Gå til innhold
Hundesonen.no

når bør valpen leveres


Guest heihei
 Share

Recommended Posts

hei :) 
Vi venter på valpen vår. Den blir 8 uker neste uke, men eier vil vente med levering til den er 10 uker. Har lest litt om det, og er redd for å miste "dyrebar" tid med valpen. Er vel frem mot 12 uker den er mest mottagelig for både sosialisering og mye læring? Jeg kunne i alle fall tenke meg å få den ved 9 uker. ved 10 uker føler de to ukene jeg har da før den blir 12 uker blir veldig "strerrende". overdriver jeg, eller burde jeg snakke med hun vi skal få fra, og høre om det er mulig å få den før? Evt hva skal jeg si for å ikke virke skikkelig teit..

Setter pris på alt av svar og erfaringer på dette :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

  • Svar 137
  • Created
  • Siste svar

Top Posters In This Topic

Top Posters In This Topic

Popular Posts

Det er akkurat det! En valp som er god mentalt tåler nok det aller meste av "feilskjær", enten de skjer hos oppdretter eller hos valpekjøper, men dessverre er jo ikke alle hunder helt riktig sammenskr

Og der tror jeg egentlig kjernen i det hele ligger også. De litt enkle jakthundene trenger antakeligvis ikke så mye stimuli for å bli greie jakt-. og familiehunder, mens f eks vakthunder, som jo er va

Det får være grenser for hvor mange tanker man skal ha i hodet samtidig. Jeg mente 8 uker, og har ikke hørt noe om at det er mer normalt med 10 uker, nei.

Posted Images

Du kan nok ikke tvinge oppdretter til å sende den fra seg tidligere, hvis oppdretter mener den burde være der til den er 10 uker.

Men personlig vil jeg ha valpene mine når de er 8 uker. Jeg hadde også følt jeg hadde mistet viktig tid med valpen min om jeg fikk den så sent. Hvis det er mange valper i kullet, skal det mye til for at oppdretter skal gi hver enkelt valp like mye tid og opplevelser som jeg greier med den ene.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Det er veldig delte meninger om dette, og hovedregelen for de fleste er 8 uker. Jeg tenker at så lenge oppdretter gjør en ok jobb med sosialisering og tispa er trygg og grei så har valpen ingen skade av å være der to uker lengre. Vi fikk av praktiske hensyn forrige valp ved to uker, og han er god og trygg i de aller fleste situasjoner.

Det er mange som får hunder senere enn det også, pga. tilbakeleverte valper som selges osv. Og selv om det kan være problematisk med en ung hund som har fått en dårlig start så er jo ikke det tilfelle her, forhåpentligvis.

Edit: Endret fra 10 til 8 uker som hovedregel. Les hva jeg tenker, ikke hva jeg skriver! ;)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Er det 10 uker som er blitt standarden? Alle familiens hunder er blitt hentet ved 8 ukers alder, det var også da Kenzie var leveringsklar men jeg endte jo faktisk med å hente henne da hun var 9,5 uke tror jeg, fordi det passet bedre sånn i forhold til ferie. Jeg hadde en veldig grei oppdretter som ikke hadde noe imot å ha henne lenger, jeg var trygg på at de gav Kenz sosialiseringen hun burde få, og følte faktisk ikke jeg gikk glipp av dyrebar tid. 

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg har hentet de fleste valpene når de har vært 8 uker. En var 9 uker og en 11 uker av praktiske hensyn. Har egentlig ikke merket noen forskjell på dem. Selv leverer jeg valper fra 8 uker. Noen er hentet litt senere for det har passet bedre. Jeg vet om noen miniatyrhundoppdrettere som ikke leverer før 12 uker også og der har ikke jeg kjøpt valp.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Just now, simira said:

Men mener du det er et problem at den er der lengre?

Hvis det er fordi den ikke tåler å flytte før, så ja. Hvis hele kullet er så svake mentalt at de ikke tåler å flytte før de er 10 uker, så er det helt klart et kull jeg ikke vil ha valp fra. 

Om jeg har et problem med valper som leveres senere enn 8 uker? Nei, ikke nødvendigvis. Jeg har henta valper som var eldre enn det, jeg hadde selv en valp som var lenger i det første puddelkullet vårt. Men da har det vært enkelte valper som av forskjellige grunner har vært igjen - fordi det passer bedre for ny eier å hente senere, at oppdretter ikke har bestemt seg for om de skal beholde valpen selv eller ikke, at den bare ikke har funnet rett eier osv, da er det null problem, og da regner jeg med at valpen blir sosialisert i de ekstra viktige ukene hos oppdretter. 

Men at en oppdretter vurderer sine valper og sitt oppdrett som så svake at de ikke kan flytte ved 8 uker, det er et problem. Det er ingen faglig grunn for å holde på de lenger enn 8 uker. Det er folk som er utdanna på det stort sett enige om. 

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Det er helst blant spesielle raser i miniatyrhundmiljøet denne tiukersgreia er vanlig. Ellers vil jeg bare signere 2ne her.

Men dette kommer vel ikke som men overraskelse på dere TS? Regner med oppdretter sa fra om dette? Hvis ja, så tok dere jo valget ved å si ja til valpen. Hvis nei - hvilke flere overraskelser får dere?...

  • Like 3
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Guest Snusmumrikk

Blant en del miniatyrraser er det vanlig med 10 eller 12 uker. Men blant alle andre raser er det normalt med 8 uker. Jeg vet ikke om det er sånn at miniatyrraser utvikler seg senere og trenger mor lenger enn andre raser, men jeg klarer ikke helt å se logikken i det. De blir jo fortere voksne og ferdigvokst? 

Lenke til kommentar
Del på andre sider

33 minutter siden, Snusmumrikk skrev:

Blant en del miniatyrraser er det vanlig med 10 eller 12 uker. Men blant alle andre raser er det normalt med 8 uker. Jeg vet ikke om det er sånn at miniatyrraser utvikler seg senere og trenger mor lenger enn andre raser, men jeg klarer ikke helt å se logikken i det. De blir jo fortere voksne og ferdigvokst? 

Jeg tror logikken ligger i den lille størrelsen. Små dyr tåler som kjent mindre når det kommer til diverse påkjenninger enn litt større dyr, og nå tenker jeg ikke på alder men fysisk størrelse.

En chihvalp på 8 uker f.eks kan være veldig liten og den tåler da mindre av fysiske påkjenninger enn en litt større valp.  ( håndtering). Skulle hvalpen få diare f.eks , så vil en bitteliten valp bli kritisk dårlig fortere enn en større valp ( vekt) 

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Vi fikk Ayla da hun var 13 uker. Nå ble det riktignok bestemt bare et par dager i forveien, så vi hadde ikke noe valg, men hennes oppdretter beholder chi-valper til de er 12 uker, og det er da pga størrelsen, som @QUEST er inne på. Det har ingenting med mental svakhet å gjøre, men fysisk begrensning. Jeg hadde uansett ikke hatt noen issues med det om Ayla hadde vært planlagt lenger i forveien. Jeg føler heller ikke at jeg har gått glipp av noe. Hun var fortsatt mer enn liten nok da hun kom, og hadde hun vært fem uker yngre, og dertil mindre, så hadde jeg vært mye mer engstelig for hennes sikkerhet. Fordelen var at hun sov hele natta, og jeg slapp å fyke ut i nettoen for at hun skulle på do. Hun var dessuten mer moden, og selv om vi ikke trente skikkelig på alene hjemme før etter noen måneder, så var det ingen problemer med å la henne være alene noen minutter etter et par dager. Om hun hadde vært annerledes enn hun er nå hvis hun hadde kommet fem uker tidligere, blir jo bare spekulasjoner, men jeg føler altså at vi ikke har tapt noe.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

10 timer siden, Line skrev:

Det er helst blant spesielle raser i miniatyrhundmiljøet denne tiukersgreia er vanlig. Ellers vil jeg bare signere 2ne her.

Men dette kommer vel ikke som men overraskelse på dere TS? Regner med oppdretter sa fra om dette? Hvis ja, så tok dere jo valget ved å si ja til valpen. Hvis nei - hvilke flere overraskelser får dere?...

Neida, ingen overraskelse. Og godtok 10 uker. Var bare nervemor som tok over i et øyeblikk. For hører jo mest om 8 uker, så ville ha litt erfaringer med 10+ :) 

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg er en av de som tror at det slett ikke ville skadet hvalper flest, om de var igjen hos oppdretter til de var 10-12 uker. Jeg kjøper slett ikke at hvalper 'bør' overtaes når de er 8 uker. 

Jeg kikket etter forskningsreultatene nettopp og kom bl.a over denne; 

http://www.turid-rugaas.no/leveringstid---naringr-boslashr-valpen-hentes.html

Greit, jeg er ikke enig i Rugaas i alt men denne har jeg tro på. Nettopp bl.a separasjonsangst finner jeg interessant. Gad vite om færre hadde hatt det problemet hadde de vært igjen noe lenger hos oppdretter? 

Et annet og litt mer 'utilsiktet' pluss hadde muligens vært en noe lavere hvalpeproduksjon? Det fødes for mange hvalper , enten det er snakk om rase eller blandinger og 2-4 uker ekstra hos oppdretter hadde muligens virket avskrekkende på noen av oppdretterne..

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Just now, QUEST said:

Jeg er en av de som tror at det slett ikke ville skadet hvalper flest, om de var igjen hos oppdretter til de var 10-12 uker. Jeg kjøper slett ikke at hvalper 'bør' overtaes når de er 8 uker. 

Jeg kikket etter forskningsreultatene nettopp og kom bl.a over denne; 

http://www.turid-rugaas.no/leveringstid---naringr-boslashr-valpen-hentes.html

Greit, jeg er ikke enig i Rugaas i alt men denne har jeg tro på. Nettopp bl.a separasjonsangst finner jeg interessant. Gad vite om færre hadde hatt det problemet hadde de vært igjen noe lenger hos oppdretter? 

Et annet og litt mer 'utilsiktet' pluss hadde muligens vært en noe lavere hvalpeproduksjon? Det fødes for mange hvalper , enten det er snakk om rase eller blandinger og 2-4 uker ekstra hos oppdretter hadde muligens virket avskrekkende på noen av oppdretterne..

Nei, for all del, la oss høre på dama som utelukkende jobber med problemhunder, hun har nok et godt begrep om hva sunne, friske hunder tåler.. Her har forøvrig Gry Løberg kommentert Rugaas og hennes konklusjoner om at valper leveres for tidlig. 

Jeg kjøper ikke argumentene til miniatyrhund-oppdrettere. Hvis de ikke stoler på valpekjøperne sine såpass at de klarer å ta vare på en valp, så burde de ikke få hund. 

Jeg henta forøvrig en miniatyrhundvalp for bare noen uker siden. Hun var 8 uker gammel, veide rett under 800 gram. Det har gått helt fint. Hun er en normal valp. Hun trenger sosialisering som normale valper gjør. Hun trenger å bo i det miljøet hun skal leve i, som normale hunder gjør. 

Endret av 2ne
La til link.
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Nå har ikke Rugaas så stor støtte for sitt syn som hun påstår. Det studier har vist er at det IKKE er bra om valper flyttes fra mor/kullet før 7 uker. Det man tror er at valpen lærer sosialisering t il andre hunder først og fremst  mellom uke 3 og 6 (DVs den lærer av mor og kullsøsken), mens sosialisering til mennesker skjer mellom uke 6 og 14. I disse ukene er det viktig at valpen dermed eksponeres for mange ulike mennesker og finner ut av "sin plass" i menneskeverdenen. Valper som leveres ved 14-16 ukers alder vil også være midt i den perioden der den har lavest evne til nytilknyting og høyest nivå av frykt. Og den har i verste fall ikke fått møte mange ulike mennesker (og mijøer), og er stort sett preget på hund/kullsøsken. Det er dessverre i denne alderen mange importeres fra utlandet, og disse viser seg ofte å få store adferds-utfordringer, ikke minst knyttet til fryktadferd, og til et overdrevent fokus på andre hunder fremfor mennesker/fører.  Forskning ellers viser generelt at hunder er -når de er normalt sammenskrudd - mer opptatt av fører/eier enn av andre hunder. Det er av den grunn hunder leser mennesker så godt og bla er den eneste arten som forstår kroppsspråket vårt. 

http://manimal.no/salgsalder-hos-hund/

Lenke til kommentar
Del på andre sider

1 time siden, 2ne skrev:

Nei, for all del, la oss høre på dama som utelukkende jobber med problemhunder, hun har nok et godt begrep om hva sunne, friske hunder tåler.. Her har forøvrig Gry Løberg kommentert Rugaas og hennes konklusjoner om at valper leveres for tidlig. 

Jeg kjøper ikke argumentene til miniatyrhund-oppdrettere. Hvis de ikke stoler på valpekjøperne sine såpass at de klarer å ta vare på en valp, så burde de ikke få hund. 

Jeg henta forøvrig en miniatyrhundvalp for bare noen uker siden. Hun var 8 uker gammel, veide rett under 800 gram. Det har gått helt fint. Hun er en normal valp. Hun trenger sosialisering som normale valper gjør. Hun trenger å bo i det miljøet hun skal leve i, som normale hunder gjør. 

Jeg har sett Løbergs svar og jeg kan ikke se at hun kan motbevise en positiv effekt for hvalpens del med noe senere leveringstidspunkt. Det er ikke bare snakk om hva de 'tåler' det er snakk om ( for min del i alle fall) hva som er best for hvalpen. Ser forresten at Løberg har et svar på sin artikkel fra 'Cat' og jeg sier meg enig med hen. Man må ikke glemme at mange slike studier ( og da kanskje spesiellt på 50-60 tallet, da man heller ikke unnså seg for å drive 'studier' med små barn/babyer..) ikke ble gjennomført under det man kan kalle 'normale' forhold, dvs i dette tilfellet i hjemmemiljø. 

Jammen 2ne, du er ikke en 'Hvermannsen' hvalpekjøper.. Du har både erfaring med hund og flere hunder. Du behandler nok ikke hvalpen uforsiktig eller ikke forstår/reagerer raskt nok, hvis hvalpen skulle bli syk. 

 

Slabbert og Rosa har skrevet denne i 1993 «The effect of early separation from the mother on pups in bonding to humans and pup health»

Her skriver de i abstractet: siden det var plett umulig å få lagt det inn under her, så havnet det altså nederst( i blått) 

Jeg kan ikke se at det står noe der ( i abstractet) som motbeviser at det kan være greit å vente til hvalpen er 10-12 uker..

The separation of young dogs from their mother at the age of 6 weeks had a negative effect on the physical condition and weight gain of separated pups compared to that of pups with maternal contact till 12 weeks. Disease susceptibility and mortality was higher in pups with a shorter maternal contact period. These factors were related to behavioural measurements of separation stress. However, early separation had no significant advantage to socialisation with humans, provided that separated and nonseparated pups had daily human contact. Early separation therefore did not improve dog/human bonding processes but lowered condition and increased mortality in separated pups.The separation of young dogs from their mother at the age of 6 weeks had a negative effect on the physical condition and weight gain of separated pups compared to that of pups with maternal contact till 12 weeks. Disease susceptibility and mortality was higher in pups with a shorter maternal contact period. These factors were related to behavioural measurements of separation stress. However, early separation had no significant advantage to socialisation with humans, provided that separated and nonseparated pups had daily human contact. Early separation therefore did not improve dog/human bonding processes but lowered condition and increased mortality in separated pups.

 

The separation of young dogs from their mother at the age of 6 weeks had a negative effect on the physical condition and weight gain of separated pups compared to that of pups with maternal contact till 12 weeks. Disease susceptibility and mortality was higher in pups with a shorter maternal contact period. These factors were related to behavioural measurements of separation stress. However, early separation had no significant advantage to socialisation with humans, provided that separated and nonseparated pups had daily human contact. Early separation therefore did not improve dog/human bonding processes but lowered condition and increased mortality in separated pups.The separation of young dogs from their mother at the age of 6 weeks had a negative effect on the physical condition and weight gain of separated pups compared to that of pups with maternal contact till 12 weeks. Disease susceptibility and mortality was higher in pups with a shorter maternal contact period. These factors were related to behavioural measurements of separation stress. However, early separation had no significant advantage to socialisation with humans, provided that separated and nonseparated pups had daily human contact. Early separation therefore did not improve dog/human bonding processes but lowered condition and increased mortality in separated pups.

 
1 time siden, enna skrev:

Nå har ikke Rugaas så stor støtte for sitt syn som hun påstår. Det studier har vist er at det IKKE er bra om valper flyttes fra mor/kullet før 7 uker. Det man tror er at valpen lærer sosialisering t il andre hunder først og fremst  mellom uke 3 og 6 (DVs den lærer av mor og kullsøsken), mens sosialisering til mennesker skjer mellom uke 6 og 14. I disse ukene er det viktig at valpen dermed eksponeres for mange ulike mennesker og finner ut av "sin plass" i menneskeverdenen. Valper som leveres ved 14-16 ukers alder vil også være midt i den perioden der den har lavest evne til nytilknyting og høyest nivå av frykt. Og den har i verste fall ikke fått møte mange ulike mennesker (og mijøer), og er stort sett preget på hund/kullsøsken. Det er dessverre i denne alderen mange importeres fra utlandet, og disse viser seg ofte å få store adferds-utfordringer, ikke minst knyttet til fryktadferd, og til et overdrevent fokus på andre hunder fremfor mennesker/fører.  Forskning ellers viser generelt at hunder er -når de er normalt sammenskrudd - mer opptatt av fører/eier enn av andre hunder. Det er av den grunn hunder leser mennesker så godt og bla er den eneste arten som forstår kroppsspråket vårt. 

http://manimal.no/salgsalder-hos-hund/

For å henvise til artikkelen du linker til; her snakker de bl.a om hvalper som kommer fra oppdrettere som ikke har optimale eller mer korrekt; mangelfulle forhold. De sier til og med at det kan være best å hente hvalpen ved 7 ukers alder, i slike tilfeller. Jeg snakker ikke om oppdrettere som ikke burde drevet med oppdrett. Hvis man ikke kan gi mor/hvalper tilstrekkelig og 'normal' oppfølging, så får man la være å drive oppdrett, ferdig snakket. Det er overhodet ikke noe argument at man ikke har tid/plass til å ha et hvalpekull litt lenger, da har man ikke kapasitet til å ha kull, så enkelt er det. Hva gjør man hvis ,man ikke får solgt alle hvalpene ved la oss si 8 uker da? 

At det i ekstreme tilfeller kan være best å ta hjem en valp tidligere enn 8 uker( omsorgsvikt/dyrevernsaker) har ikke noe i en generell diskusjon å gjøre. 

At hunder som kommer fra 'utlandet' i litt høyere alder kan ha adferdsproblemer, tror jeg kan henges på flere knagger.. Hva slags forhold vokste hvalpene opp under, hva slags mentalitet hadde de i sin genetiske pakke og hadde de faktisk godt av ( i mange tilfeller) lange og skremmende reiser( fly f.eks)  i ung alder? 

MIN erfaring og jeg presenterer det ikke som vitenskapelige fakta men som min personlige erfaring, er at nettopp arv har en del mer å si enn miljø.. Jeg beholdt en gang ett hvalpekull på 5 , som både var født og oppvokst hos meg. ( det var vel da det for alvor gikk opp for meg at oppdrett ikke var for meg..) Det som virkelig overrasket meg ,var hvor forskjellige disse hundene ble og vi må nesten anta at de var oppvokst i så like forhold som mulig var, siden alle bodde hos meg. Det var STOR, overraskende stor forskjell på hundene når de ble voksne, på mange områder. I tillegg er jeg en usosial ****, som på ingen måte oppsøker folk unødig, særdeles ikke med hund. Så selv om både disse og senere hunder ikke har blitt 'utsatt' for unødig sosialisering, hverken med andre folk eller hunder, så er det forskjeller, noen blir hæppi ved besøk og syns det er storveis , andre er mer skeptiske. 

Så jeg kjøper ikke nødvendigvis at det er noe behov for å få hvalpen ved 8 uker , for å få en godt fungerende hund..

Jeg personlig tror det kommer VEL så mye an på hva hunden er født med og selvfølgelig på eieren. 

 

Med hensyn til hvorvidt hunder er mest opptatt av eier eller ei; det vil jo være veldig situasjonsbetinget , så jeg kan ikke si hverken ja  eller ha, så lenge jeg ikke vet i hvilke settinger det er snakk om. 

image.jpg

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Just now, QUEST said:

Jeg har sett Løbergs svar og jeg kan ikke se at hun kan motbevise en positiv effekt for hvalpens del med noe senere leveringstidspunkt. Det er ikke bare snakk om hva de 'tåler' det er snakk om ( for min del i alle fall) hva som er best for hvalpen. Ser forresten at Løberg har et svar på sin artikkel fra 'Cat' og jeg sier meg enig med hen. Man må ikke glemme at mange slike studier ( og da kanskje spesiellt på 50-60 tallet, da man helker ikke unnså seg for å drive 'studier' med små barn/babyer..) ikke ble gjennomført under det man kan kalle 'normale' forhold, dvs i dette tilfellet i hjemmemiljø. 

Jammen 2ne, du er ikke en 'Hvermannsen' hvalpekjøper.. Du har både erfaring med hund og flere hunder. Du behandler nok ikke hvalpen uforsiktig eller ikke forstår/reagerer raskt nok, hvis hvalpen skulle bli syk. 

 

Slabbert og Rosa har skrevet denne i 1993 «The effect of early separation from the mother on pups in bonding to humans and pup health»

Her skriver de i abstractet:

The separation of young dogs from their mother at the age of 6 weeks had a negative effect on the physical condition and weight gain of separated pups compared to that of pups with maternal contact till 12 weeks. Disease susceptibility and mortality was higher in pups with a shorter maternal contact period. These factors were related to behavioural measurements of separation stress. However, early separation had no significant advantage to socialisation with humans, provided that separated and nonseparated pups had daily human contact. Early separation therefore did not improve dog/human bonding processes but lowered condition and increased mortality in separated pups.The separation of young dogs from their mother at the age of 6 weeks had a negative effect on the physical condition and weight gain of separated pups compared to that of pups with maternal contact till 12 weeks. Disease susceptibility and mortality was higher in pups with a shorter maternal contact period. These factors were related to behavioural measurements of separation stress. However, early separation had no significant advantage to socialisation with humans, provided that separated and nonseparated pups had daily human contact. Early separation therefore did not improve dog/human bonding processes but lowered condition and increased mortality in separated pups.

 

The separation of young dogs from their mother at the age of 6 weeks had a negative effect on the physical condition and weight gain of separated pups compared to that of pups with maternal contact till 12 weeks. Disease susceptibility and mortality was higher in pups with a shorter maternal contact period. These factors were related to behavioural measurements of separation stress. However, early separation had no significant advantage to socialisation with humans, provided that separated and nonseparated pups had daily human contact. Early separation therefore did not improve dog/human bonding processes but lowered condition and increased mortality in separated pups.The separation of young dogs from their mother at the age of 6 weeks had a negative effect on the physical condition and weight gain of separated pups compared to that of pups with maternal contact till 12 weeks. Disease susceptibility and mortality was higher in pups with a shorter maternal contact period. These factors were related to behavioural measurements of separation stress. However, early separation had no significant advantage to socialisation with humans, provided that separated and nonseparated pups had daily human contact. Early separation therefore did not improve dog/human bonding processes but lowered condition and increased mortality in separated pups.

Det er snakk om 6 kontra 12 uker. Jeg er ikke uenig i at valper bør være hos moren sin til de er 8 uker. Det jeg er uenig i, er hvorvidt de trenger å være der til de er 10 eller 12 uker. Og ja, JEG er erfaren. Men JEG ville heller ikke solgt valp til noen jeg mente ikke klarte å ta vare på den fra den var 8 uker gammel. 

Sosialiseringsperioden, Gry Løberg, jeg siterer: 

Quote

 

Av de hundene jeg har hatt på konsultasjon har en stor del av de blitt solgt fra oppdretter eldre enn 12 uker gammel. Det samme har bl.a. David Appleby også sett på de som har kommet på konsultasjon hos han.

I 2002 undersøkte David Appleby m.fl. forekomsten av atferdsproblemer i England sett i relasjon til ulik grad av sosialisering og miljøtrening. Det var 1518 hunder med i undersøkelsen, hvorav 953 hannhunder og 565 tisper.

Her fant han bl.a. ut at:

  • Av hundene som viste unnvikende atferd (frykt uten aggresjon) hadde 68,2% av dem blitt oppdrettet i fjøs, skjul, stall, garasje m.m. 94% flyttet til nåværende hundeeier etter at de var 8 uker gammel. Disse hundene hadde også liten erfaring med urbane miljø.
  • Hos hunder som viste aggresjon mot ukjente mennesker, var også majoriteten oppdrettet i fjøs, skjul m.m. og hadde liten erfaring i urbane miljø.

Jagoe har også gjort liknende da han gjennomførste sin doktoravhandling  (i USA) i 1994 og funnet sammenheng med atferdsproblemer og når valpen ble kjøpt og hvordan den var oppdrettet.

 

Videre: 

 

Quote

 

Når anbefales å selge valper?

Den anbefalte salgsalder på hund er 8 uker pluss minus en uke, pga rasevariasjon. Da har hunden utviklet seg såpass at den vil mestre en flytting til ny eier godt, og valpen har fortsatt noe igjen av sosialiseringsperioden /habitueringsperioden slik at den kan tilpasse seg til det nye miljøet og nye mennesker, hunder og andre arter.

 

Med tanke på at Rugaas mener at alt som foregår utenfor hjemmet er for stressende for en hund til at den trenger å oppleve noe særlig av det, så tar jeg ikke noe av det hun sier for god fisk. 

Lenke til kommentar
Del på andre sider

1 time siden, 2ne skrev:
1 time siden, QUEST skrev:

 

Det er snakk om 6 kontra 12 uker. Jeg er ikke uenig i at valper bør være hos moren sin til de er 8 uker. Det jeg er uenig i, er hvorvidt de trenger å være der til de er 10 eller 12 uker. Og ja, JEG er erfaren. Men JEG ville heller ikke solgt valp til noen jeg mente ikke klarte å ta vare på den fra den var 8 uker gammel. 

Ikke noe galt i å være uenige :ahappy: Jeg tror at mange hvalper ville hatt godt av å være  sammen med sin mor og søsken i alle fall til 10 ukers alder. ( her går vi selvsagt ut fra at mor er normalt skrudd sammen, i motsatt fall burde hun ikke avles på uansett..) og at oppdretter faktisk har tid til å ta seg av hvalpene, som man som oppdretter skal ha..i motsatt fall får man la være å sette hvalper på tispa.. Som nevnt ovenfor, det er uansett ikke gitt at alle hvalper blir solgt ved 8 ukers alder..

 

Jeg er forsåvidt ikke uenig men la oss si at jeg hadde oppdrettet chi. Jeg har tidligere hatt små miniatyrhunder/hvalper men jisses..da jeg fikk en på snart 9 og en på 10 uker..( kullsøsken) disse var jo skremmende bittesmå i forhold til det jeg hadde hatt tidligere. Selv jeg som er vant til små hunder og som vet hvordan man håndterer små hvalper var litt smånervøs.. Vi var rimelig oppmerksomme på hvor vi plasserte føttene og hvor vi satte oss, og ikke minst håndteringen, kan man si..:P

Jeg hadde nok ikke vært redd for å selge en liten valp til deg men det er svært mange andre jeg IKKE ville overlatt en så liten valp til..Særdeles ikke hvis det var barn i huset. Forsåvidt, hadde jeg drevet oppdrett med chi eller pom f.eks, så hadde jeg nok ikke solgt til folk med barn under 10-12 år minimum, uansett. 

1 time siden, 2ne skrev:

Med tanke på at Rugaas mener at alt som foregår utenfor hjemmet er for stressende for en hund til at den trenger å oppleve noe særlig av det, så tar jeg ikke noe av det hun sier for god fisk. 

Som sagt, jeg er ikke enig i alt Rugaas kommer med, men det forhindrer ikke at noe av det hun sier kan være hold i. :) 

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

 Share

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive



  • Nye innlegg

    • Hvorfor vil du bytte hvis hunden fungerer på Vom? Hvis hunden fortsatt har løs avføring etter en uke ville jeg nok droppet det fôret ja.
    • Hei hundesonen! Jeg har en valp på 3-4 mnd som jeg holder på å bytte for på. Jeg bytter gradvis, startet med 4 dager hvor jeg ga 3/4 gammelt for (V&H), 1/4 nytt for, deretter 4 dager med 50/50, og så 3/4 nytt for en dag eller to, før jeg gikk tilbake til 50/50 fordi; Valpen har litt løs avføring. Typisk at det først kommer litt i normal konsistens, og så etterhvert blir det bløtere og bløtere. På ingen måte flytende/diare, men slik at det blir rester igjen i gresset der jeg plukker opp. Noen ganger går valpen to ganger på rad, først en med bra konsistens og så løsere i en tynnere strimle rett etterpå. Ofte er det og små halvfordøyde pinnebiter, små biter av stoff, grus og annet hun har fått i seg i dette løse. (Dette er små biter, prøver så godt jeg kan å forhindre dette men valpen spiser mye rart). Syns det begynner å lukte metallisk fra analen nå, mulig kjertlene ikke får tømt seg når det er litt bløt avføring? Høres dette normalt ut i en overgang til nytt for for en valp, eller bør jeg gi opp det nye foret og finne noe annet?
    • Haff, jeg sliter med de luksusproblemene vi har med casual turgåing. Altså, de er luksusproblemer ifht hvordan den gjennomsnittlige hunden i gata oppfører seg på casual tur - men ikke i gata vår. Våre nærmeste naboer er Midt-Norsk kompetansesenter for hund, så vi har en litt annen standard å måle oss etter, hence min følelse av å slite med hva folk flest synes er luksusproblemer, gitt den gjennomsnittlige hunden i andre sine gater. Med unntak av ved veldig spennende lukter så trekker ikke Ede i det hele tatt. Aldri vært hans greie. Han stopper og snur seg og venter på meg om båndet blir stramt. Foretrekker selv å ha det slakt. Han hører på meg når jeg ber han om noe og er ivrig på vakt etter oppgaver. Går omtrent halvparten av tiden pent ved min side som frivillig adferd. Har noen byks etter løv i vinden og drar LITT etter interessante lukter innimellom, og mister fokus og blir vimsete og tenderer mot raptus mot slutten om vi går for langt, men som energisk 6 mnd gammel (i dag, gratulerer med dagen, Edeward 🐾) er jeg ikke veldig bekymret for at sånt vil vedvare som problem i voksen alder. Han er stort sett flink gutt, MEN han er langt fra så veloppdragen som jeg helst vil ha ham. Han ploger og han går foran meg, han vimser til siden og han krysser foran meg. Det er irritasjonsmomenter. Vil gjerne ha en sånn robothund som bare går pent ved min side og følger med på hver minste bevegelse jeg foretar meg, altså.  Har på råd fra de langt mer kompetente naboene begynt å fase ut godbiter for å få bedre kontakt og kontroll. Belønner nå med lek og godsnakk og tempovekslinger istedenfor godis. Bygge relasjon. Han skal fokusere på meg, ikke på hva jeg har i hendene og lommene. Det er en omstillingsprosess. Gamle damer kan lære nye triks, men det tar tid. Fant ut det å belønne en fin turfot med hurtig gange og jogging fungerer som bare det. Ingen problemer å veksle tempo heller. Ede synes det var spennende med vekslinger mellom jogge, løpe og gå fort eller sakte. Spennende i seg selv, så lenge det er nytt, antakelig. Han er typen som liker variasjon og alt nytt er mer gøy enn det vi har gjort før. Med unntak av å sitte, ligge eller stå for å få kastet en apportleke, så surner han og protesterer om jeg ber om for mange repetisjoner av det samme. Temmelig nøyaktig fire rep av noe synes han er nok og nekter gjerne på den femte fordi han heller vil gjøre noe annet. Ikke Border Collie, m.a.o. Trenger mer variasjon i trening på øvelser.  Vi faser ikke fullstendig ut godisen enda. Mamsen er som en gammel hund med innarbeidede vaner og trenger tid på å finne tillit til at det skal gå an å få til. Har sluttet belønne fin turfot med godis, nå får han godprat, flere øvelser underveis og belønnes med lek for de istedenfor. Øvelsene blir da en sekundær forsterker. ..eller tertiær, for jeg tør ikke la være belønne gode 'slipp' med godis iblant. Han liker IKKE å slippe kampelekene sine  Akkurat på det punktet der har jeg svært lav tillit til fullstendig godisfrie metoder ennå. Vi får se.  Inntil videre lønnes også passeringer med godis. Dette fordi han har sterk byttedrift, spesielt på syklister som kommer bakfra og farer fra oss - de som kommer andre veien er han mer nonchalant om, da de innbyr ikke til jakt fordi de skal feil vei – helt motsatt av border collie, altså – og han har så sterke impulser til å hilse på forbipasserende mennesker, sladretrening med godis av høy verdi må vi bare fortsette med, fordi det fungerer.  I likhet med BC-blandingen jeg hadde, så trigger han her også frykt for å miste ham i en påkjørsel. Han har forstått at det sitter mennesker inni bilene, som han gjerne vil hilse på, og han har ikke NOEN konseptforståelse av mekanisk fysikk. Masse og fart i forbindelse med trafikk er ikke noe det går an å lære ham kløktig på den harde måten, så sladretrening på passerende biler er helt nødvendig med han her.  Strømgjerder derimot, det kan han lære på den vanskelige måten, så minner meg selv på å få det gjort. Trenger få narret ham borti gjerdet på en tom luftegård snarest, fordi en hest ville hilse på ham her om dagen. En vi har vært på nikk med ved passeringer en stund, han kom ivrig løpende til gjerdet for å si hei til oss, og Ede ble henrykt og ville borti for å hilse snute mot mule, som hesten innbød til. Ble en kjip opplevelse, fordi Ede har ingen anelse om hva strømgjerde er, og forstod ikke hvorfor jeg var så teit og holdt ham tilbake fra den nye kompisen sin. Han trenger finne ut hvorfor. Spørsmålet er hvordan narre han borti gjerdet på sitt eget initiativ når det ikke står en hest der. Vil jo ikke at han skal bæde på hester, for det kryr av dem her. Det er viktig å gi ham forståelsen av at det er gjerdet som er farlig og gjør vondt, ikke hestene. Fører opp på listen over to dos. 
    • Nå skal ikke jeg skryte på meg å kunne kjempemasse om hverken Malle eller hollender, men mitt inntrykk og det andre sier er at det er så store variasjoner innenfor begge rasene at du kan få begge type hunder (f.eks. mer skapt vs mer sosial, osv)  i begge rasene.   Men basert på de individene jeg kjenner av begge raser (som stort sett da er avlet for IGP ol) så vil jeg ikke si at hollender er noe mer krevende eller noe skarpere enn malle. Heller ikke mer energiske. Av de jeg har sett har hollendere litt lavere terskel for stress og lyd, men jeg er nok farget av hun jeg har selv 😂 og jeg har jo sett 10x fler maller enn hollendere.   Og hun jeg har er ikke spesielt selvstendig. Eller altså, hun kan fint være selvstendig og der det kreves, men hun henger jo etter meg som en skygge i typ alle situasjoner vi er i 😂 hun vil helst gjøre ting sammen med meg dagen lang 😂    Men den typen du beskriver høres ut som en typisk KNPV hund, hunder avlet mot bruk i politiet i Nederland osv. og de er nok sånn. Men min oppdretter av hollender blander KNPV linjer med sportslinjer, hvor hundene ikke er fult så skarpe, mer sosiale og ikke så selvstendige. De fleste i Norge er mer sportsavla.  Ble  langt svar ja 😄 I og med at det er så mange fler malle oppdrettere enn hollender tror jeg det er lettere å finne en bra malle. Jeg er heldig og kjenner flere som kan masse om både schæfer og malle til IGP bruk, så jeg må spørre og grave litt rundt 🧐😊  
    • Tatt bilder av pliktfølelse i dag. Han pleier være flink til å bli sittende/stående/liggende når jeg står oppreist, ter seg som et skolelys, men somehow har han tolket det at jeg setter meg ned på huk som: "Kom!" Forståelig nok. Et ekstra håndsignal mens jeg setter meg ned var alt som skulle til for å fikse den, men når jeg tar frem mobilen virker det som han er redd den skal fange mamsen, og han klarer ikke holde posisjonen, men haster inn for å redde turen fra den gledesdreperen der.  En real tålmodighetsprøve for begge å få lov til å ta bilder av de flotte sitt/dekk/stå han vanligvis har, da vi ikke snakker samme språk og har vidt forskjellige oppfatninger av hva den der svarte, flate greia er for noe, men vi fikk det da til etterhvert. Tjue bilder av naturskjønne omgivelser forsøplet av en lilla gummisnor, noen av dem også med hale og rumpestump på lagt i søpla, og så presenterer vi oss som om vi har litt fotoskills og hverdagslydighet sånn noenlunde på stell. Å få tatt fine bilder med langlina skjult eller litt penere dandert får være neste mål.    BTW, han har fått seg en praktisk custom klipp. Korrekt riesen frisyre drar nemlig inn sånne MENGDER med sand, en blir tullerusk. Fra å være vant med korthårede hunder på asfalt og gress i bymiljø, ble jeg virkelig smågal av all sanden de nydelige riesenbeina dro inn fra gårdsveiene her. Dessuten er flared jeans silhuett SÅ 90's. Vi gikk for en 2020 women's jeans fashion silhuett istedenfor. Praktisk. Ørene klarer jeg ikke klippe før det blir virkelig varmt, for han er så nuskesnusk kosemose søt med sånn spanielpels på dem. Litt sånn Lady og Landstrykeren hybrid look nå. Gen Z synes sikkert han ser ut som en skikkelig kjekkas hen/them/they. 
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...