg synes er overførbart til andre raser også. Jo mindre bikkjekreket brukes, jo viktigere blir det med vinkler på utstilling.

Mynder har vært jakta med i noen tusen år, de har vart lenge og omtrent vært skyldige vinkler foran og bak, så hvor viktig er det med godt vinkla hunder? Samtidig endrer synet på hva som er korrekte bevegelser seg, og man har det gående - selv den "gyldne middelvei" blir overdrevent i forhold til opprinnelsen. Lengre rygger er jo også noe som blir mer og mer populært på flere raser, da man får flotte sidebevegelser. De rasetypiske bevegelsene blir borte, og man får en "generisk showhund".

Nei, overdrevne vinkler gir ustabilitet. Men det ser flott ut, da :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Just now, Pringlen said:

Er det mange som blir plaget med det? På jakthundene er det ikke vanlig å røntge eldre dyr, men de fleste viser ingen eller minimalt av stivheter med alder (de fleste trenes jo heller ikke på langt nær så hardt som trekkhunder) Jeg har faktisk røntget en 10 år gml hund (røntgen på dachs er egentlig mellom 2 og 4 års alder, men fikk det så billig at gamla ble med) Dette var en hund som ble brukt hardt fram til hun fikk livmorbet. 12 år gml. Ingen forkalkninger å finne.

Nei, overdrevne vinkler gir ustabilitet. Men det ser flott ut, da :)

vet ikke hvor mange, det er jo ikke vanlig å røntge eldre dyr, men en del blir stive i bakparten og pensjoneres pga det. 

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Tenkte litt på dette med de rasene som er totalt delt (retrivere, spaniels mm) Det sies jo i tråden her at, jo da, det finnes velkonstruerte jakthunder, de bare stilles ikke. Hvorfor det da? Jeg tenker at det er jo ikke så innmari rart. Hvis bikkja er dømt til å aldri få mer enn en good, kanskje kanskje en vg, hvis dommeren har slått seg. Og trolig får den ikke det en gang. Fordi hunden faktisk er såpass lett at den er i stand til å arbeide. Selv om den er velbygget og svarer godt til standarden slik den er skrevet. Det kan jo ikke være veldig givende å stille ut hund, når resultatet er gitt på forhånd? Så da er det vel bare å la det stå til, og avle på kun egenskaper?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

18 minutter siden, Pringlen skrev:

Så da er det vel bare å la det stå til, og avle på kun egenskaper?

På godt og vondt når det gjelder Golden i alle fall, så avles disse gjerne til bruk i LP, agility og retrieverjakt, og ikke praktisk jakt. Har inntrykk av at flere av oppdretterne har ambisjoner om championat, noe som gjør at de er nødt til å holde et øye med rasestandarden. Og ikke minst, de ER opptatt av helse, minst like mye som oppdrettere av andre linjer, og et eksteriør som skaper helseproblemer ønsker de selvsagt ikke. Selv om enkelte her ser ut til å mene at jaktlinjene er vandrende skranglekasser hvor det grunnet abnorm anatomi bare er et spørsmål før det går galt :D 

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg har en rase som er delt og bruksvarianten. Jeg har største delen av tiden vært opptatt av å følge også de eksteriørekrav til raseklubben som er utstilling og avlskåring. Men på den siste hunden jeg stilte og avlskåret fikk jeg i løpet av fire utstillinger og i løpet av samme sessong premiegrad grønn, gult, blått og rødt. Da stiller jeg meg veldig tvilende til verdien av utstilling når bedømmelsene blir så sprikende at en og samme hund i samme pelskvalitet, kondisjon og i samme klasse i løpet av noen måneder kan gå fra sufficient til exelent... Alle utstillingene var også dømt av rasedommere

  • Like 5
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Synes det er interessant at så mange drar frem dårlig eksteriør som det nrgative med bruksavl. Ja, det er en del ensidig avl og ja det er dårlig eksteriør på en del, men jaggu er det ikke spesielt verre enn hos show avlen, til tross for at de avles etter utseende. Bortsett fra enkelt individer som er helt på bærtur og at noen, feks i malle og hollender avlen avler alt for store hunder så synes iallefall jeg at det jevnt over er mange flere pene bruksavlede hunder. Ihvertfall innen "mine" raser og de jeg omgås. Om jeg skulle kjøpt kun etter bygning og utseende så hadde jeg fortsatt endt opp med brukslinjer. Ikke kjenner jeg mange som blir syke pga eksteriøret sitt heller. Tvert i mot blir de fleste gamle og grå, og de som ikke blir det lider som oftest av sjukdom, ikke slitasjeskader. Og forkalkninger osv er vell strengt tatt ikke noe mindre utbredt hos show mallen.

Dessuten tenker jeg det er mange faktorer som spiller inn om vi først skal se på den biten, tar man er galeste av er gale så er sannsynligheten for skader større enn om man sammenligner med en litt mer jordnær type, helt uavhengig av fysikk. Bruk, det er vell ikke helt uvanlig at hunder fra brukslinjer brukes mer og hardere, jevnt over. Ergo er sannsynligheten større for alt det skal oppstå noe relatert der. Jeg vet både med meg selv og mange av de jeg trener med er dårlige på oppvarming feks ved bitearbeid, neppe spesielt gunstig mtp at hundene slenges hit og dit og får ganske tøff behandling.

Jeg personlig er opptatt av helheten, selv om mentalitet og bruksegenskaper er i høysetet, for min del, så vil jeg helst ha en hund som også er godt bygget og ligner på rase standard (min oppfatning av den iallefall) , og spesielt da den biten med god konstruksjon. Og jeg ser ikke at det skal være så vanskelig å inkludere i avlen uten at man behøver å gå på bekostning av mentalitet og egenskaper. Men så var det det med syn da. For ifht utstilling så er det jo håpløst. Jeg vil ikke ha noe som ligner på det meste av det som dommere vil se på utstilling i dag. Og da er det plutselig opp til hver enkelt å tenke selv da, når man ikke får en fair bedømmelse fordi folk er mer opptatt av mote og ekstreme detaljer som ikke hører hjemme i rasen egentlig. Og hva gjør man da? 

 

  • Like 8
Lenke til kommentar
Del på andre sider

On 14.12.2017 at 0:42 PM, Sprettballen said:

Kan det være sånn at spondylose kan være litt samme greia som HD? At hunden kan være disponert for det, men ikke sikkert den utvikler det? Og at om man ikke er disponert for det i det hele tatt, så kan man heller ikke få det? Jeg aner ikke altså, men det var en tanke hvert fall. 

Det er min gjetning ihvertfall. Virker som det går igjen på enkelte linjer hos malle ihvertfall, mens andre ikke har det. Mulig det finnes forskjellige typer da, men vil tro at det kan være genetisk disponering ihvertfall.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

12 hours ago, Malamuten said:

Synes det er interessant at så mange drar frem dårlig eksteriør som det nrgative med bruksavl. Ja, det er en del ensidig avl og ja det er dårlig eksteriør på en del, men jaggu er det ikke spesielt verre enn hos show avlen, til tross for at de avles etter utseende. Bortsett fra enkelt individer som er helt på bærtur og at noen, feks i malle og hollender avlen avler alt for store hunder så synes iallefall jeg at det jevnt over er mange flere pene bruksavlede hunder. Ihvertfall innen "mine" raser og de jeg omgås. Om jeg skulle kjøpt kun etter bygning og utseende så hadde jeg fortsatt endt opp med brukslinjer. Ikke kjenner jeg mange som blir syke pga eksteriøret sitt heller. Tvert i mot blir de fleste gamle og grå, og de som ikke blir det lider som oftest av sjukdom, ikke slitasjeskader. Og forkalkninger osv er vell strengt tatt ikke noe mindre utbredt hos show mallen.

For det første, så går jo hele kritikken på showavl og utstilling ut på at det avles på ekstremt eksteriør, så det er vel neppe noen som hevder at den avlen er bedre. Det er dog litt andre trekk som fremelskes på showlinjer enn det er på brukslinjer. Men når man hevder at man avler for bruk og funksjon, så bør jo funksjonen være på plass, særlig, og da kommer jeg til for det andre: bruksmallene er så lite rasetypiske at når det kommer en blomstermalle som faktisk ser ut som en belger, så nekter folk for at det er en belger, fordi den er for nett, har for små ører og er for kort i kroppen - og det er en sann historie. 

Skal jeg ha ei bikkje som folk gjetter hva slags rase den er, og ofte gjetter feil, så bør mentaliteten være så innmari mye bedre enn showvarianten - og det er den ikke, de har bare andre diller og greier man må ta hensyn til, i hvert fall på langhårsbelgere. Og skal jeg førstes ha et vrak, så skal det jaggu ta meg være pent. Men aller helst vil jeg ha ei bikkje som ser ut som den rasen den er, og som kan brukes i tillegg. Det burde ikke være for mye forlangt i raseavl. Det burde faktisk være hele poenget med raseavl. 

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

 Share

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive



  • Nye innlegg

    • Slet med lyd på kurset i går også. Oppunder taket ivrig på å få mat og lek for gøyale oppgaver.  Selv slet jeg med å være tydelig på hva han skulle gjøre. For tidlig på dagen og for lite koffein innabords. Kom meg litt mot slutten etter å ha forvirret vettet av den stakkars valpen med elendig lederskap i starten. Jeg blir så perpleks når han ikke gjør som jeg ber om, og da blir kommunikasjonen enda mindre tydelig. Blir ofte bare stående rådvill fordi jeg ikke hadde noen plan B for hvordan håndtere det om han ikke gjorde som jeg forventet. Jeg ber om sitt og han legger seg slapt ned på hoften og stirrer på meg for mer tydelig kommunikasjon om hvordan få seg en matbit eller kos eller lek eller begeistring, og jeg blir bare stående perpleks og vente på en god ide om hvordan jeg skal respondere på det.  Det er et nytt problem. Kan ikke huske å ha slitt med å ikke få hva jeg ba om før, derfor har jeg heller ikke noen ideer om hvordan håndtere det. Tror jeg har lagt forventningene til hva han skal mestre ifht alder altfor høyt. Han er såpass mye større enn tidligere hunder, så mine forventninger er ubevisst justert opp bare på det visuelle inntrykket av størrelsen hans. Trenger være mer bevisst på hvor liten han fortsatt er, for å skru forventninger ned og hjelpere og belønningsfrekvens opp.  Ballen er dessverre trukket litt opp igjen, og Jokke er tilbake. Den ligger rett innenfor, nesten nede. Forstår at det der er ubehagelig for ham. I dag har vi gått en litt lengre tur. Nonchalant over en mengde hester i luftegårder, for det har vi sett før. Hest på veien med sulky og kusk med hjelm og briller var noe nytt, så de ble kjeftet litt på for å forstyrre det stabile verdensbildet hans med nye elementer. Ikke noen big deal, ville bare gi dem beskjed om at det der var irreglementært. Han er 16 uker i dag.  Etter tur var vi innom miljøtrening. Der løp Ede ivrig opp trappen for å rutsje ned og løpe over det gøyale skumgummi-terrenget flere ganger før han husket at han var redd trapp og ville ha drama istedenfor gøy.  Gyngeunderlag kunne muttern bare drite i å prøve narre ham i den sikre døden på, men senket plattform var ok å ha en tålmodighetsprøve på, i håp om å få løpe favoritten igjen: Tunnellen 💕 På tur hjem ville muttern ha et fint bilde av en høyreist og råstolt Ede med det nye kampeskinnet sitt, mot en fin bakgrunn, men Ede hadde no such concerns for fotoalbumet sitt. Beste vi fikk til med sliten valp, lite tålmodighet, mobilkamera og Google Photos ble i beste fall laber nisjehumor.
    • Sladretrening er eneste jeg vet om som fungerer. Vært lenge nok på sonen til å postulere at ingen gamle travere her inne kjenner noen mer effektiv metode heller. Har stått i samme situasjon og slet med dårlig timing og dilemmaet mellom å ødelegge markør eller belønne utageringen. Fasitsvaret viste seg å være å ta crap timing på min egen kappe, beholde verdien av markøren ved å belønne konsekvent etter å ha gitt den, og så løser det seg over tid (fra noen timer til mange lange måneder) med en klar overvekt av god timing på markør over tid.  Jeg trodde personlig det aldri ville bli bra, men etter 6 lange måneder med konsekvent sladretrening, det då mørkt ut, ingen lysglimt i tunellen lenge, så var den alternative nevrologiske pathwayen gått fra å være et tråkk til å bli den nye nevrale hovedveien. 
    • Hei! Har en 4 mnd gammel bc valp som er begynt å knurre og bjeffe mot hunder på tur… møter sjeldent hunder på tur her hjemme, men flere hunder som står i hundegård og bjeffer når vi går forbi.. disse hun er begynt å utagere på! Hunder på trening går fint..   noen tips for å avbryte dette? Sladretrening? Dette er non usikkerthet
    • Det er en fin alder. Mine to yngste blir to år i slutten av april. Kjører med de alt fra 12 km til 3 mil. Har noen ruter der jeg må på asfalten litt så jeg kommer til en runde men da tar jeg hastigheten så lav som mulig og bruker potesokker. De med gummi er fint til asfalt. Jeg bruker hundepark (50 mål) 1-2 ganger i uka med flokken som variasjon.  Når jeg kun hadde én husky syklet jeg også rundt mila hver dag for at han skulle være fornøyd. Gåturer var/er han aldri ordentlig fornøyd med. Kunne gå i skogen flere timer for så å komme hjem og løpe rett bort til sykkelen.  
    • Har hatt en helt spinnvill dag på gratis valpekurs av instruktørstudenter på K9 Hundesenter, Midt-Norsk Kompetansesenter for Hund (som har busstopp rett utenfor, 25 min fra Trondheim sentrum innen samme billettsone). Kjempeflinke studenter og lærere og flott opplegg, men bevares for en villstyring han er i den settingen. Kurs/fellestrening er det gøyeste han vet. Han er så rolig og grei når vi er rundtomkring ellers, men akkurat i den settingen der er han bare i taket av forventninger og iver.  Lyd.  Så intens vokal.  All energien han har ombord. Sju sommere og sju vintre. Sommer er supert. Lett å be og verdens letteste å belønne med lek har blitt. Vinter kommer ut i form av lydbølger. Full storm. Verste jeg har opplevd. Har hatt to raser hvis første egenskap folk forbinder med dem er "gneldrebikkjer" og ingen av de to lagde lyd, så jeg trodde jeg var flink til å trene hund av med utidig lyd. Det var feil. Valgte de første ukene med Ede å avvente med å sette cue på hals, fordi det kom bare sutrete bjeffing, og den tonen og stemningen ville jeg ikke ha. Så glemte jeg å begynne jobbe med å få det på cue da det gikk over i mer riktig toneleie. Nå er jeg neck deep i alt annet enn shhhh-it fra Ede. Øverste prioritet den nærmeste tiden blir derfor lyd av og på.  Hilseiver er et annet problem jeg har påført meg ved å la ham ha en selvstendig relasjon med naboen. Det er jo kjempebra at de er glade i hverandre og har funnet sin omgangsrutine, men trenger lære Ede at det ikke er sånn vi hilser på fremmede. Arrangerte hilsesituasjoner er derfor prioritet nr to.  Å finne ro på kommando blir neste prioritet. Han er litt som Charlie Sheen på treningssenteret: "I've got one gear: GO!" ..eller, han har flere, men muttern knoter noe ****** med å finne ut av de. Oppleves som en automatkasse som innimellom henger seg opp på D. P-knappen lever sitt eget liv og slår plutselig inn midt på gulvet om en setter den i N for lenge. Ikke vanskelig å sette tilbake i D, men når en VIL ha den i P, så henger den seg ofte opp på D og gir gass av seg selv. Toyota har bedre self drive software. Vi har derfor meldt oss på "Selvbeherskelse og impulskontroll" kurs. Suksess er om det føles som wasted money når vi kommer dit, for det starter ikke før i april. Det er lenge til med den Duracell-krabaten her.  Dagens virkelige gladnyhet er at begge testiklene er nede i pungen nå. Tror den andre landet i morges, for Ede sluttet plutselig å jukke.  Han har jukket MYE, antakelig pga ubehag fra press ved den ene ballen stuck i lysken. I morges omfavnet han meg bare da jeg satt på huk foran vaskemaskinen. Labbene på skuldrene, kinn mot kinn. Ble stående sånn lenge og kose. Ikke ett jukk. Det var så koselig 💕🐾 Super happy av å vite at han ikke lenger har ubehag, slipper bekymringer for hyperaktiv testosteronproduksjon, kreft og østrogenoverskudd, slipper utgifter, risiko og ubehag ifbm kirurgi, og vi slipper søke og dokumentere for hvert stevne vi vil stille. Få vurdert bygning, tenner, bevegelser og pelskvalitet kan vi også gjøre, mest av pliktfølelse overfor oppdrettere, men også fordi muttern synes Ede fortjener bekreftelse på at han er søtnos og kjekkas, og hun liker ha en unnskyldning for å kle seg i blazer og høye hæler.  Ede er altså ikke lenger lille Jokke, og det er plutselig bare kos å få en omfavnelse. Kurs starter tidligere på formiddagen i morgen. Usikker på om vi skal forskyve frokost to timer, eller om vi skal satse på å bare spise ekstra godbiter på full mage i to timer. Heller mot å drøye leggetid i kveld, stå opp sent og ta frokosten på kurset, da jeg personlig tror det blir et mindre onde for fordøyelsen enn å trykke på med godis i to timer, to timer etter frokost. For det første liker jeg ikke gi ham godis. Han får alt fullforet sitt som godis fra hånden i intervaller som tilsvarer måltider. Ikke glad i å gi masse ekstra utenom. For det andre blir alt som gis i løpet av to timer, to timer etter frokost, det blir vel for dårlig oppløst før magesekken tømmer seg i tarmen. Blir bare vomfyll som hemmer næringsopptak fra måltidet.  Vi går altså for sen kveld og sen frokost, om ingen som vet bedre korrigerer meg på den i tide. 
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...