Gå til innhold
Hundesonen.no

Recommended Posts

Skrevet

Synes du absolutt bør vurdere videre på basenji @QUEST ! Vanskeligste med dem er egentlig regnvær synes jeg.. 

Her har vi vasset tur i våt snø til knærne, og jeg husket å ha med meg meg mobilen i dag, og fikk tatt bilder av en liten Strider-særegenhet. Strider elsker pinner, han er helt syk etter at man skal kaste pinne så han kan jage etter og drepe den på brutalt vis før han kommer tilbake med den. Pinnekasting driver jeg ikke med, fort gjort at en liten kelpie kan bli helt fiksert på det, samtidig som det er ikke direkte ufarlig heller.  Og det har Strider skjønt, jeg kaster aldri pinne hvis han kommer med en pinne. Derimot lider Strider visst av forestillingen om at vi mennesker elsker, absolutt elsker, å kaste pinner vi finner eller noe sånt.. Så han pleier ofte å legge en pinne i stien jeg går på, og så gjemme seg bak noen busker - helt klar. Planen er visst, at når jeg kommer over en såååå lekker og uimotståelig pinne, så klarer jeg simpelthen ikke la vær å kaste den - og da er han KLAR der bak busken.. tar man opp pinnen, så sitrer hele hunden av forventning, øya sitter så hardt i deg at du føler det! Og nei, har jeg tatt opp pinnen, så klarer jeg ikke å skuffe.. da blir pinnen kastet til Striders enorme lykke.. (men jeg tar ikke alltid opp pinnen, selv om den er sykt fristende..) Han har holdt på med dette i åresvis, men jeg har ikke tatt bilde av det før.. i dag var han i tillegg veldig flink til å gjemme seg (for en gangs skyld.. skorter litt på det noen ganger).

 

stick1.png

stick2.png

  • Like 15
  • Svar 3k
  • Created
  • Siste svar

Top Posters In This Topic

Top Posters In This Topic

Popular Posts

Jeg har vakt. Far ringte akkurat vaktnummeret. "E det dyrlækjaren? Eg har Rudolf her. Han e raud på nasen. Kva ska me gjera?"   Nei, det er ikke fars vanlige dialekt.  

Ah, endelig ferdig med pynting av juletre! Ble litt budsjettre i år. Er dyrt å flytte, bytte jobb etc., så da måtte jeg bruke det jeg hadde. Jeg synes at det ble verdens søteste juletre da, om jeg ska

Hils på lille *insert fint tispenavn som jeg ikke har kommet på enda*:    Det første hun gjorde da vi kom dit var å stemple meg med alle fire beina sine, og bite meg i haka.  

Posted Images

Skrevet
3 timer siden, MarieR skrev:

Fin tur til solemsvåttan i flott vinterlandskap :) Nå skal vi straks sette kursen mot Åfjord. 

Gubben har vært i din retning i dag og strødd, så skal være innenfor nå ?

og jeg, jeg drar ifra Åfjord i kveld :lol: 

  • Like 1
Skrevet

Jeg har aldri vært særlig strategisk og målrettet når det gjelder hundeoppdragelse, stakkar lille Symra har liksom bare blitt fullstendig lydig og omgjengelig helt av seg selv hun. For meg er det bare helt selvfølgelig at hvis jeg sier: Nei ikke gå der nå Symra, gå og legg deg i sofaen du", så gjør hun akkurat det, med en gang. Hun skjønner slikt som Pippin aldri forsto, for eksempel at man ikke leker med luer, sokker og sko, at man ikke stikker hodet ned i veska til mor, at man ikke slenger sofaputer på gulvet.

Tør jeg håpe på at neste beardis blir like ukomplisert og grei å ha i hus tro?

  • Like 3
Skrevet
21 minutter siden, TonjeM skrev:

Synes du absolutt bør vurdere videre på basenji @QUEST ! Vanskeligste med dem er egentlig regnvær synes jeg.. 

Her har vi vasset tur i våt snø til knærne, og jeg husket å ha med meg meg mobilen i dag, og fikk tatt bilder av en liten Strider-særegenhet. Strider elsker pinner, han er helt syk etter at man skal kaste pinne så han kan jage etter og drepe den på brutalt vis før han kommer tilbake med den. Pinnekasting driver jeg ikke med, fort gjort at en liten kelpie kan bli helt fiksert på det, samtidig som det er ikke direkte ufarlig heller.  Og det har Strider skjønt, jeg kaster aldri pinne hvis han kommer med en pinne. Derimot lider Strider visst av forestillingen om at vi mennesker elsker, absolutt elsker, å kaste pinner vi finner eller noe sånt.. Så han pleier ofte å legge en pinne i stien jeg går på, og så gjemme seg bak noen busker - helt klar. Planen er visst, at når jeg kommer over en såååå lekker og uimotståelig pinne, så klarer jeg simpelthen ikke la vær å kaste den - og da er han KLAR der bak busken.. tar man opp pinnen, så sitrer hele hunden av forventning, øya sitter så hardt i deg at du føler det! Og nei, har jeg tatt opp pinnen, så klarer jeg ikke å skuffe.. da blir pinnen kastet til Striders enorme lykke.. (men jeg tar ikke alltid opp pinnen, selv om den er sykt fristende..) Han har holdt på med dette i åresvis, men jeg har ikke tatt bilde av det før.. i dag var han i tillegg veldig flink til å gjemme seg (for en gangs skyld.. skorter litt på det noen ganger).

 

stick1.png

stick2.png

Min svenske venninnes kelpie gjør det samme. Legger den på stien og rygger bakover og legger seg flatt ned og eyer den... blir sykt skuffa hver gang vi går over en pinne. Men hun har skadet seg ordentlig på pinner et par ganger så der er all pinnekasting forbudt. Hadde flaks hun ikke brakk kjeven når hun løp på et tre med pinne i munnen bla...

  • Like 1
Skrevet
16 minutter siden, Symra&Pippin skrev:

Jeg har aldri vært særlig strategisk og målrettet når det gjelder hundeoppdragelse, stakkar lille Symra har liksom bare blitt fullstendig lydig og omgjengelig helt av seg selv hun. For meg er det bare helt selvfølgelig at hvis jeg sier: Nei ikke gå der nå Symra, gå og legg deg i sofaen du", så gjør hun akkurat det, med en gang. Hun skjønner slikt som Pippin aldri forsto, for eksempel at man ikke leker med luer, sokker og sko, at man ikke stikker hodet ned i veska til mor, at man ikke slenger sofaputer på gulvet.

Tør jeg håpe på at neste beardis blir like ukomplisert og grei å ha i hus tro?

Selvfølgelig:teehe:

  • Like 1
Skrevet

Når noen som er tett på 15 år yngre enn deg selv går tom for argumenter og til slutt sitter igjen med "lille venn" som en måte å få overtaket på deg....
Da svarer man at i stedet for å være nedlatende er det kanskje lurest å bli voksen først, og deretter lære seg faktasjekk :aww: 

Skrevet
1 time siden, TonjeM skrev:

Synes du absolutt bør vurdere videre på basenji @QUEST ! Vanskeligste med dem er egentlig regnvær synes jeg.. 

Her har vi vasset tur i våt snø til knærne, og jeg husket å ha med meg meg mobilen i dag, og fikk tatt bilder av en liten Strider-særegenhet. Strider elsker pinner, han er helt syk etter at man skal kaste pinne så han kan jage etter og drepe den på brutalt vis før han kommer tilbake med den. Pinnekasting driver jeg ikke med, fort gjort at en liten kelpie kan bli helt fiksert på det, samtidig som det er ikke direkte ufarlig heller.  Og det har Strider skjønt, jeg kaster aldri pinne hvis han kommer med en pinne. Derimot lider Strider visst av forestillingen om at vi mennesker elsker, absolutt elsker, å kaste pinner vi finner eller noe sånt.. Så han pleier ofte å legge en pinne i stien jeg går på, og så gjemme seg bak noen busker - helt klar. Planen er visst, at når jeg kommer over en såååå lekker og uimotståelig pinne, så klarer jeg simpelthen ikke la vær å kaste den - og da er han KLAR der bak busken.. tar man opp pinnen, så sitrer hele hunden av forventning, øya sitter så hardt i deg at du føler det! Og nei, har jeg tatt opp pinnen, så klarer jeg ikke å skuffe.. da blir pinnen kastet til Striders enorme lykke.. (men jeg tar ikke alltid opp pinnen, selv om den er sykt fristende..) Han har holdt på med dette i åresvis, men jeg har ikke tatt bilde av det før.. i dag var han i tillegg veldig flink til å gjemme seg (for en gangs skyld.. skorter litt på det noen ganger).

 

stick1.png

stick2.png

Suverent! Skulle gjerne sett det IRL! :D

46 minutter siden, Symra&Pippin skrev:

Jeg har aldri vært særlig strategisk og målrettet når det gjelder hundeoppdragelse, stakkar lille Symra har liksom bare blitt fullstendig lydig og omgjengelig helt av seg selv hun. For meg er det bare helt selvfølgelig at hvis jeg sier: Nei ikke gå der nå Symra, gå og legg deg i sofaen du", så gjør hun akkurat det, med en gang. Hun skjønner slikt som Pippin aldri forsto, for eksempel at man ikke leker med luer, sokker og sko, at man ikke stikker hodet ned i veska til mor, at man ikke slenger sofaputer på gulvet.

Tør jeg håpe på at neste beardis blir like ukomplisert og grei å ha i hus tro?

Aj,aj..det skulle du ikke ha sagt..nå blir nok neste beardis den mest utypiske og håpløse hunden du ever får..:P

 

Har virkelig slått på stortromma idag og oppført meg helt utypisk..Jeg har kjøpt 5,2 kilo kalkun...! Sweet , hva er det jeg har innlatt meg på..:blink: Jeg liker jo ikke engang matlaging..jeg tror det må være noe slags smittsomt husmorvirus i lufta..:P

  • Like 3
Skrevet
Når noen som er tett på 15 år yngre enn deg selv går tom for argumenter og til slutt sitter igjen med "lille venn" som en måte å få overtaket på deg...
Da svarer man at i stedet for å være nedlatende er det kanskje lurest å bli voksen først, og deretter lære seg faktasjekk :aww: 

Artig måte å bruke den hersketeknikken på...
Skrevet
9 timer siden, Belgerpia skrev:

Ingenting funker bedre som kjelke enn en Berlingo :)
Lykke til på show :)

De kommer seg fram :-P 

Slækk dag i dag som ringsekretær. Ringen skulle begynne 1000, men all oppstart var utsatt tre kvarter på grunn av vær og føre. Så jeg jobbet fra 1045 til 1200, da var vi ferdig. Jeg fikk sett omtrent alle bernere bli bedømt, spiste god lunsj, meldte meg til tjeneste i store ringen der jeg var satt opp, men de hadde nok folk, så da dro jeg hjem til hundene. Jeg har sløvet med en god film, så nå tror jeg at det er tid for husarbeid. 

  • Like 9
Skrevet

Konstanterer at juledukene har fått pels..kattene ynder å sitte på dukene og hundene tar ikke mye for å spasere over bordene de heller..:P

Kjøleskap og fryser er rimelig fulle..så valgets kval gjør at det blir pizza til middag..:ahappy:

  • Like 2
Skrevet
2 timer siden, TonjeM skrev:

Synes du absolutt bør vurdere videre på basenji @QUEST ! Vanskeligste med dem er egentlig regnvær synes jeg.. 

Her har vi vasset tur i våt snø til knærne, og jeg husket å ha med meg meg mobilen i dag, og fikk tatt bilder av en liten Strider-særegenhet. Strider elsker pinner, han er helt syk etter at man skal kaste pinne så han kan jage etter og drepe den på brutalt vis før han kommer tilbake med den. Pinnekasting driver jeg ikke med, fort gjort at en liten kelpie kan bli helt fiksert på det, samtidig som det er ikke direkte ufarlig heller.  Og det har Strider skjønt, jeg kaster aldri pinne hvis han kommer med en pinne. Derimot lider Strider visst av forestillingen om at vi mennesker elsker, absolutt elsker, å kaste pinner vi finner eller noe sånt.. Så han pleier ofte å legge en pinne i stien jeg går på, og så gjemme seg bak noen busker - helt klar. Planen er visst, at når jeg kommer over en såååå lekker og uimotståelig pinne, så klarer jeg simpelthen ikke la vær å kaste den - og da er han KLAR der bak busken.. tar man opp pinnen, så sitrer hele hunden av forventning, øya sitter så hardt i deg at du føler det! Og nei, har jeg tatt opp pinnen, så klarer jeg ikke å skuffe.. da blir pinnen kastet til Striders enorme lykke.. (men jeg tar ikke alltid opp pinnen, selv om den er sykt fristende..) Han har holdt på med dette i åresvis, men jeg har ikke tatt bilde av det før.. i dag var han i tillegg veldig flink til å gjemme seg (for en gangs skyld.. skorter litt på det noen ganger).

 

stick1.png

stick2.png

Fineste fysaken i hele verde :wub: 

Hadde stor intensjon om å gå lang tur med dyrene i dag. Men så var jeg på min halvårige fyllefest i dag. La oss bare si at det ble ikke tur :rolleyes: 

 

Skrevet
Akkurat nå, SFX skrev:

Her var det mange kjente! Memoryspill med hund og eier som fotografen synes ligner hverandre. 

Jeg ble nesten hektet på det der igår... bare måtte prøve om igjen og om igjen... :P 

Skrevet

Herrefred for en dag jeg har hatt. Jeg er så sliten at jeg er svimmel. 
Jeg dro på jobb i dag morres, som vanlig. I utgangspunktet sliten av bronkitt og virus som har vedvart hele desember og ennå er en plage. 
Litt før klokken 10  ble jeg oppringt av en fortvilet sønn (W - som er hjerneskadet og autist, og ufør, bor i kommunal leilighet) som trodde han hadde blitt kasta ut av leiligheten sin. En psykisk forstyrret og utagerende person, naboen viste det seg,  hadde tatt seg inn til han i dag morges, knust og ødelagt og kasta ut ALT W eier... Klokken 0800 i dag tidlig hadde  denne naboen CC (ca 60 år gammel, me den pondus det gir ovenfor en ung gutt som W) ringt på døren til W og spurt hva klokken var. W gikk da inn i leiligheten for å hente klokken sin og CC fulgte etter. Da han var inne i leiligheten til W beordret han først W til å vaske opp.

W er autist med reduserte evner. Og trodde at CC eier disse  leilighetene siden han kom inn å denne måten. Han turte derfor ikke annet enn å vaske opp. Mens han stod og vasket opp gikk CC løs på inventaret og eiendelene til W og ødela det han kom over før han begynte å kaste eiendelene ut av leiligheten og beordret W i å bære ut alt som nå var blitt ødelagt, etter hvert som CC ødela det. W turte ikke gjøre motstand.
Jeg fikk umiddelbart ringt 112 og kjørte deretter selv avgårde for å finne ut av alt. Jeg ankom samtidig med politiet. Synet som møtte oss var horribelt. W stod tynnkledd og gjennomvåt i bare føtter på snøen utenfor leiligheten og turte ikke gå inn. Hele leiligheten til W var tømt for eiendeler, alt lå knust og ødelagt utenfor på felles gang i blokken.

Politiet tok opp vitneforklaring, tok mange bilder og anmeldte det hele som straffesak. De etterlyste CC som hadde stukket av. Det kom også frem under vitneforklaringen til W at CC har terrorisert han siden han flyttet inn i naboleiligheten for noen uker siden ved å til stadighet slå og sparke inni døren til W.  Det ble foretatt vitneavhør m verge(meg) tilstede, og dette med bilder blir nå basis for politisak. Jeg fikk etterhvert beskjed av betjenter om at jeg kunne dra på jobb igjen, men fikk ny tlf halv time senere med beskjed fra politivakta om at jeg som verge var ansvarlig både for å ta meg av W, og rydde opp etter «episoden». De kunne ikke frakte W hjem til meg. Så på nytt måtte jeg ile fra jobb opp til W. Yngste pode og bror ble med for å hjelpe. I nesten tre timer rydda vi før der ble levelig igjen og kasta 8 svartsekker med ødelagt innbo og ting.  Oppi alt dette dukka den ansvarlige for ugjerningen spaserte på nytt inn i leiligheten til W med spørsmål om «går det bra?». Da tilta jeg, skjellte ut fyren og ringte politiet igjen (som var ute og lette etter han). Han påberoper seg psykose, men han virka ikke mye psykotisk på meg. Han skal i hvert fall bort fra leilighetskomplekset der han flytta inn for noen uker siden, og har terrorisert W siden, viste det seg...W ble redd da CC dukket opp og ville da flytte hjem til meg igjen, men valgte å bli værende i leiligheten sin da politiet tok med seg CC.

Jeg har kontaktet alle ansvarlige instanser og krever fyren flytta bort fra leilighetskomplekset der det ellers bor unge rolige gutter med ymse funksjonshemminger. Om nødvendig går jeg rettens veg. Pt er fyren innlagt til psykiatrisk vurdering, og der får de holde han en stund. 

Og deretter måtte vi ut og kjøpe inn det meste av alt på nytt.Jeg dro ut, fikk tatt ut penger fra Ws sparekonto (en lang historie bare det siden ungdommene som stod i post/bankdelen på REMA ikke visste hva en vergefullmakt var for noe...de hadde ikke sett slikt før...så det ble noen runder med kjøring, henting av dokumenter og til slutt et skikkelig raserianfall fra min side av ren slitenhet og frustrasjon da de likevel ville nekte meg å ta ut penger, selv om jeg hadde henta alle de riktige dokumentene.. - etter raserianfallet mitt (de så nok at nå var grensa nådd..) fikk jeg omsider ta ut penger.) og fikk kjøpt inn det nødvendigste: nye lamper (all belysning var knust og ødelagt), ny pute/dyne og sengetøy, litt kjøkkenutstyr og ny barbermaskin. Klokka 18 var jeg hjemme igjen, etter å ha vært innom W og montert opp nye lys, og rydda litt mer. Jeg har ennå ikke fått kjørt bort knust TV-skjenk eller kjøpt ny TV-skjenk, eller nytt bord, eller ny sofa (som var spjæret opp). Men det haster ikke. Nå har han seng, dyne, pute, klær og kjøkkenutstyr og mat. Og jeg er drit sliten. Jeg glemte helt å spise eller drikke mens alt dette foregikk. Så første måltid  i dag for min del ble kl 1900 i kveld...

Og hundene har gått for lut og kaldt vann i dag. 

Skrevet

For en dag @enna. Fikk helt vondt av å lese det, både for deg og din sønn. 

Håper virkelig ikke CC kommer tilbake igjen, og at din sønn klarer å finne roen etter en slik skremmende hendelse.

Skrevet
16 minutter siden, Line skrev:

Jeg kjenner bare en av dem - tror jeg...

Jeg skal ikke si at jeg har BFFs representert, men det var i hvert fall fire-fem utstillingsgjengangere.

Jeg er noen ganger så smart... Jeg hører på radio via chromecast fra mobilen til TV, mens jeg står på kjøkkenet og hører på sopptørkeren og venter på at komfyren skal bli varm. Så sier de på nyhetene noe om mye strømbrudd på Innlandet. Hva er min spontane tanke? "Det forklarer at det er litt kaldt i huset i kveld, panelovnen gir ingen effekt."

Jada så... Min universitetsutdannelse er sterkt teoretisk preget, praktikken får andre ta seg av.

Er det forresten noen forskjell på romjulssalg og januarsalg? Jeg fikk penger til jul for å kjøpe ny laptop etter at min røk i august.

  • Like 6
Skrevet
Akkurat nå, enna skrev:

Herrefred for en dag jeg har hatt. Jeg er så sliten at jeg er svimmel. 
Jeg dro på jobb i dag morres, som vanlig. I utgangspunktet sliten av bronkitt og virus som har vedvart hele desember og ennå er en plage. 
Litt før klokken 10  ble jeg oppringt av en fortvilet sønn (W - som er hjerneskadet og autist, og ufør, bor i kommunal leilighet) som trodde han hadde blitt kasta ut av leiligheten sin. En psykisk forstyrret og utagerende person, naboen viste det seg,  hadde tatt seg inn til han i dag morges, knust og ødelagt og kasta ut ALT W eier... Klokken 0800 i dag tidlig hadde  denne naboen CC (ca 60 år gammel, me den pondus det gir ovenfor en ung gutt som W) ringt på døren til W og spurt hva klokken var. W gikk da inn i leiligheten for å hente klokken sin og CC fulgte etter. Da han var inne i leiligheten til W beordret han først W til å vaske opp.

W er autist med reduserte evner. Og trodde at CC eier disse  leilighetene siden han kom inn å denne måten. Han turte derfor ikke annet enn å vaske opp. Mens han stod og vasket opp gikk CC løs på inventaret og eiendelene til W og ødela det han kom over før han begynte å kaste eiendelene ut av leiligheten og beordret W i å bære ut alt som nå var blitt ødelagt, etter hvert som CC ødela det. W turte ikke gjøre motstand.
Jeg fikk umiddelbart ringt 112 og kjørte deretter selv avgårde for å finne ut av alt. Jeg ankom samtidig med politiet. Synet som møtte oss var horribelt. W stod tynnkledd og gjennomvåt i bare føtter på snøen utenfor leiligheten og turte ikke gå inn. Hele leiligheten til W var tømt for eiendeler, alt lå knust og ødelagt utenfor på felles gang i blokken.

Politiet tok opp vitneforklaring, tok mange bilder og anmeldte det hele som straffesak. De etterlyste CC som hadde stukket av. Det kom også frem under vitneforklaringen til W at CC har terrorisert han siden han flyttet inn i naboleiligheten for noen uker siden ved å til stadighet slå og sparke inni døren til W.  Det ble foretatt vitneavhør m verge(meg) tilstede, og dette med bilder blir nå basis for politisak. Jeg fikk etterhvert beskjed av betjenter om at jeg kunne dra på jobb igjen, men fikk ny tlf halv time senere med beskjed fra politivakta om at jeg som verge var ansvarlig både for å ta meg av W, og rydde opp etter «episoden». De kunne ikke frakte W hjem til meg. Så på nytt måtte jeg ile fra jobb opp til W. Yngste pode og bror ble med for å hjelpe. I nesten tre timer rydda vi før der ble levelig igjen og kasta 8 svartsekker med ødelagt innbo og ting.  Oppi alt dette dukka den ansvarlige for ugjerningen spaserte på nytt inn i leiligheten til W med spørsmål om «går det bra?». Da tilta jeg, skjellte ut fyren og ringte politiet igjen (som var ute og lette etter han). Han påberoper seg psykose, men han virka ikke mye psykotisk på meg. Han skal i hvert fall bort fra leilighetskomplekset der han flytta inn for noen uker siden, og har terrorisert W siden, viste det seg...W ble redd da CC dukket opp og ville da flytte hjem til meg igjen, men valgte å bli værende i leiligheten sin da politiet tok med seg CC.

Jeg har kontaktet alle ansvarlige instanser og krever fyren flytta bort fra leilighetskomplekset der det ellers bor unge rolige gutter med ymse funksjonshemminger. Om nødvendig går jeg rettens veg. Pt er fyren innlagt til psykiatrisk vurdering, og der får de holde han en stund. 

Og deretter måtte vi ut og kjøpe inn det meste av alt på nytt.Jeg dro ut, fikk tatt ut penger fra Ws sparekonto (en lang historie bare det siden ungdommene som stod i post/bankdelen på REMA ikke visste hva en vergefullmakt var for noe...de hadde ikke sett slikt før...så det ble noen runder med kjøring, henting av dokumenter og til slutt et skikkelig raserianfall fra min side av ren slitenhet og frustrasjon da de likevel ville nekte meg å ta ut penger, selv om jeg hadde henta alle de riktige dokumentene.. - etter raserianfallet mitt (de så nok at nå var grensa nådd..) fikk jeg omsider ta ut penger.) og fikk kjøpt inn det nødvendigste: nye lamper (all belysning var knust og ødelagt), ny pute/dyne og sengetøy, litt kjøkkenutstyr og ny barbermaskin. Klokka 18 var jeg hjemme igjen, etter å ha vært innom W og montert opp nye lys, og rydda litt mer. Jeg har ennå ikke fått kjørt bort knust TV-skjenk eller kjøpt ny TV-skjenk, eller nytt bord, eller ny sofa (som var spjæret opp). Men det haster ikke. Nå har han seng, dyne, pute, klær og kjøkkenutstyr og mat. Og jeg er drit sliten. Jeg glemte helt å spise eller drikke mens alt dette foregikk. Så første måltid  i dag for min del ble kl 1900 i kveld...

Og hundene har gått for lut og kaldt vann i dag. 

Jeg er sjokkert! Er det virkelig verges oppgave å rydde opp etter et slikt angrep? Noen må jo også være ansvarlig for å ha plassert en så brutal person i et kommunalt boligkompleks uten tett oppfølging?!

Skrevet
Just now, Symra&Pippin said:

Jeg er sjokkert! Er det virkelig verges oppgave å rydde opp etter et slikt angrep? Noen må jo også være ansvarlig for å ha plassert en så brutal person i et kommunalt boligkompleks uten tett oppfølging?!

Vaktmesteren til de kommunale leilighetene gjør bare arbeid som går på selve bygningsmassen. Der finnes ingen kommunale "tjenester" for slikt som faller mellom alle stoler, så der er det pårørende og verger som blir pålagt å ordne opp. Verge er jo også et pålagt verv, hvis noen i nærmeste familie KAN (DVs ikke har god grunn til å si nei), så MÅ man. 
Jeg har kontaktet den som er ansvarlig for å ha plassert denne fyren i denne leiligheten. Og han har fått klar tale fra min side, Så klar at han nok omplasserer denne fyren. Fordelen med å kjenne det kommunale systemet godt er at jeg vet hvilke knapper jeg skal trykke hardt på. 

Skrevet
Akkurat nå, enna skrev:

Vaktmesteren til de kommunale leilighetene gjør bare arbeid som går på selve bygningsmassen. Der finnes ingen kommunale "tjenester" for slikt som faller mellom alle stoler, så der er det pårørende og verger som blir pålagt å ordne opp. Verge er jo også et pålagt verv, hvis noen i nærmeste familie KAN (DVs ikke har god grunn til å si nei), så MÅ man. 
Jeg har kontaktet den som er ansvarlig for å ha plassert denne fyren i denne leiligheten. Og han har fått klar tale fra min side, Så klar at han nok omplasserer denne fyren. Fordelen med å kjenne det kommunale systemet godt er at jeg vet hvilke knapper jeg skal trykke hardt på. 

For en forferdelig opplevelse for sønnen din, tenk å oppleve noe sånt! Jeg blir så forbanna når systemene ikke fungerer for de som trenger det aller mest! Håper det ordner seg nå da, med god hjelp fra en løvemor!

Skrevet
Just now, Symra&Pippin said:

For en forferdelig opplevelse for sønnen din, tenk å oppleve noe sånt! Jeg blir så forbanna når systemene ikke fungerer for de som trenger det aller mest! Håper det ordner seg nå da, med god hjelp fra en løvemor!

Ja, han var redd. 
Og nei, systemene virker dårlig for de svakeste. DET er den erfaringen jeg sitter igjen med etter 20 år med funksjonshemmet gutt. Han er blant de heldige som har en ressurssterk løvemor som ennå har klør og tenner intakt. Men løver slites også ned av systemet. Der er mange slitne foreldre som har resignert.  :( 

Skrevet

Herregud @enna :hug: til både deg og sønn! Fytti så fælt det må ha vært for han å oppleve noe sånt. :( Håper virkelig han klarer å finne tryggheten i leiligheten sin igjen. 

 

Skrevet
5 hours ago, Kangerlussuaq said:

 

Hvordan lærer du inn dette? Alltid lurt på det:P 

Sier bare her hver gang han går utenfor radiusen jeg mener at han skal være :lol: Her betyr da på den tiden bare "følg med/gå samme vei som meg". Etterhvert så skjønner de det bare. Må minne han på det en sjelden gang. Han får heller ikke gallopere, da har han en tendens til å sette turbogir :lol:

Fartskommando kan han fra trekk. Trav/gallopp. 

 

Gjest
Dette emnet er stengt for flere svar.
  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive



  • Nye innlegg

    • Bare det lille du beskriver om dognanny gjør at jeg vil fraråde hva som helst hun anbefalte ihvertfall. Som dere jo har oppdaget så er det å korrigere, rykke eller kjefte på en allerede frustrert hund ikke konstruktivt. Det er helt fint å høre hva dere har prøvd å hva som skjer. Men jeg lurer litt på, hva skjer om dere deler opp turene? Maks 15-20 minutter på en tur. Skjer det like ofte på morgen og kveld som på den lengre turen på dagtid? Et par enkle oppgaver i løpet av turen (som allerede er grundig innlært inne og som han kan), en enkel sitt, kontakt, håndtarget e.l. Da tenker jeg en kort stopp og en øvelse, maks to repetisjoner, og så rusle videre. Hvis dere får lært inn igjen grime så kan det være tryggere med å prøve halsbånd, men det er nok lettere for dere å få hjelp av en instruktør som ser dere og hunden. Jeg er helt sikker på at dette er løsbart, selv om dere er kjempetålmodige og har prøvd masse allerede! Håper vi får en oppdatering her også når dere har fått litt hjelp.
    • Takker igjen for godt svar! Vi har brukt både sele og halsbånd, med de siste 6 mnd har vi utelukkende brukt sele som sitter godt. Har flere ganger vurdert å bruke halsbånd i stedet men ser at vi ikke tørr da han helt sikkert hadde klart å vri seg ut av det når han klikker. Flere ganger har jeg vært redd for at han skal komme seg ut av selen når vi krangler. Han river å sliter, ruller å hopper. Eneste gangene jeg er trygg på at han ikke kommer seg ut av sele/halsbånd er om han er bundet fast, for da står han helt stille. Og både sele og halsbåndene vi har brukt er passer han og er justerbart. Vi brukte også retrieverkobbel i starten (fikk anbefalt det av oppdretter) men bruker ikke det lengre. En av teknikkene dognanny viste oss var å bruke retrieverkobblet til å "få han av oss" når han hopper på, ved å rykke i båndet, men det fungerte i en halv dag så trosset han det også å vi ønsker ikke å bli stående å rykke i et så tynt med kraftig bånd, det økte bare stressnivået hans.  Vi har ila året som har gått tenkt at han kan være både over og understimulert og gjort endringer i hverdagen i perioder for å justere aktivitetsnivået både opp og ned. Men det har ikke blitt bedre. I periodene vi har justert det ned ser vi at han blir verre, og gjerne mer pågående inne også. Noe vi mener taler imot at han er overstimulert. Og vi har siden han var liten forsøkt å gjøre tydelig skille på at lek og oppgirende aktiviteter skjer ute, mens inne er det ro.  Mulig jeg ordla meg litt feil i forrige kommentar, men vi krever stort sett ingenting av han ute. Det resulterer i at vi henger etter han å han drar som en galing. Men slik har det blitt fordi hver gang vi prøver å lære han noe ute (gå pent, søke kontakt med oss, sladretrening ol) så ender det etter et pr min med et nytt utbrudd. Så frustrasjoenen vår kommer av at vi føler vi er i en ond sirkel. Han vimser rundt å vet ikke hva som er forventet av han > vi forsøker å korrigere han å lære han noe/forstyrre han ved å gi han en oppgave eller mål med turen > han klikker > vi rykker tilbake til start. Slik har det blitt da vi har tenkt at vi kanskje bare må stå i disse episodene til han lærer seg hvordan han skal oppføre seg på tur, det er jo tross alt en rase som er lærevillig og gjerne vil ha en oppgave. Men selv etter lengre persioder der vi prøver igjen å igjen så later det ikke som at han forstår tegningen. Så de siste pr månedene så har vi ikke krevd eller forventet noe av han. Å selv når han er løs å kan løpe som han vil, feks på inngjærdet hundepark (Maridalen hundepark og Nordkisa hundepark) å vi forsøker å kalle han inn, så kommer han løpende (som jo er bra) men kommer da flyvende med sine 40 kg rett på oss å begynner å bite. Så kort sagt så klikker han både av for mye frihet, for lite frihet, lite/ingen forstyrrelse fra oss og for mye forstyrrelse fra oss... Mulig jeg høres ut som jeg bare kommer med motargumenter til alle forslag, å det mener jeg ikke! Men vi har virkelig prøvd alle vinklinger og teknikker vi kan tenke oss til og finne ut + litt til.  Men tusen takk for konkrete tips til adferdskonsulenter og fysio 😀
    • Nå vet jeg ikke om alle instruktørene til Norges Hundeskole, men jeg har ikke kjent eller møtt mange instruktører derfra med adferdskompetanse. Dognanny kjenner jeg ikke til, men jeg synes bakgrunnen kanskje var litt tynn. Selv om dere ikke ser noe mønster i adferden og han er røngtet fri så kan det godt være muskulære eller skjelett-problemer som bygger seg opp over tid og trigger på ulike tidspunkter, når det bare renner over. Og når du nevner at han har hatt ryggproblemer så blir jeg raskt mye mer oppmerksom på at det kan være noe uoppdaget der.  Bruker dere halsbånd eller sele? Hvis dere bruker halsbånd ville jeg forsøkt en godt tilpasset sele. Om dere allerede gjør det ville jeg faktisk forsøkt halsbånd, for å se om det gjør noen forskjell. Som du sier, ut fra det du beskriver, kan det høres ut som stress, frustrasjon og overtenning. Har dere forsøkt å kutte langt ned på kravene? Og kutte ned på aktiviseringen? Det er ikke det vanligste, men det hender også at hunder er overaktiverte og overstimulerte. Og selv om det er en aktiv rase så finnes det alltids unntak.  Korte, rolige turer, med litt løping om det ikke trigger for mye, og mer ro og hvile hjemme. Prøv å ikke stille for mye krav, gi ham litt mer slakk, litt mer "forberedelse" på at "nå skjer ting", og om mulig la han heller gå en kort tur i lengre bånd og gå hjem før det smeller. Alt dette er såklart forslag til ting å prøve ut, uten at jeg har sett hunden og situasjonene. Dere trenger definitivt en kompetent adferdsekspert til regelmessig oppfølging. https://www.atferdskonsulenter.no/finn-konsulent/hund#Innlandet-hund Kjersti Bjøntegaard kan jeg personlig anbefale. Vi brukte henne mye med vår til dels krevende ridgeback unghund. Turid Hovland kjenner jeg bare såvidt til, men i likhet med Kjersti har hun en solid og god utdanning og mye god kompetanse ser jeg. Ta kontakt med en av dem, og de kan sannsynligvis anbefale andre om de selv ikke har kapasitet. De kan godt mulig også anbefale en fysioterapeut. I Oslo kan jeg anbefale smarthund.no (Hilde Iren).
    • Går det an å bruke kickspark i langrennsporene? Eller der de har oppkjørte løyper? Finnes det ski på dem? Har lyst på men må se om jeg kan kjøre det først da de vanlige veiene her jeg bor blir strødd. Hvordan trener man da hunden til å trekke? 
    • Glemte å legge til at vi gjør daglig korte økter med søk, hjernetrim, lek, «skattejakt» etter godbiter og leker både inne og ute. Øver mye på håndteringstrening ol.  Å han mestrer alt annet som en drøm, ingen problemer med å være hjemme alene, stueren på 1-2-3, trygg og veldig fin hund på alle andre måter, akkurat det vi så for oss. «Bare» dette ene problemet som skygger over så mye av det som har gått bra..
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...