Gå til innhold
Hundesonen.no

Døde dyr og hvor de havner


Lene_S
 Share

Recommended Posts

Guest Klematis
Akkurat nå, Lene_S skrev:

 

Helt fair det, jeg mente ikke å være ekkel. Som jeg sa, jeg har ingenting med å styre andre følelser. Men mange ser ut til å innbille seg at dyr ikke blir spist dersom man graver dem ned i egen hage. Det var faktisk et av de store diskusjonerpunktene i den opprinnelige debatten jeg refererte til. Derfor påpekte jeg, nå som da, at det ikke er tilfellet. 

Det registrerte jeg at du gjorde, og jeg kan ikke se at jeg har nevnt noe om hva jeg tror skjer eller ikke skjer med mine nedgravde dyr. Så ingen illusjoner her.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

  • Svar 54
  • Created
  • Siste svar

Top Posters In This Topic

Top Posters In This Topic

Popular Posts

.. eller bestemor..

Nei, der kan du jo også følge med på evt graving

På veterinærhøgskolen fikk vi avlivede hunder til disseksjon dersom eier samtykket i at hunden kunne brukes i undervisningsøyemed. Da vi dissekerte hund hadde vi mange tjenestehunder, men også noen pr

Just now, Pringlen said:

Det er strengt tatt ikke lov å legge rester av husdyr ut i naturen. Ei heller kaste det i søpla. Å grave ned tror jeg er innafor. Men er faktisk ikke helt sikker.

Det er ikke lov å grave ned dyr i mange av byene i Norge. Her jeg bor feks, er det ikke lov. Så enten må man grave ned hundeliket i marka i en nabokommune, eller kremere. 

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Akkurat nå, enna skrev:

Det er ikke lov å grave ned dyr i mange av byene i Norge. Her jeg bor feks, er det ikke lov. Så enten må man grave ned hundeliket i marka i en nabokommune, eller kremere. 

Nei, riktig, så det er opp til kommunen? Å legge ut, eller kaste husdyr er forbudt over hele landet. Det har bla vært mye styr om bruk av husdyrblod til blodspor.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Akkurat nå, Shokata skrev:

Nja... Gitt at man ikke graver ned noe med chip, som senere blir funnet fordi *noe*? 
 

Sjansen for at en chip skal bli funnet i /rundt et nedbrutt kadaver er vel ikke overhengende stor vil jeg tro. 

Akkurat nå, Pringlen skrev:

Det er egentlig ikke lov å bruke tamdyr der, nei. Det skal være vilt.

Hm..og den loven brytes vitterlig titt og ofte..:P

Lenke til kommentar
Del på andre sider

7 minutes ago, QUEST said:

For å være seriøs; er det zoonoser man tenker på her? I så fall , det må da være uhyre liten sjanse for at tante Olgas nedgravde 'Krølle' utgjør noen fare for mennesker..? 

Lille krølle kan både tiltrekke seg rotter og annet, siden det er tildels vanskelig å grave seg 3 meter ned mange steder. 

Og det kan bli avsiv av bakterier, bade aerobe og anaerobe, som kan nå drikkevann eller komme til overflaten.

her i byen feks er det klin umulig å grave seg langt nok ned pga leirjord. 

Lenke til kommentar
Del på andre sider

24 minutter siden, 2ne skrev:

Men du sa jo litt lenger opp her at du kaster rotter i søpla. Da havner de jo på søpledynga. Det er vel neppe noe sted det finnes flere ville rotter enn på ei søpledynge? 

Jeg skrev også at vi pakket dem inn. Vi pakker først inn i en brødpose, som brettes tilbake slik at det blir to lag, deretter to lag alu.folie, og deretter ny brødpose i dobbelt lag. På denne måten skal de aller fleste smitter dø av okygenmangel innen pakka blir brutt opp. Fikk tipset av en mikrobiolog.

17 minutter siden, QUEST skrev:

Er det? Reveskabb f.eks smitter selv om det ikke er direkte kontakt mellom hund/rev. Endel parasitter smitter gjennom avføring og kan således smitte, selv om det ikke er direkte kontakt mellom vilt dyr/husdyr. 

Reveskabb kan jo en zoonose, og kan smitte andre dyr enn hundedyr, så det blir litt mer komplisert. Parasitter nevnte jeg jo at er litt annerledes.

17 minutter siden, QUEST skrev:

Såvidt meg bekjent så sier ikke gauper neitakk til katt på menyen, hvis de bare får sjansen.. ;) 

Har aldri hørt om at en gaupe har spist en katt, men mulig jeg har missa det. Den eneste katta jeg kjenner som har møtt gaupe, kom hjem med fire flenger på magen. Han manglet ingen kroppsdeler ;) 
Uansett, poenget var at med så få gauper som vi har, og det faktum at de fleste av dem helst holder seg unna folk, så er nok smittefaren med levende dyr veldig liten.

17 minutter siden, QUEST skrev:

Det er vel relativt få tamdyr og her tenker jeg i første rekke på hund og katt, som alvlives pga smittsomme sykdommer.. Majoriteten avlives vel av andre årsaker. Jeg anser risikoen for smitte fra nedgravd hund så forsvinnende liten ( og her går vi ut fra at den er avlivet av andre årsaker) at jeg graver ned med god samvittighet. 

Som jeg skrev opprinnelig, så sa jeg ikke at man ikke skulle grave ned overhodet, jeg sa at man bør ha smitte i tankene. 

17 minutter siden, QUEST skrev:

Skal man tro media, så spiser jo ulv hunder over en lav sko..Såe..det burde kanskje innføres total båndtvang i områder med ulv, av hensyn til smittefaren? :P

Haha, vel, så slepphendte folk tydeligvis (fortsatt i følge media) er med bikkjene sine i ulveområder, så hadde kanskje ikke det vært så dumt, all den tid folk ikke har vett til det selv.

24 minutter siden, Pringlen skrev:

Det er strengt tatt ikke lov å legge rester av husdyr ut i naturen. Ei heller kaste det i søpla. Å grave ned tror jeg er innafor. Men er faktisk ikke helt sikker.

Det stemmer ikke. Det er lov under visse forutsetninger + evt kommunale restriksjoner å grave ned dyr. Det er fullt lovlig å kaste dem i søpla, så fremt de er pakket inn. Sitat http://avfallsor.no/media/1796/dode-kjaeledyr-veiledning-om-hvordan-ta-hand-om-disse.pdf

Sitat

Det er lov å begrave kjæledyr på steder hvor man unngår forurensning av miljø, f.eks. i egen hage eller ute i skogen. Det må graves så dypt ned at kjøttetende dyr ikke kan grave kadaveret opp igjen.
Døde kjæledyr betraktes av myndighetene som husholdningsavfall. Det er derfor tillatt å pakke inn et dødt kjæledyr og legge dette i grå restavfallsbeholder.

 

Lenke til kommentar
Del på andre sider

2 timer siden, 2ne skrev:

Men det hender jo at folk flytter. Hva gjør man med de nedgravde dyra i hagen da? 

Dette syntes nemlig også jeg er litt merkelig.

Jeg var alltid av tanken at mine hunder skulle graves ned i hage eller liknende. Når den dagen da kom at vi flyttet fra barndomshjem som ble solgt i etterkant, og nå bor i leid bolig, så er det ingen steder jeg vil gravlegge mine dyr - fordi jeg ikke har noen holdepunkter, og fordi jeg ikke vil levne noe slikt på et sted vi eventuelt flytter fra.

Folk flytter hele tiden, å skulle flytte fra et gravsted i hagen blir for merkelig for min del. Det sagt, så har vi gravlagt ene familiehunden på hytta til mine besteforeldre, denne hytta er tiltenkt nedarving og ikke salg, men planer endres jo etterhvert som tiden går.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

5 hours ago, Lene_S said:

Saken med den flådde bikkja minnet meg på en diskusjon fra et annet forum for en haug med år siden, og tenker det er et interessant tema. 

Det var visst uhyre viktig å begrave dyr i hagen, med blomster og gravstein, alternativt egen urne på peishylla, det var den eneste måten å vise hvor glad man hadde vært i dyret. 

Som det sikkert kommer frem av måten jeg formulerer meg på, så syntes jeg at reaksjonene var på i overkant fordømmende. Så da lurer jeg på hva dere tenker. Hadde de som reagerte rett? Finnes det grenser for hva som er rett og galt å gjøre med et dødt dyr? Er det forskjell på størrelsen på dyret?

Haha jeg aner virkelig ikke hva som er vanlig men syns det var litt morsomt med den flådde hunden (hvis det er en hund) fordi det er faktisk nettopp det jeg har gjort hele helga ? Hundedisseksjon, da selvfølgelig med flåing først. Jeg er nok ikke rette å spørre om hva som et rett å gjøre med døde dyr hvis det å se en mulig flådd hund vekker så store reaksjoner, vi går veldig mye lenger enn å flå den for å si det sånn ? 

Når man avliver hund hos veterinær hjemme, hva skjer med de etterpå da dersom du ikke tar de med hjem? Går alle sammen alltid til kremasjon? Lurer fordi vi av og til får hunder med venefloner og bandasjer når vi dissekerer på skolen, disse er jo da fra veterinæren. Tenker alltid på om eier er klar over det eller ei ? men så er dette Budapest og ikke Norge altså! Aner ikke om de gjør det sånn hjemme men har lurt litt på hva de dissekerer på veterinærhøyskolen i Norge

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg har begravd to hunder i skogen - de andre har blitt igjen hos veterinær av ulike årsaker.

Amigo er gravlagt et sted jeg ofte besøker og som ligger i tjukkaste skauen der ingen andre enn meg går.  For meg personlig gir det en trøst å vite at han fysisk er der (jo jeg vet at kroppen er borte nå).   Jeg har ingen hage og det hadde dessuten vært uaktuelt å gravlegge i en hage hvis jeg skulle flytte derfra. Som han ligger nå så vil han alltid være tilgjengelig for besøk.

Hva folk velger må være opp til dem - personlig går grensa ved urne da det ikke er for meg.  Da vil jeg heller ha bilder på veggen som minne.

 

 

 

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Akkurat nå, Lerkefuglen skrev:

Haha jeg aner virkelig ikke hva som er vanlig men syns det var litt morsomt med den flådde hunden (hvis det er en hund) fordi det er faktisk nettopp det jeg har gjort hele helga ? Hundedisseksjon, da selvfølgelig med flåing først. Jeg er nok ikke rette å spørre om hva som et rett å gjøre med døde dyr hvis det å se en mulig flådd hund vekker så store reaksjoner, vi går veldig mye lenger enn å flå den for å si det sånn ? 

Når man avliver hund hos veterinær hjemme, hva skjer med de etterpå da dersom du ikke tar de med hjem? Går alle sammen alltid til kremasjon? Lurer fordi vi av og til får hunder med venefloner og bandasjer når vi dissekerer på skolen, disse er jo da fra veterinæren. Tenker alltid på om eier er klar over det eller ei ? men så er dette Budapest og ikke Norge altså! Aner ikke om de gjør det sånn hjemme men har lurt litt på hva de dissekerer på veterinærhøyskolen i Norge

Når man avliver hund hos (de aller fleste) veterinærer i Norge, vil man få tilbud om enten felleskremering, separatkremering eller ta med dyret hjem etterpå. Jeg vet noen veterinærer som sender til Norsk protein, da vil dyrene ende som sement, om jeg ikke tar helt feil.
Dyrene som brukes til undervisning på veterinærhøyskolen er donert av eierne, og jeg er brennsikker på at ingen dyr brukes i undervisningsøyemed i institusjoner i Norge uten at det er avklart med eier først.
Hvordan er gjøres i Budapest skal jeg ikke uttale meg om, men jeg håper virkelig det samme gjelder der.
 

Lenke til kommentar
Del på andre sider

3 minutes ago, Lerkefuglen said:

Når man avliver hund hos veterinær hjemme, hva skjer med de etterpå da dersom du ikke tar de med hjem? Går alle sammen alltid til kremasjon? Lurer fordi vi av og til får hunder med venefloner og bandasjer når vi dissekerer på skolen, disse er jo da fra veterinæren. Tenker alltid på om eier er klar over det eller ei ? men så er dette Budapest og ikke Norge altså! Aner ikke om de gjør det sånn hjemme men har lurt litt på hva de dissekerer på veterinærhøyskolen i Norge

På veterinærhøgskolen fikk vi avlivede hunder til disseksjon dersom eier samtykket i at hunden kunne brukes i undervisningsøyemed. Da vi dissekerte hund hadde vi mange tjenestehunder, men også noen private hunder. Ellers går hundene til felles- eller separatkremering alt ettersom eier ønsker.

Jeg vet ikke hvordan det er i Ungarn, men i Norge skal man i alle fall være trygg på at hunden ikke havner på et eller annet disseksjonsbord med mindre man samtykker til det. :) Forøvrig så er det viktig for veterinærstudenter at man har tilgang på dyr til disseksjon, da det er utrolig viktig å dissekere for å bli god i anatomi, så om man velger å "donere" kroppen til et slikt formål, så bidrar man til en veldig samfunnsnyttig ting. :)

  • Like 2
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Just now, Ganzie said:

Når man avliver hund hos (de aller fleste) veterinærer i Norge, vil man få tilbud om enten felleskremering, separatkremering eller ta med dyret hjem etterpå. Jeg vet noen veterinærer som sender til Norsk protein, da vil dyrene ende som sement, om jeg ikke tar helt feil.
Dyrene som brukes til undervisning på veterinærhøyskolen er donert av eierne, og jeg er brennsikker på at ingen dyr brukes i undervisningsøyemed i institusjoner i Norge uten at det er avklart med eier først.
Hvordan er gjøres i Budapest skal jeg ikke uttale meg om, men jeg håper virkelig det samme gjelder der.
 

Tror nok heller ikke det skjer i Norge nei, og godt er det :) Det at de doneres, er det noe de kan spørre om når du avliver hund du ikke vil ha med hjem? Altså "den kan du ta med hjem, eller så kan den sendes til kremasjon eller så kan den gå til undervisning på veterinærhøyskolen"? Eller doneres bare hunder fra eiere som er klar over det og foreslår det selv?

I Budapest tviler jeg helt ærlig på at de får beskjed om at hunden går til disseksjon, kom på at jeg tror jeg hørte han ene læreren si i går at de bare henter dem der hundene skal destrueres... Ellers er det nok mange som kommer fra klinikken vi har på skolen, og så er det mange gatehunder fra sheltere for hver hund vi får som har vært noen sin. Men vi finner ofte chip i dem selv om det har vært gatehund :( 

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Hadde en skikkelig ekkel opplevelse i fjor vår: Gamlingen hadde et eller annet slags anfall i bilen på båten til Danmark , noe jeg ikke merket før han kom ut av bilen ved hotellet i Ålborg . Dette var lørdag kveld. Han sjanglet ut av bilen,klarte ikke holde seg på beina, hodet var vått etter å ha vært i vannskåla på overfarten antakelig. Var helt ******, han veltet i buskene og jeg måtte støtte ham inn på hotellrommet. Klokka halv ti på kvelden ,helt alene og ikke i Norge. Han sovnet momentant når han kom inn på rommet. Jeg var veldig forberedt på at han kanskje ikke kom til å våkne morgenen etter (han var da 10,5 år gammel)  Men hva i svarte gjør man da? Død hund på nesten 50 kilo på et hotellrom i Danmark en søndag morgen? 

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Just now, yurij said:

Hadde en skikkelig ekkel opplevelse i fjor vår: Gamlingen hadde et eller annet slags anfall i bilen på båten til Danmark , noe jeg ikke merket før han kom ut av bilen ved hotellet i Ålborg . Dette var lørdag kveld. Han sjanglet ut av bilen,klarte ikke holde seg på beina, hodet var vått etter å ha vært i vannskåla på overfarten antakelig. Var helt ******, han veltet i buskene og jeg måtte støtte ham inn på hotellrommet. Klokka halv ti på kvelden ,helt alene og ikke i Norge. Han sovnet momentant når han kom inn på rommet. Jeg var veldig forberedt på at han kanskje ikke kom til å våkne morgenen etter (han var da 10,5 år gammel)  Men hva i svarte gjør man da? Død hund på nesten 50 kilo på et hotellrom i Danmark en søndag morgen? 

Kontakter lokal veterinær og ber om hjelp. De vet nok hvor man gjør av døde kjæledyr. 

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Akkurat nå, Tuvane skrev:

På veterinærhøgskolen fikk vi avlivede hunder til disseksjon dersom eier samtykket i at hunden kunne brukes i undervisningsøyemed. Da vi dissekerte hund hadde vi mange tjenestehunder, men også noen private hunder. Ellers går hundene til felles- eller separatkremering alt ettersom eier ønsker.

Jeg vet ikke hvordan det er i Ungarn, men i Norge skal man i alle fall være trygg på at hunden ikke havner på et eller annet disseksjonsbord med mindre man samtykker til det. :)Forøvrig så er det viktig for veterinærstudenter at man har tilgang på dyr til disseksjon, da det er utrolig viktig å dissekere for å bli god i anatomi, så om man velger å "donere" kroppen til et slikt formål, så bidrar man til en veldig samfunnsnyttig ting. :)

Veldig enig! Så neste gang vi skal avlive noen her i gården, vil vi, så fremt det er mulig, ta dem til vethøyskolen. Nå kommer jo høyskolen til Ås om ikke mange år, og da vil det være mye enklere for oss. 

  • Like 2
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg har levert hund til disseksjon på veterinærhøyskolen. En av de var dronningen min. Det de fikk var skallet av henne. Hun forsvant i det øyeblikket hun slutta å puste. 

Du kan bestille time og si du vil levere hunden til avlivning og obduksjon av veterinærstudenter, så gir de deg en time da de trenger et dyr å obdusere. 

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

 Share

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive



  • Nye innlegg

    • Hvorfor vil du bytte hvis hunden fungerer på Vom? Hvis hunden fortsatt har løs avføring etter en uke ville jeg nok droppet det fôret ja.
    • Hei hundesonen! Jeg har en valp på 3-4 mnd som jeg holder på å bytte for på. Jeg bytter gradvis, startet med 4 dager hvor jeg ga 3/4 gammelt for (V&H), 1/4 nytt for, deretter 4 dager med 50/50, og så 3/4 nytt for en dag eller to, før jeg gikk tilbake til 50/50 fordi; Valpen har litt løs avføring. Typisk at det først kommer litt i normal konsistens, og så etterhvert blir det bløtere og bløtere. På ingen måte flytende/diare, men slik at det blir rester igjen i gresset der jeg plukker opp. Noen ganger går valpen to ganger på rad, først en med bra konsistens og så løsere i en tynnere strimle rett etterpå. Ofte er det og små halvfordøyde pinnebiter, små biter av stoff, grus og annet hun har fått i seg i dette løse. (Dette er små biter, prøver så godt jeg kan å forhindre dette men valpen spiser mye rart). Syns det begynner å lukte metallisk fra analen nå, mulig kjertlene ikke får tømt seg når det er litt bløt avføring? Høres dette normalt ut i en overgang til nytt for for en valp, eller bør jeg gi opp det nye foret og finne noe annet?
    • Haff, jeg sliter med de luksusproblemene vi har med casual turgåing. Altså, de er luksusproblemer ifht hvordan den gjennomsnittlige hunden i gata oppfører seg på casual tur - men ikke i gata vår. Våre nærmeste naboer er Midt-Norsk kompetansesenter for hund, så vi har en litt annen standard å måle oss etter, hence min følelse av å slite med hva folk flest synes er luksusproblemer, gitt den gjennomsnittlige hunden i andre sine gater. Med unntak av ved veldig spennende lukter så trekker ikke Ede i det hele tatt. Aldri vært hans greie. Han stopper og snur seg og venter på meg om båndet blir stramt. Foretrekker selv å ha det slakt. Han hører på meg når jeg ber han om noe og er ivrig på vakt etter oppgaver. Går omtrent halvparten av tiden pent ved min side som frivillig adferd. Har noen byks etter løv i vinden og drar LITT etter interessante lukter innimellom, og mister fokus og blir vimsete og tenderer mot raptus mot slutten om vi går for langt, men som energisk 6 mnd gammel (i dag, gratulerer med dagen, Edeward 🐾) er jeg ikke veldig bekymret for at sånt vil vedvare som problem i voksen alder. Han er stort sett flink gutt, MEN han er langt fra så veloppdragen som jeg helst vil ha ham. Han ploger og han går foran meg, han vimser til siden og han krysser foran meg. Det er irritasjonsmomenter. Vil gjerne ha en sånn robothund som bare går pent ved min side og følger med på hver minste bevegelse jeg foretar meg, altså.  Har på råd fra de langt mer kompetente naboene begynt å fase ut godbiter for å få bedre kontakt og kontroll. Belønner nå med lek og godsnakk og tempovekslinger istedenfor godis. Bygge relasjon. Han skal fokusere på meg, ikke på hva jeg har i hendene og lommene. Det er en omstillingsprosess. Gamle damer kan lære nye triks, men det tar tid. Fant ut det å belønne en fin turfot med hurtig gange og jogging fungerer som bare det. Ingen problemer å veksle tempo heller. Ede synes det var spennende med vekslinger mellom jogge, løpe og gå fort eller sakte. Spennende i seg selv, så lenge det er nytt, antakelig. Han er typen som liker variasjon og alt nytt er mer gøy enn det vi har gjort før. Med unntak av å sitte, ligge eller stå for å få kastet en apportleke, så surner han og protesterer om jeg ber om for mange repetisjoner av det samme. Temmelig nøyaktig fire rep av noe synes han er nok og nekter gjerne på den femte fordi han heller vil gjøre noe annet. Ikke Border Collie, m.a.o. Trenger mer variasjon i trening på øvelser.  Vi faser ikke fullstendig ut godisen enda. Mamsen er som en gammel hund med innarbeidede vaner og trenger tid på å finne tillit til at det skal gå an å få til. Har sluttet belønne fin turfot med godis, nå får han godprat, flere øvelser underveis og belønnes med lek for de istedenfor. Øvelsene blir da en sekundær forsterker. ..eller tertiær, for jeg tør ikke la være belønne gode 'slipp' med godis iblant. Han liker IKKE å slippe kampelekene sine  Akkurat på det punktet der har jeg svært lav tillit til fullstendig godisfrie metoder ennå. Vi får se.  Inntil videre lønnes også passeringer med godis. Dette fordi han har sterk byttedrift, spesielt på syklister som kommer bakfra og farer fra oss - de som kommer andre veien er han mer nonchalant om, da de innbyr ikke til jakt fordi de skal feil vei – helt motsatt av border collie, altså – og han har så sterke impulser til å hilse på forbipasserende mennesker, sladretrening med godis av høy verdi må vi bare fortsette med, fordi det fungerer.  I likhet med BC-blandingen jeg hadde, så trigger han her også frykt for å miste ham i en påkjørsel. Han har forstått at det sitter mennesker inni bilene, som han gjerne vil hilse på, og han har ikke NOEN konseptforståelse av mekanisk fysikk. Masse og fart i forbindelse med trafikk er ikke noe det går an å lære ham kløktig på den harde måten, så sladretrening på passerende biler er helt nødvendig med han her.  Strømgjerder derimot, det kan han lære på den vanskelige måten, så minner meg selv på å få det gjort. Trenger få narret ham borti gjerdet på en tom luftegård snarest, fordi en hest ville hilse på ham her om dagen. En vi har vært på nikk med ved passeringer en stund, han kom ivrig løpende til gjerdet for å si hei til oss, og Ede ble henrykt og ville borti for å hilse snute mot mule, som hesten innbød til. Ble en kjip opplevelse, fordi Ede har ingen anelse om hva strømgjerde er, og forstod ikke hvorfor jeg var så teit og holdt ham tilbake fra den nye kompisen sin. Han trenger finne ut hvorfor. Spørsmålet er hvordan narre han borti gjerdet på sitt eget initiativ når det ikke står en hest der. Vil jo ikke at han skal bæde på hester, for det kryr av dem her. Det er viktig å gi ham forståelsen av at det er gjerdet som er farlig og gjør vondt, ikke hestene. Fører opp på listen over to dos. 
    • Nå skal ikke jeg skryte på meg å kunne kjempemasse om hverken Malle eller hollender, men mitt inntrykk og det andre sier er at det er så store variasjoner innenfor begge rasene at du kan få begge type hunder (f.eks. mer skapt vs mer sosial, osv)  i begge rasene.   Men basert på de individene jeg kjenner av begge raser (som stort sett da er avlet for IGP ol) så vil jeg ikke si at hollender er noe mer krevende eller noe skarpere enn malle. Heller ikke mer energiske. Av de jeg har sett har hollendere litt lavere terskel for stress og lyd, men jeg er nok farget av hun jeg har selv 😂 og jeg har jo sett 10x fler maller enn hollendere.   Og hun jeg har er ikke spesielt selvstendig. Eller altså, hun kan fint være selvstendig og der det kreves, men hun henger jo etter meg som en skygge i typ alle situasjoner vi er i 😂 hun vil helst gjøre ting sammen med meg dagen lang 😂    Men den typen du beskriver høres ut som en typisk KNPV hund, hunder avlet mot bruk i politiet i Nederland osv. og de er nok sånn. Men min oppdretter av hollender blander KNPV linjer med sportslinjer, hvor hundene ikke er fult så skarpe, mer sosiale og ikke så selvstendige. De fleste i Norge er mer sportsavla.  Ble  langt svar ja 😄 I og med at det er så mange fler malle oppdrettere enn hollender tror jeg det er lettere å finne en bra malle. Jeg er heldig og kjenner flere som kan masse om både schæfer og malle til IGP bruk, så jeg må spørre og grave litt rundt 🧐😊  
    • Tatt bilder av pliktfølelse i dag. Han pleier være flink til å bli sittende/stående/liggende når jeg står oppreist, ter seg som et skolelys, men somehow har han tolket det at jeg setter meg ned på huk som: "Kom!" Forståelig nok. Et ekstra håndsignal mens jeg setter meg ned var alt som skulle til for å fikse den, men når jeg tar frem mobilen virker det som han er redd den skal fange mamsen, og han klarer ikke holde posisjonen, men haster inn for å redde turen fra den gledesdreperen der.  En real tålmodighetsprøve for begge å få lov til å ta bilder av de flotte sitt/dekk/stå han vanligvis har, da vi ikke snakker samme språk og har vidt forskjellige oppfatninger av hva den der svarte, flate greia er for noe, men vi fikk det da til etterhvert. Tjue bilder av naturskjønne omgivelser forsøplet av en lilla gummisnor, noen av dem også med hale og rumpestump på lagt i søpla, og så presenterer vi oss som om vi har litt fotoskills og hverdagslydighet sånn noenlunde på stell. Å få tatt fine bilder med langlina skjult eller litt penere dandert får være neste mål.    BTW, han har fått seg en praktisk custom klipp. Korrekt riesen frisyre drar nemlig inn sånne MENGDER med sand, en blir tullerusk. Fra å være vant med korthårede hunder på asfalt og gress i bymiljø, ble jeg virkelig smågal av all sanden de nydelige riesenbeina dro inn fra gårdsveiene her. Dessuten er flared jeans silhuett SÅ 90's. Vi gikk for en 2020 women's jeans fashion silhuett istedenfor. Praktisk. Ørene klarer jeg ikke klippe før det blir virkelig varmt, for han er så nuskesnusk kosemose søt med sånn spanielpels på dem. Litt sånn Lady og Landstrykeren hybrid look nå. Gen Z synes sikkert han ser ut som en skikkelig kjekkas hen/them/they. 
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...