Gå til innhold
Hundesonen.no

Akkurat nå, desember


mokken
 Share

Recommended Posts

51 minutter siden, Snoffe skrev:

Jeg forstår hva du (og dere tenker), likevel syntes jeg det er mye.

Jepp, jeg er enig med du. Men det er nok mye fordi jeg har raser som sjelden er avlsklare før den alder *fordi egenskaper skal dokumenteres) I tillegg synes jeg det er en fin regel at alle dyr må være minst 3 år ved avlsdebut. Da vil foreldregenerasjonen til en hver tid være minst 6 år, og man får et bedre bilde på helse ;)

  • Like 5
Lenke til kommentar
Del på andre sider

  • Svar 3k
  • Created
  • Siste svar

Top Posters In This Topic

Top Posters In This Topic

Popular Posts

Jeg har vakt. Far ringte akkurat vaktnummeret. "E det dyrlækjaren? Eg har Rudolf her. Han e raud på nasen. Kva ska me gjera?"   Nei, det er ikke fars vanlige dialekt.  

Ah, endelig ferdig med pynting av juletre! Ble litt budsjettre i år. Er dyrt å flytte, bytte jobb etc., så da måtte jeg bruke det jeg hadde. Jeg synes at det ble verdens søteste juletre da, om jeg ska

Hils på lille *insert fint tispenavn som jeg ikke har kommet på enda*:    Det første hun gjorde da vi kom dit var å stemple meg med alle fire beina sine, og bite meg i haka.  

Posted Images

Jeg er glad jeg ikke er avhengig av buss. Det har kommet 10-20 cm med snø og nå er det fullstendig kaos i kollektivtrafikken...det skjer hvert år når den første snøen kommer, samme hvor lite.

Bikkka likte snøen da. Hun var jo bare baby på denne tiden i fjor. Men regner med at jeg må ut med henne i natt, for hun spiste sykt mye snø..:sleep:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Guest Snusmumrikk
4 timer siden, *Kat84* skrev:

Ja, det blir som sagt interessant å se. Men jeg har skrevet hva min veterinær anså som problemet til tross for at det er dype og fine skåler. Det ser ut som at hofteskålen er litt større enn hva den skal være. Men med gode lårmuskler skal det ikke være noe problem. 

Men de verner nok om sine raser ja, med stor stolthet. Sjefs far er jo blant Frankrikes mest kjente, så at Bebe Gugu som han kaltes der skal ha C er vel helt uhørt. :aww:  

Men jeg skal ikke være hysterisk. Om noen med tispe med A hofter er villige til å bruke ham, og jeg får noen resultater registrert på ham som viser hvilke kvaliteter han har så kan det være at jeg velger å låne ham ut. 

Det er C ja, og uten forkalkninger. Veterinær har studert bildene nøye, og mener at det kan være på grunn av at hofteskålene er litt større enn hva de skulle vært. Og det i seg selv er ikke noe problem så lenge muskulaturen er på plass. 

Oppdretter ville ha originale bilder på CD for å konsultere sin veterinær. For meg er nå Sjef den samme, og ikke kommer jeg til å begrense han på noe vis. Med litt løse hofter så blir det ikke nødvendigvis lange sykkelturer, men det er ingenting i veien for å fortsette å bruke timer i fjellet, eller å trene med kløv. 

For meg spiller det ikke så stor rolle, men om de ønsker å få en tredje vurdering så skal de heller få det. Bruke penger på å klage gidder jeg ikke, for så lenge skålene er som de er så blir jo resultatet likt. 

Nå vil sikkert noen reagere, men min hund med c på albuene løp 4 mil i dag han. Og skal løpe 3-4 i morgen og. Foreløpig har han ingen symptomer og har blitt vurdert av både veterinær, masør og kiropraktor som alle mener han har god bevegelighet og er smertefri i leddene. Det er selvfølgelig en risiko for at han vil få symptomer litt tidligere av mye trening, enn han ville fått av et liv på sofaen med lett trening. Men han er ikke en hund som ville vært lykkelig med å alltid bli satt igjen hjemme når de andre drar ut. Det er selvfølge også mulig at god muskulatur bidrar til å stabilisere såpass at han får senere problemer med albuene enn om han hadde levd et roligere liv. Umulig å vite, men så lenge han er helt symptomfri anser jeg han som frisk og han får gjøre alt han liker :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

På 8. desember 2017 at 0:28 PM, 2ne skrev:

Nei, men fordi du blir irritert av å måtte stå i kø. Fordi folk som blir irriterte av å måtte stå i kø, ruller med øynene, sukker høyt, stønner og er generelt sett ikke noe særlig annet enn en stressfaktor, både for den som jobber bak disken, og den stakkars fjompen som var så ulidelig frekk at hen ba om å få noe pakka inn, liksom. 

 

Det er ikke alle som står i kø som oppfører seg slik..Hva man tenker er dog en annen sak og skader ingen. Jeg fastholder at det er en uting å pakke inn i den/de ordinære diskene, da det kan medføre betydelig lengre ventetid for kunden/e lengre bak. Som allerede nevnt, når du står der en liten ting du skal betale og kundene foran deg har et 'berg' med ting som skal pakkes inn, så er det høyst unødvendig OG irriterende. Hvis butikken ønsker å kjøre denne 'servicen', så bør det foregå på egen disk. Eventuellt ha en disk for bare betaling og ikke noe mer. 

Og når vi nå først er inne på butikker og kunder.. Når jeg er og handler og jeg har endel varer i vogna, så slipper jeg den som står bak meg foran meg i køen, hvis vedkommende har bare en eller to ting de skal betale. Alminnelig omtanke kaller jeg det men du har de som står med berg i handlevogna og trassig står på sin rett, uansett om personen bak har en enda ting de skal betale.. 

Som kunde kan man også gjøre det til en helt selvfølgelig regel, at man setter handlevognen på plass der de skal stå, når man er ferdig og handle.. Litt alminnelig omtanke og høflighet og verden blir et bedre sted for flere :sleep: 

På 8. desember 2017 at 0:28 PM, Debbie skrev:

Nå har jeg skrevet et innlegg på bloggen som trolig kommer til å få noen til å reagere... så får vi se.

Åh..nå ble jeg nysgjerrig..:ahappy: Hvor kan jeg lese denne bloggen? :) 

@Snusmumrikk og @SFX; takk for bernerinfo :) 

Lenke til kommentar
Del på andre sider

9 timer siden, SFX skrev:

Men hvorfor?

 

Jeg er enig med @Snoffe, min grunn er at mange hannhunder blir sent voksne. Jeg synes at mine hannhunder har endret seg en del mellom tre og fire år bla (ulike raser). Hannhunder kan gå i avl hele livet. Jeg ser argumentasjonen med at man vil ha et par kull når de er yngre også vente noen år og deretter ta flere kull om evalueringen blir bra, men man kan fint vente til de er tre ta to kull, og alikevel ha god tid til å evaluere dem. Jeg tror også at om man hadde satt strengere grense på hvor mange kull en hannhund fikk ha etter seg (ev antall valper, ev kombo) så hadde man ganske raskt økt genpoolen hos mange raser der matadoravl er veldig vanlig. Synes tollerens krav om 45 valper feks er bra, men synes det burde være et krav internasjonalt (altså 45 valper totalt, ikke bare i Norge) og synes egentlig at antallet burde være lavere på en rase med så pass liten genpool - som sagt jeg kommer nok aldri til å få sitte i noe avlsråd, hadde gjort meg relativt upopulær relativt raskt tror jeg :P Jeg er også evig takknemlig til de oppdretterne som gidder å ta jobben så jeg kan få hund uten å måtte gjøre den selv, bare synse litt sånn på sidelinja :P 

  • Like 5
Lenke til kommentar
Del på andre sider

1 hour ago, QUEST said:

Det er ikke alle som står i kø som oppfører seg slik..Hva man tenker er dog en annen sak og skader ingen. Jeg fastholder at det er en uting å pakke inn i den/de ordinære diskene, da det kan medføre betydelig lengre ventetid for kunden/e lengre bak. Som allerede nevnt, når du står der en liten ting du skal betale og kundene foran deg har et 'berg' med ting som skal pakkes inn, så er det høyst unødvendig OG irriterende. Hvis butikken ønsker å kjøre denne 'servicen', så bør det foregå på egen disk. Eventuellt ha en disk for bare betaling og ikke noe mer. 

Og når vi nå først er inne på butikker og kunder.. Når jeg er og handler og jeg har endel varer i vogna, så slipper jeg den som står bak meg foran meg i køen, hvis vedkommende har bare en eller to ting de skal betale. Alminnelig omtanke kaller jeg det men du har de som står med berg i handlevogna og trassig står på sin rett, uansett om personen bak har en enda ting de skal betale.. 

Som kunde kan man også gjøre det til en helt selvfølgelig regel, at man setter handlevognen på plass der de skal stå, når man er ferdig og handle.. Litt alminnelig omtanke og høflighet og verden blir et bedre sted for flere :sleep: 

Yes, Siri og du er sikkert drømmekunder. Jeg fastholder dog på min tidligere påstand, at kunder generelt er ufyselige mennesker som tror at deres behov er det eneste viktige. Det er godt å høre at du ikke er en av de da :) 

4 minutes ago, Turb said:

Jeg er enig med @Snoffe, min grunn er at mange hannhunder blir sent voksne. Jeg synes at mine hannhunder har endret seg en del mellom tre og fire år bla (ulike raser). Hannhunder kan gå i avl hele livet. Jeg ser argumentasjonen med at man vil ha et par kull når de er yngre også vente noen år og deretter ta flere kull om evalueringen blir bra, men man kan fint vente til de er tre ta to kull, og alikevel ha god tid til å evaluere dem. Jeg tror også at om man hadde satt strengere grense på hvor mange kull en hannhund fikk ha etter seg (ev antall valper, ev kombo) så hadde man ganske raskt økt genpoolen hos mange raser der matadoravl er veldig vanlig. Synes tollerens krav om 45 valper feks er bra, men synes det burde være et krav internasjonalt (altså 45 valper totalt, ikke bare i Norge) og synes egentlig at antallet burde være lavere på en rase med så pass liten genpool - som sagt jeg kommer nok aldri til å få sitte i noe avlsråd, hadde gjort meg relativt upopulær relativt raskt tror jeg :P Jeg er også evig takknemlig til de oppdretterne som gidder å ta jobben så jeg kan få hund uten å måtte gjøre den selv, bare synse litt sånn på sidelinja :P 

Hva er forskjellen på å ha 3 kull når man er 3 år, og få 3 kull når man er 3 år? 

--

AN er jeg litt spent på om Monster svelget den steinen hun bar på i stad eller ikke. Den var såpass stor at den burde være vanskelig for den lille loppa å få ned, men det er jo ikke umulig :P 

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Akkurat nå, 2ne skrev:

Hva er forskjellen på å ha 3 kull når man er 3 år, og få 3 kull når man er 3 år? 

 

For meg er det ingen forskjell om hannhunden er vettig, men hvor mange vet egentlig om en hannhund er vettig når den er 12 eller 18 mnder? Så å få 3 kull når man er 3 år, vil for meg forhåpentligvis si at de som da viser seg å være hormonelle dritthunder selv som voksne ikke får noen kull. 

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Just now, Turb said:

For meg er det ingen forskjell om hannhunden er vettig, men hvor mange vet egentlig om en hannhund er vettig når den er 12 eller 18 mnder? Så å få 3 kull når man er 3 år, vil for meg forhåpentligvis si at de som da viser seg å være hormonelle dritthunder selv som voksne ikke får noen kull. 

Vel, jeg går ut fra at folk bruker hanner de syns er ålreite i avl, og det er sjeldent de går fra å være ålreite som halvannetåringer til motbydelige drittbikkjer som treåringer, det pleier liksom å være omvendt :) 

Ikke misforstå, jeg syns ofte at hannhunder brukes i avl fra de er litt for unge, det er en del helseissues som dukker opp etter at de er voksne (epilepsi, katarakter, SLO, bare for å ta noen eksempler), så det gjør jo ingenting om de er voksne. Men jeg syns ikke tre kull er mye, uavhengig av om de er 3 eller 10 år når de har fått de kullene, hvilket var det jeg kommenterte i utgangspunktet. Det er heller ingen praktisk forskjell på å få 3 kull når man er 3 år, og å ha 3 kull når man er 3 år. Det er bare i hodet vårt, det høres bedre ut at hannen er voksen når han går i avl, liksom :) 

Endret av 2ne
Omformulerte meg, jeg er for trøtt enda :P
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Akkurat nå, 2ne skrev:

Vel, jeg går ut fra at folk bruker hanner de syns er ålreite i avl, og det er sjeldent de går fra å være ålreite som halvannetåringer til motbydelige drittbikkjer som treåringer, det pleier liksom å være omvendt :) 

Ikke misforstå, jeg syns ofte at hannhunder brukes i avl fra de er litt for unge, det er en del helseissues som dukker opp etter at de er voksne (epilepsi, katarakter, SLO, bare for å ta noen eksempler), så det gjør jo ingenting om de er voksne. Men jeg syns ikke tre kull sier noe om hva en hund gir, uavhengig av om de er 3 eller 10 år når de har fått de kullene, hvilket var det jeg kommenterte i utgangspunktet. Det er heller ingen praktisk forskjell på å få 3 kull når man er 3 år, og å ha 3 kull når man er 3 år. Det er bare i hodet vårt, det høres bedre ut at hannen er voksen når han går i avl, liksom :) 

Mye jeg tilgir en unghund som jeg ikke synes er greit i en voksen, hva som er arv og hva som er trening er jo vanskelig å si... allergi utvikles også gjerne når hunden er eldre enn et år, en hel del andre sykdommer også, derfor synes jeg ikke det er greit å bruke så unge individer i avl. Om det så bare er i mitt hode, så er det det, men jeg synes fremdeles at det er en forskjell. 

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

1 minutt siden, Turb skrev:

Jeg er enig med @Snoffe, min grunn er at mange hannhunder blir sent voksne. Jeg synes at mine hannhunder har endret seg en del mellom tre og fire år bla (ulike raser). Hannhunder kan gå i avl hele livet. Jeg ser argumentasjonen med at man vil ha et par kull når de er yngre også vente noen år og deretter ta flere kull om evalueringen blir bra, men man kan fint vente til de er tre ta to kull, og alikevel ha god tid til å evaluere dem. Jeg tror også at om man hadde satt strengere grense på hvor mange kull en hannhund fikk ha etter seg (ev antall valper, ev kombo) så hadde man ganske raskt økt genpoolen hos mange raser der matadoravl er veldig vanlig. Synes tollerens krav om 45 valper feks er bra, men synes det burde være et krav internasjonalt (altså 45 valper totalt, ikke bare i Norge) og synes egentlig at antallet burde være lavere på en rase med så pass liten genpool - som sagt jeg kommer nok aldri til å få sitte i noe avlsråd, hadde gjort meg relativt upopulær relativt raskt tror jeg :P Jeg er også evig takknemlig til de oppdretterne som gidder å ta jobben så jeg kan få hund uten å måtte gjøre den selv, bare synse litt sånn på sidelinja :P 

Jeg er enig i at en hannhund på tre år ikke er helt ferdig, men det er sjelden at de da utvikler seg i feil retning. Hvis hannhunden er stabil og omgjengelig da, så blir den sjelden plutselig hannhundaggressiv som femåring. Og om hannhunden ER umoden og ustabil som treåring så er jo det en del av vurderingen for hvorvidt han bør gå i avl. Jeg sier ikke at alle hannhunder skal gå i avl før fylte tre år, men flere har kommet så langt i utviklingen eksteriørt og mentalt at en vet cirka hvordan de vil være som femåring også. Jada, jeg har sett mange hannhunder i min rase på to år som jeg ikke synes er så mye å se på, mrn så kommer de seg med et år eller to til på baken. De utvikler seg i ulikt tempo, men voksne hannhunder reverserer ikke i utvikling.

Så formoder jeg at mange parer to stamtavler, og ikke bare individ.

For all del, i en perfekt verden bruker en bare 12 år gamle hannhunder som en vet absolutt alt om. En må også se på et helhetlig avlsarbeid og ikke bare enkeltkombinasjoner. Det er forskjell på å pare to toåringer, for deretter å pare en datter på tre med en syvåring, deretter pare mora på seks med en annen seksåring - og å pare utelukkende førstegangsreis på hvert kull. En må se helheten i linjene og i oppdretters ansvar.

Når det gjelder maksgrenser i et internasjonalt perspektiv, så er jeg til dels enig. Gloria, min treåring som ble inseminert nå, har fire hannhunder i sin stamtavle som det er meget vanskelig å unngå. Ingen av dem har over maksgrensen i Norge, to av dem har ett eller ingen kull i Norge til og med. Men de er brukt mye i Norden og Europa, og fordi de har gitt gode avkom så er også veldig mange barn og barnebarn brukt videre. Det gjør det vanskelig å finne stamtavler uten disse, uten å fire på mye annet. Ved første øyekast ser det ut til at Glam er fri for disse fire, men om en gjør som en skal og ser lenger bak så ligger forsyne meg to av dem som tipptippoldefar. Men, de levde lenge og har gitt mye bra, og det vet en når det kommer så langt bak. Jeg vil heller ha innavl på døde dyr, enn å doble en dagens komet som kan slukne brått.

På den annen side så er verden stor. Foenix har en bror i Australia med over hundre valper, og de aller fleste er rene pets fordi de driver oppdrett på en helt annen måte der. Valper selges på mange måter med avlsforbud, slik at det er få av hans avkom som brukes videre. Jeg lar heller ikke hans avlskarriere påvirke mine valg i Norge, hans avkom påvirker ikke populasjonen her. Mens om Foenix hadde hatt brødre i Norge som gikk i avl ville det kunne påvirke hvor mange kull hun fikk.

Så har vi Glams far, som har trolig flere hundre avkom - who knows? Men han var bosatt i Russland og primært brukt i østlige Europa. Han har ingen kull i Skandinavia, han har en sønn (Glam) i Skandinavia, og i Norge så vidt jeg vet to importer som er barnebarn. Hvis Glam i sitt liv får fem-seks kulli Norge, så bidrar han med nytt blod. Hvis han også får tre kull i USA, for å ta et hypotetisk eksempel, så skal det mye til at det gjør at han dominerer avlen i Norge og Europa. Så en må tenke på hvordan kullene er fordelt også, og hvilke land som tradisjonelt har et samarbeid. England er for eksempel veldig isolert, og har lite direkte utveksling med Skandinavia i min rase.

Poenget mitt, for å oppsummere, er at jeg synes dette er for komplisert til å nedsette kategoriske regler.

Nå skal jeg avgårde og feire pappas bursdag!

  • Like 6
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Oppdretteren til Uno satte jo nytt kull på tispa si i år. Hun brukte da en hannhund som var 18 mnd gammel da valpene kom. Jeg satt jo da med en ung hannhund på ca samme alder selv og aldri i verden om jeg ville brukt Uno i avl så tidlig, han var jo fortsatt teit tenåring! På en rase som sjelden blir voksen i huet før de nærmer seg tre hadde det faktisk vært greit å ha en nedre aldersgrense.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

10 timer siden, SFX skrev:

Men hvorfor?

 

Syntes Pringlen og turb svarte veldig godt på hvordan jeg tenker :)

 

10 timer siden, Pringlen skrev:

Jepp, jeg er enig med du. Men det er nok mye fordi jeg har raser som sjelden er avlsklare før den alder *fordi egenskaper skal dokumenteres) I tillegg synes jeg det er en fin regel at alle dyr må være minst 3 år ved avlsdebut. Da vil foreldregenerasjonen til en hver tid være minst 6 år, og man får et bedre bilde på helse ;)

 

34 minutter siden, Turb skrev:

Jeg er enig med @Snoffe, min grunn er at mange hannhunder blir sent voksne. Jeg synes at mine hannhunder har endret seg en del mellom tre og fire år bla (ulike raser). Hannhunder kan gå i avl hele livet. Jeg ser argumentasjonen med at man vil ha et par kull når de er yngre også vente noen år og deretter ta flere kull om evalueringen blir bra, men man kan fint vente til de er tre ta to kull, og alikevel ha god tid til å evaluere dem. Jeg tror også at om man hadde satt strengere grense på hvor mange kull en hannhund fikk ha etter seg (ev antall valper, ev kombo) så hadde man ganske raskt økt genpoolen hos mange raser der matadoravl er veldig vanlig. Synes tollerens krav om 45 valper feks er bra, men synes det burde være et krav internasjonalt (altså 45 valper totalt, ikke bare i Norge) og synes egentlig at antallet burde være lavere på en rase med så pass liten genpool - som sagt jeg kommer nok aldri til å få sitte i noe avlsråd, hadde gjort meg relativt upopulær relativt raskt tror jeg :P Jeg er også evig takknemlig til de oppdretterne som gidder å ta jobben så jeg kan få hund uten å måtte gjøre den selv, bare synse litt sånn på sidelinja :P 

 

------

Melvin blir snøball av å gå ut, og Arwen blir snøball av å gå ut. Akkurat nå ligger Arwen på badet å tiner. Fikk ikke til å pille ut alle snøballene i pelsen hennes. 

 

 

Lenke til kommentar
Del på andre sider

2 timer siden, QUEST skrev:

Og når vi nå først er inne på butikker og kunder.. Når jeg er og handler og jeg har endel varer i vogna, så slipper jeg den som står bak meg foran meg i køen, hvis vedkommende har bare en eller to ting de skal betale. Alminnelig omtanke kaller jeg det men du har de som står med berg i handlevogna og trassig står på sin rett, uansett om personen bak har en enda ting de skal betale.. 

Som kunde kan man også gjøre det til en helt selvfølgelig regel, at man setter handlevognen på plass der de skal stå, når man er ferdig og handle.. Litt alminnelig omtanke og høflighet og verden blir et bedre sted for flere :sleep: 

Vi kan pusse glorien begge vi to da :lol: :innocent: 

1 time siden, Turb skrev:

Jeg er enig med @Snoffe, min grunn er at mange hannhunder blir sent voksne. Jeg synes at mine hannhunder har endret seg en del mellom tre og fire år bla (ulike raser). Hannhunder kan gå i avl hele livet.

Hunder forandrer seg hele livet, de, faktisk :) Willy nå er annerledes enn Willy for tre år siden, og for tre år siden var han en voksen kar. Men "grunnlaget" har i grunnen vært likt fra han var unghund... eller grunnegenskapene, kanskje man skal kalle det.  

1 time siden, Turb skrev:

Jeg ser argumentasjonen med at man vil ha et par kull når de er yngre også vente noen år og deretter ta flere kull om evalueringen blir bra, men man kan fint vente til de er tre ta to kull, og alikevel ha god tid til å evaluere dem.

Som hannhundeier kan man i grunnen ikke bare bestemme at NÅ skal han få kull. Man er avhengig av at interesserte oppdrettere faktisk er interessert - eller har tisper som passer - da også, sant? Og ofte vil en hannhundeier som sier nei noen ganger, fort bli uinteressant å spørre flere ganger. 

1 time siden, Turb skrev:

Jeg tror også at om man hadde satt strengere grense på hvor mange kull en hannhund fikk ha etter seg (ev antall valper, ev kombo) så hadde man ganske raskt økt genpoolen hos mange raser der matadoravl er veldig vanlig. Synes tollerens krav om 45 valper feks er bra, men synes det burde være et krav internasjonalt (altså 45 valper totalt, ikke bare i Norge) og synes egentlig at antallet burde være lavere på en rase med så pass liten genpool - som sagt jeg kommer nok aldri til å få sitte i noe avlsråd, hadde gjort meg relativt upopulær relativt raskt tror jeg :P Jeg er også evig takknemlig til de oppdretterne som gidder å ta jobben så jeg kan få hund uten å måtte gjøre den selv, bare synse litt sånn på sidelinja :P 

Jeg er i utgangspunktet enig, men så må man også se på hva som går videre i avl av denne hannhundens avkom. Ta f eks Willy og en annen hannhund her i Norge. Willy har totalt 32 avkom etter seg (om jeg husker riktig) - den andre hannhunden nærmere 70 (på langt færre år. På papiret ser det jo ut til at denne hannhunden med alle disse 70 avkommene er en slik matador, men så langt preger Willys avkom den europeiske briardstammen mer enn den andre hundens avkom fordi det er flere av Willys avkom som er brukt videre i avl. Det er svært få av den andre hannens avkom som til nå har gått videre i avl. 

52 minutter siden, 2ne skrev:

Yes, Siri og du er sikkert drømmekunder. Jeg fastholder dog på min tidligere påstand, at kunder generelt er ufyselige mennesker som tror at deres behov er det eneste viktige. Det er godt å høre at du ikke er en av de da :) 

Vi er det, for tenk :D 

37 minutter siden, Turb skrev:

Mye jeg tilgir en unghund som jeg ikke synes er greit i en voksen, hva som er arv og hva som er trening er jo vanskelig å si... allergi utvikles også gjerne når hunden er eldre enn et år, en hel del andre sykdommer også, derfor synes jeg ikke det er greit å bruke så unge individer i avl. Om det så bare er i mitt hode, så er det det, men jeg synes fremdeles at det er en forskjell. 

Men her må man også se an hvilken rase det gjelder. I min rase har vi veldig få sykdommer som viser seg i voksen alder (heldigvis). Men jeg er jo sånn på papiret enig i teorien. Helst skulle man brukt hannhunder som var daue - da kjenner vi hele historien :ahappy:

22 minutter siden, Pixie skrev:

Oppdretteren til Uno satte jo nytt kull på tispa si i år. Hun brukte da en hannhund som var 18 mnd gammel da valpene kom. Jeg satt jo da med en ung hannhund på ca samme alder selv og aldri i verden om jeg ville brukt Uno i avl så tidlig, han var jo fortsatt teit tenåring! På en rase som sjelden blir voksen i huet før de nærmer seg tre hadde det faktisk vært greit å ha en nedre aldersgrense.

Men at Uno fortsatt var teit unghund kan jo også skyldes at du var uerfaren hundeeier, eller at han ikke var en bra hund som noen sinne skulle gått i avl, mens en annen hund på samme alder godt kunne vært en strålende hund. Og det ER en nedre aldersgrense. 18 måneder er NKKs nedre aldersgrense. 

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Akkurat nå lurer jeg på hvorfor det skal være så himla vanskelig å komme på navn ... Jeg er jo ikke så sær heller, vil bare ikke ha et typisk menneskenavn, ha to stavelser helst og ikke være for supersært. Men finner jeg noe? Neida ... 

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

10  minutter ute med hundene ga meg 7 likfingre, så nå sitter jeg og holder på kakaokoppen min og ser fargen komme tilbake. Bare 3 igjen nå, come on kroppen, you can do it :rolleyes: 

Jepp, tilbake til å hate vinter.. 

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Akkurat nå, 2ne skrev:

10  minutter ute med hundene ga meg 7 likfingre, så nå sitter jeg og holder på kakaokoppen min og ser fargen komme tilbake. Bare 3 igjen nå, come on kroppen, you can do it :rolleyes: 

Jepp, tilbake til å hate vinter.. 

Ååh, det er så ubehagelig det. :hmm: 

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Akkurat nå, 2ne skrev:

10  minutter ute med hundene ga meg 7 likfingre, så nå sitter jeg og holder på kakaokoppen min og ser fargen komme tilbake. Bare 3 igjen nå, come on kroppen, you can do it :rolleyes: 

Jepp, tilbake til å hate vinter.. 

Du må få deg votter med varmeelement :) 

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Masse snø!!:GrinBlue: jeg hater vinteren jeg, men snø er greit så lenge den blir liggende. Desverre er det sjeldent det skjer her. Bikkja ble en eneste stor snøball, og er nå nydusjet. Stakkar, hun kunne nesten ikke gå på slutten, og ikke klarte hun å legge seg ned i bilburet... godt vi bare var 5 minutters kjøring hjemmefra.

Barna i nabolaget bruker fellesplenen vår som akebakke, så nå har jeg en hund som er helt gal og skal jage alle bort. Dritt med lameller. Hun kan jo bare stikke hodet mellom de.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Hundene traff tilfeldigvis på nabohunden på tur i skogen i går, det gikk visst veldig fint!

Er visst en riesen eller blanding av sådan i følge mamma, Lyn hadde lagt sin elsk på henne og de hadde lekt masse i skogen sammen. Så fikk jeg svar på hvorfor Keo er så tussete/vimsete og vil ut hele tiden bare for å være ute - nabohunden er høyløpsk :lol: 

Fint at de var sitt ansvar bevist, med en gang de hadde fått med seg at oss nyinnflyttede hadde hund (og inntakt hannhund), så var det slutt for henne å stå ute, gå løs ute og være uten oppsyn under løpetid. Det er kjekt! Så er vi ekstra påpasselig med Keo :) 

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Gjest
Dette emnet er stengt for flere svar.
 Share

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive



  • Nye innlegg

    • Hva jeg leser fra den teksten alene, uten noen annen informasjon, er at valpen er understimulert og finner på ting fordi hun ikke vet hva hun skal gjøre. Min tolkning og mitt svar er selvsagt farget av mine egne erfaringer, og må ikke tas som noe annet enn et subjektivt innspill til vurdering.  Jeg tror hun trenger sterkere lederskap, aka mer veiledning. Valper ikke bare trenger, de ønsker veiledning. "Do this instead," er en fin huskeregel, men det er også å henge litt bakpå. Ideelt sett ligger du frempå med bare "do this" ved å gi henne arbeidsoppgaver(*) før hun finner på noe av seg selv.  *) Lydighetsøvelser samtidig med husarbeid er en fin måte å skvise inn nødvendig kvalitetstid mellom hund og fører i en travel hverdag, mener jeg, og jeg synes ikke en skal vente med å påbegynne lydighetstrening fordi: "Valper skal bare leke mens de er så små." De valpene jeg har hatt, de har tatt treningen som interessant lek og absorbert læring som små svamper.  Jeg ser altså ikke noen grunn til å ikke påbegynne bakpartskontroll og fri ved foten første uka. Gradvis, gjennom å bryte ferdig øvelse ned i å gripe, slippe, bære, lære å apportere ting for levering til deg eller bære noe fra kjøkkenet til vaskerommet for deg, sitt/dekk/stå, innkalling, fremsending til objekt, sitt/dekk/stå med fører ut av syne. Bare begynn. Canis.no hadde vel en masse fine gratis videoer om klikkertrening og gode bøker om både hverdagslydighet og konkurranselydighet. Det er også lettere å "gå tur" om det er helt konkrete oppgaver å fokusere på mens en går.  .. synes jeg
    • Tja, en mellomting hadde vært å foretrekke. Men vi jobbet mye med det på trening, så han vet at mange hundemennesker har godbiter på seg 😆 Har begynt å ha de andre på trening på banen som forstyrelse når vi trener, greit om han ikke trenger å hilse på dommer, banemannskap og publikum hver gang vi er på stevne. Ja han får ofte kommentar om at han er stevnes gladeste hund, lykkelig er han i allefall. 
    • Herlig fine bilder av glad og superfin hund i farta 
    • Gøy at han gikk fra å være reservert til å løpe til alt og alle ! Virkelig søt! 
    • Trist å se sånne innlegg uten ett eneste svar.  Selv planlegger jeg ikke så veldig. Etter sosialisering/miljøtrening av valp, som planlegges så detaljert som råd er - resten av verden er jo ikke under min kontroll - for å legge grunnlaget for en trygg og veloppdragen hund, så tar jeg ting mer på sparket som det passer seg. Ikke setter jeg tidsfrister for mestring av bestemte øvelser, starter eller opprykk, og ikke planlegger jeg mer detaljert enn noen løse skisser i tankene rett i forkant av hver økt.  På bakgrunn av trenerkurs og praktisk erfaring med barneidrett, så tenker jeg du er på veldig riktig spor med morsomme øvelser. Jeg har sett hvordan en kan kvele idrettsglede ved å sette fokus på teknikk og fremtidige mål, med krav og forventninger. Uten å ha fokus på glede i treningen her og nå kan en bare glemme å sette seg mål med barn og dyr. Om du mente hvordan gjøre LP-øvelser morsomme er jeg ikke mye til hjelp, for jeg synes LP har blitt ganske kjedelig. Om du mente overraskende innimellom-øvelser for å skape forventninger som holder motivasjonen oppe, så er det vel individuelt hva hundene liker å gjøre. De beste øvelsene er de hunden selv opplever stor mestring i og er stolt av pga den genuine begeistringen det utløser i deg. For noen er det å mestre "sitt", for andre er det å hoppe kanin baklengs i åttetall.  Jeg husker en episode hvor min hund ble gjenstand for et utbrudd fra en annen hund på trening. Vi var bare der for rekreasjon, ikke noen ambisjoner utover quality time sammen. Vi hadde hatt enorme utfordringer med andre hunder i hverdagslige situasjoner, og banen var en arena hvor han ikke fryktet de andre hundene, jeg fryktet ikke hans fryktaggessive utfall, vi opplevde begge senkede skuldre, gjensidig glede, mestring og stolthet der - ikke fordi vi var en feilfri ekvipasje, men fordi han i mine øyne var veldig flink, så min respons til hunden var som om alt han gjorde stod til 10'ere, og han struttet accordingly, som om han eide stedet. Vi begge elsket det, uten noen mål utover å ha det fint sammen her og nå. Øvelser var aldri noen issue å mestre, så jeg stilte aldri noen krav han ikke opplevde å innfri. Ekvipasjen som gikk bak oss den dagen var en annen type. Uten å ha mer innblikk enn kjappe, overfladiske observasjoner, så virket det som krav og forventinger var høye, og hunden struttet ikke av glede og selvtillit, hans egen fører stilte krav han ikke opplevde å innfri tilfredsstillende nok til å utløse begeistring, mens den lille dritten foran ham hadde en fører som bare var glad og fornøyd og så på ham med hjerter og stjerner i øynene i en tykk eim av: "Du er verdens flinkeste, jeg elsker alt du gjør!" hele tiden. Det endte med at den unge goldenhannen bak oss plutselig gjorde et dominansaggressivt bakholdsangrep på min - i ren misunnelse og frustrasjon, tror jeg, fordi hans egen fører var for kjip og stilte for høye krav til ham. ..for min var så liten, det virket rart at en så mye større golden bare ville informere min lille om hans plass i det sosiale hierarkiet. Jeg TROR han var ektefølt misunnelig og frustrert fra sin egen førers krav til seg. ... Om det ene eller andre var årsaken til angrepet, poenget med historien var: Husk å ha det gøy, fordi alvor og ambisjoner kan ødelegge for nettopp de ambisjonene.  "Set up for success, not failure," er en god regel. Bryt ned alle øvelser i enkle nok momenter å trene på til at hunden mestrer every step of the way, og ha samtidig så lave forventninger til hva den skal få til at du blir *genuint* og ektefølt glad og begeistret av alt den mestrer, så blir alle øvelsene straks mer morsomme   Edit: Selvsagt planlegger jeg også. Jeg starter med å se for meg det endelige resultatet jeg ønsker oppnå, analyser det for å vurdere om det er realistisk og gjennomførbart, og bryter det i den prosessen ned til så små delmomenter som jeg tror er nødvendige for å bygge opp til det endelige målet med. Progresjon kan jeg ikke forutse. Kanskje har jeg bommet på vanskelighetsgrad i delmomenter, hunden/barnet mister motivasjonen midt i en økt og vil bare dra derfra. Kanskje tar det et halvår istedenfor den uken jeg så for meg for å lære inn noe jeg tenkte skulle være utgangspunkt for å lære en hel masse annet, og hele planen om opprykk neste sesong går i vasken på den ene ferdigheten jeg ikke klarte lære hunden i tide. Det er da det gjelder som mest å ikke ødelegge hundens motivasjon og treningsglede med sin egen skuffelse over egen utilstrekkelighet ifht egne forventninger. 
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...