Gå til innhold
Hundesonen.no

Anskaffelse av Dobermann


Recommended Posts

Skrevet

Jeg vurderer å skaffe meg en dobermann. Jeg har ikke hatt egen hund, men har vokst opp med hund. Jeg ser at mange mener det ikke er en førstegangshund og er klar over at det er en krevende rase, det er derfor jeg vil komme i kontakt med noen som har eller har hatt dobermann. Jeg vil høre om andres erfaringer, hva som er vanskelig og hva som er flott. Jeg trenger ikke høre at dette er en uegnet rase, for det blir man fortalt uansett hvilken hund man vurderer å skaffe seg Jeg er her for å finn ut om det er en hund for meg. :D

Skrevet

Jeg har hatt dobermann, det var ingen rase for meg. Min var ikke syk, men de har en del helseproblemer etter som jeg har skjønt. En del sliter med seperasjonsangst og det er mye piping/stress på rasen. Tispa mi peip en del, men enda var det lite til å være dobermann. Jeg er allergisk mot piping, så jeg holdt på å bli gal da hun gjorde det. Hun var også veldig usikker på seg selv, så hun var ikke noe snill med andre hunder. Tror hun tenkte at angrep var beste forsvar. Hun utagerte litt (ikke mye, det var ikke et problem) i bånd, og det ble bare verre med årene. Mentaliteten hennes ble mer og mer skrøpelig, så til slutt lot jeg henne slippe.

Ellers var hun en veldig enkel hund, hvem som helst kunne låne henne (så lenge de ikke lot henne møte andre hunder). Hun var naturlig lydig og ganske myk til å være den rasen hum var. Og hun var fryktelig sta :lol: 

 

Jeg har bare hatt henne og ikke flere individer.

Skrevet
2 hours ago, Smartingen said:

Spørsmålet er vel HVORFOR skal du ha en dobermann?

Hvorfor ikke? Hvis det er en rase man har lyst på, kan tilby et hundehold som passer, og er villig til å jobbe for å sette seg inn i rasen og jobbe med hunden, så ser jeg ikke noe problem med det.

Grunnen til at doberman, og en del andre raser, regnes som mindre egnet for uerfarne eiere er at de er aktive brukshunder som tenker selv. Rasen er avlet for å brukes, så det er ikke en hund du kan ha liggende hjemme i sofaen mesteparten av tiden, med unntak av en times tur om dagen. Hunden bør brukes i noen form for hundesport (ikke nødvendigvis konkurrere) som spor, bruks, lydighet osv. Den trenger å få brukt både hodet og kroppen, og hvis du ikke sørger for at den får det så aktiviserer den seg selv. Det gjelder forsåvidt de fleste hunder, men ikke alle er avlet for mye og krevende aktivitet i samme grad.

Doberman blir sjelden gammel, og har mye helseutfordringer, men det er også en del dårlige indiviter mentalt, som fører til usikkerhet, separasjonsangst, aggresjon osv. Dette er også ting som kan være enklere for en erfaren hundeeier å se tegnene til og håndtere og forebygge (selv om man ikke kan forebygge dårlig arv, men man kan påvirke resultatet litt).

En lydig og grei doberman som får brukt seg er en flott hund, dessverre er det langt mellom dem.

  • Like 3
Skrevet

Ja, hvorfor ikke. Dober er vel ikke værre hunder enn mye annet. Men bruk tid på å finne bra oppdretter/foreldredyr. Mye dårlig mentalitet på rasen. Men får du en bra dober, så kan det være en fantastisk hund. Jeg syntes mine trengte langt mer fysisk aktivisering enn mental. Jeg hører folk sier det er smarte hunder, min erfaring er tvert i mot, at de er litt enkelt møblert :P

  • Like 1
Skrevet
1 time siden, simira skrev:

Hvorfor ikke? Hvis det er en rase man har lyst på, kan tilby et hundehold som passer, og er villig til å jobbe for å sette seg inn i rasen og jobbe med hunden, så ser jeg ikke noe problem med det.

Grunnen til at doberman, og en del andre raser, regnes som mindre egnet for uerfarne eiere er at de er aktive brukshunder som tenker selv. Rasen er avlet for å brukes, så det er ikke en hund du kan ha liggende hjemme i sofaen mesteparten av tiden, med unntak av en times tur om dagen. Hunden bør brukes i noen form for hundesport (ikke nødvendigvis konkurrere) som spor, bruks, lydighet osv. Den trenger å få brukt både hodet og kroppen, og hvis du ikke sørger for at den får det så aktiviserer den seg selv. Det gjelder forsåvidt de fleste hunder, men ikke alle er avlet for mye og krevende aktivitet i samme grad.

Doberman blir sjelden gammel, og har mye helseutfordringer, men det er også en del dårlige indiviter mentalt, som fører til usikkerhet, separasjonsangst, aggresjon osv. Dette er også ting som kan være enklere for en erfaren hundeeier å se tegnene til og håndtere og forebygge (selv om man ikke kan forebygge dårlig arv, men man kan påvirke resultatet litt).

En lydig og grei doberman som får brukt seg er en flott hund, dessverre er det langt mellom dem.

Det var egentlig det jeg ville høre, altså HVORFOR Ts vil ha dobbermann og HVA han/hun kan tilby hunden :D 

  • Like 1
Skrevet
Jeg vurderer å skaffe meg en dobermann. Jeg har ikke hatt egen hund, men har vokst opp med hund. Jeg ser at mange mener det ikke er en førstegangshund og er klar over at det er en krevende rase, det er derfor jeg vil komme i kontakt med noen som har eller har hatt dobermann. Jeg vil høre om andres erfaringer, hva som er vanskelig og hva som er flott. Jeg trenger ikke høre at dette er en uegnet rase, for det blir man fortalt uansett hvilken hund man vurderer å skaffe seg Jeg er her for å finn ut om det er en hund for meg. [emoji3]
Jeg har ikke renraset doberman, men blanding. Han er nok allikevel mest dober. Han ligger ute til omplassering fordi jeg ikke greier å gi han den store fysiske biten han trenger. Han kjeder seg ved mentaltrening, super dum. Haha. Men fryktelig lærevillig. Noe frynsete nerver som må jobbes mye mer med, ikke uvanlig for rasen desverre. Men inne på sofaen er han en kosehund når han gidder. (Fordi han kjeder seg ekstremt pga ikke nok trening)

Han ville blitt en fantastisk hund dersom han kom i rett hjem!

Sent fra min SM-T550 via Tapatalk

Skrevet
Jeg har ikke renraset doberman, men blanding. Han er nok allikevel mest dober. Han ligger ute til omplassering fordi jeg ikke greier å gi han den store fysiske biten han trenger. Han kjeder seg ved mentaltrening, super dum. Haha. Men fryktelig lærevillig. Noe frynsete nerver som må jobbes mye mer med, ikke uvanlig for rasen desverre. Men inne på sofaen er han en kosehund når han gidder. (Fordi han kjeder seg ekstremt pga ikke nok trening)

Han ville blitt en fantastisk hund dersom han kom i rett hjem!

Sent fra min SM-T550 via Tapatalk

Altså, ja. Mener ikke du skal ha min hund. Men regner med du tar poenget [emoji23]

Sent fra min SM-T550 via Tapatalk

Skrevet
17 minutter siden, Pringlen skrev:

Ja, hvorfor ikke. Dober er vel ikke værre hunder enn mye annet. Men bruk tid på å finne bra oppdretter/foreldredyr. Mye dårlig mentalitet på rasen. Men får du en bra dober, så kan det være en fantastisk hund. Jeg syntes mine trengte langt mer fysisk aktivisering enn mental. Jeg hører folk sier det er smarte hunder, min erfaring er tvert i mot, at de er litt enkelt møblert :P

He he.. Nå har jeg aldri hatt dober selv men kjent folk som  har hatt og 'smart' var vel ikke det første jeg ville tenkt på .. :P

Forøvrig så ville den omtrent konstante 'piip-piip-pip' tatt knekken på enten meg eller hunden..tror eneste  gangen det ikke var piping var når de løp.. 

Skrevet

De dobermannene jeg har kjent har enten dødd av hjertefeil eller blitt avlivet pga mental skrøpelighet. Men har hørt det finnes bra individer der ute et sted, da må man dog regne med relativt høye drifter og stort aktivitetsbehov. Så det er jo noen problemområder å være obs på.

Fikk selv anbefalt disse da jeg trodde jeg skulle ha rasen for en del år siden: http://www.briskas.com/

 

 

Skrevet

Når nesten 70% av individene i en rase er estimert å ha hjertefeil (som ofte ikke oppdages før de dør av den), er man nesten garantert en hund som dør plutselig i ung alder.... 

Skrevet

Jeg har hatt 2, og vært aktiv i rase miljøet noen år så føler at jeg kjenner greit til rasen. Egentlig det jeg syns er verst når det kommer til rasen er helseproblematikken. Rasen plages med flere helse-issues, og det som har vært en av de verre tingene er DCM (hjertefeil), som de anslår at rundt 50 % av rasen har (syk eller bærer). Jeg vet ærlig talt ikke hvor jeg ville begynt å lete hvis jeg skulle hatt rasen på nytt. Se på RAS dokumentet på Norsk dobermann klubb, der står det mye god informasjon om mye, som kan være lurt å ta meg seg når man skal "intervjue" oppdrettere.

Som så mange andre raser er rasen delt i to linjer, mer eller mindre. Du har de renavla brukshundene og de som er mer avlet mot show. De er noe ulike i hva de krever. Show linjene avles mer imot det å være aktive familiehunder.  Men jeg ser tendens til at eksteriøret beveger seg i negativ retning der. ( som show linjer gjerne gjør med alle raser).

Rasen er en aktiv type hund som må få brukt hodet for å trives. Så du må bruke en del tid på å trene hund, for eksempel lydighet, sport, bruks. Det kan være lurt å sette seg inn i de ulike aktivitetene på forhånd for å se om dette er noe du kan trives med å bruke tid på.  De elsker å være med familien og være aktive. Du får en super turvenn! :)  Og en veldig smart hund som elsker å lære ting!


Som nevnt over her i tråden så er seperasjons angst nevnt og piping. Jeg kjenner veldig godt til disse to tingene.  Det er mye lyd i dem hvis de er utålmodige, rastløse og ikke får brukt seg nok. Noen mener dette er arvelig. Jeg har hørt SÅ mange som har opplevd dette at det er flere pipere enn ikke-pipere i hvert fall.  Så vær obs på det.  
Så må du bruke klær på dem hvis det er kaldt, da de ikke har noe pels eller underull. Så hvis du liker å campe på fjellet, må du nok ha hunden ilag med deg i teltet.  Og det er ikke en spesiell god stå ute hund. De vil bare være der du er.

Folk ellers har en tendens å være skeptiske til rasen, så da må man ta ekstra hensyn. Være nøye med oppdragelsen og få en lydig hund. Og dessverre er det mange som tror at man må være så tøff og hard mot hunden, men det er motsatt! Dette er en følsom type hund, men man må samtidig være konsekvent.   Rasen er ikke lengere den syl-tøffe vakt hund- rasen, men er mer en pysete type hund med ikke så mye mot. (du får selvsagt noen unntak der,særlig på bruks linjer)
jeg var selv helt nybegynner da jeg fikk rasen, og det har vært en veldig bratt lærlingskurve med mye jobb. Jeg vil anbefale rasen til noen som har erfaring, men det er ikke umulig som nybegynner, så lenge man gjør hjemmeleksa si på forhånd og tar det seriøst. 

Lykke til!

  • Like 5
Skrevet

Takker for svar, setter stor pris på at dere tok dere tid til å svare! ?

7 timer siden, Smartingen skrev:

Spørsmålet er vel HVORFOR skal du ha en dobermann?

Fordi jeg har alltid tenkt at dober ser ut som en flott hund. Ikke bare ser de flott ut, men de virker som flotte vesen (drar slutninger fra hva jeg har sett av videoer på nett). Jeg vil også ha en hund jeg kan jobbe med. Dette er selvsagt en sak som skal vurderes nærmere, jeg vil ikke anskaffe meg en hund som jeg ikke klarer. Jeg må ha en ide om hva jeg går til om jeg bestemmer meg for dober. Er derfor jeg er her og spør. ?

Skrevet

Det er mye sykdom på dober, og risikoen er rimelig stor for at du får en hund som i ung alder plutselig faller sammen og dør pga hjertesykdom. :/ Det er også endel mentalitetsproblemer, og du risikerer å få en hund som sliter med å være hjemme alene og som piper på inn og utpust.

Det finnes mange raser som har gode vesen og som kan jobbes med, som har litt lavere risiko for sykdom og mentalitetsproblemer, så med mindre du er fast bestemt på dober, så tror jeg heller at jeg ville ha utvidet horisonten og sett på andre raser. :)

  • Like 2
Skrevet
Just now, Tuvane said:

Såvidt jeg har skjønt, så er det ikke underulla man reagerer på, så akkurat det tror jeg ikke du skal stenke så mye på. :)

https://www.nrk.no/livsstil/_-allergivennlige-hunder-er-en-myte-1.7830862

Det er flere allergikere som reagerer mindre på hunder uten underull, så for noen kan det funke. Men da ville jeg nok i utgangspunktet sett på mer klassiske allergivennlige raser. Hva med riesenschnauzer?

Skrevet
Just now, simira said:

Det er flere allergikere som reagerer mindre på hunder uten underull, så for noen kan det funke. Men da ville jeg nok i utgangspunktet sett på mer klassiske allergivennlige raser. Hva med riesenschnauzer?

Og en del reagerer mer på raser uten underull. 

 

Vil TS harn hund man kan jobbe med jeg enig i aten god risen er verdt å se på. Ev en god storpuddel. Også mtp allergi.

Skrevet

Ja, jeg glemte å få med det jeg hadde tenkt om at en del reagerer mer, særlig pga stikkhårene som setter seg fast overalt. Det med allergi og hva allergikeren faktisk reagerer på av pelstyper og raser bør uansett testes før hundekjøp.

Skrevet
De dobermannene jeg har kjent har enten dødd av hjertefeil eller blitt avlivet pga mental skrøpelighet. Men har hørt det finnes bra individer der ute et sted, da må man dog regne med relativt høye drifter og stort aktivitetsbehov. Så det er jo noen problemområder å være obs på.
Fikk selv anbefalt disse da jeg trodde jeg skulle ha rasen for en del år siden: http://www.briskas.com/
 
 

De aller fleste doberman har en hjertefeil, de kan testes for det og de aller fleste dør med og ikke sv det. Det finnes masse info om det på rasens hjemmesider. Jeg ville anbefalt norwegian spirit.
Skrevet
Ja, jeg glemte å få med det jeg hadde tenkt om at en del reagerer mer, særlig pga stikkhårene som setter seg fast overalt. Det med allergi og hva allergikeren faktisk reagerer på av pelstyper og raser bør uansett testes før hundekjøp.

Noen reagerer også på fettet i pelsen. Venninna mi har 8 huskyer og merker ikkeno, men hu klør av mine.


Sent from my iPhone using Tapatalk
Skrevet

Var ikke klar over at noen reagere mer på pels uten underull, men uansett hvilken hund det blir skal vi prøve å komme i kontakt med noen som har av den aktuelle rasen for å se hvor mye han reagere. Han er ikke veldig allergisk, men kan tenke meg at d vil være veldig irriterende å være tett og ha konstant kløe. 

  • Like 1
Skrevet

Briskas er renavlet brukslinjer. Tror faktisk ikke de selger til noen som ikke har abisjoner i bruks.  Kjenner en som har hatt 2 derifra. Mye hund. 

Min samboer har hundeallergi og tåler ikke mine hunder som er helt korthåret uten underull . Men han tålte dobberne bedre enn greysn. Så er det allergi i bildet må man være obs. Kanskje en mer allergivennlig type kan være et alternativ.

  • Like 1
Skrevet
3 timer siden, Kristin_nord skrev:


De aller fleste doberman har en hjertefeil, de kan testes for det og de aller fleste dør med og ikke sv det. Det finnes masse info om det på rasens hjemmesider. Jeg ville anbefalt norwegian spirit.

Pøh, de fleste dør AV det, ikke med det. Det er ikke uten grunn at hverken den svenske eller norske RAS har med levekårsundersøkelse, eller opplyser om snittalder og %vise dødsårsaker...

DNA testene er bare en liten bit av arvegangen, det er mange hunder som har dødd av hjertesvikt/DCM til tross for å ha vært negativ på både den tyske og den amerikanske testen. Det viser at man har ikke funnet de dominante genene, kun noen av bitene i hele pakka. 

  • Like 3
Skrevet
6 timer siden, smih skrev:

Var ikke klar over at noen reagere mer på pels uten underull, men uansett hvilken hund det blir skal vi prøve å komme i kontakt med noen som har av den aktuelle rasen for å se hvor mye han reagere. Han er ikke veldig allergisk, men kan tenke meg at d vil være veldig irriterende å være tett og ha konstant kløe. 

Man reager hverken på pels eller underull. Det er ikke hårene som er problemet. Allergenene finnes i spytt, flass og urin (og sikkert andre ting hunder evt utsondrer).   Disse finner man naturlig nok igjen i hundens pels, evt i lag med andre allergener så som pollen eller husstøvmidd.

Det er mildt sagt omstridt om det går an å beskrive enkelte raser som allergivennlige. I alle fall har man ikke klart å finne klare forskjeller i allergenproduksjon mellom forskjellige raser. Man har heller ikke funnet forskjeller i allergennivå i hjem med såkalte allergivennlige raser og andre raser. Det man finner er store individuelle forskjeller i allergenproduksjonen mellom forskjellige individer. I snitt vet man også at større hunder produserer mer allergener enn små hunder og at hudproblemer øker mengden allergener.

Så hvorfor rapporterer flere om at de tåler rase x og ikke rase y? Hvorfor rapporterer tilsynelatende mange at de såkalte allergivennlige hundene faktisk er allergivennlige? Forskerne vet ikke, og da skal ikke jeg late som jeg gjør det heller, men vi har diskutert det litt her: 

 

  • Like 2

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Bare det lille du beskriver om dognanny gjør at jeg vil fraråde hva som helst hun anbefalte ihvertfall. Som dere jo har oppdaget så er det å korrigere, rykke eller kjefte på en allerede frustrert hund ikke konstruktivt. Det er helt fint å høre hva dere har prøvd å hva som skjer. Men jeg lurer litt på, hva skjer om dere deler opp turene? Maks 15-20 minutter på en tur. Skjer det like ofte på morgen og kveld som på den lengre turen på dagtid? Et par enkle oppgaver i løpet av turen (som allerede er grundig innlært inne og som han kan), en enkel sitt, kontakt, håndtarget e.l. Da tenker jeg en kort stopp og en øvelse, maks to repetisjoner, og så rusle videre. Hvis dere får lært inn igjen grime så kan det være tryggere med å prøve halsbånd, men det er nok lettere for dere å få hjelp av en instruktør som ser dere og hunden. Jeg er helt sikker på at dette er løsbart, selv om dere er kjempetålmodige og har prøvd masse allerede! Håper vi får en oppdatering her også når dere har fått litt hjelp.
    • Takker igjen for godt svar! Vi har brukt både sele og halsbånd, med de siste 6 mnd har vi utelukkende brukt sele som sitter godt. Har flere ganger vurdert å bruke halsbånd i stedet men ser at vi ikke tørr da han helt sikkert hadde klart å vri seg ut av det når han klikker. Flere ganger har jeg vært redd for at han skal komme seg ut av selen når vi krangler. Han river å sliter, ruller å hopper. Eneste gangene jeg er trygg på at han ikke kommer seg ut av sele/halsbånd er om han er bundet fast, for da står han helt stille. Og både sele og halsbåndene vi har brukt er passer han og er justerbart. Vi brukte også retrieverkobbel i starten (fikk anbefalt det av oppdretter) men bruker ikke det lengre. En av teknikkene dognanny viste oss var å bruke retrieverkobblet til å "få han av oss" når han hopper på, ved å rykke i båndet, men det fungerte i en halv dag så trosset han det også å vi ønsker ikke å bli stående å rykke i et så tynt med kraftig bånd, det økte bare stressnivået hans.  Vi har ila året som har gått tenkt at han kan være både over og understimulert og gjort endringer i hverdagen i perioder for å justere aktivitetsnivået både opp og ned. Men det har ikke blitt bedre. I periodene vi har justert det ned ser vi at han blir verre, og gjerne mer pågående inne også. Noe vi mener taler imot at han er overstimulert. Og vi har siden han var liten forsøkt å gjøre tydelig skille på at lek og oppgirende aktiviteter skjer ute, mens inne er det ro.  Mulig jeg ordla meg litt feil i forrige kommentar, men vi krever stort sett ingenting av han ute. Det resulterer i at vi henger etter han å han drar som en galing. Men slik har det blitt fordi hver gang vi prøver å lære han noe ute (gå pent, søke kontakt med oss, sladretrening ol) så ender det etter et pr min med et nytt utbrudd. Så frustrasjoenen vår kommer av at vi føler vi er i en ond sirkel. Han vimser rundt å vet ikke hva som er forventet av han > vi forsøker å korrigere han å lære han noe/forstyrre han ved å gi han en oppgave eller mål med turen > han klikker > vi rykker tilbake til start. Slik har det blitt da vi har tenkt at vi kanskje bare må stå i disse episodene til han lærer seg hvordan han skal oppføre seg på tur, det er jo tross alt en rase som er lærevillig og gjerne vil ha en oppgave. Men selv etter lengre persioder der vi prøver igjen å igjen så later det ikke som at han forstår tegningen. Så de siste pr månedene så har vi ikke krevd eller forventet noe av han. Å selv når han er løs å kan løpe som han vil, feks på inngjærdet hundepark (Maridalen hundepark og Nordkisa hundepark) å vi forsøker å kalle han inn, så kommer han løpende (som jo er bra) men kommer da flyvende med sine 40 kg rett på oss å begynner å bite. Så kort sagt så klikker han både av for mye frihet, for lite frihet, lite/ingen forstyrrelse fra oss og for mye forstyrrelse fra oss... Mulig jeg høres ut som jeg bare kommer med motargumenter til alle forslag, å det mener jeg ikke! Men vi har virkelig prøvd alle vinklinger og teknikker vi kan tenke oss til og finne ut + litt til.  Men tusen takk for konkrete tips til adferdskonsulenter og fysio 😀
    • Nå vet jeg ikke om alle instruktørene til Norges Hundeskole, men jeg har ikke kjent eller møtt mange instruktører derfra med adferdskompetanse. Dognanny kjenner jeg ikke til, men jeg synes bakgrunnen kanskje var litt tynn. Selv om dere ikke ser noe mønster i adferden og han er røngtet fri så kan det godt være muskulære eller skjelett-problemer som bygger seg opp over tid og trigger på ulike tidspunkter, når det bare renner over. Og når du nevner at han har hatt ryggproblemer så blir jeg raskt mye mer oppmerksom på at det kan være noe uoppdaget der.  Bruker dere halsbånd eller sele? Hvis dere bruker halsbånd ville jeg forsøkt en godt tilpasset sele. Om dere allerede gjør det ville jeg faktisk forsøkt halsbånd, for å se om det gjør noen forskjell. Som du sier, ut fra det du beskriver, kan det høres ut som stress, frustrasjon og overtenning. Har dere forsøkt å kutte langt ned på kravene? Og kutte ned på aktiviseringen? Det er ikke det vanligste, men det hender også at hunder er overaktiverte og overstimulerte. Og selv om det er en aktiv rase så finnes det alltids unntak.  Korte, rolige turer, med litt løping om det ikke trigger for mye, og mer ro og hvile hjemme. Prøv å ikke stille for mye krav, gi ham litt mer slakk, litt mer "forberedelse" på at "nå skjer ting", og om mulig la han heller gå en kort tur i lengre bånd og gå hjem før det smeller. Alt dette er såklart forslag til ting å prøve ut, uten at jeg har sett hunden og situasjonene. Dere trenger definitivt en kompetent adferdsekspert til regelmessig oppfølging. https://www.atferdskonsulenter.no/finn-konsulent/hund#Innlandet-hund Kjersti Bjøntegaard kan jeg personlig anbefale. Vi brukte henne mye med vår til dels krevende ridgeback unghund. Turid Hovland kjenner jeg bare såvidt til, men i likhet med Kjersti har hun en solid og god utdanning og mye god kompetanse ser jeg. Ta kontakt med en av dem, og de kan sannsynligvis anbefale andre om de selv ikke har kapasitet. De kan godt mulig også anbefale en fysioterapeut. I Oslo kan jeg anbefale smarthund.no (Hilde Iren).
    • Går det an å bruke kickspark i langrennsporene? Eller der de har oppkjørte løyper? Finnes det ski på dem? Har lyst på men må se om jeg kan kjøre det først da de vanlige veiene her jeg bor blir strødd. Hvordan trener man da hunden til å trekke? 
    • Glemte å legge til at vi gjør daglig korte økter med søk, hjernetrim, lek, «skattejakt» etter godbiter og leker både inne og ute. Øver mye på håndteringstrening ol.  Å han mestrer alt annet som en drøm, ingen problemer med å være hjemme alene, stueren på 1-2-3, trygg og veldig fin hund på alle andre måter, akkurat det vi så for oss. «Bare» dette ene problemet som skygger over så mye av det som har gått bra..
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...