Gå til innhold
Hundesonen.no

Recommended Posts

Skrevet

På sykkelturen idag så oppdaga jeg brått under en pause at det var blodflekker rundt ene whippeten.. tenkte først sår, men neida.. hele ene neglen mangla.. jeg aner ikke hvor lenge ho har gått slik heller, siden ho ikke halter i det hele tatt...

 

Har rensa det godt og satt på en bandasje, men er det noe man tror bør gå til veterinæren for? Nå er jo ikke min faste tilgjengelig føre mandag morran men [emoji85]

 

46f07f90db6224834dab430ae9f9b78a.jpg

 

ser forøvrig at det stikker ut en ørliten del av neglen eller noe der

 

de907a0bb90fb1b55ba4f01ce1da8005.jpg

 

 

Sent from my iPhone using Tapatalk

Skrevet

Dalmisen min klarte noe tilsvarende en gang, eneste eg gjorde var å rense det med grønnsåpevann daglig og ha på potesokk utendørs. Grodde helt fint av seg selv, men kloen som vokste ut igjen ble ikke normal. 

Skrevet
Akkurat nå, Ingidano skrev:

Dalmisen min klarte noe tilsvarende en gang, eneste eg gjorde var å rense det med grønnsåpevann daglig og ha på potesokk utendørs. Grodde helt fint av seg selv, men kloen som vokste ut igjen ble ikke normal. 

ok, men da var det kun båndturer et par uker regner jeg med? :) og hadde han noen problemer med den deformerte neglen som vokste ut? :) 

Skrevet
Just now, Carro92 said:

ok, men da var det kun båndturer et par uker regner jeg med? :) og hadde han noen problemer med den deformerte neglen som vokste ut? :) 

Hun gikk bare løs i hagen, i bånd på tur. Husker ikke hvor lang tid det tok, men hadde i vert fall tørket fint inn. Eg så kloen begynte å vri seg da den vokste ut, så holdt den bare veldig kort. 

Skrevet

Er ikke de neglene litt lange? Min knakk ei klo tvert av på joggetur en periode jeg var slapp til å klippe. Etter det skjerpet jeg meg. Brukte potesokk til nerven hadde trukket seg tilbake og hun fikk noe smertestillende jeg hadde liggende (sart sjel). 

Skrevet
1 time siden, Ingidano skrev:

Hun gikk bare løs i hagen, i bånd på tur. Husker ikke hvor lang tid det tok, men hadde i vert fall tørket fint inn. Eg så kloen begynte å vri seg da den vokste ut, så holdt den bare veldig kort. 

ok, takk, da får vi bare prøve oss frem og vente og se :) 

Akkurat nå, mushi skrev:

Er ikke de neglene litt lange? Min knakk ei klo tvert av på joggetur en periode jeg var slapp til å klippe. Etter det skjerpet jeg meg. Brukte potesokk til nerven hadde trukket seg tilbake og hun fikk noe smertestillende jeg hadde liggende (sart sjel). 

De har alltid blitt klippa 1 gang i uka, og kan ikke få de kortere, da går jeg i nerven :) Syns whippetneglene er bare generelt lengre enn pointerne mine sine, som blir klippa like ofte.. 

Ok, tror ikke frøkna trenger noen smertestillende, men potesokk har ho fått på, siden det har slutta å blø :) 

Skrevet

Jeg opplevde det samme og dro til vet. De renset vekk skitt og lort og fjernet restene av kloen. Kloen ble helt fin etter det som føltes som en evighet. Fikk smertestillende og antibiotika. 

Skrevet

Det samme skjedde meg oss. Vi måtte ha vetrinærhjelp, hunden blødde som en gris. Ho måtte ha antibiotika og smertestillende fordi ho hadde svært vondt, og det var veldig stor fare for infeksjon. Det kommer ut igjen til slutt, men tar LANG tid

Skrevet

Hvis hele kloen er borte: hold det rent og tørt, ha på sokk ute, pass på så hunden ikke slikker på området. Vask det forsiktig med klorhexidinrens evt. la hunden stå med poten i lunkent grønnsåpevann i fem min daglig i noen dager. Kloen vil vokse ut igjen men det tar lang tid. 

Jeg skriver aldri ut antibiotika til slike.

Skrevet
3 minutter siden, Garp skrev:

Jeg opplevde det samme og dro til vet. De renset vekk skitt og lort og fjernet restene av kloen. Kloen ble helt fin etter det som føltes som en evighet. Fikk smertestillende og antibiotika. 

hm.. for den var veldig lett å rense, var liksom ikke noe dype greier liksom :S hm... siden ho ikke gidder å bry seg, så kan jeg kanskje drøye å ringe dyrlegen min på mandag å høre :) 

1 minutt siden, Gro og Sienna skrev:

Det samme skjedde meg oss. Vi måtte ha vetrinærhjelp, hunden blødde som en gris. Ho måtte ha antibiotika og smertestillende fordi ho hadde svært vondt, og det var veldig stor fare for infeksjon. Det kommer ut igjen til slutt, men tar LANG tid

hm.. ho har blødd ferdig nå for lengst virker det som. Og viser 0 tegn på smerte, ikke noe halthet engang.. og bryr seg filla om jeg pirker i det :S 

Akkurat nå, Artemis skrev:

Hvis hele kloen er borte: hold det rent og tørt, ha på sokk ute, pass på så hunden ikke slikker på området. Vask det forsiktig med klorhexidin evt. la hunden stå med poten i lunkent grønnsåpevann i fem min daglig i noen dager. Kloen vil vokse ut igjen men det tar lang tid. 

Jeg skriver aldri ut antibiotika til slike.

ok takk. Og kun små båndturer i flere uker da eller? stakkars lillemor som endelig ble 100% friskmeldt etter å ha løpt på en pinne i brystet :P 

Guest Mira2.0
Skrevet

Dachsen jeg vokste opp med gjorde det samme. Ingen problemer annet enn at den ble veldig følsom for kulde etterpå. 

Skrevet

Ymse mista sin klo for 1 år siden, og ingen oppdaget det :o aner ikke når der skjedde. Oppdager det tilfeldig ved klokliopp. Hans har aldri vokst ut. 

Merkelige greier. 

Skrevet

Hvis du er sikker på at alt av klokapselen er borte så gror det nok selv ? Det kan være smertefullt så jeg hadde nok gitt smertestillende et par dager! Det som stikker ut er nok nerven/innmaten av kloa og det vil etterhvert tørke inn. Hold det tørt og rent, unngå slikking ? Når det har kommet ei hinne på så er det om å gjort å unngå at den blir skadet igjen da dette sinker groprosessen en del.

Dersom det sitter igjen noe av klokapselen så bør det veterinærtilsyn til. De doper hunden og gjerner restene for å unngå at det blir infisert. 

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Det høres utrolig slitsomt ut, og dere har prøvd det meste jeg ville anbefalt. Både cocker spaniel og puddel er jo raser som kan ha en del lyd, og ved å kombinere dem med litt ulike forutsetnigner så kan det rett og slett være genetikk, og dermed veldig lite å gjøre noe med.  Jeg går ut fra at han også er sjekket hos veterinær og at stoff- og hormonnivåer er noenlunde normale? Antar dere også har prøvd Adaptil og lignende? Er det like ille om det f.eks. står på radio i bakgrunnen? Har dere prøvd å enten redusere mengden aktivitet betraktelig over en periode, eller å endre balansen mellom mental og fysisk aktivitet annerledes? Det er ikke alltid at mer aktivisering er løsningen, for noen er det også mindre. Er han kastrert? Det er ikke noe som anebfales som en første løsning, men for meg høres det ut som dere har prøvd det meste annet av profesjonell hjelp. Hvis han ellers er trygg og velfungerende ift. sosiale situasjoner med folk og andre hunder, så ville jeg forsøkt evt. kjemisk først for å se hvordan det går.  
    • Hei. Jeg har en cockapoo gutt på 5 år som har noen «problemer» som vi sliter med. Helt siden var liten har han hatt et skikkelig stort varsler innstinkt som har blitt værre med årene. Han varsler på hver minste ting som skjer utenfor huset (av og til inne), og sliter veldig med å roe seg ned igjen. Han varsler på naboer som smeller med bildører, folk utenfor i gata som snakker, hunder som bjeffer, tuting, folk som går forbi vindu, katter i hagen, lillebror som løper inne, om vi bruker høy stemme osv osv. Det siste året har han også av og til begynt å varsle at vi åpner ytterdøra, eller at vi bare sier så lite som «hei» i en telefonsamtale fordi han tror det kommer noen. Ringeklokka og banking på vindu/dør er også veldig vanskelig, og han stopper ikke å bjeffe før han får se hvem som kommer og får hilse. Hvis vi stenger han inne på et annet rom bjeffer han enda mer og slutter ikke. Det er værst på kvelden, ofte etter vi har gått lang tur. Han klarer ikke roe seg, og ligger ofte i flere timer å bare knurrer og bjeffer på ting vi ikke hører eller ser. Dette har også gjort han har har en forferdelig av-knapp fordi han alltid ligger på vakt. Selv etter flere år med konstruktiv rotrening hver dag, skal det mye til for at han går å legger seg av seg selv på kvelden. Vi har prøvd ekstremt mange måter å trene dette vekk, uten at noe har hatt noe innvirkning. Vi har snakket med veldig mange hundetrenere, hatt besøk av adferdskonsulent og prøvd stressreduserende tilskudd i maten. Vi har prøvd alt fra desenstering på lyder, ignorering, sladretrening, klikkertrening, sende han på plassen sin, sende han på et annet rom til han roer seg ned, vært streng, søksaktiviteter for å distrahere han og ros og kos når han roer seg. Det begynner virkelig å bli et problem, da det er stressende for oss, men ikke minst for hunden.    Han syns også det er vanskelig å roe seg når vi får besøk. Vi vet at dette ikke grunner i redsel fordi han vil rett opp på fanget til besøket og ha kos, men vi merker også at han stresser mye mer. Det er absolutt ikke noe vondt i han, og han ELSKER andre mennesker (vil helst hilse på alle), men vi merker at varsler innstinktet tar overhånd i hverdagen og gjør det vanskelig for han. Det skal også sies at han er verdens beste hund å ha med på tur og bjeffer aldri da, men med en gang han kommer inn inntar han rollen som vokter uansett om vi er i vårt eget hus eller et annet.    Sånn at det er sagt så vet vi også at problemene ikke skyldes for lite aktivisering da vi driver med hundesport og har en veldig aktiv livsstil sammen.    Vi er ganske rådville nå og begynner å bli rimelig lei av at vi sjelden får mer enn 10-30 min stillhet av gangen. Sliter også på oss mentalt da vi prøver så veldig hardt uten at vi får noe resultat. Heller ikke gøy å få besøk eller kommentarer om at vi ikke har trent hunden vår, når det er det jeg bruker største delen av tiden min på. Veldig usikker hva problemene bunner i, men virker som han har hatt et høyt stressnivå hele livet.    Noen som har erfaring med dette og har tips for å gjøre hverdagen litt enklere?
    • Det krysser vi også fingrene for. For akkurat nå er vi tidvis ganske slitne her hjemme🤪
    • Jeg er i prinsippet enig i at det er tidlig med løping og sykling, samtidig som jeg som sagt tror det ligger noe i balansen mellom fysisk og mental aktivisering her. Han er definitivt en ekstra utfordring i forhold til normalt, og jeg tipper det vil gå seg til med alderen, men det betyr jo ikke at det ikke bør jobbes med i mellom tiden. Håper dere finner nøkkelen etterhvert!
    • Ja og det prøver vi å jobbe med. Vi bruker langline 10-15 m. Munnkurv har vi trent inn, men ikke brukt mer enn på en tur enda. Venter på en bestilling på munnkurv fra usa som skal sitte bedre. løpe og sykle har vi ikke gjort enda da han kun er 6 måneder. Pleier å vete til de i alle fall er 9-10 måneder før jeg starter med det. vi har både prøvd å kutte ned og øke for å se om det er endring, men ingen forskjell. vi vurderer om det kan være ernæringsmessige årsaker til oppførsel. Men det er vi ikke i mål enda
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...