Gå til innhold
Hundesonen.no

Recommended Posts

Skrevet

Ut fra det du skriver, synes jeg det høres ut som at det kan gå bra :) Kanskje vurdere om en voksen hund vil være bedre for å slippe en hektisk valpe -og unghundstid, men samtidig er jo den fasen midlertidig, så du får kjenne litt på hva du synes er greit. 

Lykke til!

  • Like 2
Skrevet

Det er mye god hjelp og støtte i en (eller flere) firbeint venn og at man sover mye eller er mye inne er ikke nødvendigvis et problem for dem. Dog er min personlige mening at hunder skal være mer enn "bare" selskap og støtte. Vi får mye fra dem, og de fortjener å bli tatt vare på å få sine behov dekt (og da tenker jeg selvsagt på litt mer enn mat, vann og husly), det høres det jo ut som du får til, og om det skorter på i perioder så finnes det jo løsninger og tiltak man kan sette inn, man kan få hjelp, kjøpe hjelp(kennel/hundepass), man kan være litt kreativ for å få til noe som hundene får mest mulig igjen for innenfor de begrensningene man selv har osv, også tåler de selvsagt både variasjoner og dårlige enkeltdager uten at det er noe man trenger å tenke så mye på. Men lange perioder hvor hundene ikke får ut på tur av betydning osv synes ikke jeg er greit da. 

På det du skriver synes jeg det virker som du har et godt utgangspunkt, kanskje være litt selektiv i rasevalg så du får en ny hund som er enkel for deg å leve med i de dårlige periodene, økonomien virker du jo å ha god koll på på tross av at du har begrenset inntekt, og du virker jo også å legge mye ettertanke rundt hundeholdet ditt, og det tenker jeg alltid er positivt :) Kjøp deg en ny hund med god samvittighet når den dagen evt kommer, du :) 

 

  • Like 2
Skrevet

Om jeg var i tvil før den siste posten (hvilket jeg egentlig ikke var) så kan jeg nå ikke skjønne annet enn at en hund vil ha det fint hos deg og at du har det fint med hunder. Det at du i det hele tatt reflekterer så grundig over din situasjon sier meg at du er bedre rustet til å ha hund enn en stor andel av landets hundeeiere. Det er nok veldig mange som burde gått en slik runde med seg selv før de får seg hund...

Det blir fort snakk om alt man bevisst og aktivt må «gi» hunden i form av aktiviteter, da ofte med mer eller mindre seriøs, strukturert trening og drøye fjell, jogge eller sykkelturer, men man skal ikke undervurdere det at det aller viktigste for hunden (vel, de fleste hunder i alle fall) er å få være i lag med eieren sin. Få oppmerksomhet, kos, kanskje litt enkel lek eller små oppgaver i det daglige. Og om du er hjemmeværende, så er det mye mer av dette «daglige», og så vil du kunne gi hunden noe som de fleste andre ikke kan: Et liv uten kjedelige arbeidsdager alene hjemme. Det oppveier nok en god del for det du eventuelt føler du ikke får gjort ellers.

Som alle andre som kjøper hund så må jo selvsagt du også passe på å finne en rase som passer. Finn en hund som tåler roligere dager, ikke er altfor dyr i drift - ikke altfor stor (mindre mat) og av en rase uten mange rasetypiske helseproblemer (pusteproblemer, tannproblemer, patellaluksasjoner, allergier). Det finnes aldri garantier, men noen raser har jo større sjanse for tidlig i livsløpet å utvikle behandlingstrengende helseproblemer enn andre... Ønsker deg virkelig lykke til!

PS Kjenner jeg blir mildt sagt forbannet når jeg leser historien din med NAV! Skjønner jeg deg rett at du da er registrert som 62.5% ufør istedenfor 100%? Håper du en gang finner styrke til å ta den kampen, men skjønner veldig godt hvor hardt det er å kjempe mot systemet når man ligger nede. Og av og til føles det vel kanskje bedre å bare gi etter heller enn å risikere å få et nytt negativt, ulogisk vedtak begått av et inkompetent apparat. Det er virkelig sant at man må være sterk og frisk for å kunne være syk i møte med deler av hjelpeapparatet. Uansett, lykke til der også.

  • Like 6
Skrevet

Bare det at du stiller deg selv spørsmålet er jo noe som taler veldig for at du er egnet til å ha hund. 
Hvis jeg var deg ville jeg funnet noen som kunne stille opp når du har dårlige perioder og hjelpe deg litt med turer. Kanskje noen kan hjelpe deg økonomisk hvis det skulle gå skikkelig ille og forsikringen ikke dekker det? I tillegg ville jeg valgt en rase som kanskje ikke er den mest krevende. 
Jeg har en sykdom som slår meg helt ut i perioder, men jeg har hjelp. Da får ikke hunden mental trening, men han får turene sine. Det har gått utmerket med en aktiv toller i snart 8 år. 

 

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Man må såklart ikke, men det kan ofte være greit å utelukke fysisk ubehag ved aggressiv adferd. Når det er sagt høres dette ut som et adferdsproblem. Uavhengig av alder så er det ikke bare å "vente til de vokser det av seg". Hvis en unghund starter med problematisk adferd er det utrolig viktig å jobbe med det, nettopp for å forme den hunden skal bli som voksen. Sånn umiddelbart høres det ut som hunden kan være overstimulert og at dette er et utslag av stress i møte med andre hunder. Hvis dette skjer i hilsesituasjoner eller løs lek med andre hunder så høres det ut som dere må ta ham ut av situasjonen og holde avstand lenge før han når det punktet at dette skjer.
    • Må man alltid ta med hund som ypper til bråk på noen hunder til veterinæren for ekstra sjekk om det er noe galt fysisk? Det er ikke alle hunder den ypper til å slåss. Er en unghund på 2 år. Hunden hopper opp på ryggen til de som hun skal yppe med og når jeg da tar den ned så blir den sint og flyr på enda mere. Vi hadde håpet det skulle bli bedre etter at hunden var fylt 2 år. Men man sier at de ikke blir voksne før 3-4 årsalderen.
    • Så fint at dere allerede har veileder og atferdsspesialist på laget, og at dere har testet både mer og mindre aktivitet. Det dere beskriver høres ut som en valp som ligger så høyt i grunnstress at han ikke klarer å regulere seg ned igjen. Da hjelper det sjelden med mer trening, for problemet er ikke mangel på aktivitet, men at nervesystemet aldri får landet. Det jeg ville prøvd: senk totalbelastningen kraftig i 10–14 dager. Korte, kjedelige turer, ingen søk, ingen kurs. Bytt aktiviteten mot ting som nedregulerer: tygging, slikkematter, snacks strødd i gresset. Og når han faktisk ligger rolig av seg selv, legg en godbit stille mellom labbene hans uten å si noe. Ro som blir belønnet, kommer oftere. At han blir «svart i øynene» og umulig å avlede tyder på at han er langt over terskel, og da lærer han ingenting. Nevn gjerne smerteutredning for veterinæren også, mage og ledd kan gi akkurat dette bildet. Jeg har skrevet mer om ro-trening her om dere vil ha en konkret plan: https://oslohundetrener.no/ro-trening-hund-slik-laerer-hunden-a-finne-ro-i-hverdagen/
    • Godt tenkt å forberede seg før katten kommer, det er da du har mest påvirkning på resultatet. Det viktigste er ikke utstyret, men introduksjonen. Planlegg at de to første ukene skjer bak grind eller lukket dør: la dem lukte på hverandre gjennom døra, bytt tepper mellom dem, og belønn hunden hver gang den er rolig i nærheten av kattelukt og kattelyder. Først når hunden kan se katten uten å låse seg fast, tar dere korte, rolige møter med hunden i bånd. Katten trenger alltid en fluktvei: høyder, hyller og minst ett rom hunden ikke har tilgang til. Kattedoen løser du enklest med en barnegrind hunden ikke kommer forbi, eller en hevet plassering katten lett når. Og følg med på hunden din underveis: stirring, stivhet og jaging betyr at dere har gått for fort frem, ikke at det er umulig. Gjør det kort og gøy, og gi det uker heller enn dager. De fleste hunder kan lære å leve fint med huskatten sin.
    • Gratulerer med valp på vei! I stedet for å anbefale en bestemt skole vil jeg gi deg spørsmålene jeg selv ville stilt før påmelding, for det varierer mer mellom instruktører enn mellom skoler. Spør konkret: Hvilke metoder bruker instruktøren, og brukes det noen form for korreksjon eller «konsekvens»? Du vil ha et tydelig ja til kun belønningsbasert trening, ikke et vagt «vi tilpasser oss hunden». Hvor mange valper er det per instruktør? Seks er mye bedre enn tolv. Og handler kurset om hverdagen (ro, håndtering, alenetrening, trygg sosialisering) eller mest om sitt og dekk? For en setter-valp er det første langt viktigere. Be gjerne om å få se på en kurstime før du melder deg på. En seriøs instruktør sier ja til det. Jeg jobber selv som hundetrener i Oslo, så jeg lar andre svare på de konkrete skolene, men jeg har skrevet om hva god sosialisering faktisk er, om du vil lese mer: https://oslohundetrener.no/hva-er-sosialisering-og-hvorfor-er-det-viktig-for-valpen/
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...