Gå til innhold
Hundesonen.no

Kan jakthunder stilles ut?


Hannah
 Share

Recommended Posts

16 timer siden, Siri skrev:

Du må gjerne være skeptisk min mine kunnskaper om anatomi og bevegelsesapparat, men jeg begynner å ha noen år på baken mht å vurdere slikt, ikke minst mht mine egne hunder, der jeg ser hva som er effektivt og ikke.

Jeg er ikke spesifikt skeptisk til deg, bare generelt skeptisk til alt som har med hund og kunnskap å gjøre :P Spesielt når man kommer i nærheten av emner som nærmer seg bedømming relatert til utstilling. For vi ser jo hvordan det har gått. Dessuten har man et visst forklaringsproblem dersom man bedømmer noe som «lite effektivt» eller at noe kan gi skader, dersom man ikke kan bevise, ikke har noe som helst statistikk på, at det faktisk gjør det. Jeg stoler altså ikke på at de rettningslinjer som er satt for slike vurderinger i hundemiljøet ikke er sterkt influert av andre faktorer enn kun hundens helse. 

Jeg har overhodet ikke noen stor erfaring med å vurdere hund på denne måten. Jeg har imidlertid, som fysioterapeut, bred erfaring i å vurdere bevegelsesmønster og anatomi hos mennesker. Nå er det selvsagt ikke direkte overførbart, selv om aspekter ved det er det, så som å se bevegelsesflyt og rytme. Det som i alle fall er overførbart er at jeg har lært mye om hvor vanskelig det er å bedømme bevegelseskvaliteter og anatomi og om det er effektivt eller ikke. Og hvor store variasjoner det er i begge deler og hvor mye som ser litt annerledes ut som faktisk er effektivt. De enkleste eksemplene finner man hos idrettsutøvere. Der er det personer med både ekstremt annerledes proposjoner og det noen vil kalle avvikende bevegelsesmønster som ofte når helt til topps. Northug går tilsynelatende som ei krøkke på ski sammenlignet med Johan Olsson. Usain Bolt var altfor lang til å kunne bli en god sprinter. Michael Phelbs har ekstremt korte ben. Alberto Contador «danset» på sykkelen på en måte som ser ekstremt ineffektivt ut opp fjellsidene. Afrikanske langdistanseløpere har ekstremt tynne legger sammenlignet med utøvere av annet opphav. Og en del av menneskelig bevegelse blir man aldri enig i hvordan best bør løses. Selv i en såvidt basal øvelse som løping så klarer man ikke å bli enige om det er best med en fotavvikling som begynner med hæl eller forfot.

Så, ja, jeg blir skeptisk når folk kaster et blikk på en hund og åpenbart følger et eller annet skjema for hvordan det «skal» se ut og med det mener anatomi eller bevegelsesmønsterer er så avvikende at det vil føre til belastningsskader. Jeg vet hvor vanskelig slikt er og de som jobber med slikt fulltid bruker tiår på å bli gode på det. Skepsisen øker når man etterspør om det er vist en sammenheng mellom det de mener de ser og skadefrekvens og ikke får svar. Skepsisen øker ytterligere når man peker på åpenbare avvik fra det man tradisjonelt tenker på som sunn bygning, eller i alle fall en utvikling i den retning, blant hunder som faktisk gjør det bra i utstillinger og slike innsigelser bare overses.

  • Like 5
Lenke til kommentar
Del på andre sider

  • Svar 147
  • Created
  • Siste svar

Top Posters In This Topic

Top Posters In This Topic

Popular Posts

Siterer deg her, for det du sier her, burde vært en selvfølge, men ER det ikke. For noen raser har utstillingsidealet blitt hunder som IKKE er fysisk egnet for bruk. Retrivere, feks. Da hjelper det li

man hører jo ofte kommentarer om at de bruksavlede hundene oftere har skader enn de utstillingsavlede. Hvis det faktisk er sånn-- har noen spurt seg om de brukes like mye? En hund som brukes hardere e

Synes det er interessant at så mange drar frem dårlig eksteriør som det nrgative med bruksavl. Ja, det er en del ensidig avl og ja det er dårlig eksteriør på en del, men jaggu er det ikke spesielt ver

Posted Images

1 time siden, Siri skrev:

Så egentlig er det bare fordi det er moro :P Skjønner... :whistle: 

Det var SV han hadde - og de haltet fort etter en jaktdag, måtte legge av mye tidligere enn andre - og i følge ham hadde de ikke poteproblemer. Men han mente selv at det var pga at de han hadde hadde alt for dårlig vinkling i front. 

Det har jeg alltid lurt på også :aww: Men jeg har hørt at det visstnok er morsomt å la dem hente tøyposer :P 

Ja, trodde du man har jaktbikkjer fordi det er kjipt? :P

Høres ut som de sv'ene må ha hatt noen form for skulder/albueproblemer? Det er i hverfall ikke normalt med halte, uansett vinkler i front :)

Men ja, jeg har også lurt litt på hvor moro det er at bikkja henter tøyposer. Men så finnes det jo de som faktisk bruker retriverene sine i jaktsammenheng også....Pratet bla med en yrkesjeger i Skottland som brukte labradorer som catchhunder på hjorteettersøk. Holder vel ikke med feite utstillingstønner da :D

Lenke til kommentar
Del på andre sider

man hører jo ofte kommentarer om at de bruksavlede hundene oftere har skader enn de utstillingsavlede. Hvis det faktisk er sånn-- har noen spurt seg om de brukes like mye? En hund som brukes hardere enn en annen, har større fare for skader også. Dessverre. 

 

  • Like 10
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Just now, Meg said:

man hører jo ofte kommentarer om at de bruksavlede hundene oftere har skader enn de utstillingsavlede. Hvis det faktisk er sånn-- har noen spurt seg om de brukes like mye? En hund som brukes hardere enn en annen, har større fare for skader også. Dessverre. 

Det er mye mulig at utstillingsbelgere ville hatt spondylose hele gjengen, om de og ble røntget rutinemessig og brukt like hardt, men pr i dag er det bare på bruksmallene det er et problem. 

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Just now, 2ne said:

Det er mye mulig at utstillingsbelgere ville hatt spondylose hele gjengen, om de og ble røntget rutinemessig og brukt like hardt, men pr i dag er det bare på bruksmallene det er et problem. 

Jeg har lite greie på belgere- og lite greie på spondylose- er det forskjell på forkalkning pga belastning og spondylose (burde lese meg opp jada, men du kan det sikkert bedre enn meg)? mener jeg har hørt det er, men 

 

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Just now, Meg said:

Jeg har lite greie på belgere- og lite greie på spondylose- er det forskjell på forkalkning pga belastning og spondylose (burde lese meg opp jada, men du kan det sikkert bedre enn meg)? mener jeg har hørt det er, men 

 

Jeg skal ikke påberope meg all verdens av kunnskap om emnet selv, men i og med at spondylose er noe man rutinemessig røntger for og finner på f.eks boxer, så tviler jeg på at det har noe med belastning å gjøre? 

Fant en blogg om det, av en veterinær med kiropraktikk-utdanning, får satse på at hun veit hva hun snakker om: 

Spondyloser oppstår fordi det blir instabilitet i hundens rygg av en eller annen grunn;

Det kan skyldes traumer, infeksjoner, tidligere kirurgi, aldersbetinget, medfødte deformiteter eller gjentatte «låsninger». Når et område i ryggen blir ustabilt vil dette etter hvert medføre at mellomvirvelskivene delvis nedbrytes (degenereres): det vil si de tørker inn og blir mindre støtdempende. I noen tilfeller kan det føre til prolaps. Andre ganger fører det til at ligamentene som ligger under ryggraden strekkes utover det normale  - og det er dette som fremskynder utviklingen av den såkalte forkalkningen. Det er altså ikke selve ryggsøylen som forkalkes, men ligamentet som ligger under.  Noen ganger kan forkalkningene strekke seg innover i leddspalten også.

Spondylose er en ikke-inflammatorisk tilstand, i motsetning til artrose, som er vanlig å finne i andre ledd i kroppen.

Symptomer kan oppstå som følge av at forkalkningene kan presse på spinalnervene som kommer ut av ryggraden. Symptomene er derfor avhengig av hvor spondylosene sitter; dette kan være alt fra ingen symptomer til nedsatte prestasjoner, smerter, muskeltap, lammelser etc. Diagnosen stilles ved klinisk undersøkelse og røntgenundersøkelse.

--

Jeg er åpen for at det er bruken som ligger bak ryggproblemer hos bruksmallene, men de røntges som regel samtidig som man tar HD-røntgen, og da er de jo gjerne unge, mellom ett og to år. Da er det vel neppe et sunnhetstegn uansett om de har spondylose, samme om de har blitt hardt brukt eller ikke, hvis ikke ryggen holder til de er voksne engang. Da bør man i så fall vurdere bruken, syns jeg. 

Min groenendaeltispe hadde og spondylose, og med henne var det garantert ikke bruken som var problemet, da hun var en ganske tam langhårsbelger. Hun var derimot lang i ryggen, som bruksmallene ofte er. Det er vel heller ingen god forklaring med tanke på hyppighet hos boxer, for de er jo ikke spesielt lange i ryggen. Men jeg vil jo tro at en ustabilitet i ryggen henger sammen med konstruksjon, selv om bruk kan gjøre det verre. 

Og som sagt, det er mulig at utstillingslinjer har et like stort problem med spondylose som bruksmallene har, de blir ikke rutinemessig røntget, og det er jo fordi de ikke viser noen kliniske symptomer på det. De blir heller ikke brukt like hardt, så kanskje det er derfor de ikke blir klinisk syke? Jeg veit ikke, jeg veit bare at bruksmallene har såpass problemer med det at de røntges rutinemessig. 

Jeg er fader meg god som kan diskutere til jeg blir uenig med meg selv :rolleyes::lol: 

Lenke til kommentar
Del på andre sider

19 minutes ago, 2ne said:

Jeg skal ikke påberope meg all verdens av kunnskap om emnet selv, men i og med at spondylose er noe man rutinemessig røntger for og finner på f.eks boxer, så tviler jeg på at det har noe med belastning å gjøre? 

Fant en blogg om det, av en veterinær med kiropraktikk-utdanning, får satse på at hun veit hva hun snakker om: 

Spondyloser oppstår fordi det blir instabilitet i hundens rygg av en eller annen grunn;

Det kan skyldes traumer, infeksjoner, tidligere kirurgi, aldersbetinget, medfødte deformiteter eller gjentatte «låsninger». Når et område i ryggen blir ustabilt vil dette etter hvert medføre at mellomvirvelskivene delvis nedbrytes (degenereres): det vil si de tørker inn og blir mindre støtdempende. I noen tilfeller kan det føre til prolaps. Andre ganger fører det til at ligamentene som ligger under ryggraden strekkes utover det normale  - og det er dette som fremskynder utviklingen av den såkalte forkalkningen. Det er altså ikke selve ryggsøylen som forkalkes, men ligamentet som ligger under.  Noen ganger kan forkalkningene strekke seg innover i leddspalten også.

Spondylose er en ikke-inflammatorisk tilstand, i motsetning til artrose, som er vanlig å finne i andre ledd i kroppen.

Symptomer kan oppstå som følge av at forkalkningene kan presse på spinalnervene som kommer ut av ryggraden. Symptomene er derfor avhengig av hvor spondylosene sitter; dette kan være alt fra ingen symptomer til nedsatte prestasjoner, smerter, muskeltap, lammelser etc. Diagnosen stilles ved klinisk undersøkelse og røntgenundersøkelse.

--

Jeg er åpen for at det er bruken som ligger bak ryggproblemer hos bruksmallene, men de røntges som regel samtidig som man tar HD-røntgen, og da er de jo gjerne unge, mellom ett og to år. Da er det vel neppe et sunnhetstegn uansett om de har spondylose, samme om de har blitt hardt brukt eller ikke, hvis ikke ryggen holder til de er voksne engang. Da bør man i så fall vurdere bruken, syns jeg. 

Min groenendaeltispe hadde og spondylose, og med henne var det garantert ikke bruken som var problemet, da hun var en ganske tam langhårsbelger. Hun var derimot lang i ryggen, som bruksmallene ofte er. Det er vel heller ingen god forklaring med tanke på hyppighet hos boxer, for de er jo ikke spesielt lange i ryggen. Men jeg vil jo tro at en ustabilitet i ryggen henger sammen med konstruksjon, selv om bruk kan gjøre det verre. 

Og som sagt, det er mulig at utstillingslinjer har et like stort problem med spondylose som bruksmallene har, de blir ikke rutinemessig røntget, og det er jo fordi de ikke viser noen kliniske symptomer på det. De blir heller ikke brukt like hardt, så kanskje det er derfor de ikke blir klinisk syke? Jeg veit ikke, jeg veit bare at bruksmallene har såpass problemer med det at de røntges rutinemessig. 

Jeg er fader meg god som kan diskutere til jeg blir uenig med meg selv :rolleyes::lol: 

Såvidt jeg har skjønt forekommer klinisk spondylose i større grad hos brukslinjer enn hos utstillingslinjer på schäfer. Jeg vil tro at begge linjene er disponert for lidelsen, men klinisk forekomst er vel sannsynligvis større hos hunder som brukes hardt over mange år, enn hos rene familiehunder, som kanskje ikke fremviser symptomer før de når senioralder.

  • Like 4
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Just now, Tuvane said:

Såvidt jeg har skjønt forekommer klinisk spondylose i større grad hos brukslinjer enn hos utstillingslinjer på schäfer. Jeg vil tro at begge linjene er disponert for lidelsen, men klinisk forekomst er vel sannsynligvis større hos hunder som brukes hardt over mange år, enn hos rene familiehunder, som kanskje ikke fremviser symptomer før de når senioralder.

Det kan hende, men igjen - de røntges samtidig som man HD-røntger. Hvis de har spondylose allerede da, så bør man vel tenke litt på det når man avler? Og bruker? Hvis spondylose ikke er synlig da men kommer senere, så er det jo passe meningsløst å røntge så tidlig, da det ikke vil fortelle noe om forekomst uansett før det foreligger kliniske symptomer? 

Det blir litt som med øyelysing (som er ræva oppslutning på på både utstillingslinjer og brukslinjer - men det er langt færre maller som øyelyses enn langhårsbelgere. Eller var, den gangen jeg gadd å være engasjert i det der. Pr i dag aner jeg ikke), det er utviklingskatarakt som dukker opp i 5-6 års alder som er det kjente problemet på belgere, men de øyelyses når de er 1-2 år gamle og regnes som fri om de er fri da :rolleyes: Det er jo helt meningsløst, det betyr fint lite at en hund ikke har katarakt når den er 2 år når vi veit at om den dukker opp, så gjør den det i 5-6 års alder, liksom. Men der er som sagt begge leire like kørka :P 

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Mens på dachshundrasene, er det vesentlig mer ryggproblemer og forkalkninger på utstillingslinjer enn på jaktlinjer. Min teori er at det handler om selektering. En hund med dårlig rygg får ikke jaget, og går ergo ikke videre i avl. Men den kan godt gå noen venstrerunder, om den får noen ukers vile...

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Men hvordan kan en se gode bevegleser i utstillingsringen når det er ute i skogen flere av dem virkelig sparer på kaloriene og har gode bevegelser? ja det har jeg lurt på. Blir gode bevegelser på parketten ja bare på parketten eller blir den også overførbar

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Just now, 2ne said:

Det kan hende, men igjen - de røntges samtidig som man HD-røntger. Hvis de har spondylose allerede da, så bør man vel tenke litt på det når man avler? Og bruker? Hvis spondylose ikke er synlig da men kommer senere, så er det jo passe meningsløst å røntge så tidlig, da det ikke vil fortelle noe om forekomst uansett før det foreligger kliniske symptomer? 

Det blir litt som med øyelysing (som er ræva oppslutning på på både utstillingslinjer og brukslinjer - men det er langt færre maller som øyelyses enn langhårsbelgere. Eller var, den gangen jeg gadd å være engasjert i det der. Pr i dag aner jeg ikke), det er utviklingskatarakt som dukker opp i 5-6 års alder som er det kjente problemet på belgere, men de øyelyses når de er 1-2 år gamle og regnes som fri om de er fri da :rolleyes: Det er jo helt meningsløst, det betyr fint lite at en hund ikke har katarakt når den er 2 år når vi veit at om den dukker opp, så gjør den det i 5-6 års alder, liksom. Men der er som sagt begge leire like kørka :P 

Ja, har hunden spondylose allerede da, så er den jo "ille ute". Schäfer er det dessverre ikke så mange som røntger rutinemessig, ergo er det vanskelig å vite hvor lenge problemet har vært der når det evt. blir avdekket.

Jeg har røntget ryggen på min ved 2,5 års alder og 5 års alder, og den var heldigvis prikkfri ved begge anledninger. Neste hund bfår nok ryggrøntgen når jeg tar HD/AD-røntgen, og så får man jo evt se om det dukker opp andre anledninger der røntging kan være aktuelt (tannrens ol).

Var gamle hund fikk påvist spondylose i en alder av 9 år, og hadde ikke hatt symptomer før den tid.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

44 minutter siden, lijenta skrev:

Men hvordan kan en se gode bevegleser i utstillingsringen når det er ute i skogen flere av dem virkelig sparer på kaloriene og har gode bevegelser? ja det har jeg lurt på. Blir gode bevegelser på parketten ja bare på parketten eller blir den også overførbar

Det er derfor man har jakt og bruksprøver ;) En hund med flashy trav i ringen, er ikke nødvendigvis en som beveger seg ubesværet i terrenget. Et godt eksempel er jo en bamsevinner for noen år siden (strihåret dachshund) overvinklet, og ganske imponerende trav i ringen. Det var ikke like imponerende å se samme hunden forsøke å gallopere på en gressplen... Ingen fare for at den bikkja hadde vært veldig holdbar i skogen - OM den hadde jaget, da.

  • Like 4
Lenke til kommentar
Del på andre sider

51 minutes ago, Pringlen said:

Mens på dachshundrasene, er det vesentlig mer ryggproblemer og forkalkninger på utstillingslinjer enn på jaktlinjer. Min teori er at det handler om selektering. En hund med dårlig rygg får ikke jaget, og går ergo ikke videre i avl. Men den kan godt gå noen venstrerunder, om den får noen ukers vile...

Ja, det er min teori også, men jeg syns bruksmiljøet tenker mer at det er naturlig at en hund er pensjonert som 7-8 åring, noe jeg syns er tidlig. Da tenker jeg generelt, det er sånn i LP også, og NBF-bruks. Forsåvidt også i utstillingsmiljøet, man blir jo helt ekstatisk av å se en 8 åring som fortsatt kan bevege seg, liksom. Da tenker jeg på disse trekkhundene som gjerne går løp i noen år til.. 

På den andre siden, når gjennomsnittsalderen ikke er mer enn 9-10 år, så er jo 7-8 år pensjonist-alder. 

48 minutes ago, lijenta said:

Men hvordan kan en se gode bevegleser i utstillingsringen når det er ute i skogen flere av dem virkelig sparer på kaloriene og har gode bevegelser? ja det har jeg lurt på. Blir gode bevegelser på parketten ja bare på parketten eller blir den også overførbar

Ikke helt :) Gode bevegelser i ringen er gode bevegelser i ringen. Noen beveger seg godt i fri utfoldelse også, og andre igjen har bedre bevegelser i fri utfoldelse enn de har i en ring, og atter andre igjen er av raser som ikke skal ha det vi syns er effektivt trav. Pudler f.eks skal ha "lette og fjærende" bevegelser, så lille traktor-puddelen vår som kan trave like fort som en belger til tross for halvparten så lange bein, blir trukket for det. 

Just now, Tuvane said:

Ja, har hunden spondylose allerede da, så er den jo "ille ute". Schäfer er det dessverre ikke så mange som røntger rutinemessig, ergo er det vanskelig å vite hvor lenge problemet har vært der når det evt. blir avdekket.

Ja, jeg syns det er tidlig å være ødelagt i ryggen som unghund. Om det er et problem, bør man som sagt vurdere både avl og bruk. 

Just now, Tuvane said:

Jeg har røntget ryggen på min ved 2,5 års alder og 5 års alder, og den var heldigvis prikkfri ved begge anledninger. Neste hund bfår nok ryggrøntgen når jeg tar HD/AD-røntgen, og så får man jo evt se om det dukker opp andre anledninger der røntging kan være aktuelt (tannrens ol).

Men hvorfor røntge så tidlig? Forventer du å finne noe? 

Just now, Tuvane said:

Var gamle hund fikk påvist spondylose i en alder av 9 år, og hadde ikke hatt symptomer før den tid.

Dina fikk ikke påvist spondylose før hun var 8 år hun heller, men da ble hun røntget fordi hun hadde symptomer. 

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Just now, 2ne said:

Men hvorfor røntge så tidlig? Forventer du å finne noe?

Nei, jeg forventer jo ikke det, når hunden ikke har noen symptomer. :) Men jeg VET at rasen er disponert for spondylose, og da synes jeg det er greit å ta et røntgenbilde og sjekke når hunden likevel skal dopes ned pga. tannrens. Om hunden da plutselig skulle få ryggplager senere, så vet jeg jo også da at den tidligere har hatt en frisk rygg og at det ikke er noe som er medfødt eller oppstått i tidlig alder. Om hunden skulle vise seg å ha begynnende forandringer, kan man jo også igangsette tiltak før det evt. dukker opp symptomer. :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Akkurat nå, 2ne skrev:

Ja, det er min teori også, men jeg syns bruksmiljøet tenker mer at det er naturlig at en hund er pensjonert som 7-8 åring, noe jeg syns er tidlig. Da tenker jeg generelt, det er sånn i LP også, og NBF-bruks. Forsåvidt også i utstillingsmiljøet, man blir jo helt ekstatisk av å se en 8 åring som fortsatt kan bevege seg, liksom. Da tenker jeg på disse trekkhundene som gjerne går løp i noen år til.. 

På den andre siden, når gjennomsnittsalderen ikke er mer enn 9-10 år, så er jo 7-8 år pensjonist-alder

Det høres absolutt ikke bra ut. Men om snittalderen er så lav, så er det kanskje mer et raseproblem, enn et linjeproblem? (altså, jeg kjenner lite til bruksmiljøene)

For drivende jakthunder (og så vidt meg bekjent for fugle og elghunder også) forventer man at bikkjene fungerer til i hvertfall 11-12 års alder, gjerne mer. Det ville vært j** surt å legge ned timesvis, for ikke å snakke om årevis med trening i skauen for å få en topp hund, og så må man parkere den etter så kort tid :( 

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

4 timer siden, Tuvane skrev:

Schäferen finnes i fire godkjente fargevarianter; grå, sort og brun, bicolour og sort. Det er ikke sånn at bruksschäferen alltid er grå og utstillingsschäferen alltid er sort og brun. :) Fargene er altså helt likestilt, men historisk sett så har utstillingsfolket foretrukket sort og brun, mens bruksfolket ikke har brydd seg om farge, og siden grå er den mest dominante fargen genetisk sett, finnes det veldig mange grå hunder av brukslinjer.

Farge har altså ingenting å si, og bruks- og utstillingslinjer blir vurdert etter samme rasestandard. Det finnes brukslinjehunder med meget godt eksteriør, og de vil fint kunne oppnå Excellent på utstilling dersom de er i utstillingskondisjon og presenterer seg bra. Erfaringsmessig så er ikke nødvendigvis hundene i utstillingskondisjon ELLER ringtrent, og når man da kommer med en litt overvektig eller ustelt hund som humper rundt i alt annet enn trav, så får man ikke Excellent uansett hvor godt eksteriøret måtte være.

Åja, har bare ikke sett noe annet enn brun og sort i ringen, min feil:whistle:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Just now, Hannah said:

Åja, har bare ikke sett noe annet enn brun og sort i ringen, min feil:whistle:

Det er nok det vanligste ja, men det finnes unntak. :)

Her en sort schäfer av utstillingslinjer - Margman Yan:

yan-margman.jpg

Her en grå schäfer av utstillingslinjer - Vixen av Quantos:

Vixen-av-Quantos_stand_HAS_2014-8584.jpg

Hvilke farger man får, kommer an på hvilke farger hundene man parer bærer på. Grå er mest dominant, så kommer sort og brunt, så bicolour og til slutt sort som er sort er recessivt.

En grå hund kan i prinsippet være bærer av alle fargene, men siden genet for grått er dominant, vil er det det genet som kommer til uttrykk. To grå hunder som pares, kan gi andre fargekombinasjoner dersom begge hundene er bærer av andre fargegener. Er begge homozygot dominant, dvs har to genpar for grå, vil alle avkom bli grå.

En sort og brun hund kan dermed ikke være bærer av grå, men den kan være bærer av bicolour og sort. En bicolour hund kan værer bærer av sort, mens en sort hund kun har gener for sort, og om den pares med en annen sort hund, vil man få 100% sorte hunder.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

49 minutter siden, Tuvane skrev:

Det er nok det vanligste ja, men det finnes unntak. :)

Her en sort schäfer av utstillingslinjer - Margman Yan:

yan-margman.jpg

Her en grå schäfer av utstillingslinjer - Vixen av Quantos:

Vixen-av-Quantos_stand_HAS_2014-8584.jpg

Hvilke farger man får, kommer an på hvilke farger hundene man parer bærer på. Grå er mest dominant, så kommer sort og brunt, så bicolour og til slutt sort som er sort er recessivt.

En grå hund kan i prinsippet være bærer av alle fargene, men siden genet for grått er dominant, vil er det det genet som kommer til uttrykk. To grå hunder som pares, kan gi andre fargekombinasjoner dersom begge hundene er bærer av andre fargegener. Er begge homozygot dominant, dvs har to genpar for grå, vil alle avkom bli grå.

En sort og brun hund kan dermed ikke være bærer av grå, men den kan være bærer av bicolour og sort. En bicolour hund kan værer bærer av sort, mens en sort hund kun har gener for sort, og om den pares med en annen sort hund, vil man få 100% sorte hunder.

Ååå de var fine?

Takk for informasjon, interessant det med gener. Når man tenker fort på det ville jeg ha trodd svart var det dominante genet, men så feil kan man ta. Da lærte man noe nytt i dag å:P

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Altså jeg er skyldig i å pensjonere to hunder ved rundt 8 år fra konkurranse. Det betyr ikke at hunden var i fysisk dårlig stand liksom eller at livet deres er "over" selv om de ikke konkurreres mer med innen bruksgrenen eller lp. :)

 

Edit: selv med kelpie som er bruksrase er det ekstrem uvilje mot krav for cert på rasen. Så mye motvilje at folk nå tilslutt kastet håndkle inn som ville ha det. Vi snakker dritt slenging på høyt nivå. Så etter 3 år ble det endret. 

Og når dette da blir mer og mer normalt å se som premiert arbridshund (tønnebryst, tunge mager, manglene vinkler)

Forøvrig en tispe... 4-5 år om jeg husker rett. 

(Litt ironisk er at på kelpie er manglene vinkler bak en "show" ting) 

FB_IMG_1513189102427.thumb.jpg.e6f58bf5c431a07c88ce4ab6f397258f.jpg

 

Lenke til kommentar
Del på andre sider

42 minutes ago, Sprettballen said:

Hvorfor er den grå? Jeg hadde sagt den var sort og brun :P 

Hehe, da må du titte litt nærmere på pelsen. ;) Dekkhårene på de grå er flerfargede med sorte/mørke tupper (i fullstendig utvokst tilstand). :) At hunden er "grå" betyr ikke nødvendigvis at den har grå farge, ettersom den kan være alt fra nesten sort eller brun til nesten gråhvit. Siden dekkhårene er flerfargede, "skifter hunden farge" etter hvert som pelsen vokser, og hvordan en grå hund vil se ut som voksen er ikke alltid godt å si. Jeg tror det skyldes et agouti-gen, men akkurat det kan jeg ikke nok om til å uttale meg om, annet enn at det er det som styrer flerfargingen.

Vixen, som illustrert over her, er en meget pigmentsterk grå hund. Ser du hodet hennes, blir det nok mer åpenbart at hun er grå, ikke sort og brun.

110959.jpg

Her en video som viser den ganske fascinerende pelsen på en grå hund. :)

Dette er også en grå hund, også denne meget godt pigmentert. Bayaz av Bergsprekken.

Bayaz.jpg.445e972a0a2fb49615b122b1a7c39256.jpg

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Akkurat nå, Tuvane skrev:

Hehe, da må du titte litt nærmere på pelsen. ;) Dekkhårene på de grå er flerfargede med sorte/mørke tupper (i fullstendig utvokst tilstand). :)

Her en video som viser den ganske fascinerende pelsen på en grå hund. :)

Ah, da har jeg missforstått. Visste ikke det hadde noe med flerfargede dekkhår å gjøre. Det hadde Nemi også. Både to-delte og tre-delte. Hun var lys brun som valp, utenom på snuta, før dekkhårene kom og gjorde henne grå. Hun var alltid helt lys brun inn mot huden.

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

24 minutter siden, JeanetteH skrev:

Altså jeg er skyldig i å pensjonere to hunder ved rundt 8 år fra konkurranse. Det betyr ikke at hunden var i fysisk dårlig stand liksom eller at livet deres er "over" selv om de ikke konkurreres mer med innen bruksgrenen eller lp. :)

 

Edit: selv med kelpie som er bruksrase er det ekstrem uvilje mot krav for cert på rasen. Så mye motvilje at folk nå tilslutt kastet håndkle inn som ville ha det. Vi snakker dritt slenging på høyt nivå. Så etter 3 år ble det endret. 

Og når dette da blir mer og mer normalt å se som premiert arbridshund (tønnebryst, tunge mager, manglene vinkler)

Forøvrig en tispe... 4-5 år om jeg husker rett. 

(Litt ironisk er at på kelpie er manglene vinkler bak en "show" ting) 

FB_IMG_1513189102427.thumb.jpg.e6f58bf5c431a07c88ce4ab6f397258f.jpg

 

OMG! Jeg scrollet tråden nedenfra, og til jeg kom til hodet, trodde jeg det var en labrador :o

Ang. pensjonering, så kommer det jo ann på om man snakker om konkurranser eller hverdagsbruk. Jeg regner med at dine eldre hunder virker, selv om du slutter å konkurrere. Jaktprøver driver man helst med i hundens yngre år, da det er en avlsvurdering, og jo yngre bikkja er, jo mer sier det om det som er nedarvet. Praktisk jakt, derimot, bruker man bikkja til fram til alderdom sier stopp. Jo da, det er imponerende med hunder som kvalifiserer seg til nm nr 8, men det tar opp plassen for yngre hunder. Og hunder som ikke greier å jage til jaktchampionatet sitt før de er 11, er IKKE imponerende. Man vil jo ha tidlige jagere, ikke "late bloomers"

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Akkurat nå, Turb skrev:

Kanskje litt OT, men hvorfor er det egentlig så få raser som har brukskrav for cert/championat?

Det er vel de siste 3 årene i raseklubben "vår" ett bra eksempel på... Så mye skriking på årsmøter, skuling og hat pga uenighet har jeg aldri sett maken til. 

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

 Share

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive



  • Nye innlegg

    • Tok bilder i dag, med tanke på dagboken, og innså at det ikke er noe nytt å melde, utover ny frisyre. Spanielørene måtte vike i varmen. Nyfrisert Edeward i solnedgang   
    • Når du ber om en øvelse eller tar en strafferunde så belønner du bjeffingen med at det skjer noe. Så det beste er at det ikke skjer noe. Hva med å prøve konsekvent time-out i bilen? Eller lær å bjeffe på kommando og stoppe å bjeffe på kommando. Om du ber han om å slutte å bjeffe så husk å tell til tre før du belønner, ellers belønner du for tidlig at han er stille og han kan ta det som belønning for bjeff. 
    • Dytter denne opp. Her har jeg kontret forventingsbjeff med: "Legge i bakken" (forsiktig press i halsbåndet) og tatt en på stedet hvil. Ingen effekt utover tiden vi står i hvil, hvor han skuespiller avslappet for å komme videre, og begynner bjeffe igjen med en gang. Ignorert og ventet ham ut. Øker bare i stress. Bedt om øvelse (sitt/dekk/spinn/fot../) og så belønnet det med en leke for å gi ham litt godfølelse. Resultatet? Han ser bjeffing som et cue for å få meg til å utføre den adferden. Avledet med å ta en "strafferunde" rundt oss selv. Heller ikke effektivt utover i øyeblikket vi gjør det.  Gitt ham en kald skulder. Vist at jeg er skuffet og synes han er teit og snudd meg bort med et litt foraktelig fnys. Går opp i stress fordi han blir såret og synes jeg er urettferdig.  Jeg er clueless. Antakelig skulle en av disse metodene appliseres konsekvent, right? Det er antakelig veldig forvirrende med det random utvalget av ulike adferder fra meg - men hvilken er riktig å velge som en konsekvent reaksjon? Da hestene her ga ham sosial avvisning med foraktelige fnys og snudde ryggen til ham forstod han umiddelbart greia og responderte med å slutte bjeffe. Hvorfor har ikke det der samme effekten fra meg? Er det fordi jeg gir ham oppmerksomhet når jeg forstår/synes at han bjeffer av såkalte legitime årsaker? Jeg kan jo ikke slutte med det.   
    • Motviljen mot utgangsstilling fremstår som død, men puberteten truer i horisonten, så utsteder ingen dødsattest ennå. Livserfaring tilsier at Motviljen antakelig vil sprette opp av kista og flire: Trollollol! Å få utgangsstilling uten mat fremme, relativt stabilt, kun noe nøling akkompagnert av et oppgitt sukk før han kommer inn, når han vil jeg skal kaste en leke, det er hurtigere progresjon enn jeg forventet for noen uker siden.  Vi har en god periode ..så god at noe fokus nå er over på mindre viktige ting som sportsøvelser. Første sitt under innkalling serverte Eddis i forrigårs, på første forsøk. Det var et nydelig øyeblikk. Flere repetisjoner med stå under marsj, avstandskommando og sitt under innkalling var fine, i mine øyne. Verken han eller jeg er interesserte i hva en dommer synes om utførelsen vår, fordi mestringsfølelsen fra å tro vi er flinke er hva som driver oss. Mestringsfølelse og glede er superfood for motivasjonen. Fokus på hva som er feil medfører frustrasjoner, uteblivende mestring, dårlig stemning, dårlig samspill og ødelegger relasjonen - og hva er da poenget med å ha og trene hund?  Sitt begynte bli upålitelig. Hvorfor? Fordi jeg hadde glemt å være begeistret. Bare forventet å få sitt på cue og glemte bli genuint overrasket og takknemlig og begeistret av hvor flink gutt han er.  Av utfordringer vi nå har - skjønt det føles som et hån å bruke det ordet om vansker med øvelser til sport, da andre bruker det samme ordet om reelle problemer:  Spin - også kjent som snurr rundt.  Aner ikke lenger hva lyden betyr. Trenger håndsignal. Kommer konsekvent løpende inn for å gjøre det rett foran meg, hver gang jeg ber fra avstand. Bli-på-stedet håndsignal, som har vært en nøkkel til flere andre øvelser har foreløpig ikke hjulpet.   'Twirl' er et fullstendig ukjent begrep dersom ikke 'spin' kommer først. Verken ordet eller håndsignal gir ham noe forståelig hint. Her må det spinnes før det kan twirles. Sånn er loven.  Hva som må til for å få en lovendring - det blir spennende å finne ut av. Punkt 1 og 3 går seg sikkert til med mer trening, men på punkt 2 er jeg helt blank foreløpig. Ingen ideer om hvordan løse det der.  Heldigvis opplever Edeward en glede i øvelsene som ikke bare handler om belønningene. Han LIKER å spinne og twirle og rygge og gå mellom beina mine og sendes frem til target og sånt. Det er noe å gjøre. Arbeit macht frei. ..og det ser ut som utgangsstilling og gå fot også er i ferd med å kategoriseres som lystbetonte oppgaver en kan døyve eksistensiell angst og kjedsomhet med.  Bilde er vel obligatorisk. Relevans til konteksten mindre så. I denne tidsalderen er det ingen som leser en vegg av tekst uansett
    • Jeg ser ingen skam med å slite med å trene gå pent i bånd. Noe av det vanskeligste å få en hund stabil på. Ikke mål deg mot de som har fått det til eller la noen andre få demotivere deg med sammenligning. De har ikke din hund.  Du forteller ikke hvilken rase/blanding du har, men noen er virkelig vanskeligere/lettere enn andre. Av egen erfaring med veldig førerorientert hund, så hadde den standard stopp og snu metoden ingen effekt. Hunden tok det som en morsom lek. Det der var like interessant som å komme fremover.  Den jeg har nå kan ikke bare gå. Det er for kjedelig. Det som fungerer her er oppgaver, og de må gis fortløpende så han ikke rekker å kjede seg.  Belønning med lek er bedre enn mat på min. Energinivået er høyt, det blir mye stresshormoner når sterke forventninger til noe ikke umiddelbart blir innfridd og lek utløser endorfiner, som kontrer kortisol. Får ikke samme effekten av å belønne med mat, det risikerer jeg at stresset bare øker, dersom maten er av høy verdi. Min girer seg opp i forkant når han vet vi skal ut på tur, noe som resulterer i outbursts når vi kommer ut. Å leke litt før vi går avgårde, slippe ut litt damp på en kontrollert måte, det har en beroligende effekt.  At enkelte fnyser av verktøy som frontfestet sele og grime skal en ikke bry seg om. Det er mange profesjonelle som kritiserer disse verktøyene på sosiale medier, men de lever jo også av kunder som trenger hjelp med gå pent i bånd trening, så det gir mening, sant? Selv bruker jeg frontfestet sele heller enn halsbånd fordi min bykser impulsivt og ukontrollert. I tillegg til potensialet for skade på strupen er det sterkt ubehagelig for ham. En bykseraptus i halsbånd kan utvikle seg til et sinneutbrudd mot meg som holder båndet, noe som aldri skjer i selen.  Jeg har begynt trene min på å gå med grime fordi han nærmer seg pubertet og er stor og sterk. Bedre føre var enn etter snar om han plutselig endrer personlighet overfor passerende hunder - men min er ulik i ulike miljøer. Grime kan brukes i bymiljø, hvor han ikke bykser, men så har vi andre typer omgivelser hvor jeg ikke tør bruke grime før byksing er en utslukket adferd, av samme grunn som jeg bruker sele istedenfor halsbånd.  Også: det er alltid lys i enden av tunnelen. Alderen din er i er verste perioden, synes jeg ihvertfall. Teflonbelegg på hjernen og lite mottakelig for ny læring, glemmer ting den kan, selektiv hørsel, lett distrahert, nysgjerrig søkende på omgivelsene, ... Mye blir bare bedre "av seg selv" senere, når mer moden. 
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...