Gå til innhold
Hundesonen.no

Ble angrepet av "giganthund". Hund måtte avlives etter 21 dyrlegebesøk


Ozzy
 Share

Recommended Posts

https://www.tb.no/hundehold/hund/rettssak/ble-angrepet-av-giganthund-hund-matte-avlives-etter-21-dyrlegebesok/s/5-73-604001?amp%3Bns_fee=0&amp%3Bns_linkname=editorial.share.article&amp%3Bns_mchannel=editorial.facebook&amp%3Bns_source=editorial.facebook&access=granted

Kort sammendrag: Akita kom seg løs og angrep portogisisk vannhund i bånd. Eier av PV slapp hunden og den ble dratt ut på et jorde og slapp ikke før eier av Akita omsider kom og gikk i mellom. PV ble såpass hardt skadet at den måtte avlives, men før dette var den hos dyrlegen 21 ganger og det kostet 61.000 kr. 

Forliksrådet avgjorde saken i PV sin favør, men forsikringsselskapet til Akita (Nemi) godtok ikke dette og sendte saken til tingretten. Hvis PV eier taper her må de selv betale dyrlegebesøk og saksomkostninger. Akitaen er fortsatt familiehund hos eier.

Advokaten og forsikringsselskapet til Akita mener at eier ikke opptrådte uaktsomt, hunden har aldri angrepet mennesker eller dyr og den sto i bånd ute, men slet seg. Eier kunne ikke handlet annerledes. 

 

 

(Fjernet kopi av artikkel pga copyright) 

 

 

Lenke til kommentar
Del på andre sider

4 minutes ago, Maries said:

Om hunden din dreper en annen hund så betaler du erstatning uten å blunke! Stakkars eiere til vannhunden som får rettsakene som en ekstra belastning :(

Det er jo ikke eierne som har slått seg vrange her, men forsikringsselskapet deres.

Forvørvig, en ting er jo å betale erstatning ved skade, men HVOR mye skal man risikere å måtte betale for en hund hvis "verdi" er rundt 15 000 kr? Hvis jeg krasjer med en annen bil, det er min skyld, og den andre bilen blir så vraka at det koster mer å fikse den enn å kjøpe en ny, så tviler jeg på at min forsikring betaler for MER enn det en ny bil koster, slik at den gamle bilen kan bli reparert. Nå er ikke en hund en bil, men juridisk sett regnes vel en hund som en "vare"?

Det blir spennende å se hva retten kommer fram til.

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Stygg sak for alle parter, tenker jeg. Min store skrekk er jo at min hund kommer seg løs og forårsaker skade på andre hunder, sauer, katter eller verre. Jeg tror ikke min ville gjort det, men en hund er et dyr og jeg kan aldri være sikker. 

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Guest Snusmumrikk
12 minutter siden, Tuvane skrev:

Det er jo ikke eierne som har slått seg vrange her, men forsikringsselskapet deres.

Forvørvig, en ting er jo å betale erstatning ved skade, men HVOR mye skal man risikere å måtte betale for en hund hvis "verdi" er rundt 15 000 kr? Hvis jeg krasjer med en annen bil, det er min skyld, og den andre bilen blir så vraka at det koster mer å fikse den enn å kjøpe en ny, så tviler jeg på at min forsikring betaler for MER enn det en ny bil koster, slik at den gamle bilen kan bli reparert. Nå er ikke en hund en bil, men juridisk sett regnes vel en hund som en "vare"?

Det blir spennende å se hva retten kommer fram til.

Så hvis det kommer en løs hund og angriper min hund, som kosta 4000 kr, så er det egentlig ikke noe poeng i å dra til veterinær i det hele tatt, for den er ikke verdt mer enn 4000, og enorme bittskader kommer garantert over 4000 kroner?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Just now, Snusmumrikk said:

Så hvis det kommer en løs hund og angriper min hund, som kosta 4000 kr, så er det egentlig ikke noe poeng i å dra til veterinær i det hele tatt, for den er ikke verdt mer enn 4000, og enorme bittskader kommer garantert over 4000 kroner?

Det er jo ikke nødvendigvis det jeg personlig mener, det jeg har skrevet er kun en ren betraktning av det juridiske i saken. Derfor skriver jeg at det blir spennende å se hva retten kommer fram til. Om det viser seg at man må risikere å havne i økonomisk ruin pga en slik sak, så må man kanskje begynne å være ytterst forsiktig når man har hund med et visst skadepotensiale, i tilfelle den skulle finne på å stikke av og bite en annen hund.

Man bør i alle fall ikke være uten innboforsikring (antar at det er den som har slått inn her), når man har hund, så man selv ikke blir økonomisk ruinert selv dersom man skulle være så uheldig å havne i en slik situasjon.

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Just now, Tuvane said:

Det er jo ikke nødvendigvis det jeg personlig mener, det jeg har skrevet er kun en ren betraktning av det juridiske i saken. Derfor skriver jeg at det blir spennende å se hva retten kommer fram til. Om det viser seg at man må risikere å havne i økonomisk ruin pga en slik sak, så må man kanskje begynne å være ytterst forsiktig når man har hund med et visst skadepotensiale, i tilfelle den skulle finne på å stikke av og bite en annen hund.

Man bør i alle fall ikke være uten innboforsikring (antar at det er den som har slått inn her), når man har hund, så man selv ikke blir økonomisk ruinert selv dersom man skulle være så uheldig å havne i en slik situasjon.

Det er ikke helt normalen at man trenger 21 veterinærbesøk etter et hundebitt, da. 

Det reint juridiske her, om vi skal sammenligne det med bil, er at man må avlive bikkja når vi begynner å nærme oss innkjøpsverdi. Eller at etter innkjøpspris må eier betale resten av behandlinga selv. 

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Guest Snusmumrikk
Akkurat nå, Tuvane skrev:

Det er jo ikke nødvendigvis det jeg personlig mener, det jeg har skrevet er kun en ren betraktning av det juridiske i saken. Derfor skriver jeg at det blir spennende å se hva retten kommer fram til. Om det viser seg at man må risikere å havne i økonomisk ruin pga en slik sak, så må man kanskje begynne å være ytterst forsiktig når man har hund med et visst skadepotensiale, i tilfelle den skulle finne på å stikke av og bite en annen hund.

Man bør i alle fall ikke være uten innboforsikring (antar at det er den som har slått inn her), når man har hund, så man selv ikke blir økonomisk ruinert selv dersom man skulle være så uheldig å havne i en slik situasjon.

Jeg mener at hva hunden har kostet i innkjøp ikke har noe med saken å gjøre. Da må du også ta med alle utgifter og all tid du har brukt på denne hele tiden man har hatt den. En hunds verdi er mye større enn valpeprisen. Både emosjonelt og i rene kroner, fordi det har påløpt utgifter på den hele livet, som du vil måtte starte "på nytt" med om du bare skal få erstatning for å kjøpe ny. Og enda viktigere er jo verdien hunden har utover hvor mange kroner den er verdt. 

Det man kanskje heller kan sette spørsmålstegn ved her er jo om det var rett å sende en hund, som tydeligvis var så skadet at den til slutt ble avlivet, gjennom 21 dyrlegebesøk. Men det er umulig å si noe om uten å vite mer om situasjonen. Og om eier selv velger å dra dyrlegehjelpen for langt ifht hva som er etisk forsvarlig og for hundens beste, så kan man kanskje lure på om det er riktig at eier av hunden som angrep skal betale for at hundeeieren ikke klarer å vurdere hundens situasjon og presse hunden gjennom unødvendig behandling (unødvendig ettersom resultatet fortsatt ble en død hund). Men jeg mener eier til hunden som angrep skal betale alle nødvendige utgifter til veterinær, selv utover hundens valpepris. Det er ikke en valp som har blitt drept, det er en voksen hund med en verdi utover valpeprisen. Så kommer utfordringen å definere hva som er nødvendig og dyreetisk riktig i en situasjon med en ekstremt skadet hund...

Lenke til kommentar
Del på andre sider

@Ozzy, jeg ville fjernet artikkelen hvis jeg var deg. Den ligger bak betalingsmur. Selv klipp og lim av så stor del av en tekst gjetter jeg er brudd på copyright uansett om den var åpent tilgjengelig. Bare som en heads up :)

Eierne ønsker vel å få erstatning for de faktiske utgifter de har hatt i forbindelse med denne ulykken, ikke for hunden. Verdien på veterinærbehandlingen er på over 60.000, uavhengig om hunden kosta 15.000 eller om de fikk den gratis.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Akkurat nå, Mari skrev:

@Ozzy, jeg ville fjernet artikkelen hvis jeg var deg. Den ligger bak betalingsmur. Selv klipp og lim av så stor del av en tekst gjetter jeg er brudd på copyright uansett om den var åpent tilgjengelig. Bare som en heads up :)

Eierne ønsker vel å få erstatning for de faktiske utgifter de har hatt i forbindelse med denne ulykken, ikke for hunden. Verdien på veterinærbehandlingen er på over 60.000, uavhengig om hunden kosta 15.000 eller om de fikk den gratis.

Okei, var gjort det samme i fòrtest-tråden så tenkte ikke på det. Får redigere litt da. 

Lenke til kommentar
Del på andre sider

2 hours ago, Snusmumrikk said:

Jeg mener at hva hunden har kostet i innkjøp ikke har noe med saken å gjøre. Da må du også ta med alle utgifter og all tid du har brukt på denne hele tiden man har hatt den. En hunds verdi er mye større enn valpeprisen. Både emosjonelt og i rene kroner, fordi det har påløpt utgifter på den hele livet, som du vil måtte starte "på nytt" med om du bare skal få erstatning for å kjøpe ny. Og enda viktigere er jo verdien hunden har utover hvor mange kroner den er verdt. 

Det man kanskje heller kan sette spørsmålstegn ved her er jo om det var rett å sende en hund, som tydeligvis var så skadet at den til slutt ble avlivet, gjennom 21 dyrlegebesøk. Men det er umulig å si noe om uten å vite mer om situasjonen. Og om eier selv velger å dra dyrlegehjelpen for langt ifht hva som er etisk forsvarlig og for hundens beste, så kan man kanskje lure på om det er riktig at eier av hunden som angrep skal betale for at hundeeieren ikke klarer å vurdere hundens situasjon og presse hunden gjennom unødvendig behandling (unødvendig ettersom resultatet fortsatt ble en død hund). Men jeg mener eier til hunden som angrep skal betale alle nødvendige utgifter til veterinær, selv utover hundens valpepris. Det er ikke en valp som har blitt drept, det er en voksen hund med en verdi utover valpeprisen. Så kommer utfordringen å definere hva som er nødvendig og dyreetisk riktig i en situasjon med en ekstremt skadet hund...

Jeg snakker ikke om innkjøpspris, men om hva man kan anta at en voksen hund er verdt (dvs hva den måtte ha i livsforsikring). En voksen hund blir vel forøvrig sjelden solgt for mer enn valpepris (normalt sett går jo hunder ned i pris jo eldre de blir), med mindre vi snakker om hunder som er voksne, frirøntget, stilt ut, merittert, utdannet ol., som få "familiehunder" er.

Hundens emosjonelle verdi tror jeg ikke rettsapparatet bryr seg så mye om. Blir man f. eks voldtatt, ligger normert erstatning på 150 000 kr, selv om den reelle skaden sannsynligvis er langt større for veldig mange voldtektsofre. Foreldre som mistet barn på Utøya ble tilkjent 200 000 kr. Hva er vel 200 000 kr for et barn? Et barn "koster" over en million kr fra 0-18 år... Ergo tar ikke retten hensyn til verken emosjonell verdi eller hvilke utgifter man har hatt før en hendelse inntreffer. Jeg hadde jo forøvrig selv blitt like lei meg om valpen min ble kvestet og til slutt måtte avlives, som hvis det skjedde med min voksne hund.

Uten å kjenne til saken annet enn det som står i artikkelen, så høres 21 dyrelegebesøk veldig mye ut. Det er jo godt mulig at hunden ble behandlet langt utover det den burde ha blitt, men det kan vi ikke vite sikkert.

Spørsmålet er jo hva som er nødvendige utgifter? Veterinærmedisin utvikler seg stadig, og vi kan behandle mer og mer. Hunder kan få proteser, implantater, dyre medisiner, kostbar rehabilitering mm. - utgiftene er i prinsippet uendelige om man først setter i gang, og et eller annet sted må man jo trekke en grense. Over 60 000 kr er jo mer enn de fleste i det hele tatt har i veterinærforsikring.

I denne saken går det jo på skadevolderens innboforsikring, men hva om man ikke har forsikring? Om ens egen hund blir skadet og man ikke har råd til å betale for behandling, så må man jo avlive den, men man kan jo ikke kreve at en fornærmet avliver sin egen hund fordi skadevolder ikke har råd til å betale for veterinærutgifter utover hundens verdi.

Som sagt, det blir spennende å se hva retten kommer fram til. Plutselig blir det fort dyrere å ha innboforsikring om man har hund, fordi forsikringen kan risikere å måtte utbetale relativt store summer etter hendelser som involverer skadesituasjoner med hund.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

  • 3 weeks later...

https://www.nrk.no/vestfold/far-over-80.000-kroner-etter-at-chianti-_5_-dode-1.13803776

Dømt til å betale

I Forliksrådet ble eierne av den amerikanske akitaen dømt til å betale litt over 67.000 kroner i erstatning.

Da saken havnet i Sandefjord tingrett kom summen opp i godt over 80.000 kroner.

Årsaken er at eierne av akitaen også må stå for saksomkostningene i saken som havnet på rundt 18.000 kroner.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Litt på siden men..bl.a denne saken får meg til å tenke på om det i det hele er forsvarlig/riktig å omplassere store , uttalt hundeaggressive hunder? ( joda en pom kan også være hundeaggressiv men..) 

Jeg ser jo sånn dann og vann store hunder som legges ut til omplassering og der eier er så ærlig at hen oppgir at hunden er hundeaggressiv. Med tanke på skadepotensialet og med tanke på det allerede tvilsomme synet på hund i samfunnet, bør slike hunder i det hele tatt omplasseres? 

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

5 hours ago, QUEST said:

Litt på siden men..bl.a denne saken får meg til å tenke på om det i det hele er forsvarlig/riktig å omplassere store , uttalt hundeaggressive hunder? ( joda en pom kan også være hundeaggressiv men..) 

Jeg ser jo sånn dann og vann store hunder som legges ut til omplassering og der eier er så ærlig at hen oppgir at hunden er hundeaggressiv. Med tanke på skadepotensialet og med tanke på det allerede tvilsomme synet på hund i samfunnet, bør slike hunder i det hele tatt omplasseres? 

Å ha en hundeaggressiv hund er jo ikke noe problem dersom man er sitt ansvar bevisst. Endel hunder er jo av typen som har lyst til å drepe alt annet som går på fire bein, men fordi eier har fysisk kontroll og lydighet på hunden, så skjer det ikke.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Sånn liten kommentar til 21 dyrlegebesøk: Om eier f.eks ikke klarer å skifte bandasjer selv så må de jo innom 2-3 ganger i uken i flere uker kun for dette. Så kommer det vel andre ting i tillegg ut ifra hvor store skader hunden fikk. Blir fort en del besøk.

  • Like 2
Lenke til kommentar
Del på andre sider

1 time siden, Tuvane skrev:

Å ha en hundeaggressiv hund er jo ikke noe problem dersom man er sitt ansvar bevisst. Endel hunder er jo av typen som har lyst til å drepe alt annet som går på fire bein, men fordi eier har fysisk kontroll og lydighet på hunden, så skjer det ikke.

Jeg er både enig og uenig her.. Jeg har jo selv vært nabo med en eier som hadde flere hundeaggressive hunder av større type enn mine.. Eier var dog helt klar over hva hen hadde og hadde et absolutt forsvarlig hundehold. Så ingenting skjedde i løpet av de årene vi var naboer. Så ja, det kan absolutt la seg gjøre. 

Men..hvis jeg nå hadde en stor 'hundespiserhund' som jeg skulle omplassere, hvor mange reellt vettuge og kompetente interessenter ville det være på en slik hund? Jeg tviler ikke på at det kunne være flere som var interesserte i å overta men ville dette være folk som man med rimelig trygg overbevisning kunne overlate en slik hund til? 

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Just now, QUEST said:

Jeg er både enig og uenig her.. Jeg har jo selv vært nabo med en eier som hadde flere hundeaggressive hunder av større type enn mine.. Eier var dog helt klar over hva hen hadde og hadde et absolutt forsvarlig hundehold. Så ingenting skjedde i løpet av de årene vi var naboer. Så ja, det kan absolutt la seg gjøre. 

Men..hvis jeg nå hadde en stor 'hundespiserhund' som jeg skulle omplassere, hvor mange reellt vettuge og kompetente interessenter ville det være på en slik hund? Jeg tviler ikke på at det kunne være flere som var interesserte i å overta men ville dette være folk som man med rimelig trygg overbevisning kunne overlate en slik hund til? 

Det spørs jo helt på type hund. Er det en malle eller schäfer som kan fungere som tjeneste- eller konkurransehund, så kan det jo være mange interessenter. Er det derimot snakk om en "ubrukelig", illsint hund, så er det jo verre. Slike hunder er for spesielt interesserte, og man må ha både evne og vilje for å ha dem i hus.

Personlig er ikke det noe jeg hadde ønsket meg, all den tid jeg ønsker meg et minst mulig komplisert hundehold der jeg slipper å gjøre risikovurderinger før jeg gjør noenting med hunden, men for de som er vant med den type hund og hundehold, er det ikke nødvendigvis så komplisert eller så mye hokus-pokus.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Akkurat nå, Tuvane skrev:

Det spørs jo helt på type hund. Er det en malle eller schäfer som kan fungere som tjeneste- eller konkurransehund, så kan det jo være mange interessenter. Er det derimot snakk om en "ubrukelig", illsint hund, så er det jo verre. Slike hunder er for spesielt interesserte, og man må ha både evne og vilje for å ha dem i hus.

Personlig er ikke det noe jeg hadde ønsket meg, all den tid jeg ønsker meg et minst mulig komplisert hundehold der jeg slipper å gjøre risikovurderinger før jeg gjør noenting med hunden, men for de som er vant med den type hund og hundehold, er det ikke nødvendigvis så komplisert eller så mye hokus-pokus.

Her tenkte jeg nok mer på litt andre  raser enn typiske brukshunder. :) . Det er jo f.eks ikke så lenge siden det lå en hundeaggressiv am.akita ute til omplassering. En annen ennå større rase ble også omplassert av lignende grunn og jeg tenkte  at jeg får da inderlig håpe at de ikke havner i nabolaget.. 

Lenke til kommentar
Del på andre sider

21 minutes ago, QUEST said:

Her tenkte jeg nok mer på litt andre  raser enn typiske brukshunder. :) . Det er jo f.eks ikke så lenge siden det lå en hundeaggressiv am.akita ute til omplassering. En annen ennå større rase ble også omplassert av lignende grunn og jeg tenkte  at jeg får da inderlig håpe at de ikke havner i nabolaget.. 

Ja, markedet er nok litt mindre for den type hunder. Og det er jo dessverre ofte slik at endel av de typiske hundeaggressive rasene gjerne er av type penisforlengerhunder, og det er sjelden en heldig situasjon.

Man skal vite hva man har mellom hendene, samt klare å håndtere det. Klarer man ikke begge deler, så er det ikke liv laga.

  • Like 2
Lenke til kommentar
Del på andre sider

https://www.nettavisen.no/nyheter/innenriks/hundeeiere-far-80000-kroner-i-erstatning/3423394874.html

Denne trenger man ikke betale for å lese. De har faktisk klart å skrive rett rase halvparten av gangene den nevnes i artikkelen. Jeg er imponert. 

Jeg ville aldri gått for en hund på finn.no hvor de har følt for å skrive at den er hundeaggressiv. Samtidig så ville jeg ikke latt være å kjøpe meg en akita selv om jeg vet at de ofte ender opp som aggressive mot andre hunder. Forskjellen er kanskje at om man føler for å spesifikt nevne at den er sinna, så er det kanskje mer enn man normalt kan forvente av rasen - og det ønsker jeg ikke å ha mellom henda.

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

På 3.12.2017 at 9:33 PM, MaritaS skrev:

Forskjellen er kanskje at om man føler for å spesifikt nevne at den er sinna, så er det kanskje mer enn man normalt kan forvente av rasen - og det ønsker jeg ikke å ha mellom henda.

Eller man ikke har gitt den god nok trening. Fordi samkjønnsaggresjon er jo ikke et problem, det handler kun om sosialisering så klart. Jeg ser for meg at det på ingen måte er vanskelig å få hunden til å være brøleape i bånd og å kaste seg mot andre hunder av samme kjønn(evt alle typer hunder), om man bare er ignorant nok for utfordringene til rasen fra start av. 

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

 Share

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Helst vil vi jo at de ikke skal oppleve noe vondt i det hele tatt, men det er vanskelig. Jeg tenker det viktigste er om hun, og du, kan leve med det ubehaget som blokkeringen gir. Hvis ikke tenker jeg at risikoen ved operasjon kan være verdt det. Det er ikke en sykdom å være gammel, men det gjør jo at alle plager blir verre og mer risikable både å ha og gjøre noe med, som oftest. Jeg håpet selv i det lengste at det skulle enten bli akutt alvorlig eller at de bare skulle sovne hos meg, men til slutt måtte jeg jo ta den vanskelige avgjørelsen for begge to. Likevel er jeg trygg på at det var riktig tidspunkt for begge. Jeg tror at du også har nok innsikt til at du vet når det er på tide, selv om det er en prosess på vei dit. Håper dere får litt mer avklaring denne uken.
    • Tusen takk Dette er første gang jeg har gammel hund, og jeg synes det er kjempevanskelig å vurdere livskvalitet. Hun er jo helt klart ikke den samme hunden hun var som ung, men jeg tror ikke hun har det så forferdelig at hun selv ville valgt døden over det livet hun lever nå. Samtidig er hun jo på et punkt der noe som egentlig bare er en bagatell potensielt kan bli en dødsdom, fordi hun ikke kan dopes ned. Man sitter jo her i en umulig situasjon der ingen av alternativene egentlig er noe alternativ... Vi skal tilbake til veterinæren på torsdag for å ta en ny ultralyd av hjertet, så får vi se hva dommen blir da.
    • Håper det gikk bra. Trist at hunder eldes og får helseplager. De skulle vart evig, sunne og friske. Folk har så ulike syn på hunders ubehag ifbm aldring. Noen mener det er dyremishandling å la en hund ha noen aldersdomsplager i det hele tatt, og avliver tidlig for å la hunden slippe. Andre mener det er grotesk å ikke la det (ofte) kjæreste familiemedlemmet få fullføre livsløpet naturlig. Jeg vet ikke hvor på den skalaen du befinner deg, så jeg vet ikke hva jeg skal si eller ikke si for comfort ang. evt. narkose.  Håper det går bra med dere ❤️
    • Kanskje på tiden med en oppdatering her også. Shero: Shero er nå 11 år og pensjonist. Han har vært pensjonert fra agility konkurranse siden 2022, men har fått gå blåbær med mamma, men etter at han begynte å halte i ett løp i sommer er han heltidspensjonist. Før han ble pensjonert rakk han å delta på ett NM, hvor vi kom igjennom 1. løp. Han har fått prøvd seg på nose work, men vi sliten med at han skal appotere luktboksne så det er lagt litt på hyllen til jeg finner en løsning. Eskene skal uansett enten stås på eller etes opp så... Han har også fått prøvd seg på svømming, han vet ikke om han er helt fan av å svømme hvor han ikke kan stå.M Mamma og Shero. Shero & Max er slitene etter NM  Max: Max er nå 6 1/2 år gammel (hvor tiden flyr). Han bommet på stigefelt i sommer og traff, så nå er vi klasse 3 på heltid. Stigefelt brenner vist, hilsen Max. Max er en fin storebror til Yoshi og er glad han endelig har fått noen å leke med. Jeg har vært instruktør i agility i høst, og Max stilte opp som lånehund siste gangen. Veldig moro at han er trygg nok til å gå, siden sist jeg prøve å få han til å gå med noen utenom familen løp han rett til meg. Vi har også vært innom Sheltie-VM i Kongsvinger hvor vi hadde mye fint, men ikke full klaff.  Max på Sheltie-VM Max og Yoshi
    • Dette har jeg aldri hørt om. Uff, lykke til, håper det går bra!
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...