Gå til innhold
Hundesonen.no

Kan jakthunder stilles ut?


Recommended Posts

Skrevet
16 timer siden, Siri skrev:

Du må gjerne være skeptisk min mine kunnskaper om anatomi og bevegelsesapparat, men jeg begynner å ha noen år på baken mht å vurdere slikt, ikke minst mht mine egne hunder, der jeg ser hva som er effektivt og ikke.

Jeg er ikke spesifikt skeptisk til deg, bare generelt skeptisk til alt som har med hund og kunnskap å gjøre :P Spesielt når man kommer i nærheten av emner som nærmer seg bedømming relatert til utstilling. For vi ser jo hvordan det har gått. Dessuten har man et visst forklaringsproblem dersom man bedømmer noe som «lite effektivt» eller at noe kan gi skader, dersom man ikke kan bevise, ikke har noe som helst statistikk på, at det faktisk gjør det. Jeg stoler altså ikke på at de rettningslinjer som er satt for slike vurderinger i hundemiljøet ikke er sterkt influert av andre faktorer enn kun hundens helse. 

Jeg har overhodet ikke noen stor erfaring med å vurdere hund på denne måten. Jeg har imidlertid, som fysioterapeut, bred erfaring i å vurdere bevegelsesmønster og anatomi hos mennesker. Nå er det selvsagt ikke direkte overførbart, selv om aspekter ved det er det, så som å se bevegelsesflyt og rytme. Det som i alle fall er overførbart er at jeg har lært mye om hvor vanskelig det er å bedømme bevegelseskvaliteter og anatomi og om det er effektivt eller ikke. Og hvor store variasjoner det er i begge deler og hvor mye som ser litt annerledes ut som faktisk er effektivt. De enkleste eksemplene finner man hos idrettsutøvere. Der er det personer med både ekstremt annerledes proposjoner og det noen vil kalle avvikende bevegelsesmønster som ofte når helt til topps. Northug går tilsynelatende som ei krøkke på ski sammenlignet med Johan Olsson. Usain Bolt var altfor lang til å kunne bli en god sprinter. Michael Phelbs har ekstremt korte ben. Alberto Contador «danset» på sykkelen på en måte som ser ekstremt ineffektivt ut opp fjellsidene. Afrikanske langdistanseløpere har ekstremt tynne legger sammenlignet med utøvere av annet opphav. Og en del av menneskelig bevegelse blir man aldri enig i hvordan best bør løses. Selv i en såvidt basal øvelse som løping så klarer man ikke å bli enige om det er best med en fotavvikling som begynner med hæl eller forfot.

Så, ja, jeg blir skeptisk når folk kaster et blikk på en hund og åpenbart følger et eller annet skjema for hvordan det «skal» se ut og med det mener anatomi eller bevegelsesmønsterer er så avvikende at det vil føre til belastningsskader. Jeg vet hvor vanskelig slikt er og de som jobber med slikt fulltid bruker tiår på å bli gode på det. Skepsisen øker når man etterspør om det er vist en sammenheng mellom det de mener de ser og skadefrekvens og ikke får svar. Skepsisen øker ytterligere når man peker på åpenbare avvik fra det man tradisjonelt tenker på som sunn bygning, eller i alle fall en utvikling i den retning, blant hunder som faktisk gjør det bra i utstillinger og slike innsigelser bare overses.

  • Like 5
  • Svar 147
  • Created
  • Siste svar

Top Posters In This Topic

Top Posters In This Topic

Popular Posts

Siterer deg her, for det du sier her, burde vært en selvfølge, men ER det ikke. For noen raser har utstillingsidealet blitt hunder som IKKE er fysisk egnet for bruk. Retrivere, feks. Da hjelper det li

man hører jo ofte kommentarer om at de bruksavlede hundene oftere har skader enn de utstillingsavlede. Hvis det faktisk er sånn-- har noen spurt seg om de brukes like mye? En hund som brukes hardere e

Synes det er interessant at så mange drar frem dårlig eksteriør som det nrgative med bruksavl. Ja, det er en del ensidig avl og ja det er dårlig eksteriør på en del, men jaggu er det ikke spesielt ver

Posted Images

Skrevet
1 time siden, Siri skrev:

Så egentlig er det bare fordi det er moro :P Skjønner... :whistle: 

Det var SV han hadde - og de haltet fort etter en jaktdag, måtte legge av mye tidligere enn andre - og i følge ham hadde de ikke poteproblemer. Men han mente selv at det var pga at de han hadde hadde alt for dårlig vinkling i front. 

Det har jeg alltid lurt på også :aww: Men jeg har hørt at det visstnok er morsomt å la dem hente tøyposer :P 

Ja, trodde du man har jaktbikkjer fordi det er kjipt? :P

Høres ut som de sv'ene må ha hatt noen form for skulder/albueproblemer? Det er i hverfall ikke normalt med halte, uansett vinkler i front :)

Men ja, jeg har også lurt litt på hvor moro det er at bikkja henter tøyposer. Men så finnes det jo de som faktisk bruker retriverene sine i jaktsammenheng også....Pratet bla med en yrkesjeger i Skottland som brukte labradorer som catchhunder på hjorteettersøk. Holder vel ikke med feite utstillingstønner da :D

Skrevet

man hører jo ofte kommentarer om at de bruksavlede hundene oftere har skader enn de utstillingsavlede. Hvis det faktisk er sånn-- har noen spurt seg om de brukes like mye? En hund som brukes hardere enn en annen, har større fare for skader også. Dessverre. 

 

  • Like 10
Skrevet
Just now, Meg said:

man hører jo ofte kommentarer om at de bruksavlede hundene oftere har skader enn de utstillingsavlede. Hvis det faktisk er sånn-- har noen spurt seg om de brukes like mye? En hund som brukes hardere enn en annen, har større fare for skader også. Dessverre. 

Det er mye mulig at utstillingsbelgere ville hatt spondylose hele gjengen, om de og ble røntget rutinemessig og brukt like hardt, men pr i dag er det bare på bruksmallene det er et problem. 

Skrevet
Just now, 2ne said:

Det er mye mulig at utstillingsbelgere ville hatt spondylose hele gjengen, om de og ble røntget rutinemessig og brukt like hardt, men pr i dag er det bare på bruksmallene det er et problem. 

Jeg har lite greie på belgere- og lite greie på spondylose- er det forskjell på forkalkning pga belastning og spondylose (burde lese meg opp jada, men du kan det sikkert bedre enn meg)? mener jeg har hørt det er, men 

 

Skrevet
Just now, Meg said:

Jeg har lite greie på belgere- og lite greie på spondylose- er det forskjell på forkalkning pga belastning og spondylose (burde lese meg opp jada, men du kan det sikkert bedre enn meg)? mener jeg har hørt det er, men 

 

Jeg skal ikke påberope meg all verdens av kunnskap om emnet selv, men i og med at spondylose er noe man rutinemessig røntger for og finner på f.eks boxer, så tviler jeg på at det har noe med belastning å gjøre? 

Fant en blogg om det, av en veterinær med kiropraktikk-utdanning, får satse på at hun veit hva hun snakker om: 

Spondyloser oppstår fordi det blir instabilitet i hundens rygg av en eller annen grunn;

Det kan skyldes traumer, infeksjoner, tidligere kirurgi, aldersbetinget, medfødte deformiteter eller gjentatte «låsninger». Når et område i ryggen blir ustabilt vil dette etter hvert medføre at mellomvirvelskivene delvis nedbrytes (degenereres): det vil si de tørker inn og blir mindre støtdempende. I noen tilfeller kan det føre til prolaps. Andre ganger fører det til at ligamentene som ligger under ryggraden strekkes utover det normale  - og det er dette som fremskynder utviklingen av den såkalte forkalkningen. Det er altså ikke selve ryggsøylen som forkalkes, men ligamentet som ligger under.  Noen ganger kan forkalkningene strekke seg innover i leddspalten også.

Spondylose er en ikke-inflammatorisk tilstand, i motsetning til artrose, som er vanlig å finne i andre ledd i kroppen.

Symptomer kan oppstå som følge av at forkalkningene kan presse på spinalnervene som kommer ut av ryggraden. Symptomene er derfor avhengig av hvor spondylosene sitter; dette kan være alt fra ingen symptomer til nedsatte prestasjoner, smerter, muskeltap, lammelser etc. Diagnosen stilles ved klinisk undersøkelse og røntgenundersøkelse.

--

Jeg er åpen for at det er bruken som ligger bak ryggproblemer hos bruksmallene, men de røntges som regel samtidig som man tar HD-røntgen, og da er de jo gjerne unge, mellom ett og to år. Da er det vel neppe et sunnhetstegn uansett om de har spondylose, samme om de har blitt hardt brukt eller ikke, hvis ikke ryggen holder til de er voksne engang. Da bør man i så fall vurdere bruken, syns jeg. 

Min groenendaeltispe hadde og spondylose, og med henne var det garantert ikke bruken som var problemet, da hun var en ganske tam langhårsbelger. Hun var derimot lang i ryggen, som bruksmallene ofte er. Det er vel heller ingen god forklaring med tanke på hyppighet hos boxer, for de er jo ikke spesielt lange i ryggen. Men jeg vil jo tro at en ustabilitet i ryggen henger sammen med konstruksjon, selv om bruk kan gjøre det verre. 

Og som sagt, det er mulig at utstillingslinjer har et like stort problem med spondylose som bruksmallene har, de blir ikke rutinemessig røntget, og det er jo fordi de ikke viser noen kliniske symptomer på det. De blir heller ikke brukt like hardt, så kanskje det er derfor de ikke blir klinisk syke? Jeg veit ikke, jeg veit bare at bruksmallene har såpass problemer med det at de røntges rutinemessig. 

Jeg er fader meg god som kan diskutere til jeg blir uenig med meg selv :rolleyes::lol: 

Skrevet
19 minutes ago, 2ne said:

Jeg skal ikke påberope meg all verdens av kunnskap om emnet selv, men i og med at spondylose er noe man rutinemessig røntger for og finner på f.eks boxer, så tviler jeg på at det har noe med belastning å gjøre? 

Fant en blogg om det, av en veterinær med kiropraktikk-utdanning, får satse på at hun veit hva hun snakker om: 

Spondyloser oppstår fordi det blir instabilitet i hundens rygg av en eller annen grunn;

Det kan skyldes traumer, infeksjoner, tidligere kirurgi, aldersbetinget, medfødte deformiteter eller gjentatte «låsninger». Når et område i ryggen blir ustabilt vil dette etter hvert medføre at mellomvirvelskivene delvis nedbrytes (degenereres): det vil si de tørker inn og blir mindre støtdempende. I noen tilfeller kan det føre til prolaps. Andre ganger fører det til at ligamentene som ligger under ryggraden strekkes utover det normale  - og det er dette som fremskynder utviklingen av den såkalte forkalkningen. Det er altså ikke selve ryggsøylen som forkalkes, men ligamentet som ligger under.  Noen ganger kan forkalkningene strekke seg innover i leddspalten også.

Spondylose er en ikke-inflammatorisk tilstand, i motsetning til artrose, som er vanlig å finne i andre ledd i kroppen.

Symptomer kan oppstå som følge av at forkalkningene kan presse på spinalnervene som kommer ut av ryggraden. Symptomene er derfor avhengig av hvor spondylosene sitter; dette kan være alt fra ingen symptomer til nedsatte prestasjoner, smerter, muskeltap, lammelser etc. Diagnosen stilles ved klinisk undersøkelse og røntgenundersøkelse.

--

Jeg er åpen for at det er bruken som ligger bak ryggproblemer hos bruksmallene, men de røntges som regel samtidig som man tar HD-røntgen, og da er de jo gjerne unge, mellom ett og to år. Da er det vel neppe et sunnhetstegn uansett om de har spondylose, samme om de har blitt hardt brukt eller ikke, hvis ikke ryggen holder til de er voksne engang. Da bør man i så fall vurdere bruken, syns jeg. 

Min groenendaeltispe hadde og spondylose, og med henne var det garantert ikke bruken som var problemet, da hun var en ganske tam langhårsbelger. Hun var derimot lang i ryggen, som bruksmallene ofte er. Det er vel heller ingen god forklaring med tanke på hyppighet hos boxer, for de er jo ikke spesielt lange i ryggen. Men jeg vil jo tro at en ustabilitet i ryggen henger sammen med konstruksjon, selv om bruk kan gjøre det verre. 

Og som sagt, det er mulig at utstillingslinjer har et like stort problem med spondylose som bruksmallene har, de blir ikke rutinemessig røntget, og det er jo fordi de ikke viser noen kliniske symptomer på det. De blir heller ikke brukt like hardt, så kanskje det er derfor de ikke blir klinisk syke? Jeg veit ikke, jeg veit bare at bruksmallene har såpass problemer med det at de røntges rutinemessig. 

Jeg er fader meg god som kan diskutere til jeg blir uenig med meg selv :rolleyes::lol: 

Såvidt jeg har skjønt forekommer klinisk spondylose i større grad hos brukslinjer enn hos utstillingslinjer på schäfer. Jeg vil tro at begge linjene er disponert for lidelsen, men klinisk forekomst er vel sannsynligvis større hos hunder som brukes hardt over mange år, enn hos rene familiehunder, som kanskje ikke fremviser symptomer før de når senioralder.

  • Like 4
Skrevet
Just now, Tuvane said:

Såvidt jeg har skjønt forekommer klinisk spondylose i større grad hos brukslinjer enn hos utstillingslinjer på schäfer. Jeg vil tro at begge linjene er disponert for lidelsen, men klinisk forekomst er vel sannsynligvis større hos hunder som brukes hardt over mange år, enn hos rene familiehunder, som kanskje ikke fremviser symptomer før de når senioralder.

Det kan hende, men igjen - de røntges samtidig som man HD-røntger. Hvis de har spondylose allerede da, så bør man vel tenke litt på det når man avler? Og bruker? Hvis spondylose ikke er synlig da men kommer senere, så er det jo passe meningsløst å røntge så tidlig, da det ikke vil fortelle noe om forekomst uansett før det foreligger kliniske symptomer? 

Det blir litt som med øyelysing (som er ræva oppslutning på på både utstillingslinjer og brukslinjer - men det er langt færre maller som øyelyses enn langhårsbelgere. Eller var, den gangen jeg gadd å være engasjert i det der. Pr i dag aner jeg ikke), det er utviklingskatarakt som dukker opp i 5-6 års alder som er det kjente problemet på belgere, men de øyelyses når de er 1-2 år gamle og regnes som fri om de er fri da :rolleyes: Det er jo helt meningsløst, det betyr fint lite at en hund ikke har katarakt når den er 2 år når vi veit at om den dukker opp, så gjør den det i 5-6 års alder, liksom. Men der er som sagt begge leire like kørka :P 

Skrevet

Mens på dachshundrasene, er det vesentlig mer ryggproblemer og forkalkninger på utstillingslinjer enn på jaktlinjer. Min teori er at det handler om selektering. En hund med dårlig rygg får ikke jaget, og går ergo ikke videre i avl. Men den kan godt gå noen venstrerunder, om den får noen ukers vile...

  • Like 1
Skrevet

Men hvordan kan en se gode bevegleser i utstillingsringen når det er ute i skogen flere av dem virkelig sparer på kaloriene og har gode bevegelser? ja det har jeg lurt på. Blir gode bevegelser på parketten ja bare på parketten eller blir den også overførbar

Skrevet
Just now, 2ne said:

Det kan hende, men igjen - de røntges samtidig som man HD-røntger. Hvis de har spondylose allerede da, så bør man vel tenke litt på det når man avler? Og bruker? Hvis spondylose ikke er synlig da men kommer senere, så er det jo passe meningsløst å røntge så tidlig, da det ikke vil fortelle noe om forekomst uansett før det foreligger kliniske symptomer? 

Det blir litt som med øyelysing (som er ræva oppslutning på på både utstillingslinjer og brukslinjer - men det er langt færre maller som øyelyses enn langhårsbelgere. Eller var, den gangen jeg gadd å være engasjert i det der. Pr i dag aner jeg ikke), det er utviklingskatarakt som dukker opp i 5-6 års alder som er det kjente problemet på belgere, men de øyelyses når de er 1-2 år gamle og regnes som fri om de er fri da :rolleyes: Det er jo helt meningsløst, det betyr fint lite at en hund ikke har katarakt når den er 2 år når vi veit at om den dukker opp, så gjør den det i 5-6 års alder, liksom. Men der er som sagt begge leire like kørka :P 

Ja, har hunden spondylose allerede da, så er den jo "ille ute". Schäfer er det dessverre ikke så mange som røntger rutinemessig, ergo er det vanskelig å vite hvor lenge problemet har vært der når det evt. blir avdekket.

Jeg har røntget ryggen på min ved 2,5 års alder og 5 års alder, og den var heldigvis prikkfri ved begge anledninger. Neste hund bfår nok ryggrøntgen når jeg tar HD/AD-røntgen, og så får man jo evt se om det dukker opp andre anledninger der røntging kan være aktuelt (tannrens ol).

Var gamle hund fikk påvist spondylose i en alder av 9 år, og hadde ikke hatt symptomer før den tid.

Skrevet
44 minutter siden, lijenta skrev:

Men hvordan kan en se gode bevegleser i utstillingsringen når det er ute i skogen flere av dem virkelig sparer på kaloriene og har gode bevegelser? ja det har jeg lurt på. Blir gode bevegelser på parketten ja bare på parketten eller blir den også overførbar

Det er derfor man har jakt og bruksprøver ;) En hund med flashy trav i ringen, er ikke nødvendigvis en som beveger seg ubesværet i terrenget. Et godt eksempel er jo en bamsevinner for noen år siden (strihåret dachshund) overvinklet, og ganske imponerende trav i ringen. Det var ikke like imponerende å se samme hunden forsøke å gallopere på en gressplen... Ingen fare for at den bikkja hadde vært veldig holdbar i skogen - OM den hadde jaget, da.

  • Like 4
Skrevet
51 minutes ago, Pringlen said:

Mens på dachshundrasene, er det vesentlig mer ryggproblemer og forkalkninger på utstillingslinjer enn på jaktlinjer. Min teori er at det handler om selektering. En hund med dårlig rygg får ikke jaget, og går ergo ikke videre i avl. Men den kan godt gå noen venstrerunder, om den får noen ukers vile...

Ja, det er min teori også, men jeg syns bruksmiljøet tenker mer at det er naturlig at en hund er pensjonert som 7-8 åring, noe jeg syns er tidlig. Da tenker jeg generelt, det er sånn i LP også, og NBF-bruks. Forsåvidt også i utstillingsmiljøet, man blir jo helt ekstatisk av å se en 8 åring som fortsatt kan bevege seg, liksom. Da tenker jeg på disse trekkhundene som gjerne går løp i noen år til.. 

På den andre siden, når gjennomsnittsalderen ikke er mer enn 9-10 år, så er jo 7-8 år pensjonist-alder. 

48 minutes ago, lijenta said:

Men hvordan kan en se gode bevegleser i utstillingsringen når det er ute i skogen flere av dem virkelig sparer på kaloriene og har gode bevegelser? ja det har jeg lurt på. Blir gode bevegelser på parketten ja bare på parketten eller blir den også overførbar

Ikke helt :) Gode bevegelser i ringen er gode bevegelser i ringen. Noen beveger seg godt i fri utfoldelse også, og andre igjen har bedre bevegelser i fri utfoldelse enn de har i en ring, og atter andre igjen er av raser som ikke skal ha det vi syns er effektivt trav. Pudler f.eks skal ha "lette og fjærende" bevegelser, så lille traktor-puddelen vår som kan trave like fort som en belger til tross for halvparten så lange bein, blir trukket for det. 

Just now, Tuvane said:

Ja, har hunden spondylose allerede da, så er den jo "ille ute". Schäfer er det dessverre ikke så mange som røntger rutinemessig, ergo er det vanskelig å vite hvor lenge problemet har vært der når det evt. blir avdekket.

Ja, jeg syns det er tidlig å være ødelagt i ryggen som unghund. Om det er et problem, bør man som sagt vurdere både avl og bruk. 

Just now, Tuvane said:

Jeg har røntget ryggen på min ved 2,5 års alder og 5 års alder, og den var heldigvis prikkfri ved begge anledninger. Neste hund bfår nok ryggrøntgen når jeg tar HD/AD-røntgen, og så får man jo evt se om det dukker opp andre anledninger der røntging kan være aktuelt (tannrens ol).

Men hvorfor røntge så tidlig? Forventer du å finne noe? 

Just now, Tuvane said:

Var gamle hund fikk påvist spondylose i en alder av 9 år, og hadde ikke hatt symptomer før den tid.

Dina fikk ikke påvist spondylose før hun var 8 år hun heller, men da ble hun røntget fordi hun hadde symptomer. 

Skrevet
Just now, 2ne said:

Men hvorfor røntge så tidlig? Forventer du å finne noe?

Nei, jeg forventer jo ikke det, når hunden ikke har noen symptomer. :) Men jeg VET at rasen er disponert for spondylose, og da synes jeg det er greit å ta et røntgenbilde og sjekke når hunden likevel skal dopes ned pga. tannrens. Om hunden da plutselig skulle få ryggplager senere, så vet jeg jo også da at den tidligere har hatt en frisk rygg og at det ikke er noe som er medfødt eller oppstått i tidlig alder. Om hunden skulle vise seg å ha begynnende forandringer, kan man jo også igangsette tiltak før det evt. dukker opp symptomer. :)

Skrevet
Akkurat nå, 2ne skrev:

Ja, det er min teori også, men jeg syns bruksmiljøet tenker mer at det er naturlig at en hund er pensjonert som 7-8 åring, noe jeg syns er tidlig. Da tenker jeg generelt, det er sånn i LP også, og NBF-bruks. Forsåvidt også i utstillingsmiljøet, man blir jo helt ekstatisk av å se en 8 åring som fortsatt kan bevege seg, liksom. Da tenker jeg på disse trekkhundene som gjerne går løp i noen år til.. 

På den andre siden, når gjennomsnittsalderen ikke er mer enn 9-10 år, så er jo 7-8 år pensjonist-alder

Det høres absolutt ikke bra ut. Men om snittalderen er så lav, så er det kanskje mer et raseproblem, enn et linjeproblem? (altså, jeg kjenner lite til bruksmiljøene)

For drivende jakthunder (og så vidt meg bekjent for fugle og elghunder også) forventer man at bikkjene fungerer til i hvertfall 11-12 års alder, gjerne mer. Det ville vært j** surt å legge ned timesvis, for ikke å snakke om årevis med trening i skauen for å få en topp hund, og så må man parkere den etter så kort tid :( 

  • Like 1
Skrevet
4 timer siden, Tuvane skrev:

Schäferen finnes i fire godkjente fargevarianter; grå, sort og brun, bicolour og sort. Det er ikke sånn at bruksschäferen alltid er grå og utstillingsschäferen alltid er sort og brun. :) Fargene er altså helt likestilt, men historisk sett så har utstillingsfolket foretrukket sort og brun, mens bruksfolket ikke har brydd seg om farge, og siden grå er den mest dominante fargen genetisk sett, finnes det veldig mange grå hunder av brukslinjer.

Farge har altså ingenting å si, og bruks- og utstillingslinjer blir vurdert etter samme rasestandard. Det finnes brukslinjehunder med meget godt eksteriør, og de vil fint kunne oppnå Excellent på utstilling dersom de er i utstillingskondisjon og presenterer seg bra. Erfaringsmessig så er ikke nødvendigvis hundene i utstillingskondisjon ELLER ringtrent, og når man da kommer med en litt overvektig eller ustelt hund som humper rundt i alt annet enn trav, så får man ikke Excellent uansett hvor godt eksteriøret måtte være.

Åja, har bare ikke sett noe annet enn brun og sort i ringen, min feil:whistle:

Skrevet
Just now, Hannah said:

Åja, har bare ikke sett noe annet enn brun og sort i ringen, min feil:whistle:

Det er nok det vanligste ja, men det finnes unntak. :)

Her en sort schäfer av utstillingslinjer - Margman Yan:

yan-margman.jpg

Her en grå schäfer av utstillingslinjer - Vixen av Quantos:

Vixen-av-Quantos_stand_HAS_2014-8584.jpg

Hvilke farger man får, kommer an på hvilke farger hundene man parer bærer på. Grå er mest dominant, så kommer sort og brunt, så bicolour og til slutt sort som er sort er recessivt.

En grå hund kan i prinsippet være bærer av alle fargene, men siden genet for grått er dominant, vil er det det genet som kommer til uttrykk. To grå hunder som pares, kan gi andre fargekombinasjoner dersom begge hundene er bærer av andre fargegener. Er begge homozygot dominant, dvs har to genpar for grå, vil alle avkom bli grå.

En sort og brun hund kan dermed ikke være bærer av grå, men den kan være bærer av bicolour og sort. En bicolour hund kan værer bærer av sort, mens en sort hund kun har gener for sort, og om den pares med en annen sort hund, vil man få 100% sorte hunder.

Skrevet
49 minutter siden, Tuvane skrev:

Det er nok det vanligste ja, men det finnes unntak. :)

Her en sort schäfer av utstillingslinjer - Margman Yan:

yan-margman.jpg

Her en grå schäfer av utstillingslinjer - Vixen av Quantos:

Vixen-av-Quantos_stand_HAS_2014-8584.jpg

Hvilke farger man får, kommer an på hvilke farger hundene man parer bærer på. Grå er mest dominant, så kommer sort og brunt, så bicolour og til slutt sort som er sort er recessivt.

En grå hund kan i prinsippet være bærer av alle fargene, men siden genet for grått er dominant, vil er det det genet som kommer til uttrykk. To grå hunder som pares, kan gi andre fargekombinasjoner dersom begge hundene er bærer av andre fargegener. Er begge homozygot dominant, dvs har to genpar for grå, vil alle avkom bli grå.

En sort og brun hund kan dermed ikke være bærer av grå, men den kan være bærer av bicolour og sort. En bicolour hund kan værer bærer av sort, mens en sort hund kun har gener for sort, og om den pares med en annen sort hund, vil man få 100% sorte hunder.

Ååå de var fine?

Takk for informasjon, interessant det med gener. Når man tenker fort på det ville jeg ha trodd svart var det dominante genet, men så feil kan man ta. Da lærte man noe nytt i dag å:P

  • Like 1
Skrevet

Altså jeg er skyldig i å pensjonere to hunder ved rundt 8 år fra konkurranse. Det betyr ikke at hunden var i fysisk dårlig stand liksom eller at livet deres er "over" selv om de ikke konkurreres mer med innen bruksgrenen eller lp. :)

 

Edit: selv med kelpie som er bruksrase er det ekstrem uvilje mot krav for cert på rasen. Så mye motvilje at folk nå tilslutt kastet håndkle inn som ville ha det. Vi snakker dritt slenging på høyt nivå. Så etter 3 år ble det endret. 

Og når dette da blir mer og mer normalt å se som premiert arbridshund (tønnebryst, tunge mager, manglene vinkler)

Forøvrig en tispe... 4-5 år om jeg husker rett. 

(Litt ironisk er at på kelpie er manglene vinkler bak en "show" ting) 

FB_IMG_1513189102427.thumb.jpg.e6f58bf5c431a07c88ce4ab6f397258f.jpg

 

Skrevet
42 minutes ago, Sprettballen said:

Hvorfor er den grå? Jeg hadde sagt den var sort og brun :P 

Hehe, da må du titte litt nærmere på pelsen. ;) Dekkhårene på de grå er flerfargede med sorte/mørke tupper (i fullstendig utvokst tilstand). :) At hunden er "grå" betyr ikke nødvendigvis at den har grå farge, ettersom den kan være alt fra nesten sort eller brun til nesten gråhvit. Siden dekkhårene er flerfargede, "skifter hunden farge" etter hvert som pelsen vokser, og hvordan en grå hund vil se ut som voksen er ikke alltid godt å si. Jeg tror det skyldes et agouti-gen, men akkurat det kan jeg ikke nok om til å uttale meg om, annet enn at det er det som styrer flerfargingen.

Vixen, som illustrert over her, er en meget pigmentsterk grå hund. Ser du hodet hennes, blir det nok mer åpenbart at hun er grå, ikke sort og brun.

110959.jpg

Her en video som viser den ganske fascinerende pelsen på en grå hund. :)

Dette er også en grå hund, også denne meget godt pigmentert. Bayaz av Bergsprekken.

Bayaz.jpg.445e972a0a2fb49615b122b1a7c39256.jpg

Skrevet
Akkurat nå, Tuvane skrev:

Hehe, da må du titte litt nærmere på pelsen. ;) Dekkhårene på de grå er flerfargede med sorte/mørke tupper (i fullstendig utvokst tilstand). :)

Her en video som viser den ganske fascinerende pelsen på en grå hund. :)

Ah, da har jeg missforstått. Visste ikke det hadde noe med flerfargede dekkhår å gjøre. Det hadde Nemi også. Både to-delte og tre-delte. Hun var lys brun som valp, utenom på snuta, før dekkhårene kom og gjorde henne grå. Hun var alltid helt lys brun inn mot huden.

  • Like 1
Skrevet
24 minutter siden, JeanetteH skrev:

Altså jeg er skyldig i å pensjonere to hunder ved rundt 8 år fra konkurranse. Det betyr ikke at hunden var i fysisk dårlig stand liksom eller at livet deres er "over" selv om de ikke konkurreres mer med innen bruksgrenen eller lp. :)

 

Edit: selv med kelpie som er bruksrase er det ekstrem uvilje mot krav for cert på rasen. Så mye motvilje at folk nå tilslutt kastet håndkle inn som ville ha det. Vi snakker dritt slenging på høyt nivå. Så etter 3 år ble det endret. 

Og når dette da blir mer og mer normalt å se som premiert arbridshund (tønnebryst, tunge mager, manglene vinkler)

Forøvrig en tispe... 4-5 år om jeg husker rett. 

(Litt ironisk er at på kelpie er manglene vinkler bak en "show" ting) 

FB_IMG_1513189102427.thumb.jpg.e6f58bf5c431a07c88ce4ab6f397258f.jpg

 

OMG! Jeg scrollet tråden nedenfra, og til jeg kom til hodet, trodde jeg det var en labrador :o

Ang. pensjonering, så kommer det jo ann på om man snakker om konkurranser eller hverdagsbruk. Jeg regner med at dine eldre hunder virker, selv om du slutter å konkurrere. Jaktprøver driver man helst med i hundens yngre år, da det er en avlsvurdering, og jo yngre bikkja er, jo mer sier det om det som er nedarvet. Praktisk jakt, derimot, bruker man bikkja til fram til alderdom sier stopp. Jo da, det er imponerende med hunder som kvalifiserer seg til nm nr 8, men det tar opp plassen for yngre hunder. Og hunder som ikke greier å jage til jaktchampionatet sitt før de er 11, er IKKE imponerende. Man vil jo ha tidlige jagere, ikke "late bloomers"

  • Like 1
Skrevet
Akkurat nå, Turb skrev:

Kanskje litt OT, men hvorfor er det egentlig så få raser som har brukskrav for cert/championat?

Det er vel de siste 3 årene i raseklubben "vår" ett bra eksempel på... Så mye skriking på årsmøter, skuling og hat pga uenighet har jeg aldri sett maken til. 

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive



  • Nye innlegg

    • Takk for et veldig fint og beroligende svar. Det betyr mye å høre det fra noen som har litt erfaring med hvordan oppdrettere tenker. Diva er akkurat sånn du beskriver en trygg voksenhund. Vi har aldri hatt problemer med henne ingen utagering, ingen aggresjon, ingen ressursforsvar eller noe som helst i den retningen. Hun er en hund som alltid har vært stabil rundt både folk og andre hunder, og hun har vokst opp med små hunder rundt seg helt siden hun var valp selv. Hun er typen som går mellom hvis to hunder bråker, men uten å lage noe drama ut av det. Bare rolig og tydelig. I tillegg er hun vant til et veldig rolig og forutsigbart hjemmemiljø, siden det alltid er noen hjemme på grunn av hjemmekontor. Hun får masse nærhet, rutiner og trygghet, og det smitter veldig over på hvordan hun oppfører seg. Det er nok mest meg som syns det er litt skummelt å bli dømt før folk faktisk har møtt henne. Jeg vet jo at hun er en fantastisk hund, men man hører så mye forskjellig, og jeg vil ikke at noen skal misforstå situasjonen. Jeg kommer til å fortelle oppdretteren om Diva når vi vet at sjansen er større for at vi faktisk får valpen, så det ikke blir unødvendig stress eller misforståelser. Men det du skriver roer meg veldig. Det er godt å høre at en trygg voksenhund som Diva faktisk kan være et pluss, og ikke noe negativt.
    • Det du beskriver er dessverre ganske vanlig hos valper i den alderen, og det betyr ikke at du har gjort noe feil. Noen valper takler alenetrening helt fint, mens andre trenger mye lengre tid enn det «boka» legger opp til. Det viktigste nå er å unngå at han får panikk hver gang du går, for det kan gjøre treningen tyngre for dere begge. Når en valp hyler sammenhengende i 30 minutter, så er det et tegn på at han ikke er klar for det nivået av alenetid ennå. Det handler ikke om stahet, men om at han blir oppriktig stresset. Da er det lurt å gå noen steg tilbake i treningen og gjøre det lettere for ham. Noen ting som ofte hjelper: •     Start helt på nytt med bittesmå steg, og hold deg på det nivået han faktisk mestrer. Det kan være 5 sekunder, 10 sekunder, 30 sekunder – det er helt greit. Det viktigste er at han opplever at du alltid kommer tilbake før han får panikk. •     Unngå bur akkurat nå, siden du allerede ser at det gjør ham mer stresset. Det er ikke alle valper som finner ro der. •     Gi ham et mindre område, men ikke bur. Et valperom, grind eller et avgrenset område kan gjøre det lettere for ham å finne ro. •     Tren på ro før du går. Mange valper blir mer stresset hvis det skjer mye aktivitet rett før du forlater leiligheten. •     Gå ut og inn mange ganger uten at det betyr noe. Ta på sko, gå ut, kom inn igjen. Gjenta til det blir kjedelig for ham. •     Bruk lyder som gjør at han ikke føler seg helt alene. Radio, hvit støy eller en vifte kan hjelpe noen valper. Når det gjelder jobbsituasjonen: Det er helt forståelig at du må på jobb, men valper på 15 uker klarer som regel ikke å være alene i lange perioder uten at det går utover tryggheten deres. Hvis det finnes noen muligheter for midlertidig hjelp nabo, familie, hundepasser et par timer, eller en venn som kan stikke innom, så kan det gjøre en enorm forskjell mens dere trener. Du gjør så godt du kan, og det er tydelig at du prøver å gjøre dette riktig. Det viktigste nå er å ta det i hans tempo og unngå at han får panikkopplevelser som setter dere tilbake. Det blir bedre, men noen valper trenger litt mer tid og litt mer støtte i starten. eller så vil du oppleve med at du vil få en hund som er stresset og kan bli `farlig` når han blir stor. om du har skaffet deg valp og ikke viste at valpen ikke kan være alene, så kanskje tenke på å sette den bort til noen som kan ta seg av den til den har blitt større. veit mange kan få det til og funke. men fleste hunder som vokser opp med å være alenen så mange timer av dagen sliter ofte med stress og sånnt ting.  det er ikke enkelt men noen ganger må man tenke på dyre og ikke seg selv, så kan være lurt å kanskje finne noen. se eter barnevakt eller hundebarnehage. for å sette en liten valp så lenge alene er ikke bra for han. jeg håper du finner ut av det og at han slipper unna å bli en nærvøs hund som voksen. ikke ment vondt eller sårende 
    • Det er jo nettopp det jeg sier, at de færreste har mulighet til å være hjemme fra jobb i 6 mnd. Hvis du leser litt rundt på forumet her vil du se ulike løsninger. Noen har med hunden i bil og lufter i pausene. Såklart uaktuelt i denne kulden. Noen har venner, naboer eller familie som passer halv dag eller stikker innom og lufter. Noen har hjemmekontor eller kan ta med hund på jobb. Når man er flere i familien har man kanskje mulighet for å tilpasse slik at noen starter sent på jobb, andre tidlig, og/eller har barn som kommer hjem fra skolen og lufter hund. Det er mange løsninger. Men det er ikke naturlig å forvente at den 4 mnd gammel valp skal kunne være alene hjemme en hel arbeidsdag. Om du ikke har mulighet for å tilrettelegge dette er det stor fare for at hunden utvikler separasjonsangst og ikke kan være alene i det hele tatt. Det er 20 år siden jeg fikk min første  hund, jeg har vært aktiv i hundesport og ulike hundemiljøer, og alle som har skaffet seg valp har planer og løsninger for dette. Som du også vil finne på forumet her vil alle som spør bli anbefalt å ha en plan og ikke forvente at en valp kan være alene hjemme en hel arbeidsdag.  Og så kan du jo se på finn.no hvor mange unghunder som omplasseres fordi de ikke "får tiden til å gå opp". Det er mange av disse "normale menneskene" som ikke har hatt en god plan for alenetreningen når de har skaffet seg hund.
    • Ja, jeg går gode turer først, og aktiviserer han. Gir han kong eller tyggebein når jeg går. Prøvd å lage en god rutine hjemme.  Men at du sier jeg skal levere hunden tilbake fordi jeg må på jobb, det blir for dumt! Han er 4 mndr, og ytterst få mennesker har mulighet til å være så lenge hjemme.  Rart så mange bikkjer klarer seg greit i hverdagen egentlig,  mtp at alle må være hjemme minimum 6 mndr(noe ganske få har vært..)  Og ikke alle har mulighet for å dra hjem fra jobb i lunsjen, eller ha bikkja med på jobb.. Hvor er dere normale mennesker med hund henn? Er dere ikke på forumer kanskje? Er dere jeg gjerne ville hørt fra..
    • Jeg skjønner ikke at en oppdretter skal se det som noe negativt at dere har en trygg, voksen hund fra før. Ja, det er noen som har fordommer, men hvis hunden faktisk ikke har noe problemer med utagering eller aggresjon hverken mot folk eller andre hunder, eller ressursforsvar eller andre ting, så vil de fleste seriøse oppdrettere se det som positivt. "Dominant" er et ord som trigger veldig mange diskusjoner i hundemiljøer. En dominant hund lager ikke bråk, den kan "ta kontroll", men en dominant hund er som oftest en trygg hund som kan ha god innvirkning på de rundt seg. Hvis hunden din er den som kan finne på å gå mellom do hunder som bråker kan det godt være hun er dominant. Dominans i denne sammenhengen betyr ikke å undertrykke og bølle med, den typen adferd er det vanligvis utrygge hunder som har. Det er en stor misforståelse at dominant adferd hos hund er en dårlig ting og et tegn på "dårlig oppdragelse" eller at den prøver å ta over styringen i husholdningen. Det er ikke så mye å forklare, hvis du sier til oppdretter at dere har en stor voksen, trygg hund fra før så bør det bare være positivt.
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...