Gå til innhold
Hundesonen.no

Håpet er lysegrønt?


SFX
 Share

Recommended Posts

  • Svar 118
  • Created
  • Siste svar

Top Posters In This Topic

Top Posters In This Topic

Popular Posts

Jeg har gåsehud absolutt over hele kroppen.  Gloria er drektig! 

Jeg trodde ikke jeg skulle lage kulltråd før noe var bekreftet, men så tenkte jeg at mange bruker sonen som et sted for å lære, og nå skal jeg selv gjøre ting på en ny og annerledes måte, så kanskje j

Jeg var jo skråsikker på når termin ville være, siden hun var fulgt opp med progesteronprøver og inseminert av fertilitetsekspert på tidspunkt som ville gi optimal timing i forhold til eggløsning. Det

Posted Images

21 timer siden, Marie skrev:

Det hadde jeg ikke trodd! For en super nyhet!! Kjempeglad på dine vegne!!

Nei, jeg var 100 prosent sikker på at hun var tom, og har allerede begynt å planlegge gjennomføring av neste kullforsøk og å lete etter en back up-hannhund da :D

19 timer siden, Ganzie skrev:

Nå ble jeg nesten på gråten her. Så fantastisk, og så utrolig velfortjent Endelig skal du se det er din tur til å få et stort, velskapt bernerkull, med perfekt kjønnsfordeling:D

Jeg føler selv at dette er fortjent med tanke på hvordan forrige kullet gikk og hvor tøft fjoråret var, men jeg er kanskje litt subjektiv :whistle: 

18 timer siden, Symra&Pippin skrev:

Grattis her også! Kjempeglad på dine vegne!

Kan det tenkes at en av dem er en keeper? 

Og hvis det er noe du ikke vil snakke om ennå, så kan du jo late som om vi snakker fotball. Bernere er glade i å leke med ball, er de ikke?

Jeg gjør aldri kombinasjoner jeg ikke har så god tro på at det er ønskelig å beholde valp selv. Det er ikke alltid mulig å beholde, og det er ikke alltid resultatet blir som ønsket - men utgangspunktet skal være så bra at jeg vil ha det selv. Gloria har alltid vært "the one that got away", hun stjal hjertet mitt omtrent i det hun var født, og det gjorde helt vilt vondt å sette henne ut på fôr - men da bodde jeg slik at jeg ikke kunne ha tre bernere. Nå bor jeg så jeg kan ha tre bernere. Så får tiden vise om det kommer ut noe til meg. Jeg skal ikke ha hannhund nå.

Tusen takk for alle gratulasjoner og lykkeønskninger; dere er herlige!

Jeg rakk ikke å oppdatere mer grundig i går, for jeg var på farta hele dagen. Vi så tydelig tre valper - med hjerteslag - på ultralyden. Det betyr ikke at det ikke er flere, det betyr bare at vi ikke lette etter flere - men det er neppe et dusin, da ville vi snublet over flere med ultralydsonden. Vi tok en enkel ultralyd stående uten barbering, det er ikke viktig for meg å vite antall nå. Men med så ræva sæd, så føler jeg at å finne tre er som å finne 12 etter paring med "normal sæd". Jeg har ingen ville illusjoner om at dette blir et stort kull, det er henimot et mirakel at det er valper der i det hele tatt. Men jeg synes det er veldig, veldig koselig og praktisk om det blir flere enn en, for da får en mer kullfølelse og det er sunnere for valpene å vokse opp som en liten "flokk" enn å være enebarn. 

Gloria er tilbake hos fôrvert, men blir hentet av meg ei uke før termin, så nå har jeg litt tid hjemme til å forberede dette. Jeg bør ha det meste jeg trenger av utstyr fra tidligere kull, men det er greit å gå gjennom og dobbeltsjekke. I tillegg kommer "forbruksvare" som ormekurer og høyenergifôr til mor. Jeg bor i et gammelt og dårlig isolert hus, så jeg tenkte også å skaffe meg en slik varmelampe de bruker i fjøs som kan henge over valpekassa den første tiden. Jeg har allerede søkt om ferie den uka termin er, men jeg vet at jeg ikke har mulighet til å få åtte uker ferie, og valpene må derfor være noe uten tilsyn når de blir eldre, så jeg skal få kjøpt et overvåkingskamera jeg kan titte i fra jobb. Jeg jobber jo bare deltid, så det blir tre dager i uka jeg må forlate dem, men jeg drar ikke fra dem når de er helt små, selvfølgelig.

Jeg tar røntgen når jeg henter Gloria for å få en fasit på hvor mange som skal ut. Foreløpig har jeg bestilling på tre valper, så jeg stresser ikke med å kontakte valpeformidler eller å avertere valpene enda. Berner er ikke den verste rasen å bli kvitt heller, og leveringsklare i begynnelsen av april er god timing.

Nå skal jeg avbestille overnatting til NKK Bø og NKK Kristiansand, for jeg drar ikke på utstillinger/stevner med valper i hus :wub: Ikke bare fordi jeg vil være i valpekassa, men primært fordi jeg ikke vil dra potensiell smitte inn i hus da.

  • Like 14
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Under fire uker igjen til termin nå, og jeg har stokket om på arbeidsdager og fått avklart ei uke ferie, slik at jeg har 14 dager hjemme i forbindelse med fødselen - en uke før og en uke etter termin så vi tåler variasjon, selv om termin bør være rimelig presis for en tispe som er inseminert en eneste dag til "perfect timing". Time til røntgen er bestilt. I helga skal jeg gå gjennom utstyr og se hva jeg mangler. Jeg tror ikke det er så mye, men jeg liker å dobbeltsjekke. Jeg vet jeg mangler ormekurer, høyenergifôr til den fødende, og noen nye DVD'er og Red Bull til hun som skal holde seg våken gjennom oppblokking. Varmelampe er planlagt, også skal jeg kjøpe noen isolasjonsplater fra byggevaren for å sette valpekassa på, så jeg er helt sikker på at ikke valpene blir liggende på kaldt gulv, samt at jeg skal legge plater mellom husvegg og valpekasse i hjørnet så det ikke blir trekk og kuldeflukt - det koster henimot ingenting, og sikrer at det ikke blir kaldt for valpene i et gammelt hus på vinteren. Jeg har snart 50 stamtavlenavn klare, så den biten har jeg full kontroll på. For de som husker mine tidligere kull, så vet dere at jeg liker å gi valpene navn i valpekassa også - ikke noe som jeg forventer at følger valpen, men simpelthen fordi jeg synes det er hyggeligere og mer personlig å gi dem et navn enn å kalle opp etter nummer i fødselsrekkefølgen eller farge på halsbåndet. Det er bare en smakssak, og litt koselig "dill" for ei som ikke har kull så ofte. Tema for disse navnene er selvfølgelig også klart. Jeg har fire tispenavn og seks hannhundnavn på blokka, og regner med at det skal holde :P  Jeg har mareritt om at det bare kommer hannhunder, så det ikke blir noen tispe på meg...

  • Like 13
Lenke til kommentar
Del på andre sider

De isolasjonsplatene er gull verdt! Jeg bor selv i kjellerleilighet uten gulvvarme,og det trekker litt fra vinduene. Jeg brukte 6 plater fordelt på gulv/vegg ut, og alle de gangene jeg sovnet i valpekassen våknet jeg lunt og godt. Til gulvet var det kanskje litt "overkill" å bruke 5 cm plater, men det gjorde jeg nå. :-) Igjen masse masse lykke til! Her hjemme blir det lenge til neste kull så å følge med her på sonen er utrolig kjekt.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

4 timer siden, Calina skrev:

De isolasjonsplatene er gull verdt! Jeg bor selv i kjellerleilighet uten gulvvarme,og det trekker litt fra vinduene. Jeg brukte 6 plater fordelt på gulv/vegg ut, og alle de gangene jeg sovnet i valpekassen våknet jeg lunt og godt. Til gulvet var det kanskje litt "overkill" å bruke 5 cm plater, men det gjorde jeg nå. :-) Igjen masse masse lykke til! Her hjemme blir det lenge til neste kull så å følge med her på sonen er utrolig kjekt.

Jeg har lurt på om jeg bør bygge en treramme rundt platene for å forhindre at de sklir fra hverandre, men blir en stødig plattform? Hadde du noe problem med det? Jeg tenker på om en valp havner i en sprekk/glippe, og blir skadet eller klemt ihjel. 

Jeg har valpekasse på 1.5 ganger 1.5 meter, og platene jeg så på er 60 ganger 120 cm. Så jeg ser for meg å lage en 1.8 ganger 1.8 meter isolasjonsplattform som valpekassa kan stå på, og sette den i spenn mellom veggen og senga mi så kassa ikke flytter seg.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg bygget valpekassen slik at isoporplatene som lå i bunn ble lukket inne av veggene jeg bygget til kassen,og jeg spikret på plass alt sammen. Jeg har kull så sjeldent at jeg har bygget ny kasse hver gang. Denne gang ble da bunnen hevet av isoporen men jeg laget veggene litt høyere slik at det ikke ble så lavt at de små kunne kravle ut for tidlig. Hadde jeg allerede hatt en kasse, hadde jeg nok gjort slik som du tenker - å bygge en treramme rundt så ikke det sklir noen vei.

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Tre uker igjen til termin, og det er litt surrealistisk, samtidig som jeg har begynt å grue meg. Jeg synes alltid fødsler er nervepirrende; det er så mye som kan gå galt. Miracle of life and all that shit, jeg liker best når de har kommet seg ut, og har hittil ikke klart å kose meg med fødsel, og oppblokkingen er jo heeeelt grusom. Dette er jo i tillegg førstegangsfødende, så jeg aner ikke hva jeg kan forvente meg - i den grad tisper har samsvarende fødsler når de har flere kull...

Jeg har egentlig ikke presentert hannhunden i denne tråden, så jeg kan jo skrive om ham.

Lovahagens Fahrenheit - Trym - blir ti år i mars, og er opprinnelig født i Sverige. Han var den samme hannhunden jeg brukte på Foenix' forrige kull for nesten to år siden, så det sier litt om hvor mye jeg liker ham. Fun fact er at far til Gloria var også en reprise - jeg var først i Danmark med Foenix' mor for å bruke ham, men hun gikk tom. Så dro jeg ned igjen et drøyt år senere med Foenix, og da fikk jeg valper. 

Trym er fra et kull på to, hvor begge er fri fram og bak. Trym eies av en norsk familie, hvor han har vært en del av barnas oppvekst og hele familiens turvenn. De var ikke de mest utstillingsinteresserte, men han er stilt en håndfull ganger, og har for det meste fått førstepremiering, og også en CK eller to. Han er ikke stilt siden 2013, så han er borte fra "alles" radar. Jeg fant ham ved å grave i DogWeb - jeg trengte en hannhund til Foenix, jeg ønsket meg noe ubeslektet, og lette derfor i alle registrerte importer for å se om det var noen jeg hadde oversett eller glemt. Og der var Trym. Jeg tok kontakt med eier, og fikk hilse på ham. Jeg ble møtt av en blid og herlig hannhund, som tok oss med på tur ved hytta. Trym er en veldig lugn gubbe, ikke den som braser først fram, men er gjennomført rolig og sosial, og positiv. Han var syv år da jeg møtte ham første gang, men eierne sier han har vært slik hele livet, så Gloria er nok en mer aktiv type enn ham. Men begge to har veldig behagelige vesen. Trym har vært frisk hele sitt liv, det er først nå han har vært hos veterinær utenom vaksine (og sædtest) for å sjekke litt stivhet og svakhet i bakparten. Uansett hva slags diagnose som blir satt på ham, så kjenner jeg at det bryr jeg meg ikke noe om - hva som helst kan inntreffe i den alderen, og påvirker ikke mitt syn på ham. 

Eksteriørt så er han en harmonisk bygget, maskulin og middels grov hannhund uten overdrivelser. Han kunne med hell hatt litt mørkere øyne, og jeg kunne ønske bedre parallellitet i bakparten, men for øvrig er det ingen store feil og mangler på ham. 

Hans far er norsk, så jeg kjenner ham og hans linjer veldig godt. Hans mor er et mer ubeskrevet blad for meg, men både på fars- og morssiden til Tryms mor går det tilbake til linjer jeg kjenner godt. For de som har kjent meg lenge og husker Even (min forrige hannhund, som ble 12 år), så er Evens mormor Tryms tippoldemor. Så om jeg titter med sentimentale briller så får jeg kanskje igjen en bitteliten del av ham. Uansett så er det linjer jeg kjenner, på godt og vondt, og da også generasjonene etter, siden vi naturlig nok fulgte med på de linjene videre.

Trym har et kull fra før av, syv valper født sommeren 2015. Disse valpene er født hos en oppdretter som hadde sitt første valpekull, og som dessverre ikke har gjort så mye for å pushe valpekjøperne til å røntgenfotografere valpene, og Tryms eiere har heller ikke klart å oppnå kontakt. Vi vet derfor ikke så mye om det kullet, utover det vi kan se på DogWeb - tre av syv er røntget. Jeg traff en sønn av Trym på en utstilling i 2016, som da var 15 måneder og i litt ugly duckling-fase, men jeg likte godt rammen hans, den skulle bare fylles ut. 

Kombinasjonen mellom Trym og Gloria gir i fem komplette generasjoner en innavlsgrad på 0.195, hvor tipptippoldefar på to steder er gjengangeren - han var da han døde den mest meritterte berner noensinne, med to verdensvinnertitler, en europavinnertittel, maaange nasjonale vinnertitler, to BIR på Crufts, årets hund nummer 3 i Danmark, og mestvinnende berner i Danmark i seks år. Han har gitt enormt mange vakre avkom, og veldig god leddstatistikk i Norge. Han er altså ikke det verste å doble på, og heller en ubetydelig innavlsgrad enn å trumfe gjennom at det skal være 0 i innavl ved å bruke en fullstendig ukjent hannhund.

Som en følge av fokuset på levealder i rasemiljøet, så har vi et punkt i retningslinjene for avl hvor det oppfordres til å unngå kombinasjoner med mindre enn 7 år i gjennomsnittlig levealder i en fem generasjoners stamtavle. Når jeg regner ut gjennomsnittlig levealder for denne kombinasjonen, så blir den per i dag 8 år og 10 måneder (dette vil kunne endre seg). Gjennomsnittlig levealder for rasen er rett under syv år, så jeg synes utgangspunktet for mitt H-kull er lovende, så får vi se hva utfallet faktisk blir. Forhåpentligvis er det mange, mange år til vi vet noe mer om det...

trym.jpg.9897316516e50e3983fd6dffab859964.jpg

  • Like 19
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Facebookminnene serverte denne montasjen av Gloria som åtte uker gammel, jeg synes hun var søt som sukkerspinn:

10897099_10154991841550136_4280738931204

Her er Gloria sammen med mormora da hun var ni uker gammel, og det er dette uttrykket jeg gjerne vil se i valpekassa:

10891946_10154979225115136_3541842098859

 

Og her er Gloria med mormora da hun var fire uker - mormora var syv år :P 

10354227_10154805258755136_8762855872077

Her er Gloria nesten fire måneder gammel:

11037564_10155164204685136_8752300884885

Bonusbilde, fordi hun er søøøøt:

10915123_10154948530430136_3000192511126

Naken Gloria, to og et halvt år:

gloria.jpg.abdeae941c33808eef4c4ddb5bed071c.jpg

  • Like 16
Lenke til kommentar
Del på andre sider

  • 2 weeks later...

Enda en uke har gått, og det er om mulig enda mer surrealistisk. Rasjonelt sett vet jeg at det er valper på gang, men samtidig så er det liksom ikke så mye som tyder på det. Det hjelper nok å få Gloria hjem til uka, og da skal jeg også sette sammen valpekassa.

Til uka blir det røntgen, jeg må huske resept til ormekur, også skal jeg på Felleskjøpet og kjøpe varmelampe. Ellers har jeg det meste i hus. Jeg har kjøpt tørrfôr (hundene fullfôres på V&H), så valpene blir introdusert til ulike former for mat mens de er her. Jeg kjøpte et for meg helt nytt fôr, men gode venner har gode erfaringer med det, så da tester jeg det. Jeg synes det er greit at valpene får smake på ulike ting, og teste ulike konsistenser. De skal fôres sunt, men hvis ny eier ikke vil fôre med rått så er det jo dumt om valpen ikke har vært borti tørrfôr. Jeg pleier også å gi smakeprøver av andre ting, så de har vært borti litt forskjellig.

Jeg har også meldt inn kullet til valpeformidling. Ikke fordi jeg ser ut til å trenge det med det første, det er flere som er interessert i valp, men jeg kom fram til at jeg synes det er greit at kullet står der som en bekreftelse på at det oppfyller klubbens retningslinjer for avl, i fall noen lurer. Og ting kan jo skje slik at de som har vist interesse for kullet ikke ender opp med valp likevel. 

Ellers er det ikke så mye å fortelle. Jeg er overbevist om at hun får fire hannvalper. Så da så.

  • Like 12
Lenke til kommentar
Del på andre sider

  • 3 weeks later...
  • 2 weeks later...

Jeg var jo skråsikker på når termin ville være, siden hun var fulgt opp med progesteronprøver og inseminert av fertilitetsekspert på tidspunkt som ville gi optimal timing i forhold til eggløsning. Det var liksom ikke noen variabler og usikkerhetsmomenter her, i mitt hode måtte hun føde på onsdagen, nøyaktig ni uker etter inseminering - kanskje tirsdag om sæden kom kjapt fram til eggene. Det falt meg ikke inn at det kunne være andre alternativ. Ved tidligere kull har jeg alltid vært åpen for slingringsrom, fordi det har vært flere paringer, osv. Men neida, nå hadde jeg stålkontroll, og planene var spikret.

I helga skulle jeg skure ned soverommet, desinfisere valpekasse, montere den på soverommet, henge opp varmelampe, vaske en del pledd og laken, bære opp fødselsutstyr og annet en kan trenge, og på mandagen skulle jeg en kjapp tur på butikken for å hamstre smågodt, energidrikker, mat for ei uke så jeg ikke måtte forlate valpekassa på en stund, og ei ny lampe til soverommet for å få bedre belysning på soverommet. Så skulle vi bare vente.

Gloria ble hentet på torsdag, ei uke før forventet termin og på min første feriedag for barseltiden. Vi var via et røntgenbord hos min faste veterinær, som viste et sjokk: Gloria hadde fem valper i magen! Hun hadde knapt nok synlig mage, bare blitt litt mer utfylt lende sett ovenfra, og ingen antydning til pupper enda, så jeg var faktisk redd for at hun skulle ha mistet noen av de tre vi så på UL. Men her var det fullt opp! Jaja, men det skulle i hvert fall bli spennende å få følge med på magen vokse den neste uka fram til fødsel.

Gloria kom hjem og ble tatt godt imot av Foenix og Glam, og skled som vanlig rett inn i flokken. Fredag benyttet jeg til å gi henne et bad, jeg liker at tispene er nybadet når de skal ha valper - selv om en fødsel er grisete, så vet jeg i hvert fall at resten av tispa er ren. Det spiller neppe så stor rolle, men det føles mer riktig for meg at nyfødte og sårbare valper får ligge inntil ei ren mor. Så ble hun klippet slik jeg liker å se dem til utstilling, så jeg kunne ta noen oppstillingsbilder av henne på lørdagen i dagslys ute, og deretter skulle jeg finklippe mer bak for å forberede fødselen.

Lørdag fikk jeg tatt flere fine bilder av Gloria, som var på godt humør, poserte, tittet oppmerksomt og nøt litt alenetid med meg før jeg tok med de to andre og dro på tur med alle tre. Etter kanskje tyve minutter begynte hun å klage og snudde mot bilen (hun gikk tur i bånd, jeg vil ikke risikere at tisper nærme termin plutselig skal lete etter et fødested langt til skogs...), så jeg lot selvfølgelig drektig tispe få det privilegiet å bestemme hvor lang turen skulle være, det er sikkert tungt å være henne. Vel hjemme igjen la hun seg for å sove, så jeg fortsatte å montere valpekassa på soverommet. Den ene planken har slått seg mens den har stått til lagring, slik at hengslefestet ikke lenger treffer en annen planke, og etter en del drilling, banking, sparking og banning ga jeg opp, og fastslo at jeg fikk finne på et nytt patent hos CO på mandag - det er uansett topp-planken i den enden av valpekassa hvor tispa går inn og ut av kassa, så ingen hast enda. 

På et tidspunkt er alle tre hundene på soverommet med meg, jeg er opptatt med å trygle planken om plutselig å bli bøybar, så hører jeg en av hundene slikker i seg noe. WTF? Jeg har jo ikke noe vann her oppe nå? Jeg snur meg, og ser Gloria lepjer i seg noe. Hjertet i magen, og instinktivt sjekker jeg skjørtene hennes - gjennomvåte. WTF igjen? Skal ikke disse tispene ha en oppblokkingsfase før de føder, er det noe nytt vi har sluttet med nå??? Dette går til *******, var min eneste tydelige tanke, og jeg fikk sendt avgårde et SOS til to gode venninner. Glam og Foenix tuppes ut av soverommet, og jeg står og hyperventilerer litt mens jeg ser på den lillamalte trekassa som skal være valpekasse og som ikke en gang har fått på plass aviser. Ringer først ei venninne, men hun tar ikke telefonen. Ringer venninne to, som svarer og klarer å roe meg ned såpass at jeg kan puste og tenke klart. Hun tilbyr seg å kjøre til meg, selv om det er en time i mørket, i kulda, på dårlige veier. Men tilbudet er for fristende, og jeg takker ja. Så hiver jeg meg rundt og får lagt på plass et tykt lag med aviser, et lag med tissepads, et lag med fleecetepper, og et lag med wetbeds. Jeg finner fram det som er greit å ha i nærheten ved fødsel, også er det bare å sette seg i valpekassa med Gloria. Hun la seg rolig ned med hodet i fanget, og jeg tenkte at om du har lurt meg nå og ikke føder, så blir jeg veldig, veldig irritert. Men pokker da, går det an å være så rolig når en skal føde? Ingen graving? Ingen klynking? Ingen piping? Ingen pesing? Ingen uro? Tempen målte jeg ikke, det føltes i grunnen irrelevant nå. Jeg hadde skikkelig vondt i magen, for sist jeg hadde ei tispe som ikke viste noe som helst tegn på å føde før vannet gikk, så fikk hun aldri veer og det endte med grønn gugge og et keisersnitt hvor vi ikke hadde mer tid enn vi trengte for å redde både tispe og valper. 

Men så begynte det å skje litt, Gloria så ut som om hun trykket litt og løftet på halen. I det fødselshjelpen kjører inn på gårdsplassen så kommer første valpen til verden! Sammen får Gloria og jeg opp fosterhinnen, og gnir og masserer på valpen som kjapt viser livstegn. Den er bitteliten, og jeg er redd for at det er noe feil, at den er død, at noe ikke er som det skal, men hun har ingen synlige defekter, framstår vital, og Gloria tar seg godt av valpen. Bortsett fra masse slikking av bebisen sin og at jeg forsøker å legge valpen til puppen et par ganger (Gloria var ikke enig, og tok tak i valpen for å vaske den mer), så skjer det egentlig ikke noe synlig på en times tid, før hun igjen løfter på halen, stønner litt og ut kommer det en valp - en bitte-bitteliten en.

Veldig merkelig å være med på en slik fødsel, jeg har ikke hatt det i hus før - sist hadde jeg en kjapp og enkel fødsel, men det var etter over 36 timers oppblokking! Her er jo alt helt rolig og fredelig, bare for tidlig.

Jeg skal forsøke å gjøre en lang historie kort: Fire valper kom ut med cirka en times mellomrom, men den fjerde var bitte-bitte-bitte-liten og død. Ingen synlige feil, men sikkert ikke liv laga for noe så ømmelig lite noe. Så la Gloria seg ned med sine tre valper og lot de amme mens hun sov en god stund. Vi visste at det var en til, ellers hadde jeg trodd at fødselen var over med tanke på hvor rolig hun var. Men, om en ikke ser at hun starter å føde, hvordan skal en da se at hun slutter å føde?

Tiden gikk, og vi begynte å passere de tidsfristene som bøkene snakker om. Vi var en tur ute for å jogge, en motvillig tur for Gloria som ikke så noen grunn til å forlate valpene sine. Vi var i kontakt med veterinærvakta, som ba oss se an litt til. Gloria fikk høyenergifôr og vann, men var ellers rolig og omsorgsfullt opptatt av sine tre. Cirka fire timer etter at sistemann kom ut, så var vi i ferd med å ringe veterinær igjen for å si at nå må vi ha hjelp, men da begynte Gloria å synlig presse. Hun hadde jo fått ut de fire andre med bare et par trykk, så nå var stemningen høy og vi så en snarlig slutt på dette. Men denne valpen tok det lengre tid å få ut. Jeg var inne flere ganger i håp om å få tak i valpen og hjelpe til med å dra ham ut, men han lå akkurat utenfor rekkevidde - kunne ta på ham med fingertuppene, men fikk ikke tak i noe. Etter å ha presset i 20-25 minutter ringte jeg veterinær, for bøkene sier jo at tispa må ha hjelp om det har gått så lang tid. Igjen får vi beskjed om å se an bittelitt til, i og med at hun har fått ut de fire første og har synlige pressveer nå. Jeg lurer på om det var nå hun fikk mer mat, for å få en energiboost? Det går litt i surr når det er så mye følelser og tanker i sving. Etter nesten fem timer fra fjerdemann så kommer endelig den siste valpen ut, som virker diger, og er veldig død - uten synlige defekter. Men jeg er lettet, lettet over at Gloria fikk ut alle valpene, at vi slapp å dra med fødende tispe og nyfødte valper i vinterkulda, at vi slapp den risikoen et keisersnitt kan være, at vi slapp den tunge tiden det kan være etter et keisersnitt. Og det er jo ikke slik at en får til et snitt på ti minutter heller, så jeg er veldig fortrolig med at vi forsøkte, jeg tviler på at vi ville fått ut en levende valp. Fjerdemann kom jo ut helt innenfor normal tidsintervall, så det var ingen grunn til å reise noe rødt flagg da. 

Så da ble dette resultatet:
Tispe, 360 gram, kalles Hayley.
Hannhund, 270 gram, kalles Manny.
Tispe, 290 gram, kalles Alex.
Hannhund, 190 gram, død.
Hannhund, 400 gram, død.

Gjennomsnittlig fødselsvekt på denne rasen er 500 gram, så da skjønner dere hvor små de var. Men de har jo også blitt født fem dager før jeg forventet. Navnene er hentet fra hvilken kritikerrost TV-serie?

Jeg var redd for å miste de tre gjenlevende, og veide de 12 timer etter fødsel - og hjertet sank ned i tærne. Alle tre hadde mistet rundt 100 gram av vekten sin! Er dere klar over hvor mye 100 gram er når du bare veier 270 gram? Den eneste gangen jeg har hatt valp som har gått ned i vekt det første døgnet, så var det den valpen som døde etter ei uke, så for meg betyr vektnedgang bare drama og sorg, jeg er vant til at de spiser, legger på seg og vokser fra første stund. Ikke syntes jeg Gloria spiste nok heller - jeg er vant til tisper som spiser alt som serveres, finslikker skåla, raper og ber om meg. Mens Gloria spiste kanskje bare en tredjedel av porsjonen, og kunne til nød la seg håndfôre litt, før jeg forsøkte med nytt snaddermåltid fire timer senere. Hun fikk så mye digg, som skal gi mye energi kjapt - for eksempel havregryn kokt på fløte, servert med rått egg, kefir og druesukker. Vom, selvfølgelig. Fôrverten fortalte at livretten hennes er kalkun, så jeg tinte rester fra nyttårsaften. Jeg lagde pannekaker til henne. Hun fikk biffstrimler. Hun fikk alt godt jeg kunne finne, mens jeg var helt fortvilet. Dette var jo ikke normalt!

24 timer etter fødsel var valpene nesten tilbake til fødselsvekt, men dere må ikke tro at det ga meg noen indre sjelero, for de var jo fremdeles mindre enn bittesmå! 

Heldigvis har jeg gode venner rundt meg som jeg VET er rolige i stress-situasjoner, og som kunne være min fornuft når jeg bare var en rå kjøttdeig av følelser.

Rundt tirsdag-onsdag begynte Gloria å spise alt jeg serverte selv, ingen håndfôring og ingen halvfulle skåler - det eneste var at hun ikke nødvendigvis spiste alt tørrfôret jeg satte fram til henne over natta, men jeg klarte å innse at hun fikk i seg nok mat i løpet av dagen, jeg ville bare være sikker på at hun kunne spise på natta om hun ble sulten. Mine egne tisper hadde jo ikke latt et støvkorn av tørrfôret være igjen, så det var en ny opplevelse. 

Jeg veide valpene daglig fram til de var ti dager, og de gikk opp i vekt hver eneste dag, og nådde milepelær som "passert fødselsvekt", "normal fødselsvekt", "et kilo", osv. Det er en stund siden Gloria begynte å sluke innholdet i matskåla som ble satt ned ETTER at hun fikk et måltid (altså ei skål med tørrfôr for natta, og senere da jeg måtte tilbake på jobb så fikk hun ei skål med tørrfôr etter frokosten for å ha i løpet av dagen - nå forsvinner alt med en gang), og alt er egentlig normalt i valpekassa. De blir fire uker til lørdag, og har utviklet seg helt som en ville forvente av et normalt valpekull - åpnet øynene til normalt tidspunkt, begynte å bevege seg egentlig tidligere enn andre valper, har vært mer mobile og hatt bedre balanse og styrke til å gå rundt enn jeg har opplevd før, spiser fast føde så det står etter, og forsøkte i dag tidlig å klatre ut av valpekassa, så de er klare for en større verden. Det eneste som skiller dem negativt fra tidligere kull er at de enda ikke er på normal størrelse - vanligvis beregner jeg en kilo per uke, og vel så det, de har ligget på cirka 10 kilo ved levering åtte uker gamle. Da jeg veide de tre uker gamle så lå de på 1.95-2.15 kilo, så de henger litt igjen - men jeg vet at andre bernere med lav fødselsvekt har blitt store nok slamper som voksne, så jeg er 95 % ubekymret. De spiser heller ikke like mye vom som jeg hadde forventet, men de har jo også mindre mager enda. De er runde og gode, veldig fornøyd med livet, har rikelig tilgang med vom og morsmelk, og da skal de få fortsette å vokse i sitt tempo.

Snart har halve valpetiden gått, og det er skummelt hvor fort disse ukene går. I morgen skal de få komme ned i stua og oppleve mer av livet der. De bor på soverommet mens jeg er borte, fordi der klarer jeg å holde en jevn temperatur på 20 grader - i stua var det 13 grader i morges. 

Gloria er en super mamma, visste nøyaktig hva hun skulle gjøre fra første stund, og har enda ikke hatt tid til å være borte fra valpene mer enn 15 minutter for å dynke Glam i snøen i hagen før hun må inn igjen. Hun har hatt et meget enkelt svangerskap, hun har hatt en usynlig oppblokking (selv om jeg ikke var forberedt på fødsel, så fulgte jeg jo med på tispa, hun var sammen med meg 24/7, jeg hadde sett det om hun viste noen av tegnene i boka), og de fire første valpene fikk hun jo ut veldig lett - den femte kom til slutt ut, og vi vet at døde valper er vanskeligere å føde. Jeg har ikke noe godt svar på hvorfor valpene var så små - utover at de er født litt for tidlig (men ikke så tidlig at de er definert som premature). Gloria er ingen stor tispe selv, hun veier ti kilo mindre enn sin mor, så kanskje det har påvirket? Jeg vet at Glorias oldemor fikk gjennomført små valper (men aldri så små), som fort tok igjen det tapte og ble heller store som voksne. Ingenting kom ut ved markkur, for de som har hatt det som hypotese. Så jeg vet ikke, men så lenge de virker sunne og friske, så forsøker jeg ikke å tenke mer på det. Uten sammenligning for øvrig, men i forrige kullet til Foenix så var det en på 750 gram, altså en halv gang mer enn normal fødselsvekt, og det er jo ingen som ser det som et bekymringstegn. Variasjoner finnes. Selv om jeg synes 190 gram på den ene døde valpen var eksepsjonelt lite.

  • Like 17
  • Thanks 3
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Gratulerer med de tre små, men friske, valpene!
Eventyrkullet mitt hadde jo også valper som var godt under normalen, og minste levende var på 199g ved fødselen. I dag er de 18 mnd gamle litt små (innenfor standard), men sunne friske og sterke på alle mulig andre måter. Mistemann har vært på lange fjellturer sommer og vinter uten at det har bydd på noen som helst problem.
Jeg har en hypotese om at mine var små fordi mor spiste lite under hele drektigheten, men det trenger jo ikke være tilfellet for dine. 

Tipper de blir flotte voksne Bernere om 2-3 år :) (og flotte valper og unghunder frem til da).

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

 Share

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive



  • Nye innlegg

    • Helst vil vi jo at de ikke skal oppleve noe vondt i det hele tatt, men det er vanskelig. Jeg tenker det viktigste er om hun, og du, kan leve med det ubehaget som blokkeringen gir. Hvis ikke tenker jeg at risikoen ved operasjon kan være verdt det. Det er ikke en sykdom å være gammel, men det gjør jo at alle plager blir verre og mer risikable både å ha og gjøre noe med, som oftest. Jeg håpet selv i det lengste at det skulle enten bli akutt alvorlig eller at de bare skulle sovne hos meg, men til slutt måtte jeg jo ta den vanskelige avgjørelsen for begge to. Likevel er jeg trygg på at det var riktig tidspunkt for begge. Jeg tror at du også har nok innsikt til at du vet når det er på tide, selv om det er en prosess på vei dit. Håper dere får litt mer avklaring denne uken.
    • Tusen takk Dette er første gang jeg har gammel hund, og jeg synes det er kjempevanskelig å vurdere livskvalitet. Hun er jo helt klart ikke den samme hunden hun var som ung, men jeg tror ikke hun har det så forferdelig at hun selv ville valgt døden over det livet hun lever nå. Samtidig er hun jo på et punkt der noe som egentlig bare er en bagatell potensielt kan bli en dødsdom, fordi hun ikke kan dopes ned. Man sitter jo her i en umulig situasjon der ingen av alternativene egentlig er noe alternativ... Vi skal tilbake til veterinæren på torsdag for å ta en ny ultralyd av hjertet, så får vi se hva dommen blir da.
    • Håper det gikk bra. Trist at hunder eldes og får helseplager. De skulle vart evig, sunne og friske. Folk har så ulike syn på hunders ubehag ifbm aldring. Noen mener det er dyremishandling å la en hund ha noen aldersdomsplager i det hele tatt, og avliver tidlig for å la hunden slippe. Andre mener det er grotesk å ikke la det (ofte) kjæreste familiemedlemmet få fullføre livsløpet naturlig. Jeg vet ikke hvor på den skalaen du befinner deg, så jeg vet ikke hva jeg skal si eller ikke si for comfort ang. evt. narkose.  Håper det går bra med dere ❤️
    • Kanskje på tiden med en oppdatering her også. Shero: Shero er nå 11 år og pensjonist. Han har vært pensjonert fra agility konkurranse siden 2022, men har fått gå blåbær med mamma, men etter at han begynte å halte i ett løp i sommer er han heltidspensjonist. Før han ble pensjonert rakk han å delta på ett NM, hvor vi kom igjennom 1. løp. Han har fått prøvd seg på nose work, men vi sliten med at han skal appotere luktboksne så det er lagt litt på hyllen til jeg finner en løsning. Eskene skal uansett enten stås på eller etes opp så... Han har også fått prøvd seg på svømming, han vet ikke om han er helt fan av å svømme hvor han ikke kan stå.M Mamma og Shero. Shero & Max er slitene etter NM  Max: Max er nå 6 1/2 år gammel (hvor tiden flyr). Han bommet på stigefelt i sommer og traff, så nå er vi klasse 3 på heltid. Stigefelt brenner vist, hilsen Max. Max er en fin storebror til Yoshi og er glad han endelig har fått noen å leke med. Jeg har vært instruktør i agility i høst, og Max stilte opp som lånehund siste gangen. Veldig moro at han er trygg nok til å gå, siden sist jeg prøve å få han til å gå med noen utenom familen løp han rett til meg. Vi har også vært innom Sheltie-VM i Kongsvinger hvor vi hadde mye fint, men ikke full klaff.  Max på Sheltie-VM Max og Yoshi
    • Dette har jeg aldri hørt om. Uff, lykke til, håper det går bra!
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...