Gå til innhold
Hundesonen.no

Er jeg egnet til å ha hund?


Truls
 Share

Recommended Posts

Ut fra det du skriver, synes jeg det høres ut som at det kan gå bra :) Kanskje vurdere om en voksen hund vil være bedre for å slippe en hektisk valpe -og unghundstid, men samtidig er jo den fasen midlertidig, så du får kjenne litt på hva du synes er greit. 

Lykke til!

  • Like 2
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Det er mye god hjelp og støtte i en (eller flere) firbeint venn og at man sover mye eller er mye inne er ikke nødvendigvis et problem for dem. Dog er min personlige mening at hunder skal være mer enn "bare" selskap og støtte. Vi får mye fra dem, og de fortjener å bli tatt vare på å få sine behov dekt (og da tenker jeg selvsagt på litt mer enn mat, vann og husly), det høres det jo ut som du får til, og om det skorter på i perioder så finnes det jo løsninger og tiltak man kan sette inn, man kan få hjelp, kjøpe hjelp(kennel/hundepass), man kan være litt kreativ for å få til noe som hundene får mest mulig igjen for innenfor de begrensningene man selv har osv, også tåler de selvsagt både variasjoner og dårlige enkeltdager uten at det er noe man trenger å tenke så mye på. Men lange perioder hvor hundene ikke får ut på tur av betydning osv synes ikke jeg er greit da. 

På det du skriver synes jeg det virker som du har et godt utgangspunkt, kanskje være litt selektiv i rasevalg så du får en ny hund som er enkel for deg å leve med i de dårlige periodene, økonomien virker du jo å ha god koll på på tross av at du har begrenset inntekt, og du virker jo også å legge mye ettertanke rundt hundeholdet ditt, og det tenker jeg alltid er positivt :) Kjøp deg en ny hund med god samvittighet når den dagen evt kommer, du :) 

 

  • Like 2
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Om jeg var i tvil før den siste posten (hvilket jeg egentlig ikke var) så kan jeg nå ikke skjønne annet enn at en hund vil ha det fint hos deg og at du har det fint med hunder. Det at du i det hele tatt reflekterer så grundig over din situasjon sier meg at du er bedre rustet til å ha hund enn en stor andel av landets hundeeiere. Det er nok veldig mange som burde gått en slik runde med seg selv før de får seg hund...

Det blir fort snakk om alt man bevisst og aktivt må «gi» hunden i form av aktiviteter, da ofte med mer eller mindre seriøs, strukturert trening og drøye fjell, jogge eller sykkelturer, men man skal ikke undervurdere det at det aller viktigste for hunden (vel, de fleste hunder i alle fall) er å få være i lag med eieren sin. Få oppmerksomhet, kos, kanskje litt enkel lek eller små oppgaver i det daglige. Og om du er hjemmeværende, så er det mye mer av dette «daglige», og så vil du kunne gi hunden noe som de fleste andre ikke kan: Et liv uten kjedelige arbeidsdager alene hjemme. Det oppveier nok en god del for det du eventuelt føler du ikke får gjort ellers.

Som alle andre som kjøper hund så må jo selvsagt du også passe på å finne en rase som passer. Finn en hund som tåler roligere dager, ikke er altfor dyr i drift - ikke altfor stor (mindre mat) og av en rase uten mange rasetypiske helseproblemer (pusteproblemer, tannproblemer, patellaluksasjoner, allergier). Det finnes aldri garantier, men noen raser har jo større sjanse for tidlig i livsløpet å utvikle behandlingstrengende helseproblemer enn andre... Ønsker deg virkelig lykke til!

PS Kjenner jeg blir mildt sagt forbannet når jeg leser historien din med NAV! Skjønner jeg deg rett at du da er registrert som 62.5% ufør istedenfor 100%? Håper du en gang finner styrke til å ta den kampen, men skjønner veldig godt hvor hardt det er å kjempe mot systemet når man ligger nede. Og av og til føles det vel kanskje bedre å bare gi etter heller enn å risikere å få et nytt negativt, ulogisk vedtak begått av et inkompetent apparat. Det er virkelig sant at man må være sterk og frisk for å kunne være syk i møte med deler av hjelpeapparatet. Uansett, lykke til der også.

  • Like 6
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Bare det at du stiller deg selv spørsmålet er jo noe som taler veldig for at du er egnet til å ha hund. 
Hvis jeg var deg ville jeg funnet noen som kunne stille opp når du har dårlige perioder og hjelpe deg litt med turer. Kanskje noen kan hjelpe deg økonomisk hvis det skulle gå skikkelig ille og forsikringen ikke dekker det? I tillegg ville jeg valgt en rase som kanskje ikke er den mest krevende. 
Jeg har en sykdom som slår meg helt ut i perioder, men jeg har hjelp. Da får ikke hunden mental trening, men han får turene sine. Det har gått utmerket med en aktiv toller i snart 8 år. 

 

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

 Share

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Motviljen mot utgangsstilling fremstår som død, men puberteten truer i horisonten, så utsteder ingen dødsattest ennå. Livserfaring tilsier at Motviljen antakelig vil sprette opp av kista og flire: Trollollol! Å få utgangsstilling uten mat fremme, relativt stabilt, kun noe nøling akkompagnert av et oppgitt sukk før han kommer inn, når han vil jeg skal kaste en leke, det er hurtigere progresjon enn jeg forventet for noen uker siden.  Vi har en god periode ..så god at noe fokus nå er over på mindre viktige ting som sportsøvelser. Første sitt under innkalling serverte Eddis i forrigårs, på første forsøk. Det var et nydelig øyeblikk. Flere repetisjoner med stå under marsj, avstandskommando og sitt under innkalling var fine, i mine øyne. Verken han eller jeg er interesserte i hva en dommer synes om utførelsen vår, fordi mestringsfølelsen fra å tro vi er flinke er hva som driver oss. Mestringsfølelse og glede er superfood for motivasjonen. Fokus på hva som er feil medfører frustrasjoner, uteblivende mestring, dårlig stemning, dårlig samspill og ødelegger relasjonen - og hva er da poenget med å ha og trene hund?  Sitt begynte bli upålitelig. Hvorfor? Fordi jeg hadde glemt å være begeistret. Bare forventet å få sitt på cue og glemte bli genuint overrasket og takknemlig og begeistret av hvor flink gutt han er.  Av utfordringer vi nå har - skjønt det føles som et hån å bruke det ordet om vansker med øvelser til sport, da andre bruker det samme ordet om reelle problemer:  Spin - også kjent som snurr rundt.  Aner ikke lenger hva lyden betyr. Trenger håndsignal. Kommer konsekvent løpende inn for å gjøre det rett foran meg, hver gang jeg ber fra avstand. Bli-på-stedet håndsignal, som har vært en nøkkel til flere andre øvelser har foreløpig ikke hjulpet.   'Twirl' er et fullstendig ukjent begrep dersom ikke 'spin' kommer først. Verken ordet eller håndsignal gir ham noe forståelig hint. Her må det spinnes før det kan twirles. Sånn er loven.  Hva som må til for å få en lovendring - det blir spennende å finne ut av. Punkt 1 og 3 går seg sikkert til med mer trening, men på punkt 2 er jeg helt blank foreløpig. Ingen ideer om hvordan løse det der.  Heldigvis opplever Edeward en glede i øvelsene som ikke bare handler om belønningene. Han LIKER å spinne og twirle og rygge og gå mellom beina mine og sendes frem til target og sånt. Det er noe å gjøre. Arbeit macht frei. ..og det ser ut som utgangsstilling og gå fot også er i ferd med å kategoriseres som lystbetonte oppgaver en kan døyve eksistensiell angst og kjedsomhet med.  Bilde er vel obligatorisk. Relevans til konteksten mindre så. I denne tidsalderen er det ingen som leser en vegg av tekst uansett
    • Jeg ser ingen skam med å slite med å trene gå pent i bånd. Noe av det vanskeligste å få en hund stabil på. Ikke mål deg mot de som har fått det til eller la noen andre få demotivere deg med sammenligning. De har ikke din hund.  Du forteller ikke hvilken rase/blanding du har, men noen er virkelig vanskeligere/lettere enn andre. Av egen erfaring med veldig førerorientert hund, så hadde den standard stopp og snu metoden ingen effekt. Hunden tok det som en morsom lek. Det der var like interessant som å komme fremover.  Den jeg har nå kan ikke bare gå. Det er for kjedelig. Det som fungerer her er oppgaver, og de må gis fortløpende så han ikke rekker å kjede seg.  Belønning med lek er bedre enn mat på min. Energinivået er høyt, det blir mye stresshormoner når sterke forventninger til noe ikke umiddelbart blir innfridd og lek utløser endorfiner, som kontrer kortisol. Får ikke samme effekten av å belønne med mat, det risikerer jeg at stresset bare øker, dersom maten er av høy verdi. Min girer seg opp i forkant når han vet vi skal ut på tur, noe som resulterer i outbursts når vi kommer ut. Å leke litt før vi går avgårde, slippe ut litt damp på en kontrollert måte, det har en beroligende effekt.  At enkelte fnyser av verktøy som frontfestet sele og grime skal en ikke bry seg om. Det er mange profesjonelle som kritiserer disse verktøyene på sosiale medier, men de lever jo også av kunder som trenger hjelp med gå pent i bånd trening, så det gir mening, sant? Selv bruker jeg frontfestet sele heller enn halsbånd fordi min bykser impulsivt og ukontrollert. I tillegg til potensialet for skade på strupen er det sterkt ubehagelig for ham. En bykseraptus i halsbånd kan utvikle seg til et sinneutbrudd mot meg som holder båndet, noe som aldri skjer i selen.  Jeg har begynt trene min på å gå med grime fordi han nærmer seg pubertet og er stor og sterk. Bedre føre var enn etter snar om han plutselig endrer personlighet overfor passerende hunder - men min er ulik i ulike miljøer. Grime kan brukes i bymiljø, hvor han ikke bykser, men så har vi andre typer omgivelser hvor jeg ikke tør bruke grime før byksing er en utslukket adferd, av samme grunn som jeg bruker sele istedenfor halsbånd.  Også: det er alltid lys i enden av tunnelen. Alderen din er i er verste perioden, synes jeg ihvertfall. Teflonbelegg på hjernen og lite mottakelig for ny læring, glemmer ting den kan, selektiv hørsel, lett distrahert, nysgjerrig søkende på omgivelsene, ... Mye blir bare bedre "av seg selv" senere, når mer moden. 
    • For det første høres det ut for meg som du trenger litt hjelp med båndtreningen. Er det noe kurs å finne i nærheten? Ihvertfall anbefaler jeg deg å søke opp tråder om båndtrening her på forumet. Hvis du har holdt på å snudd retning i evigheter ser det ikke ut til å fungere, og du må gjøre noe annerledes. En ting kan jobbe med inne er kontakt, og det å få hunden til å følge med på deg. Si kontaktord når du står foran hunden - gi godbit så fort hunden ser på deg,gjenta dette fem ganger. Ta et par-tre slike økter i løpet av dagen, beveg deg etterhvert litt lengre unna. Så kan du si "fot" og bruke enten godbiten eller håndtarget om du har det, til å få hunden til å følge ved siden av deg et par meter. Når dette sitter godt inne, kan du bruke det for å få inn hunden og holde seg ved deg litt ute. Generelt vil jeg heller anbefale å bruke en sele og langline og la hunden bevege seg slik den vil, og heller trene korte økter med kort bånd i løpet av turen. Da kan du gå uforstyrret til nærmeste grøntområdet eller parkeringsplass, og trene slik som beskrevet over. Det er ikke et mål at hunden skal gå fot hele turen, men at du kan få ham inn til deg og under kontroll ved behov, og forhåpentligvis sjekke inn med deg underveis på turen.  Antitrekkbånd er vanligvis ikke det samme som struphalsbånd, og jeg vil si at det er bare en positiv ting om folk bruker det ved behov. Men det vil ikke lære hunden å gå pent i bånd, det må du gjøre ved siden av. Hvis trekkingen er et stort problem går det an å bruke grime når du ikke vil trene på båndtreningen eller bruke langline.  Det finnes også seler med feste foran (noen "vanlige" seler har feste på ryggen og foran i tillegg, så det er enkelt å flytte mellom"), slik at hunden blir snudd mot deg når den trekker. Igjen må dette brukes sammen med trening, men det gjør det litt lettere. Ellers ville jeg ikke brydd meg så mye om hva andre tenker og mener så lenge du gjør det som er best for hunden. Lykke til!
    • Er redd noen skal tro jeg er slem med han. Har en på ett år og som fortsatt drar i begynnelsen av dagens første tur. Dermed må jeg snu rundt mye og få han til og fokusere på meg. Overhørte naboen si jeg hadde antidra bånd på hunden til andre og det syntes jeg var skikkelig ubehagelig. Jeg bytter til kort bånd vist han drar i stede får og gå rundt med langline så jeg får mer kontakt bare. Ikke noe anti dra bånd ( vet ikke hva det er men går ut i fra hun mener strammehalsbånd noe han ikke bruker men han bruker halsbånd vist han skal gå der det er vann får han elsker og bade så slepper jeg at lykta på selen skal bli ødelagt. Kan ikke akuratt trene på dette inne og jeg må trene han på det. 
    • Usikker på om massiv fremgang i hverdagslydighet skyldes endring av metode, økt mental modenhet med mer impulskontroll, "varmen" (ikke veldig), eller en kombinasjon, men vi koser oss. Ikke en lyd på verken bussen, Posten eller Felleskjøpet i dag. Ble helt rørt av hvor flink han var til å sitte pent og pyntelig og vente uten labber på disken eller konsert. Å manøvrere pent mellom hyller med leker og tygg og snacks var deilig nok. Måtte nesten klype meg i armen da han bare var lydig ved disken også, begge steder. Det kom noen raptusbyks da vi nærmet oss hjemme igjen, men kjapt under kontroll med cue på en øvelse og en leke, og da det i neste øyeblikk kom et helt heat av saftige skinker i kondomdress på hjul -  bakfra - bare en meter fra oss, så satt han bare pent og pyntelig og så på de fly forbi uten impulser til å jage etter for å bite noen i rumpa. Amazing!  Godgutten 🥰
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...