Gå til innhold
Hundesonen.no

når bør valpen leveres


Guest heihei
 Share

Recommended Posts

2 minutter siden, QUEST skrev:

Jeg har ikke benektet at det er enklere med 1 enn 5.. Men igjen..hvis man som oppdretter ikke har tid/mulighet til å sosialisere/miljøtrene  hvalper utover 8 uker, så bør man kanskje la være å drive oppdrett.. For medmindre man har lange ventelister med gode og fornuftige hvalpespekulanter, så er det slett ikke helt uvanlig at hvalper ikke blir solgt ved 8 ukers alder..

Men igjen, som 2ne sier, man sitter ikke igjen med HELE kullet etter 8 ukers alder - kanskje har man to-tre valper igjen. Da er det selvsagt enklere å gi dem den treningen de skal, enn om man skal sitte med hele kullet og trene dem til de er 3 mnd. Jeg tenker med skrekk på om jeg skulle hatt alle 14 valpene jeg fikk i 3 mnd og greie å gi dem god nok miljøtrening og sosialisering til de flyttet til sin egen familie. 

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

  • Svar 137
  • Created
  • Siste svar

Top Posters In This Topic

Top Posters In This Topic

Popular Posts

Det er akkurat det! En valp som er god mentalt tåler nok det aller meste av "feilskjær", enten de skjer hos oppdretter eller hos valpekjøper, men dessverre er jo ikke alle hunder helt riktig sammenskr

Og der tror jeg egentlig kjernen i det hele ligger også. De litt enkle jakthundene trenger antakeligvis ikke så mye stimuli for å bli greie jakt-. og familiehunder, mens f eks vakthunder, som jo er va

Det får være grenser for hvor mange tanker man skal ha i hodet samtidig. Jeg mente 8 uker, og har ikke hørt noe om at det er mer normalt med 10 uker, nei.

Posted Images

3 minutter siden, 2ne skrev:

Jeg bryr meg ikke noe større om du er enig eller ikke i om forskning som er gjort er overførbart eller ikke, så vi trenger ikke å diskutere det videre, nei. Det er opp til deg hva du velger å ta til deg av læring og ikke. 

Nå har deler jeg nok ikke endels nesegruse beundring /respekt for 'forskere' og 'forskning' som noen gjør.. Det har opp igjennom årene kommet så mye rart og unødig fra 'forskere' at man kan bli en smule matt..For ikke snakke om alle mer eller mindre grusomme forsøk som har blitt utført på både mennesker og dyr, i 'forskningens ' ånd.. Det har bltt sagt; En vitenskapelig sannhet er bare sann til den har blitt motbevist' , noe som utallige ganger har vist seg og stemme , opp igjennom historien.. Men som jeg sa tidligere i tråden ; jeg presenterte ikke mine synspunkter som SANNHETEN men som MIN erfaring. 

3 minutter siden, 2ne skrev:

Så oppdrett er forbeholdt folk som meg, mener du? Hjemmeværende av ymse grunner? 

Det er forøvrig ytterst få oppdrettere som sitter igjen med hele kull ved 8 ukers alder, så det var det der med antall igjen, da. 

Hvor mange de eventuellt sitter igjen med vil bero på flere faktorer, både rase og interessenter. Har man ikke tid til å følge opp hvalper etter 8 ukers alder, så har man ikke tid til å ha hvalpekull. 

3 minutter siden, 2ne skrev:

De aller fleste jobber. De aller fleste jobber syns at også oppdrettere bør være på jobben sin. De aller fleste har ikke ferie i 8-9-12 uker i slengen.

Igjen, har man ikke den nødvendige tid/kapasitet tilgjengelig, så får man la være å ha hvalpekull. Så vidt jeg har fått med meg, så står ikke Canis lupus familiaris i fare for å dø ut, pga for få fødte hvalper..

3 minutter siden, 2ne skrev:
Sitat

 

Nei, jeg gjør ikke det, jeg baserer det på forskning. Hvilket jeg mener er mer riktig enn følerier fra folk som syns at valper er så nusselige og små at den store verden må traumatisere dem. 

Som tidligere nevnt, så er det andre grunner enn 'føleri' som kan være årsaken til at f.eks oppdrettere av svært små raser ønsker å holde hvalpene hjemme litt lenger. 

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Det ER grenser for hva "folk flest" gjør med valpekullene sine, altså. Og for min del er det helt greit, da vet man i hvertfall at den mentale pakka holder mål. Doberene jeg hadde er vel i grunn gode eksempler der. Nr 1 ble hentet ved 3 mnd. Der hadde de ikke solgt særlig mange, og valpene sto i overfylte binger i kjøkkenet, og hadde nok ikke akkurat opplevd verden. Den hunden var superkul fra dag en, og tok absolutt alt på strak arm. Nr 2 ble hentet på 4 mnd. Hun bodde løs inne hos oppdretter, og hadde nok opplevd vesentlig mer. Det hjalp ikke, for å si det sånn, og jeg tviler sterkt på at den bikkja hadde blitt noe mindre vrak, om jeg hadde hentet på 8 uker.

Alt jeg har hatt av støvere er vokst opp ute i hundegårder. Hygenene er hentet på henhv. 9 og 16 uker. Aldri vært innomhus før det. Hun som var 4 mnd hadde nok fått noen turer i skogen før levering, med tilhørende bilkjøring. Thats it. De tåler verden like godt for det. Skulle bare mangle...

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

2 minutes ago, Siri said:

Men igjen, som 2ne sier, man sitter ikke igjen med HELE kullet etter 8 ukers alder - kanskje har man to-tre valper igjen. Da er det selvsagt enklere å gi dem den treningen de skal, enn om man skal sitte med hele kullet og trene dem til de er 3 mnd. Jeg tenker med skrekk på om jeg skulle hatt alle 14 valpene jeg fikk i 3 mnd og greie å gi dem god nok miljøtrening og sosialisering til de flyttet til sin egen familie. 

Ikke sant? Det er nok lettere å sitte igjen med 3 miniatyrhundvalper enn 14 briardvalper, liksom. Så, alle hunder burde være under knehøyde, tenker jeg. 

Just now, Pringlen said:

Det ER grenser for hva "folk flest" gjør med valpekullene sine, altså. Og for min del er det helt greit, da vet man i hvertfall at den mentale pakka holder mål. Doberene jeg hadde er vel i grunn gode eksempler der. Nr 1 ble hentet ved 3 mnd. Der hadde de ikke solgt særlig mange, og valpene sto i overfylte binger i kjøkkenet, og hadde nok ikke akkurat opplevd verden. Den hunden var superkul fra dag en, og tok absolutt alt på strak arm. Nr 2 ble hentet på 4 mnd. Hun bodde løs inne hos oppdretter, og hadde nok opplevd vesentlig mer. Det hjalp ikke, for å si det sånn, og jeg tviler sterkt på at den bikkja hadde blitt noe mindre vrak, om jeg hadde hentet på 8 uker.

Alt jeg har hatt av støvere er vokst opp ute i hundegårder. Hygenene er hentet på henhv. 9 og 16 uker. Aldri vært innomhus før det. Hun som var 4 mnd hadde nok fått noen turer i skogen før levering, med tilhørende bilkjøring. Thats it. De tåler verden like godt for det. Skulle bare mangle...

Nå er ikke "kennelsyke" et helt ukjent begrep, men det er sikkert bare skral mentalitet på alle disse som har bodd under sånne fasiliteter. 

En i familien fikk seg forøvrig en drever for mange år siden, 8 mnd gammel, vokst opp i løpegård med mor og et søsken. Den var livredd folk og utrygg utenfor løpegården. Manglende erfaringer og sosialisering var sikkert helt ubetydelig. Skjønner ikke hvorfor jeg har drevet og drassa med meg kull rundt på ting jeg, det betyr jo ingenting allikevel. 

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Akkurat nå, 2ne skrev:

Ikke sant? Det er nok lettere å sitte igjen med 3 miniatyrhundvalper enn 14 briardvalper, liksom. Så, alle hunder burde være under knehøyde, tenker jeg. 

Nå er ikke "kennelsyke" et helt ukjent begrep, men det er sikkert bare skral mentalitet på alle disse som har bodd under sånne fasiliteter. 

En i familien fikk seg forøvrig en drever for mange år siden, 8 mnd gammel, vokst opp i løpegård med mor og et søsken. Den var livredd folk og utrygg utenfor løpegården. Manglende erfaringer og sosialisering var sikkert helt ubetydelig. Skjønner ikke hvorfor jeg har drevet og drassa med meg kull rundt på ting jeg, det betyr jo ingenting allikevel. 

Hadde den dreveren vært bedre skrudd sammen, så hadde den ikke vært redd hele verden for det, nei. Jeg hadde også en gang en valp som ble igjen, og var hundegårdsbikkje til rundt året. Han ble hos den nye eieren viden kjent som en uvanlig kul og dønn stabil bikkje. 

 Jeg har forøvrig aldri drasset med kull på noen ting. De lever normale liv her, absolutt. Men ikke noen store utflukter, nei. Det får heller ikke valpene jeg beholder/kjøper. Jeg forventer at de takler verden for det.

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Akkurat nå, Pringlen skrev:

Det ER grenser for hva "folk flest" gjør med valpekullene sine, altså. Og for min del er det helt greit, da vet man i hvertfall at den mentale pakka holder mål. Doberene jeg hadde er vel i grunn gode eksempler der. Nr 1 ble hentet ved 3 mnd. Der hadde de ikke solgt særlig mange, og valpene sto i overfylte binger i kjøkkenet, og hadde nok ikke akkurat opplevd verden. Den hunden var superkul fra dag en, og tok absolutt alt på strak arm. Nr 2 ble hentet på 4 mnd. Hun bodde løs inne hos oppdretter, og hadde nok opplevd vesentlig mer. Det hjalp ikke, for å si det sånn, og jeg tviler sterkt på at den bikkja hadde blitt noe mindre vrak, om jeg hadde hentet på 8 uker.

Alt jeg har hatt av støvere er vokst opp ute i hundegårder. Hygenene er hentet på henhv. 9 og 16 uker. Aldri vært innomhus før det. Hun som var 4 mnd hadde nok fått noen turer i skogen før levering, med tilhørende bilkjøring. Thats it. De tåler verden like godt for det. Skulle bare mangle...

Jeg har hatt ett tyvparringskull for mange år siden og det kullet kom på et særdeles uheldig tidspunkt kan man si.. I den perioden hadde jeg svært lite tid til overs og det kullet ble vel sosisalisert absolutt minimalt om noe i det hele tatt..Ikke noe jeg skryter av akkurat men drektigheten ble oppdaget for sent til å gjøre noe med. 

Hvalpene flyttet til nye eiere i 8-10 uker alder. Jeg vet /visste av tre av fire hvalper i voksen alder ( en lever ennå, over 16 år gammel) og dette er/var faktisk helt enestående gode hunder. Den ene overtok jeg etter flere omplasseringer og var den hunden i flokken som selv 'ikke hundemennesker' som var på besøk umiddelbart likte og sa at skulle de hatt hund, så ville de hatt den.

Nå var mor til dette kullet også enestående bra mentalt og det var egentlig veldig synd at hun aldri fikk renrasede hvalper, for mentalt hadde hun jammen noe å tilføre rasen! Faren var også en bra  og stødig hund mentalt. 

Så denne erfaringen bl.a sier meg at 'grunnpakken' er det viktigste tross alt. 

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

27 minutter siden, QUEST skrev:

Nå har deler jeg nok ikke endels nesegruse beundring /respekt for 'forskere' og 'forskning' som noen gjør.. Det har opp igjennom årene kommet så mye rart og unødig fra 'forskere' at man kan bli en smule matt..For ikke snakke om alle mer eller mindre grusomme forsøk som har blitt utført på både mennesker og dyr, i 'forskningens ' ånd.. Det har bltt sagt; En vitenskapelig sannhet er bare sann til den har blitt motbevist' , noe som utallige ganger har vist seg og stemme , opp igjennom historien.. Men som jeg sa tidligere i tråden ; jeg presenterte ikke mine synspunkter som SANNHETEN men som MIN erfaring. 

Men hvem har rett - de som beviser noe, eller de som motbeviser noe? :whistle: 

6 minutter siden, 2ne skrev:

Ikke sant? Det er nok lettere å sitte igjen med 3 miniatyrhundvalper enn 14 briardvalper, liksom. Så, alle hunder burde være under knehøyde, tenker jeg. 

Jepp - antakelig vis :P 

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Akkurat nå, QUEST skrev:

Hvis NN hevder at jorden er flat og jeg beviser det motsatte, så har jeg rett. Hvis jeg hevder at jorden er flat  og NN motbeviser det, så har NN rett. ;) 

Men hva med ting som ikke er enten eller? Om jeg sier at XXX er et supert fôr for hunder - mens andre sier at nei, det er det ikke. Basert på hvordan hundene reagerer på det? Hvem av oss har rett? :P Vitenskap er ikke alltid enten eller... det er alltid nyanser, og noen kan godt bevise noe, mens andre greier å motbevise det samme bare fordi man har brukt andre kriterier som utgangspunkt. 

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Akkurat nå, Siri skrev:

Men hva med ting som ikke er enten eller? Om jeg sier at XXX er et supert fôr for hunder - mens andre sier at nei, det er det ikke. Basert på hvordan hundene reagerer på det? Hvem av oss har rett? :P Vitenskap er ikke alltid enten eller... det er alltid nyanser, og noen kan godt bevise noe, mens andre greier å motbevise det samme bare fordi man har brukt andre kriterier som utgangspunkt. 

Selvsagt :) Begge vil jo ha 'rett' når det kommer til foret, siden DERES hund fungerer /fungerer ikke på det. 

Nei 'vitenskap' er i mange tilfeller ingen eksakt vitenskap, for det vil som du sier, bl.a avhenge av hvilke kriterier man bruker. 

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg har forøvrig ingen problemer med å kjøpe at totalisolerte valper (som i forskningsprosjektet det vises til) VIL bli påvirket av dette. MEN så sterile omgivelser vil være umulig å kopiere irl, enten valpene vokser opp på et kjøkken, i en hundegår eller en låve...

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Akkurat nå, Pringlen skrev:

Jeg har forøvrig ingen problemer med å kjøpe at totalisolerte valper (som i forskningsprosjektet det vises til) VIL bli påvirket av dette. MEN så sterile omgivelser vil være umulig å kopiere irl, enten valpene vokser opp på et kjøkken, i en hundegår eller en låve...

Nettopp. :) Det er det jeg har prøvd å vise til flere ganger her i tråden. Man kan ikke overføre resultater fra slike 'sterile' og unaturlige omgivelser til oppvekst 'ute i verden' .

Lenke til kommentar
Del på andre sider

1 hour ago, Pringlen said:

Hadde den dreveren vært bedre skrudd sammen, så hadde den ikke vært redd hele verden for det, nei. Jeg hadde også en gang en valp som ble igjen, og var hundegårdsbikkje til rundt året. Han ble hos den nye eieren viden kjent som en uvanlig kul og dønn stabil bikkje. 

Jeg har og hatt en sånn hund. Men av alle hunder jeg har hatt, så har og han vært den eneste. Broren hans var ikke, til tross for samme oppvekst. Jeg har ikke tenkt på å satse på å få en sånn hund til, basert på flaks og ønsketenking og hvordan jeg syns bikkjer bør være i teorien. 

1 hour ago, Pringlen said:

 Jeg har forøvrig aldri drasset med kull på noen ting. De lever normale liv her, absolutt. Men ikke noen store utflukter, nei. Det får heller ikke valpene jeg beholder/kjøper. Jeg forventer at de takler verden for det.

Jepp, men valpekjøpere vil ha engasjerte oppdrettere som har tid til å sosialsiere valpene sine, selv om sosialsiering ikke har en drit å si, sant @QUEST? Så i denne diskusjonen så er det visst sånn at oppdrettere ikke bør jobbe så de har tid til å følge opp kullet de har til de er 12 uker gamle, men det er ikke egentlig nødvendig, for er de bra mentalt så takler de å ikke oppleve noe annet enn hjemmet til oppdretter til de er 12 uker gamle, uten at det påvirker de det minste. 

Det skal ikke være lett. 

Lenke til kommentar
Del på andre sider

19 minutter siden, 2ne skrev:

 

Jepp, men valpekjøpere vil ha engasjerte oppdrettere som har tid til å sosialsiere valpene sine, selv om sosialsiering ikke har en drit å si, sant @QUEST? Så i denne diskusjonen så er det visst sånn at oppdrettere ikke bør jobbe så de har tid til å følge opp kullet de har til de er 12 uker gamle, men det er ikke egentlig nødvendig, for er de bra mentalt så takler de å ikke oppleve noe annet enn hjemmet til oppdretter til de er 12 uker gamle, uten at det påvirker de det minste. 

Det skal ikke være lett. 

Vil de? Aldri opplevd at valpekjøpere har hengt seg opp i sånt. Nå har vi jo kullene inne, og de får være mye løs ute. Men hva de har opplevd og ikke er det aldri noen som henger seg opp i. Valpene er selvsagt trygge og glade, det holder lenge. Til neste år blir det forhåpentligvis hygenkull her, de skal få lov til å bo ute når de blir store nok. Og det er helt normalt for støvere. Tenker det går helt fint, jeg.

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

48 minutter siden, 2ne skrev:
Sitat

 

Jepp, men valpekjøpere vil ha engasjerte oppdrettere som har tid til å sosialsiere valpene sine, selv om sosialsiering ikke har en drit å si, sant @QUEST? Så i denne diskusjonen så er det visst sånn at oppdrettere ikke bør jobbe så de har tid til å følge opp kullet de har til de er 12 uker gamle, men det er ikke egentlig nødvendig, for er de bra mentalt så takler de å ikke oppleve noe annet enn hjemmet til oppdretter til de er 12 uker gamle, uten at det påvirker de det minste. 

Tja..det kommer vel an på hva man legger i begrepet sosialisering det.. For MIN del , hvis jeg skulle kjøpt valp, så hadde det holdt i massevis at de hadde hvalpene hjemme, i 'normalt' miljø. Jeg hadde ikke forventet rller ønsket at oppdretter skulle drasse rundt på hvalpene eller utsette de for masse rare ting ( som ikke normalt skjer i et hjem) for å sosialisere og miljøtrene dem. 

Jeg mener at det skal ikke være nødvendig å sette livet på 'vent' , fordi om man har et hvalpekull hjemme..Det skal være fullt mulig å dra på jobb med mindre man jobber 16 timer i døgnet da.. også om man skulle slumpe til å bli sittende med hvalper på 'overtid'. Her forutsetter jeg jo at man faktisk har egna forhold for å ha hvalpekull, man setter ikke på schæfertispa si, hvis man bor i en ettroms leilighet..

Husker ikke om det var du eller noen andre som sa i denne tråden at de ikke ville kjøpt valp fra en oppdretter som ville ha hvalpene ut over 8 uker? Helt greit men da må jeg si at jeg ville vært temmelig betenkt over å skulle kjøpt en valp fra en oppdretter som mente at hvalpene 'måtte' selges ved 8 uker..Ellers kunne man ikke 'garantere' for at de ble bra mentalt.. Hvis hvalpene er så skrale mentalt at de 'MÅ' selges ved 8 ukers alder for å bli bra hunder..tja..da burde de kanskje ikke vært født i utgangspunktet..

Som jeg sa tidligere i denne tråden; Hvilken mal skal vi bruke for å sette  salgstidspunkt? Skal vi gå ut fra at så mange hunder er så mentalt skjøre at de ikke 'tåler'  å stå en måned ekstra, uten at det har noen negativ innvirkning, eller skal vi 'forlange' at så pass bra mentalt bør hvalpene faktisk være? 

 

Litt på siden men..; er det noen som har hørt eller kjenner til en miniatyrhund oppdretter si at hen ikke ville bruke den eller den hunden i avl, fordi den ikke var bra nok mentalt? Enten egen eller andres hund? 

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Just now, QUEST said:

Tja..det kommer vel an på hva man legger i begrepet sosialisering det.. For MIN del , hvis jeg skulle kjøpt valp, så hadde det holdt i massevis at de hadde hvalpene hjemme, i 'normalt' miljø. Jeg hadde ikke forventet rller ønsket at oppdretter skulle drasse rundt på hvalpene eller utsette de for masse rare ting ( som ikke normalt skjer i et hjem) for å sosialisere og miljøtrene dem. 

Jeg legger sosialisering i begrepet sosialisering, for tredje og siste gang. 

Quote

Jeg mener at det skal ikke være nødvendig å sette livet på 'vent' , fordi om man har et hvalpekull hjemme..Det skal være fullt mulig å dra på jobb med mindre man jobber 16 timer i døgnet da.. også om man skulle slumpe til å bli sittende med hvalper på 'overtid'. Her forutsetter jeg jo at man faktisk har egna forhold for å ha hvalpekull, man setter ikke på schæfertispa si, hvis man bor i en ettroms leilighet..

Vel, folk flest jobber 8 timer, med litt reisevei er man borte i 9-10 timer. Jeg syns det er lenge at et valpekull skal være hjemme alene, men jeg er nok bare overbeskyttende ovenfor skrapbikkjene mine. 

EDIT: Særlig i den perioden der de faktisk er våkne og gjør ting. Selv om man kan sperre de inne i et rom eller i en løpegård. 

Quote

Husker ikke om det var du eller noen andre som sa i denne tråden at de ikke ville kjøpt valp fra en oppdretter som ville ha hvalpene ut over 8 uker? Helt greit men da må jeg si at jeg ville vært temmelig betenkt over å skulle kjøpt en valp fra en oppdretter som mente at hvalpene 'måtte' selges ved 8 uker..Ellers kunne man ikke 'garantere' for at de ble bra mentalt.. Hvis hvalpene er så skrale mentalt at de 'MÅ' selges ved 8 ukers alder for å bli bra hunder..tja..da burde de kanskje ikke vært født i utgangspunktet..

Okay. Jeg forklarer åpenbart veldig dårlig, så jeg prøver for siste gang. 

Nei. En valp MÅ ikke selges ved 8 ukers alder. Jeg har både beholdt valp lenger enn det, og jeg har fått meg valp som er eldre enn det. Men om oppdretter ikke kan eller vil selge valpen når den er 8 uker fordi den ikke er moden, fordi den ikke takler det, fordi den ikke tåler det, da er det en valp jeg ikke vil ha. Det er en forskjell på en valp som ikke KAN flytte, og en valp som ikke har flytta. Akkurat som at det er en forskjell på å gi 2-3 valper det de trenger etter 8 uker, og 14 valper det de trenger etter 8 uker. En skulle tro at det var så logisk at det var unødvendig å forklare det. Forskjellen ligger i hvorfor valpen er hos oppdretter til den er 12 uker, med andre ord. 

Quote

Som jeg sa tidligere i denne tråden; Hvilken mal skal vi bruke for å sette  salgstidspunkt? Skal vi gå ut fra at så mange hunder er så mentalt skjøre at de ikke 'tåler'  å stå en måned ekstra, uten at det har noen negativ innvirkning, eller skal vi 'forlange' at så pass bra mentalt bør hvalpene faktisk være? 

Og som jeg har sagt tidligere i denne tråden, jeg baserer meg på kunnskap vi har fått via forskning. Skal vi gå ut fra at så mange hunder er så mentalt skjøre at de ikke tåler å flytte 8 uker gamle, eller skal vi forlange at såpass bra mentalt bør valper faktisk være? 

Og dette er n'te runden om samme greia, så så sant det ikke dukker opp et nytt argument, så takker jeg for meg. 

Endret av 2ne
La til litt :P
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Egentlig ser jeg ikke det store diskusjonsgrunnlaget her. Vi bør kunne forlange at valpen tåler å flytte ved 8 ukers alder, akkurat som vi bør kunne forlange at den tåler å bli igjen lenger, dersom det er praktisk av en eller annen grunn. Normalt bra valper tåler begge deler!

  • Like 3
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Og jeg er en sånn valpekjøper som faktisk forventer at oppdretter gjør litt for valpene sine utenom at de får se kjøkkenet, hagen og valpekasse.

Min siste hund fikk jeg når hun var over 9 uker, hun har vært den beste mentale hunden jeg har hatt til nå. Jeg tror det har mye å si hva valpene opplever før 8 uker.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Av egen erfaring så er det veldig mye som skjer i utviklingen hos valper fra 8-10 uker, og hadde jeg ikke fått muligheten til å hente valpe ved 8 uker så hadde jeg i grunnen blitt ganske irritert.

Jeg holdt igjen to stk frem til de var 9-9,5 uker av praktiske årsaker for valpekjøperne, og er ikke i tvil om at disse hadde godt av å komme seg ut i verden i mellomtiden. Både alene og i samlet tropp. Skulle jeg sitte med alle seks valpene, kontra tre, i denne tiden, ville de aldri kunne fått like godt ‘tilbud’ angående sosialisering og individuell vekst. Å skulle gå sju runder med alt fra lufteturer, lek- og godbitutvikling, sove i armkroken osv. tar tid. Nå fikk mine selvsagt oppleve endel av verden før 8 uker, ikke for det. Men den utviklingen som kommer etter dette er så fin, at her burde de få bli introdusert til nye, trygge hjem og omgivelser.

Jeg har beholdt en av disse valpene selv, og i henne opplever jeg store endringer og behov hos fra 7 til 11 uker som hun er nå.

Dog, her er også en individuell faktor. Hannhunden min hentet jeg tidlig, og han opplevde jeg som i grunnen ikke var klar til å ta fatt på den store verden. Det var mye nytt og utrygt for liten valp. Om det hadde blitt noe forskjell om han fikk være en uke til hos mor? Aner ikke, men det kan jo tenkes.

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Akkurat nå, QUEST skrev:

Hæ? Jeg ser ingen forskjell her jeg altså.. ;) Bare for å pirke litt..:P

Før oppdateringen av forumet, så ble h-en automatisk fjernet ved publisering. Menneh...det er vel fortsatt lov å skrive valp med h, selv om det ikke er vanlig. 

Ser forøvrig at andre legger andre ting i sosialisering og miljøtrening enn meg. Trodde det var ganske universelt :innocent:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

8 minutter siden, Sprettballen skrev:

Før oppdateringen av forumet, så ble h-en automatisk fjernet ved publisering. Menneh...det er vel fortsatt lov å skrive valp med h, selv om det ikke er vanlig. 

Ser forøvrig at andre legger andre ting i sosialisering og miljøtrening enn meg. Trodde det var ganske universelt :innocent:

Jeg skjønte at det var valp hun  henviste  til og at H'en nok forsvant da hun publiserte innlegget. Jeg kunne bare ikke la en sånn sjanse til å erte litt gå fra meg..:P Menne..når det er sagt, jeg gir beng i hva det heter nå.. Den gang jeg var ung og lærte å skrive, så het det valp og sånn nymotens tull bryr jeg meg ikke om, så det så..:sleep:

 

Hm..nå forsvant jammen H'en i mitt innlegg også..grr...:mad:

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

 Share

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive



  • Nye innlegg

    • Motviljen mot utgangsstilling fremstår som død, men puberteten truer i horisonten, så utsteder ingen dødsattest ennå. Livserfaring tilsier at Motviljen antakelig vil sprette opp av kista og flire: Trollollol! Å få utgangsstilling uten mat fremme, relativt stabilt, kun noe nøling akkompagnert av et oppgitt sukk før han kommer inn, når han vil jeg skal kaste en leke, det er hurtigere progresjon enn jeg forventet for noen uker siden.  Vi har en god periode ..så god at noe fokus nå er over på mindre viktige ting som sportsøvelser. Første sitt under innkalling serverte Eddis i forrigårs, på første forsøk. Det var et nydelig øyeblikk. Flere repetisjoner med stå under marsj, avstandskommando og sitt under innkalling var fine, i mine øyne. Verken han eller jeg er interesserte i hva en dommer synes om utførelsen vår, fordi mestringsfølelsen fra å tro vi er flinke er hva som driver oss. Mestringsfølelse og glede er superfood for motivasjonen. Fokus på hva som er feil medfører frustrasjoner, uteblivende mestring, dårlig stemning, dårlig samspill og ødelegger relasjonen - og hva er da poenget med å ha og trene hund?  Sitt begynte bli upålitelig. Hvorfor? Fordi jeg hadde glemt å være begeistret. Bare forventet å få sitt på cue og glemte bli genuint overrasket og takknemlig og begeistret av hvor flink gutt han er.  Av utfordringer vi nå har - skjønt det føles som et hån å bruke det ordet om vansker med øvelser til sport, da andre bruker det samme ordet om reelle problemer:  Spin - også kjent som snurr rundt.  Aner ikke lenger hva lyden betyr. Trenger håndsignal. Kommer konsekvent løpende inn for å gjøre det rett foran meg, hver gang jeg ber fra avstand. Bli-på-stedet håndsignal, som har vært en nøkkel til flere andre øvelser har foreløpig ikke hjulpet.   'Twirl' er et fullstendig ukjent begrep dersom ikke 'spin' kommer først. Verken ordet eller håndsignal gir ham noe forståelig hint. Her må det spinnes før det kan twirles. Sånn er loven.  Hva som må til for å få en lovendring - det blir spennende å finne ut av. Punkt 1 og 3 går seg sikkert til med mer trening, men på punkt 2 er jeg helt blank foreløpig. Ingen ideer om hvordan løse det der.  Heldigvis opplever Edeward en glede i øvelsene som ikke bare handler om belønningene. Han LIKER å spinne og twirle og rygge og gå mellom beina mine og sendes frem til target og sånt. Det er noe å gjøre. Arbeit macht frei. ..og det ser ut som utgangsstilling og gå fot også er i ferd med å kategoriseres som lystbetonte oppgaver en kan døyve eksistensiell angst og kjedsomhet med.  Bilde er vel obligatorisk. Relevans til konteksten mindre så. I denne tidsalderen er det ingen som leser en vegg av tekst uansett
    • Jeg ser ingen skam med å slite med å trene gå pent i bånd. Noe av det vanskeligste å få en hund stabil på. Ikke mål deg mot de som har fått det til eller la noen andre få demotivere deg med sammenligning. De har ikke din hund.  Du forteller ikke hvilken rase/blanding du har, men noen er virkelig vanskeligere/lettere enn andre. Av egen erfaring med veldig førerorientert hund, så hadde den standard stopp og snu metoden ingen effekt. Hunden tok det som en morsom lek. Det der var like interessant som å komme fremover.  Den jeg har nå kan ikke bare gå. Det er for kjedelig. Det som fungerer her er oppgaver, og de må gis fortløpende så han ikke rekker å kjede seg.  Belønning med lek er bedre enn mat på min. Energinivået er høyt, det blir mye stresshormoner når sterke forventninger til noe ikke umiddelbart blir innfridd og lek utløser endorfiner, som kontrer kortisol. Får ikke samme effekten av å belønne med mat, det risikerer jeg at stresset bare øker, dersom maten er av høy verdi. Min girer seg opp i forkant når han vet vi skal ut på tur, noe som resulterer i outbursts når vi kommer ut. Å leke litt før vi går avgårde, slippe ut litt damp på en kontrollert måte, det har en beroligende effekt.  At enkelte fnyser av verktøy som frontfestet sele og grime skal en ikke bry seg om. Det er mange profesjonelle som kritiserer disse verktøyene på sosiale medier, men de lever jo også av kunder som trenger hjelp med gå pent i bånd trening, så det gir mening, sant? Selv bruker jeg frontfestet sele heller enn halsbånd fordi min bykser impulsivt og ukontrollert. I tillegg til potensialet for skade på strupen er det sterkt ubehagelig for ham. En bykseraptus i halsbånd kan utvikle seg til et sinneutbrudd mot meg som holder båndet, noe som aldri skjer i selen.  Jeg har begynt trene min på å gå med grime fordi han nærmer seg pubertet og er stor og sterk. Bedre føre var enn etter snar om han plutselig endrer personlighet overfor passerende hunder - men min er ulik i ulike miljøer. Grime kan brukes i bymiljø, hvor han ikke bykser, men så har vi andre typer omgivelser hvor jeg ikke tør bruke grime før byksing er en utslukket adferd, av samme grunn som jeg bruker sele istedenfor halsbånd.  Også: det er alltid lys i enden av tunnelen. Alderen din er i er verste perioden, synes jeg ihvertfall. Teflonbelegg på hjernen og lite mottakelig for ny læring, glemmer ting den kan, selektiv hørsel, lett distrahert, nysgjerrig søkende på omgivelsene, ... Mye blir bare bedre "av seg selv" senere, når mer moden. 
    • For det første høres det ut for meg som du trenger litt hjelp med båndtreningen. Er det noe kurs å finne i nærheten? Ihvertfall anbefaler jeg deg å søke opp tråder om båndtrening her på forumet. Hvis du har holdt på å snudd retning i evigheter ser det ikke ut til å fungere, og du må gjøre noe annerledes. En ting kan jobbe med inne er kontakt, og det å få hunden til å følge med på deg. Si kontaktord når du står foran hunden - gi godbit så fort hunden ser på deg,gjenta dette fem ganger. Ta et par-tre slike økter i løpet av dagen, beveg deg etterhvert litt lengre unna. Så kan du si "fot" og bruke enten godbiten eller håndtarget om du har det, til å få hunden til å følge ved siden av deg et par meter. Når dette sitter godt inne, kan du bruke det for å få inn hunden og holde seg ved deg litt ute. Generelt vil jeg heller anbefale å bruke en sele og langline og la hunden bevege seg slik den vil, og heller trene korte økter med kort bånd i løpet av turen. Da kan du gå uforstyrret til nærmeste grøntområdet eller parkeringsplass, og trene slik som beskrevet over. Det er ikke et mål at hunden skal gå fot hele turen, men at du kan få ham inn til deg og under kontroll ved behov, og forhåpentligvis sjekke inn med deg underveis på turen.  Antitrekkbånd er vanligvis ikke det samme som struphalsbånd, og jeg vil si at det er bare en positiv ting om folk bruker det ved behov. Men det vil ikke lære hunden å gå pent i bånd, det må du gjøre ved siden av. Hvis trekkingen er et stort problem går det an å bruke grime når du ikke vil trene på båndtreningen eller bruke langline.  Det finnes også seler med feste foran (noen "vanlige" seler har feste på ryggen og foran i tillegg, så det er enkelt å flytte mellom"), slik at hunden blir snudd mot deg når den trekker. Igjen må dette brukes sammen med trening, men det gjør det litt lettere. Ellers ville jeg ikke brydd meg så mye om hva andre tenker og mener så lenge du gjør det som er best for hunden. Lykke til!
    • Er redd noen skal tro jeg er slem med han. Har en på ett år og som fortsatt drar i begynnelsen av dagens første tur. Dermed må jeg snu rundt mye og få han til og fokusere på meg. Overhørte naboen si jeg hadde antidra bånd på hunden til andre og det syntes jeg var skikkelig ubehagelig. Jeg bytter til kort bånd vist han drar i stede får og gå rundt med langline så jeg får mer kontakt bare. Ikke noe anti dra bånd ( vet ikke hva det er men går ut i fra hun mener strammehalsbånd noe han ikke bruker men han bruker halsbånd vist han skal gå der det er vann får han elsker og bade så slepper jeg at lykta på selen skal bli ødelagt. Kan ikke akuratt trene på dette inne og jeg må trene han på det. 
    • Usikker på om massiv fremgang i hverdagslydighet skyldes endring av metode, økt mental modenhet med mer impulskontroll, "varmen" (ikke veldig), eller en kombinasjon, men vi koser oss. Ikke en lyd på verken bussen, Posten eller Felleskjøpet i dag. Ble helt rørt av hvor flink han var til å sitte pent og pyntelig og vente uten labber på disken eller konsert. Å manøvrere pent mellom hyller med leker og tygg og snacks var deilig nok. Måtte nesten klype meg i armen da han bare var lydig ved disken også, begge steder. Det kom noen raptusbyks da vi nærmet oss hjemme igjen, men kjapt under kontroll med cue på en øvelse og en leke, og da det i neste øyeblikk kom et helt heat av saftige skinker i kondomdress på hjul -  bakfra - bare en meter fra oss, så satt han bare pent og pyntelig og så på de fly forbi uten impulser til å jage etter for å bite noen i rumpa. Amazing!  Godgutten 🥰
×
×
  • Opprett ny...