Gå til innhold
Hundesonen.no

Anskaffelse av Dobermann


smih
 Share

Recommended Posts

Just now, tulip said:

Pøh, de fleste dør AV det, ikke med det. Det er ikke uten grunn at hverken den svenske eller norske RAS har med levekårsundersøkelse, eller opplyser om snittalder og %vise dødsårsaker...

DNA testene er bare en liten bit av arvegangen, det er mange hunder som har dødd av hjertesvikt/DCM til tross for å ha vært negativ på både den tyske og den amerikanske testen. Det viser at man har ikke funnet de dominante genene, kun noen av bitene i hele pakka. 

Enig. Jeg kjenner ikke så mange med dober, men likevel har jeg flere ganger lest om "hunder i sin beste alder" som faller døde om på tur eller hjemme. Det har jeg ALDRI hørt om på noen annen rase enn dober. Utrolig skremmende, det må også være en veldig traumatisk måte å miste hunden sin på.

  • Like 2
Lenke til kommentar
Del på andre sider

DCM er forkortelse for Dilatert Cardio Myopati. Som betyr hjertesvikt der hjertemuskelen er utvidet og tynn.(Dilatert = utvidet, Cardio=hjerte, Myopati= betennelse i muskel) Ikke tykk hjertevegg, som vanligvis ved "vanlig" hjertesvikt. Og der er mange årsaker. Umulig å teste med EN test for alle. Jeg kjenner selv til mange DP som har fallt om i ung alder, testet negativt, men som tydelig døde av akutt hjertesvikt. Og jeg kjenner oppdrettere som har sluttet å oppdrette doberman pga forekomsten av DCM, Umulig å avle lenger uten å avle med DCM i linjene. Med sannsynlig plutselig hjertedød som følge. 
Eneste "sikre" test er ultralyd, men man kan ha negativ ultralyd ene året og 8 mnd senere falle død om. 
Å bagatellisere dette er helt absurd. Rasen er i ferd med å gå under for egen maskin. 

 

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Pøh, de fleste dør AV det, ikke med det. Det er ikke uten grunn at hverken den svenske eller norske RAS har med levekårsundersøkelse, eller opplyser om snittalder og %vise dødsårsaker...
DNA testene er bare en liten bit av arvegangen, det er mange hunder som har dødd av hjertesvikt/DCM til tross for å ha vært negativ på både den tyske og den amerikanske testen. Det viser at man har ikke funnet de dominante genene, kun noen av bitene i hele pakka. 
Vel, da har jeg missforstått da. Verre enn det er det ikke :)

Sent fra min SM-T550 via Tapatalk

Lenke til kommentar
Del på andre sider

1 time siden, tillien skrev:

Man reager hverken på pels eller underull. Det er ikke hårene som er problemet. Allergenene finnes i spytt, flass og urin (og sikkert andre ting hunder evt utsondrer).   Disse finner man naturlig nok igjen i hundens pels, evt i lag med andre allergener så som pollen eller husstøvmidd.

Det er mildt sagt omstridt om det går an å beskrive enkelte raser som allergivennlige. I alle fall har man ikke klart å finne klare forskjeller i allergenproduksjon mellom forskjellige raser. Man har heller ikke funnet forskjeller i allergennivå i hjem med såkalte allergivennlige raser og andre raser. Det man finner er store individuelle forskjeller i allergenproduksjonen hos forskjellige individer. I snitt vet man også at større hunder produserer mer allergener enn små hunder og at hudproblemer øker mengden allergener.

Så hvorfor rapporterer flere om at de tåler rase x og ikke rase y? Hvorfor rapporterer tilsynelatende mange at de såkalte allergivennlige hundene faktisk er allergivennlige? Forskerne vet ikke, og da skal ikke jeg late som jeg gjør det heller, men vi har diskutert det litt her: 

 

Vet at det ikke er pelsen som bestemmer om man reagerer eller ikke, men jeg tenkte at jo mindre pels jo mindre allergener. Men som sagt tidligere så skal vi teste oss litt frem, er ikke villig til å sette hund over helsa til herren!

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Myopati isolert sett betyr direkte oversatt "muskelsykdom", men i DCM er det vel sjelden snakk om betennelser som noen typisk indikasjon eller årsak. Selv om DCM; som mange andre sykdommer (f.eks. HCM, PRA, katarakt osv) egentlig bare er en symptombeskrivelse og kan ha mange ulike årsaker, både genetiske og i noen tilfeller ervervede. På Dobermann er det vel liten tvil om at man har å gjøre med genetisk DCM, men jeg antar (uten å ha undersøkt saken) at det kan være mange ulike mutasjoner som kan gi like symptomer. Slik er det i alle fall med HCM hos katt, som jo er en annen hjertesykdom men med andre symptomer på selve hjertet.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Just now, Kangerlussuaq said:

Ja, altså ikke betennelse spesifikt.

Innen kardiologien (Never mind...) brukes benevnelsen cardiomyopati om betennelse i hjertemuskelen. 

Isolert sett- ordet pati- løsrevet fra hjertesettingen- betyr som sagt lidelse/sykdom. 

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Det med allergi er vanskelig, vil anbefale å "droppe" å tenke på det, og heller fokusere på raser som kan passe, møte disse og kjenne litt på om man får allergiske reaksjoner. Jeg f.eks. reagerer mer på hunder med fet pels f.eks. Jeg har to whippeter som jeg tåler veldig bra. Det er nok i hovedsak fordi de ikke har spesielt fet pels. De er også en rase som er korthåret uten underull. 

Med mindre du er fast bestemt på dobermann, så ville jeg nok sett til andre raser der helsa ser litt bedre ut. For din egen del. Det er kjempevondt å ha syk hund. 

Hva liker du i en hund? Hvilke egenskaper foretrekker du? Er det noe spesifikt du ønsker å bruke den til innen en eller annen hundesport f.eks.? Hvor mye tur og annen aktivisering ser du for deg? Er det stor hund du ser for deg, eller kunne mindre hunder også vært aktuelle? Preferanser ift. pels, pelsstell osv.? Med litt informasjon rundt dette, er det enklere å anbefale raser :) Er det noen gode hundeklubber/hundeskoler nær deg som holder treninger/kurs? Det er mye lettere, spesielt som fersk, å ha en tilknytning til et hundemiljø der du kan sanke tips og kunnskap om den typen trening som du er interessert i. Mye kan man lese seg fram til, men det å ha noen å trene sammen med og få spesifikke råd til din hund og det du sliter med, er mye enklere enn å lese om det i en bok :)

  • Like 5
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Hadde selv en Dobermann. Ble avlivet før han rakk å bli et år dessverre. Og etterpå har jeg snakket med hundevant folk både her i NORGE og Sverige og det blir aldri igjen Dober på meg. Verdens vakreste hunder men på HELE tiden. Ingen av knapp. Jeg har en del venner som.har hatt Dober. Ingen har blitt eldre enn 10 år. Enten kreft eller hjertesykdom. Skal man ha en Dobermann tror jeg at man må like at hunden går å vandre med mindre den får kommando å legge seg. 

Og at folk er redd disse hundene. Vanskelig å få pass. 

 

Lenke til kommentar
Del på andre sider

4 timer siden, Tuvane skrev:

Enig. Jeg kjenner ikke så mange med dober, men likevel har jeg flere ganger lest om "hunder i sin beste alder" som faller døde om på tur eller hjemme. Det har jeg ALDRI hørt om på noen annen rase enn dober. Utrolig skremmende, det må også være en veldig traumatisk måte å miste hunden sin på.

Har hørt om det på flere raser, bl.a. leonberger og flat. For 20 -30 år siden, når jeg var aktiv på bruksfronten, kjente jeg til flere dobere. Flesteparten av dem døde av magedreining. Noen ble avlivet pga aggressivitet mot folk.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

4 timer siden, enna skrev:

Innen kardiologien (Never mind...) brukes benevnelsen cardiomyopati om betennelse i hjertemuskelen.

Ikke så relevant for tråden egentlig, og bare av nysgjerrighet, stemmer dette? Da jeg jobbet på hjerte/lunge-avd for mange herrens år siden og/eller gjennom fyioterpeututdanningen, så mener jeg man brukte myokarditt om betennelse i hjertemuskelen? Og at kardiomyopati rett og slett var - som du er inne på - sykdom/forandringer i hjertet, uansett årsak? Og så vidt jeg husker så var dillatert kardiomyopati (stor og svak hjertemuskel) medfødt og uten sammenheng med noen betennelse?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg hadde en "krevende" rase som førstegangshund, og hun var virkelig krevende og, så det gikk ikke så bra det første året. :P Men jeg lærte kjempemye. Om du er klar for å trene mye, gå kurs, lære av andre, og søke informasjon, hjelp og kunnskap så er det jo bare å hoppe i det hvis det er den rasen du ønsker deg. Dobermenn krever jo mye mental og fysisk trening. Kjenner flere som har og trener med dobermen. Han ene har mistet tre stykker pga hjerteproblemer. Men alle hundene jeg kjenner til har hatt god mentalitet og vært veldig gode brukshunder. Et par av de har hatt en del stress/kokt lett over. Men dette er jo hunder fra brukslinjer da. 

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

 Share

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Aha, takk for utfyllende svar! Kanskje jeg skal prøve ut dibaq da, gir diverse brusk som tygg så det burde gå fint. Eller prøve med farmina. Dyrere for, men man gir vel kanskje mindre mengder av det? Valpen her vokste enormt fort på vom, men vet jo ikke om det var pga. maten eller tilfeldig, valper vokser jo fort. Var såpass at hundeluftere i nabolaget kommenterte på veksten 😅
    • Dibaq, ja. Jeg er godt fornøyd med kombinasjonen av pris og kvalitet, med unntak av manglende kondroitinsulfat. Det er noe de fleste for (inkludert mer kjente og anerkjente for som Vom og Alpha Spirit) har altfor lite av. Stoffet finnes rikelig i brusk, så gir tilskudd av rå frosset eller tørket hals/føtter fra kylling/kalkun og ører/haler fra diverse dyr for å kompensere. Ellers er jeg veldig begeistret for Farmina, men en må være litt forsiktig for å unngå voldsom vekst av det. Min fikk en skremmende, massiv growth spur da jeg foret bare på det en ukes tid. Skjøt i været og la på seg. Veldig høy næringstetthet og kaloririkt, så lite slingringsmonn før det blir for mye av det. Pga DCM-skandalen i forbindelse med kornfrie for, hvor det å fore på f.eks. Acana -ansett som et premium høykvalitetsfor, rost opp i skyene for kvaliteten - medførte strukturell hjertefeil på en mengde hunder, så har jeg valgt å kombinere flere ulike typer for å gardere meg bedre dersom det i ettertid skulle vise seg å ha vært noe gærnt med noen av dem.  Farmina har kornfrie varianter, til forveksling lik skandaleforene, men har også tilstrekkelig med carnitin/taurin/metionin, og de inneholder ikke hele belgfrukter eller belgfruktproteiner - mistenkt for å være anti næringsstoffer som hemmer opptak eller syntese av andre aminosyrer og proteiner. Farmina inneholder kun stivelsen fra erter, og ekstrahert og isolert stivelse skal være bare stivelse, uavhengig av om det kommer fra hvete, ris eller erter. Nødvendig for å kunne holde de andre ingrediensene bundet sammen til kibble.  Om den voksne hunden ender på perfekt størrelse med perfekt leddet perfekt skjelett, perfekte organer og perfekt pels vet jeg jo ikke ennå, men avføringen er ihvertfall perfekt :)
    • Takk for godt tips om godbitpung! Skal se om jeg finner noe liknende. Hadde samme erfaring som deg med vom, veldig hard avføring som virket ubehagelig å trykke ut. Tørrfor fra Dilaq, er det Dibaq du mener? Vurderte nemlig dette foret selv. Kan ikke så mye om hundeernæring, men syntes ingrendiensene så ganske bra ut og foret er rimelig. Men kunne ikke lese noen erfaringer med det på nett, og det føltes skummelt å prøve et så ukjent formerke. Du er fornøyd altså?
    • Vi har hatt fremgang på flere områder denne uka, bl.a. pelsstell. Tålmodigheten med kamming og raking har økt dramatisk. Han liker det ikke, men det virker som han har forstått at det er et nødvendig onde og en slags act of kindness fra min side, og er mer tålmodig med det. Nå holder det med en utbetaling per kammede og rakede bein, en for ryggen, en for magen og en for brystet, totalt 7 skjeer med Vom for å få kammet og raket hele hunden, unntatt skjegget, som det koster minst fire skjeer Vom å få kammet grundig gjennom.  Ny milepæl er napping. Skal ikke påberope meg å være noen kløpper ennå, men får det da til på et vis, og til min gledelige overraskelse liker han å bli nappet.  Ellers har vi fått mye sosialisering/miljøtrening med hester og fremmedfolk på territoriet denne uka, med camp/landsstevne på gården. Han har roet seg betraktelig ned og er progressivt desensitivert til situasjonen gjennom å få trøkket ansiktet fullt av godis og spise 1-2 måltider om dagen fra gresset rett foran paddockene, mens folk traver rundt med utstyr og for, og leier hester frem og tilbake. Fra å være heftig begeistret og vilter nysgjerrig med mye vokal de første dagene, til å være nær nonchalant nå på slutten - en pen utvikling. En god hjelp var hestenes nedlatende forrakt mot ham da han begynte bjeffe på dem. De gjorde hesteekvivalenten til det menneskelige uttrykket 'himlet med øynene og fnøs foraktelig' mot den lille drittungen som lagde sånn irriterende lyd. Den reaksjonen der fra dem sved på en annen måte enn tilsvarende reaksjon fra meg, som han har reagert på med MER vokal, for å gjøre det tydelig hva slags emosjonell abuse og omsorgssvikt sånt er fra primær omsorgsperson. Å "få" den der fra hestene var noe annet. Den fungerte på en annen måte fordi det ikke kom fra meg. En stor takk til hestene for hjelpen med å utvikle litt manerer. Han fikk til og med hilse snute mot mule med et brødrepar han har vært på nikk med i noen dager. Var veldig forløsende for ham, og roet ham betydelig ned i nærheten av dem.  Han er fortsatt ganske sosialt inkompetent, though. Klønete. Forsøkte kjefte og true seg til å bli hilst på og kost med her om dagen. Kroppsspråket hans var forvirrende. Ledig halvhøy hale i halvhurtig bevegelse. En slags mellomting mellom avventende vurdering, irritasjon og gledesbevegelser. Så satte han i en vokal som fremstod som truende dersom en skulle sammenlignet med mange andre raser. Ikke en dyp og alvorlig morsk voktervokal - det er ingen tvil om hva han mener når han bruker den - men et mer prososialt toneleie ispedd knurrebrumming, mot to unge kvinner som kom for å møkke en paddock. Mens han stod der og tilsynelatende kjeftet litt truende på dem, lett å tolke som territorial for den som ikke har hørt hvordan ekte territorial fra ham høres ut, så vrikket han på rumpa som i genuin gledeslogring, samtidig som han lagde de lydene der. Han forsøkte dundre meg å kjefte og true dem til å komme kose med ham, og hadde en forventning om å lykkes med det. Skjønner hvorfor mange beskriver gruppe 2 raser som: "Kan være dominant." Det er ikke så mange andre ord en kan beskrive det der med enn nettopp 'dominant'. Attitude.  Han fikk ingen uttelling for det der da, og begynte sutre og sytebjeffe da de gikk.  Kortbuksene har blitt kortere, fordi han satte seg i en fersk tyggisklyse på bussholdeplassen. Konsulterte Grok om frisyren og lurte på om den kunne generere et bilde av den optimalt estetiske måten å klippe en riesenschnauzer på, med en 2020 jeansmote silhuett på beina. Dialogen ble lang, men samme hvor omstendelig jeg forklarte, så klarte den ikke forstå at i den virkelige verden..  Så jeg forklarte og forklarte og la ved det eneste bildet tatt denne uka, kun for å vise den AI'em hva jeg mente: Jeg ville se om den kunne komme opp med en kul overall look som passer bedre med de kortbuksene der enn den typiske rasefrisyren. Jeg vet den er godt trent på visuell estetikk. Den KAN former og linjer. I forsøket på å veilede den til å forstå spurte jeg om den kunne vise meg forskjellen på å klippe en hunds naturlige pels til en silhuett av 2020 women's jeans fashion og på å kle en hund i hundeklær av jeansstoff.. ..så inntil videre beholder vi bare Lady og Landstrykeren looken med skjegg og bart og spaniel ører, til de ukonvensjonelle kortbuksene.
    • Leter med lys og lykte etter Mentalitetsboken av Ingalill og Curt Blixt, Kenth Svartberg. Noen som har den? Er også interessert i andre bøker innen språk og adferd - hundepsykologi:)
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...