Gå til innhold
Hundesonen.no

Recommended Posts

Skrevet
Akkurat nå, enna skrev:

Kontakter lokal veterinær og ber om hjelp. De vet nok hvor man gjør av døde kjæledyr. 

Ja, man finner jo utav den delen når man må. Men bare det å buksere dyret ut i bil osv. (Han var heldigvis 100% seg selv etter å ha sovet)

  • Svar 54
  • Created
  • Siste svar

Top Posters In This Topic

Top Posters In This Topic

Popular Posts

.. eller bestemor..

Nei, der kan du jo også følge med på evt graving

På veterinærhøgskolen fikk vi avlivede hunder til disseksjon dersom eier samtykket i at hunden kunne brukes i undervisningsøyemed. Da vi dissekerte hund hadde vi mange tjenestehunder, men også noen pr

Skrevet

Jeg har to hunder begravd under den fine bjørka på tomta vår (utenfor gjerdet) i urner, når vi avlivde Vigdis var vi usikre på hvor mye lenger vi skulle bo her, så hun ville jeg heller ha i en litt finere urne og ikke grave ned. Den urnen med et fint bilde kommer nok til å stå i ene glasskapet, det samme kommer Trym og Tuva til å gjøre. Det er totalt urasjonelt, men jeg vil ha de med meg. Klarer ikke tanken på at de skal bli brent sammen med mange andre.

Skrevet
3 timer siden, enna skrev:

Lille krølle kan både tiltrekke seg rotter og annet, siden det er tildels vanskelig å grave seg 3 meter ned mange steder. 

Og det kan bli avsiv av bakterier, bade aerobe og anaerobe, som kan nå drikkevann eller komme til overflaten.

her i byen feks er det klin umulig å grave seg langt nok ned pga leirjord. 

Rotter har jeg faktisk aldri sett her, har ikke sett ville rotter siden jeg var barn  og da bodde jeg et annet sted.

3 meter ned? Det er vel ingen som graver 3 meter for å,grave ned en hund eller katt? Hvis jeg hadde gått inn for den anstrengelsen med spade, så hadde det vært noe ganske annet enn kjæledyr jeg skulle begrave.. :P

Med hensyn til eventuell helsefare..det er vel de færreste som har en hel kirkegård i hagen og uansett, det er MYE annet( lovlig)  dritt som bekymrer meg adskillig mer..

3 timer siden, Lene_S skrev:

Har aldri hørt om at en gaupe har spist en katt, men mulig jeg har missa det. Den eneste katta jeg kjenner som har møtt gaupe, kom hjem med fire flenger på magen. Han manglet ingen kroppsdeler ;) 
Uansett, poenget var at med så få gauper som vi har, og det faktum at de fleste av dem helst holder seg unna folk, så er nok smittefaren med levende dyr veldig liten.

Tja det er ikke så mange år siden det var gaupespor rett bak huset her, så selv om man ikke  direkte ser de så ofte, så er de der. Vel, hvis man bor i byen, så er det vel ikke så stor sjans for at pus treffer på vårt eget kattedyr. 

3 timer siden, Lene_S skrev:

Som jeg skrev opprinnelig, så sa jeg ikke at man ikke skulle grave ned overhodet, jeg sa at man bør ha smitte

Som nevnt ovenfor, det er adskillig mye annet som bekymrer meg adskillig mer.. 

Skrevet

Vi har noen urner spadd ned i hagen, og noen ute i skauen. De siste hundene har fått asken sin strødd på steder hvor de likte å være. Jeg ville ikke hatt urner stående hjemme, men jeg er såpass sentimental at jeg liker å selv bestemme hvor de skal havne til slutt, og ikke i en felleskremering. Jeg går gjerne på tur forbi stedene jeg jeg har strødd aske, og tenker liksom at vi er nær hverandre akkurat der og da. Rart med disse følelsene...

  • Like 1
Skrevet

Jeg hadde en plan om å kremere han forrige når jeg måtte ta han. Hadde jo bestilt avlivning og alt. Men så forverret tilstanden hans og han fikk slippe på terassen hjemme hos foreldrene mine, med den lokale pensjonerte ku-doktoren. Da valgte vi å begrave han på hytta og plante en liten busk der.

I mitt hode kan smådyr gå i jorda, mens hest og sånn blir for voldsomt i en hage...

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive



  • Nye innlegg

    • Det høres utrolig slitsomt ut, og dere har prøvd det meste jeg ville anbefalt. Både cocker spaniel og puddel er jo raser som kan ha en del lyd, og ved å kombinere dem med litt ulike forutsetnigner så kan det rett og slett være genetikk, og dermed veldig lite å gjøre noe med.  Jeg går ut fra at han også er sjekket hos veterinær og at stoff- og hormonnivåer er noenlunde normale? Antar dere også har prøvd Adaptil og lignende? Er det like ille om det f.eks. står på radio i bakgrunnen? Har dere prøvd å enten redusere mengden aktivitet betraktelig over en periode, eller å endre balansen mellom mental og fysisk aktivitet annerledes? Det er ikke alltid at mer aktivisering er løsningen, for noen er det også mindre. Er han kastrert? Det er ikke noe som anebfales som en første løsning, men for meg høres det ut som dere har prøvd det meste annet av profesjonell hjelp. Hvis han ellers er trygg og velfungerende ift. sosiale situasjoner med folk og andre hunder, så ville jeg forsøkt evt. kjemisk først for å se hvordan det går.  
    • Hei. Jeg har en cockapoo gutt på 5 år som har noen «problemer» som vi sliter med. Helt siden var liten har han hatt et skikkelig stort varsler innstinkt som har blitt værre med årene. Han varsler på hver minste ting som skjer utenfor huset (av og til inne), og sliter veldig med å roe seg ned igjen. Han varsler på naboer som smeller med bildører, folk utenfor i gata som snakker, hunder som bjeffer, tuting, folk som går forbi vindu, katter i hagen, lillebror som løper inne, om vi bruker høy stemme osv osv. Det siste året har han også av og til begynt å varsle at vi åpner ytterdøra, eller at vi bare sier så lite som «hei» i en telefonsamtale fordi han tror det kommer noen. Ringeklokka og banking på vindu/dør er også veldig vanskelig, og han stopper ikke å bjeffe før han får se hvem som kommer og får hilse. Hvis vi stenger han inne på et annet rom bjeffer han enda mer og slutter ikke. Det er værst på kvelden, ofte etter vi har gått lang tur. Han klarer ikke roe seg, og ligger ofte i flere timer å bare knurrer og bjeffer på ting vi ikke hører eller ser. Dette har også gjort han har har en forferdelig av-knapp fordi han alltid ligger på vakt. Selv etter flere år med konstruktiv rotrening hver dag, skal det mye til for at han går å legger seg av seg selv på kvelden. Vi har prøvd ekstremt mange måter å trene dette vekk, uten at noe har hatt noe innvirkning. Vi har snakket med veldig mange hundetrenere, hatt besøk av adferdskonsulent og prøvd stressreduserende tilskudd i maten. Vi har prøvd alt fra desenstering på lyder, ignorering, sladretrening, klikkertrening, sende han på plassen sin, sende han på et annet rom til han roer seg ned, vært streng, søksaktiviteter for å distrahere han og ros og kos når han roer seg. Det begynner virkelig å bli et problem, da det er stressende for oss, men ikke minst for hunden.    Han syns også det er vanskelig å roe seg når vi får besøk. Vi vet at dette ikke grunner i redsel fordi han vil rett opp på fanget til besøket og ha kos, men vi merker også at han stresser mye mer. Det er absolutt ikke noe vondt i han, og han ELSKER andre mennesker (vil helst hilse på alle), men vi merker at varsler innstinktet tar overhånd i hverdagen og gjør det vanskelig for han. Det skal også sies at han er verdens beste hund å ha med på tur og bjeffer aldri da, men med en gang han kommer inn inntar han rollen som vokter uansett om vi er i vårt eget hus eller et annet.    Sånn at det er sagt så vet vi også at problemene ikke skyldes for lite aktivisering da vi driver med hundesport og har en veldig aktiv livsstil sammen.    Vi er ganske rådville nå og begynner å bli rimelig lei av at vi sjelden får mer enn 10-30 min stillhet av gangen. Sliter også på oss mentalt da vi prøver så veldig hardt uten at vi får noe resultat. Heller ikke gøy å få besøk eller kommentarer om at vi ikke har trent hunden vår, når det er det jeg bruker største delen av tiden min på. Veldig usikker hva problemene bunner i, men virker som han har hatt et høyt stressnivå hele livet.    Noen som har erfaring med dette og har tips for å gjøre hverdagen litt enklere?
    • Det krysser vi også fingrene for. For akkurat nå er vi tidvis ganske slitne her hjemme🤪
    • Jeg er i prinsippet enig i at det er tidlig med løping og sykling, samtidig som jeg som sagt tror det ligger noe i balansen mellom fysisk og mental aktivisering her. Han er definitivt en ekstra utfordring i forhold til normalt, og jeg tipper det vil gå seg til med alderen, men det betyr jo ikke at det ikke bør jobbes med i mellom tiden. Håper dere finner nøkkelen etterhvert!
    • Ja og det prøver vi å jobbe med. Vi bruker langline 10-15 m. Munnkurv har vi trent inn, men ikke brukt mer enn på en tur enda. Venter på en bestilling på munnkurv fra usa som skal sitte bedre. løpe og sykle har vi ikke gjort enda da han kun er 6 måneder. Pleier å vete til de i alle fall er 9-10 måneder før jeg starter med det. vi har både prøvd å kutte ned og øke for å se om det er endring, men ingen forskjell. vi vurderer om det kan være ernæringsmessige årsaker til oppførsel. Men det er vi ikke i mål enda
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...