Gå til innhold
Hundesonen.no

Recommended Posts

Guest Klematis
Skrevet
Akkurat nå, Lene_S skrev:

 

Helt fair det, jeg mente ikke å være ekkel. Som jeg sa, jeg har ingenting med å styre andre følelser. Men mange ser ut til å innbille seg at dyr ikke blir spist dersom man graver dem ned i egen hage. Det var faktisk et av de store diskusjonerpunktene i den opprinnelige debatten jeg refererte til. Derfor påpekte jeg, nå som da, at det ikke er tilfellet. 

Det registrerte jeg at du gjorde, og jeg kan ikke se at jeg har nevnt noe om hva jeg tror skjer eller ikke skjer med mine nedgravde dyr. Så ingen illusjoner her.

  • Svar 54
  • Created
  • Siste svar

Top Posters In This Topic

Top Posters In This Topic

Popular Posts

.. eller bestemor..

Nei, der kan du jo også følge med på evt graving

På veterinærhøgskolen fikk vi avlivede hunder til disseksjon dersom eier samtykket i at hunden kunne brukes i undervisningsøyemed. Da vi dissekerte hund hadde vi mange tjenestehunder, men også noen pr

Skrevet
Just now, Pringlen said:

Det er strengt tatt ikke lov å legge rester av husdyr ut i naturen. Ei heller kaste det i søpla. Å grave ned tror jeg er innafor. Men er faktisk ikke helt sikker.

Det er ikke lov å grave ned dyr i mange av byene i Norge. Her jeg bor feks, er det ikke lov. Så enten må man grave ned hundeliket i marka i en nabokommune, eller kremere. 

Skrevet
Akkurat nå, enna skrev:

Det er ikke lov å grave ned dyr i mange av byene i Norge. Her jeg bor feks, er det ikke lov. Så enten må man grave ned hundeliket i marka i en nabokommune, eller kremere. 

Dumme lover er til for å brytes..:D

Skrevet
Just now, QUEST said:

Dumme lover er til for å brytes..:D

Ikke når de er der for å beskytte mot smittsomme sykdommer.

Skrevet
Akkurat nå, enna skrev:

Det er ikke lov å grave ned dyr i mange av byene i Norge. Her jeg bor feks, er det ikke lov. Så enten må man grave ned hundeliket i marka i en nabokommune, eller kremere. 

Nei, riktig, så det er opp til kommunen? Å legge ut, eller kaste husdyr er forbudt over hele landet. Det har bla vært mye styr om bruk av husdyrblod til blodspor.

Skrevet
Akkurat nå, enna skrev:

Ikke når de er der for å beskytte mot smittsomme sykdommer.

Burde ikke denne loven være overalt da? 
Og ikke bare i byer? Eller har det med mindre grønne arealer?

Skrevet
Akkurat nå, enna skrev:

Ikke når de er der for å beskytte mot smittsomme sykdommer.

For å være seriøs; er det zoonoser man tenker på her? I så fall , det må da være uhyre liten sjanse for at tante Olgas nedgravde 'Krølle' utgjør noen fare for mennesker..? 

Skrevet
Akkurat nå, Pringlen skrev:

Nei, riktig, så det er opp til kommunen? Å legge ut, eller kaste husdyr er forbudt over hele landet. Det har bla vært mye styr om bruk av husdyrblod til blodspor.

Stemmer det? Hva med utlagt åte da? 

Skrevet
Akkurat nå, Shokata skrev:

Nja... Gitt at man ikke graver ned noe med chip, som senere blir funnet fordi *noe*? 
 

Sjansen for at en chip skal bli funnet i /rundt et nedbrutt kadaver er vel ikke overhengende stor vil jeg tro. 

Akkurat nå, Pringlen skrev:

Det er egentlig ikke lov å bruke tamdyr der, nei. Det skal være vilt.

Hm..og den loven brytes vitterlig titt og ofte..:P

Skrevet
Akkurat nå, QUEST skrev:

 

Hm..og den loven brytes vitterlig titt og ofte..:P

Ja, og jeg skal hverken rope høyt, eller leke skinnhellig. Men lovene finnes altså...

  • Like 1
Skrevet
7 minutes ago, QUEST said:

For å være seriøs; er det zoonoser man tenker på her? I så fall , det må da være uhyre liten sjanse for at tante Olgas nedgravde 'Krølle' utgjør noen fare for mennesker..? 

Lille krølle kan både tiltrekke seg rotter og annet, siden det er tildels vanskelig å grave seg 3 meter ned mange steder. 

Og det kan bli avsiv av bakterier, bade aerobe og anaerobe, som kan nå drikkevann eller komme til overflaten.

her i byen feks er det klin umulig å grave seg langt nok ned pga leirjord. 

Skrevet
24 minutter siden, 2ne skrev:

Men du sa jo litt lenger opp her at du kaster rotter i søpla. Da havner de jo på søpledynga. Det er vel neppe noe sted det finnes flere ville rotter enn på ei søpledynge? 

Jeg skrev også at vi pakket dem inn. Vi pakker først inn i en brødpose, som brettes tilbake slik at det blir to lag, deretter to lag alu.folie, og deretter ny brødpose i dobbelt lag. På denne måten skal de aller fleste smitter dø av okygenmangel innen pakka blir brutt opp. Fikk tipset av en mikrobiolog.

17 minutter siden, QUEST skrev:

Er det? Reveskabb f.eks smitter selv om det ikke er direkte kontakt mellom hund/rev. Endel parasitter smitter gjennom avføring og kan således smitte, selv om det ikke er direkte kontakt mellom vilt dyr/husdyr. 

Reveskabb kan jo en zoonose, og kan smitte andre dyr enn hundedyr, så det blir litt mer komplisert. Parasitter nevnte jeg jo at er litt annerledes.

17 minutter siden, QUEST skrev:

Såvidt meg bekjent så sier ikke gauper neitakk til katt på menyen, hvis de bare får sjansen.. ;) 

Har aldri hørt om at en gaupe har spist en katt, men mulig jeg har missa det. Den eneste katta jeg kjenner som har møtt gaupe, kom hjem med fire flenger på magen. Han manglet ingen kroppsdeler ;) 
Uansett, poenget var at med så få gauper som vi har, og det faktum at de fleste av dem helst holder seg unna folk, så er nok smittefaren med levende dyr veldig liten.

17 minutter siden, QUEST skrev:

Det er vel relativt få tamdyr og her tenker jeg i første rekke på hund og katt, som alvlives pga smittsomme sykdommer.. Majoriteten avlives vel av andre årsaker. Jeg anser risikoen for smitte fra nedgravd hund så forsvinnende liten ( og her går vi ut fra at den er avlivet av andre årsaker) at jeg graver ned med god samvittighet. 

Som jeg skrev opprinnelig, så sa jeg ikke at man ikke skulle grave ned overhodet, jeg sa at man bør ha smitte i tankene. 

17 minutter siden, QUEST skrev:

Skal man tro media, så spiser jo ulv hunder over en lav sko..Såe..det burde kanskje innføres total båndtvang i områder med ulv, av hensyn til smittefaren? :P

Haha, vel, så slepphendte folk tydeligvis (fortsatt i følge media) er med bikkjene sine i ulveområder, så hadde kanskje ikke det vært så dumt, all den tid folk ikke har vett til det selv.

24 minutter siden, Pringlen skrev:

Det er strengt tatt ikke lov å legge rester av husdyr ut i naturen. Ei heller kaste det i søpla. Å grave ned tror jeg er innafor. Men er faktisk ikke helt sikker.

Det stemmer ikke. Det er lov under visse forutsetninger + evt kommunale restriksjoner å grave ned dyr. Det er fullt lovlig å kaste dem i søpla, så fremt de er pakket inn. Sitat http://avfallsor.no/media/1796/dode-kjaeledyr-veiledning-om-hvordan-ta-hand-om-disse.pdf

Sitat

Det er lov å begrave kjæledyr på steder hvor man unngår forurensning av miljø, f.eks. i egen hage eller ute i skogen. Det må graves så dypt ned at kjøttetende dyr ikke kan grave kadaveret opp igjen.
Døde kjæledyr betraktes av myndighetene som husholdningsavfall. Det er derfor tillatt å pakke inn et dødt kjæledyr og legge dette i grå restavfallsbeholder.

 

Skrevet
2 timer siden, 2ne skrev:

Men det hender jo at folk flytter. Hva gjør man med de nedgravde dyra i hagen da? 

Dette syntes nemlig også jeg er litt merkelig.

Jeg var alltid av tanken at mine hunder skulle graves ned i hage eller liknende. Når den dagen da kom at vi flyttet fra barndomshjem som ble solgt i etterkant, og nå bor i leid bolig, så er det ingen steder jeg vil gravlegge mine dyr - fordi jeg ikke har noen holdepunkter, og fordi jeg ikke vil levne noe slikt på et sted vi eventuelt flytter fra.

Folk flytter hele tiden, å skulle flytte fra et gravsted i hagen blir for merkelig for min del. Det sagt, så har vi gravlagt ene familiehunden på hytta til mine besteforeldre, denne hytta er tiltenkt nedarving og ikke salg, men planer endres jo etterhvert som tiden går.

Skrevet
5 hours ago, Lene_S said:

Saken med den flådde bikkja minnet meg på en diskusjon fra et annet forum for en haug med år siden, og tenker det er et interessant tema. 

Det var visst uhyre viktig å begrave dyr i hagen, med blomster og gravstein, alternativt egen urne på peishylla, det var den eneste måten å vise hvor glad man hadde vært i dyret. 

Som det sikkert kommer frem av måten jeg formulerer meg på, så syntes jeg at reaksjonene var på i overkant fordømmende. Så da lurer jeg på hva dere tenker. Hadde de som reagerte rett? Finnes det grenser for hva som er rett og galt å gjøre med et dødt dyr? Er det forskjell på størrelsen på dyret?

Haha jeg aner virkelig ikke hva som er vanlig men syns det var litt morsomt med den flådde hunden (hvis det er en hund) fordi det er faktisk nettopp det jeg har gjort hele helga ? Hundedisseksjon, da selvfølgelig med flåing først. Jeg er nok ikke rette å spørre om hva som et rett å gjøre med døde dyr hvis det å se en mulig flådd hund vekker så store reaksjoner, vi går veldig mye lenger enn å flå den for å si det sånn ? 

Når man avliver hund hos veterinær hjemme, hva skjer med de etterpå da dersom du ikke tar de med hjem? Går alle sammen alltid til kremasjon? Lurer fordi vi av og til får hunder med venefloner og bandasjer når vi dissekerer på skolen, disse er jo da fra veterinæren. Tenker alltid på om eier er klar over det eller ei ? men så er dette Budapest og ikke Norge altså! Aner ikke om de gjør det sånn hjemme men har lurt litt på hva de dissekerer på veterinærhøyskolen i Norge

Skrevet

Jeg har begravd to hunder i skogen - de andre har blitt igjen hos veterinær av ulike årsaker.

Amigo er gravlagt et sted jeg ofte besøker og som ligger i tjukkaste skauen der ingen andre enn meg går.  For meg personlig gir det en trøst å vite at han fysisk er der (jo jeg vet at kroppen er borte nå).   Jeg har ingen hage og det hadde dessuten vært uaktuelt å gravlegge i en hage hvis jeg skulle flytte derfra. Som han ligger nå så vil han alltid være tilgjengelig for besøk.

Hva folk velger må være opp til dem - personlig går grensa ved urne da det ikke er for meg.  Da vil jeg heller ha bilder på veggen som minne.

 

 

 

Skrevet
Akkurat nå, Lerkefuglen skrev:

Haha jeg aner virkelig ikke hva som er vanlig men syns det var litt morsomt med den flådde hunden (hvis det er en hund) fordi det er faktisk nettopp det jeg har gjort hele helga ? Hundedisseksjon, da selvfølgelig med flåing først. Jeg er nok ikke rette å spørre om hva som et rett å gjøre med døde dyr hvis det å se en mulig flådd hund vekker så store reaksjoner, vi går veldig mye lenger enn å flå den for å si det sånn ? 

Når man avliver hund hos veterinær hjemme, hva skjer med de etterpå da dersom du ikke tar de med hjem? Går alle sammen alltid til kremasjon? Lurer fordi vi av og til får hunder med venefloner og bandasjer når vi dissekerer på skolen, disse er jo da fra veterinæren. Tenker alltid på om eier er klar over det eller ei ? men så er dette Budapest og ikke Norge altså! Aner ikke om de gjør det sånn hjemme men har lurt litt på hva de dissekerer på veterinærhøyskolen i Norge

Når man avliver hund hos (de aller fleste) veterinærer i Norge, vil man få tilbud om enten felleskremering, separatkremering eller ta med dyret hjem etterpå. Jeg vet noen veterinærer som sender til Norsk protein, da vil dyrene ende som sement, om jeg ikke tar helt feil.
Dyrene som brukes til undervisning på veterinærhøyskolen er donert av eierne, og jeg er brennsikker på at ingen dyr brukes i undervisningsøyemed i institusjoner i Norge uten at det er avklart med eier først.
Hvordan er gjøres i Budapest skal jeg ikke uttale meg om, men jeg håper virkelig det samme gjelder der.
 

Skrevet
3 minutes ago, Lerkefuglen said:

Når man avliver hund hos veterinær hjemme, hva skjer med de etterpå da dersom du ikke tar de med hjem? Går alle sammen alltid til kremasjon? Lurer fordi vi av og til får hunder med venefloner og bandasjer når vi dissekerer på skolen, disse er jo da fra veterinæren. Tenker alltid på om eier er klar over det eller ei ? men så er dette Budapest og ikke Norge altså! Aner ikke om de gjør det sånn hjemme men har lurt litt på hva de dissekerer på veterinærhøyskolen i Norge

På veterinærhøgskolen fikk vi avlivede hunder til disseksjon dersom eier samtykket i at hunden kunne brukes i undervisningsøyemed. Da vi dissekerte hund hadde vi mange tjenestehunder, men også noen private hunder. Ellers går hundene til felles- eller separatkremering alt ettersom eier ønsker.

Jeg vet ikke hvordan det er i Ungarn, men i Norge skal man i alle fall være trygg på at hunden ikke havner på et eller annet disseksjonsbord med mindre man samtykker til det. :) Forøvrig så er det viktig for veterinærstudenter at man har tilgang på dyr til disseksjon, da det er utrolig viktig å dissekere for å bli god i anatomi, så om man velger å "donere" kroppen til et slikt formål, så bidrar man til en veldig samfunnsnyttig ting. :)

  • Like 2
Skrevet
Just now, Ganzie said:

Når man avliver hund hos (de aller fleste) veterinærer i Norge, vil man få tilbud om enten felleskremering, separatkremering eller ta med dyret hjem etterpå. Jeg vet noen veterinærer som sender til Norsk protein, da vil dyrene ende som sement, om jeg ikke tar helt feil.
Dyrene som brukes til undervisning på veterinærhøyskolen er donert av eierne, og jeg er brennsikker på at ingen dyr brukes i undervisningsøyemed i institusjoner i Norge uten at det er avklart med eier først.
Hvordan er gjøres i Budapest skal jeg ikke uttale meg om, men jeg håper virkelig det samme gjelder der.
 

Tror nok heller ikke det skjer i Norge nei, og godt er det :) Det at de doneres, er det noe de kan spørre om når du avliver hund du ikke vil ha med hjem? Altså "den kan du ta med hjem, eller så kan den sendes til kremasjon eller så kan den gå til undervisning på veterinærhøyskolen"? Eller doneres bare hunder fra eiere som er klar over det og foreslår det selv?

I Budapest tviler jeg helt ærlig på at de får beskjed om at hunden går til disseksjon, kom på at jeg tror jeg hørte han ene læreren si i går at de bare henter dem der hundene skal destrueres... Ellers er det nok mange som kommer fra klinikken vi har på skolen, og så er det mange gatehunder fra sheltere for hver hund vi får som har vært noen sin. Men vi finner ofte chip i dem selv om det har vært gatehund :( 

Skrevet

Hadde en skikkelig ekkel opplevelse i fjor vår: Gamlingen hadde et eller annet slags anfall i bilen på båten til Danmark , noe jeg ikke merket før han kom ut av bilen ved hotellet i Ålborg . Dette var lørdag kveld. Han sjanglet ut av bilen,klarte ikke holde seg på beina, hodet var vått etter å ha vært i vannskåla på overfarten antakelig. Var helt ******, han veltet i buskene og jeg måtte støtte ham inn på hotellrommet. Klokka halv ti på kvelden ,helt alene og ikke i Norge. Han sovnet momentant når han kom inn på rommet. Jeg var veldig forberedt på at han kanskje ikke kom til å våkne morgenen etter (han var da 10,5 år gammel)  Men hva i svarte gjør man da? Død hund på nesten 50 kilo på et hotellrom i Danmark en søndag morgen? 

Skrevet
Just now, yurij said:

Hadde en skikkelig ekkel opplevelse i fjor vår: Gamlingen hadde et eller annet slags anfall i bilen på båten til Danmark , noe jeg ikke merket før han kom ut av bilen ved hotellet i Ålborg . Dette var lørdag kveld. Han sjanglet ut av bilen,klarte ikke holde seg på beina, hodet var vått etter å ha vært i vannskåla på overfarten antakelig. Var helt ******, han veltet i buskene og jeg måtte støtte ham inn på hotellrommet. Klokka halv ti på kvelden ,helt alene og ikke i Norge. Han sovnet momentant når han kom inn på rommet. Jeg var veldig forberedt på at han kanskje ikke kom til å våkne morgenen etter (han var da 10,5 år gammel)  Men hva i svarte gjør man da? Død hund på nesten 50 kilo på et hotellrom i Danmark en søndag morgen? 

Kontakter lokal veterinær og ber om hjelp. De vet nok hvor man gjør av døde kjæledyr. 

Skrevet
Akkurat nå, Tuvane skrev:

På veterinærhøgskolen fikk vi avlivede hunder til disseksjon dersom eier samtykket i at hunden kunne brukes i undervisningsøyemed. Da vi dissekerte hund hadde vi mange tjenestehunder, men også noen private hunder. Ellers går hundene til felles- eller separatkremering alt ettersom eier ønsker.

Jeg vet ikke hvordan det er i Ungarn, men i Norge skal man i alle fall være trygg på at hunden ikke havner på et eller annet disseksjonsbord med mindre man samtykker til det. :)Forøvrig så er det viktig for veterinærstudenter at man har tilgang på dyr til disseksjon, da det er utrolig viktig å dissekere for å bli god i anatomi, så om man velger å "donere" kroppen til et slikt formål, så bidrar man til en veldig samfunnsnyttig ting. :)

Veldig enig! Så neste gang vi skal avlive noen her i gården, vil vi, så fremt det er mulig, ta dem til vethøyskolen. Nå kommer jo høyskolen til Ås om ikke mange år, og da vil det være mye enklere for oss. 

  • Like 2
Skrevet

Jeg har levert hund til disseksjon på veterinærhøyskolen. En av de var dronningen min. Det de fikk var skallet av henne. Hun forsvant i det øyeblikket hun slutta å puste. 

Du kan bestille time og si du vil levere hunden til avlivning og obduksjon av veterinærstudenter, så gir de deg en time da de trenger et dyr å obdusere. 

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive



  • Nye innlegg

    • Det høres utrolig slitsomt ut, og dere har prøvd det meste jeg ville anbefalt. Både cocker spaniel og puddel er jo raser som kan ha en del lyd, og ved å kombinere dem med litt ulike forutsetnigner så kan det rett og slett være genetikk, og dermed veldig lite å gjøre noe med.  Jeg går ut fra at han også er sjekket hos veterinær og at stoff- og hormonnivåer er noenlunde normale? Antar dere også har prøvd Adaptil og lignende? Er det like ille om det f.eks. står på radio i bakgrunnen? Har dere prøvd å enten redusere mengden aktivitet betraktelig over en periode, eller å endre balansen mellom mental og fysisk aktivitet annerledes? Det er ikke alltid at mer aktivisering er løsningen, for noen er det også mindre. Er han kastrert? Det er ikke noe som anebfales som en første løsning, men for meg høres det ut som dere har prøvd det meste annet av profesjonell hjelp. Hvis han ellers er trygg og velfungerende ift. sosiale situasjoner med folk og andre hunder, så ville jeg forsøkt evt. kjemisk først for å se hvordan det går.  
    • Hei. Jeg har en cockapoo gutt på 5 år som har noen «problemer» som vi sliter med. Helt siden var liten har han hatt et skikkelig stort varsler innstinkt som har blitt værre med årene. Han varsler på hver minste ting som skjer utenfor huset (av og til inne), og sliter veldig med å roe seg ned igjen. Han varsler på naboer som smeller med bildører, folk utenfor i gata som snakker, hunder som bjeffer, tuting, folk som går forbi vindu, katter i hagen, lillebror som løper inne, om vi bruker høy stemme osv osv. Det siste året har han også av og til begynt å varsle at vi åpner ytterdøra, eller at vi bare sier så lite som «hei» i en telefonsamtale fordi han tror det kommer noen. Ringeklokka og banking på vindu/dør er også veldig vanskelig, og han stopper ikke å bjeffe før han får se hvem som kommer og får hilse. Hvis vi stenger han inne på et annet rom bjeffer han enda mer og slutter ikke. Det er værst på kvelden, ofte etter vi har gått lang tur. Han klarer ikke roe seg, og ligger ofte i flere timer å bare knurrer og bjeffer på ting vi ikke hører eller ser. Dette har også gjort han har har en forferdelig av-knapp fordi han alltid ligger på vakt. Selv etter flere år med konstruktiv rotrening hver dag, skal det mye til for at han går å legger seg av seg selv på kvelden. Vi har prøvd ekstremt mange måter å trene dette vekk, uten at noe har hatt noe innvirkning. Vi har snakket med veldig mange hundetrenere, hatt besøk av adferdskonsulent og prøvd stressreduserende tilskudd i maten. Vi har prøvd alt fra desenstering på lyder, ignorering, sladretrening, klikkertrening, sende han på plassen sin, sende han på et annet rom til han roer seg ned, vært streng, søksaktiviteter for å distrahere han og ros og kos når han roer seg. Det begynner virkelig å bli et problem, da det er stressende for oss, men ikke minst for hunden.    Han syns også det er vanskelig å roe seg når vi får besøk. Vi vet at dette ikke grunner i redsel fordi han vil rett opp på fanget til besøket og ha kos, men vi merker også at han stresser mye mer. Det er absolutt ikke noe vondt i han, og han ELSKER andre mennesker (vil helst hilse på alle), men vi merker at varsler innstinktet tar overhånd i hverdagen og gjør det vanskelig for han. Det skal også sies at han er verdens beste hund å ha med på tur og bjeffer aldri da, men med en gang han kommer inn inntar han rollen som vokter uansett om vi er i vårt eget hus eller et annet.    Sånn at det er sagt så vet vi også at problemene ikke skyldes for lite aktivisering da vi driver med hundesport og har en veldig aktiv livsstil sammen.    Vi er ganske rådville nå og begynner å bli rimelig lei av at vi sjelden får mer enn 10-30 min stillhet av gangen. Sliter også på oss mentalt da vi prøver så veldig hardt uten at vi får noe resultat. Heller ikke gøy å få besøk eller kommentarer om at vi ikke har trent hunden vår, når det er det jeg bruker største delen av tiden min på. Veldig usikker hva problemene bunner i, men virker som han har hatt et høyt stressnivå hele livet.    Noen som har erfaring med dette og har tips for å gjøre hverdagen litt enklere?
    • Det krysser vi også fingrene for. For akkurat nå er vi tidvis ganske slitne her hjemme🤪
    • Jeg er i prinsippet enig i at det er tidlig med løping og sykling, samtidig som jeg som sagt tror det ligger noe i balansen mellom fysisk og mental aktivisering her. Han er definitivt en ekstra utfordring i forhold til normalt, og jeg tipper det vil gå seg til med alderen, men det betyr jo ikke at det ikke bør jobbes med i mellom tiden. Håper dere finner nøkkelen etterhvert!
    • Ja og det prøver vi å jobbe med. Vi bruker langline 10-15 m. Munnkurv har vi trent inn, men ikke brukt mer enn på en tur enda. Venter på en bestilling på munnkurv fra usa som skal sitte bedre. løpe og sykle har vi ikke gjort enda da han kun er 6 måneder. Pleier å vete til de i alle fall er 9-10 måneder før jeg starter med det. vi har både prøvd å kutte ned og øke for å se om det er endring, men ingen forskjell. vi vurderer om det kan være ernæringsmessige årsaker til oppførsel. Men det er vi ikke i mål enda
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...