Gå til innhold
Hundesonen.no

når bør valpen leveres


Recommended Posts

Skrevet

hei :) 
Vi venter på valpen vår. Den blir 8 uker neste uke, men eier vil vente med levering til den er 10 uker. Har lest litt om det, og er redd for å miste "dyrebar" tid med valpen. Er vel frem mot 12 uker den er mest mottagelig for både sosialisering og mye læring? Jeg kunne i alle fall tenke meg å få den ved 9 uker. ved 10 uker føler de to ukene jeg har da før den blir 12 uker blir veldig "strerrende". overdriver jeg, eller burde jeg snakke med hun vi skal få fra, og høre om det er mulig å få den før? Evt hva skal jeg si for å ikke virke skikkelig teit..

Setter pris på alt av svar og erfaringer på dette :)

  • Svar 137
  • Created
  • Siste svar

Top Posters In This Topic

Top Posters In This Topic

Popular Posts

Det er akkurat det! En valp som er god mentalt tåler nok det aller meste av "feilskjær", enten de skjer hos oppdretter eller hos valpekjøper, men dessverre er jo ikke alle hunder helt riktig sammenskr

Og der tror jeg egentlig kjernen i det hele ligger også. De litt enkle jakthundene trenger antakeligvis ikke så mye stimuli for å bli greie jakt-. og familiehunder, mens f eks vakthunder, som jo er va

Det får være grenser for hvor mange tanker man skal ha i hodet samtidig. Jeg mente 8 uker, og har ikke hørt noe om at det er mer normalt med 10 uker, nei.

Posted Images

Skrevet

Du kan nok ikke tvinge oppdretter til å sende den fra seg tidligere, hvis oppdretter mener den burde være der til den er 10 uker.

Men personlig vil jeg ha valpene mine når de er 8 uker. Jeg hadde også følt jeg hadde mistet viktig tid med valpen min om jeg fikk den så sent. Hvis det er mange valper i kullet, skal det mye til for at oppdretter skal gi hver enkelt valp like mye tid og opplevelser som jeg greier med den ene.

Skrevet

Det er veldig delte meninger om dette, og hovedregelen for de fleste er 8 uker. Jeg tenker at så lenge oppdretter gjør en ok jobb med sosialisering og tispa er trygg og grei så har valpen ingen skade av å være der to uker lengre. Vi fikk av praktiske hensyn forrige valp ved to uker, og han er god og trygg i de aller fleste situasjoner.

Det er mange som får hunder senere enn det også, pga. tilbakeleverte valper som selges osv. Og selv om det kan være problematisk med en ung hund som har fått en dårlig start så er jo ikke det tilfelle her, forhåpentligvis.

Edit: Endret fra 10 til 8 uker som hovedregel. Les hva jeg tenker, ikke hva jeg skriver! ;)

Skrevet

Nesten ingen av de hundene vi har hatt har blitt hentet så tidlig som 8 uker, men hva som er optimalt har jeg ikke noen formening om.

Red: Føler jeg må legge til at dette er snakk om jakthunder, ikke miniatyrer.

Skrevet

Jeg hadde ikke kjøpt en valp som var så svak mentalt at den ikke kunne flytte fra mor og søsken ved 8 ukers alder. 

Skrevet

Er det 10 uker som er blitt standarden? Alle familiens hunder er blitt hentet ved 8 ukers alder, det var også da Kenzie var leveringsklar men jeg endte jo faktisk med å hente henne da hun var 9,5 uke tror jeg, fordi det passet bedre sånn i forhold til ferie. Jeg hadde en veldig grei oppdretter som ikke hadde noe imot å ha henne lenger, jeg var trygg på at de gav Kenz sosialiseringen hun burde få, og følte faktisk ikke jeg gikk glipp av dyrebar tid. 

Skrevet
Just now, Siri said:

Really? 

Det får være grenser for hvor mange tanker man skal ha i hodet samtidig. :P Jeg mente 8 uker, og har ikke hørt noe om at det er mer normalt med 10 uker, nei.

  • Like 6
Skrevet
Just now, 2ne said:

Jeg hadde ikke kjøpt en valp som var så svak mentalt at den ikke kunne flytte fra mor og søsken ved 8 ukers alder. 

Men mener du det er et problem at den er der lengre?

Skrevet

Jeg har hentet de fleste valpene når de har vært 8 uker. En var 9 uker og en 11 uker av praktiske hensyn. Har egentlig ikke merket noen forskjell på dem. Selv leverer jeg valper fra 8 uker. Noen er hentet litt senere for det har passet bedre. Jeg vet om noen miniatyrhundoppdrettere som ikke leverer før 12 uker også og der har ikke jeg kjøpt valp.

Skrevet
Just now, simira said:

Men mener du det er et problem at den er der lengre?

Hvis det er fordi den ikke tåler å flytte før, så ja. Hvis hele kullet er så svake mentalt at de ikke tåler å flytte før de er 10 uker, så er det helt klart et kull jeg ikke vil ha valp fra. 

Om jeg har et problem med valper som leveres senere enn 8 uker? Nei, ikke nødvendigvis. Jeg har henta valper som var eldre enn det, jeg hadde selv en valp som var lenger i det første puddelkullet vårt. Men da har det vært enkelte valper som av forskjellige grunner har vært igjen - fordi det passer bedre for ny eier å hente senere, at oppdretter ikke har bestemt seg for om de skal beholde valpen selv eller ikke, at den bare ikke har funnet rett eier osv, da er det null problem, og da regner jeg med at valpen blir sosialisert i de ekstra viktige ukene hos oppdretter. 

Men at en oppdretter vurderer sine valper og sitt oppdrett som så svake at de ikke kan flytte ved 8 uker, det er et problem. Det er ingen faglig grunn for å holde på de lenger enn 8 uker. Det er folk som er utdanna på det stort sett enige om. 

Skrevet
Akkurat nå, simira skrev:

Det får være grenser for hvor mange tanker man skal ha i hodet samtidig. :P Jeg mente 8 uker, og har ikke hørt noe om at det er mer normalt med 10 uker, nei.

Puhhh :D 

Skrevet

Det er helst blant spesielle raser i miniatyrhundmiljøet denne tiukersgreia er vanlig. Ellers vil jeg bare signere 2ne her.

Men dette kommer vel ikke som men overraskelse på dere TS? Regner med oppdretter sa fra om dette? Hvis ja, så tok dere jo valget ved å si ja til valpen. Hvis nei - hvilke flere overraskelser får dere?...

  • Like 3
Guest Snusmumrikk
Skrevet

Blant en del miniatyrraser er det vanlig med 10 eller 12 uker. Men blant alle andre raser er det normalt med 8 uker. Jeg vet ikke om det er sånn at miniatyrraser utvikler seg senere og trenger mor lenger enn andre raser, men jeg klarer ikke helt å se logikken i det. De blir jo fortere voksne og ferdigvokst? 

Skrevet
33 minutter siden, Snusmumrikk skrev:

Blant en del miniatyrraser er det vanlig med 10 eller 12 uker. Men blant alle andre raser er det normalt med 8 uker. Jeg vet ikke om det er sånn at miniatyrraser utvikler seg senere og trenger mor lenger enn andre raser, men jeg klarer ikke helt å se logikken i det. De blir jo fortere voksne og ferdigvokst? 

Jeg tror logikken ligger i den lille størrelsen. Små dyr tåler som kjent mindre når det kommer til diverse påkjenninger enn litt større dyr, og nå tenker jeg ikke på alder men fysisk størrelse.

En chihvalp på 8 uker f.eks kan være veldig liten og den tåler da mindre av fysiske påkjenninger enn en litt større valp.  ( håndtering). Skulle hvalpen få diare f.eks , så vil en bitteliten valp bli kritisk dårlig fortere enn en større valp ( vekt) 

Skrevet

Vi fikk Ayla da hun var 13 uker. Nå ble det riktignok bestemt bare et par dager i forveien, så vi hadde ikke noe valg, men hennes oppdretter beholder chi-valper til de er 12 uker, og det er da pga størrelsen, som @QUEST er inne på. Det har ingenting med mental svakhet å gjøre, men fysisk begrensning. Jeg hadde uansett ikke hatt noen issues med det om Ayla hadde vært planlagt lenger i forveien. Jeg føler heller ikke at jeg har gått glipp av noe. Hun var fortsatt mer enn liten nok da hun kom, og hadde hun vært fem uker yngre, og dertil mindre, så hadde jeg vært mye mer engstelig for hennes sikkerhet. Fordelen var at hun sov hele natta, og jeg slapp å fyke ut i nettoen for at hun skulle på do. Hun var dessuten mer moden, og selv om vi ikke trente skikkelig på alene hjemme før etter noen måneder, så var det ingen problemer med å la henne være alene noen minutter etter et par dager. Om hun hadde vært annerledes enn hun er nå hvis hun hadde kommet fem uker tidligere, blir jo bare spekulasjoner, men jeg føler altså at vi ikke har tapt noe.

Skrevet
10 timer siden, Line skrev:

Det er helst blant spesielle raser i miniatyrhundmiljøet denne tiukersgreia er vanlig. Ellers vil jeg bare signere 2ne her.

Men dette kommer vel ikke som men overraskelse på dere TS? Regner med oppdretter sa fra om dette? Hvis ja, så tok dere jo valget ved å si ja til valpen. Hvis nei - hvilke flere overraskelser får dere?...

Neida, ingen overraskelse. Og godtok 10 uker. Var bare nervemor som tok over i et øyeblikk. For hører jo mest om 8 uker, så ville ha litt erfaringer med 10+ :) 

Skrevet

Jeg er en av de som tror at det slett ikke ville skadet hvalper flest, om de var igjen hos oppdretter til de var 10-12 uker. Jeg kjøper slett ikke at hvalper 'bør' overtaes når de er 8 uker. 

Jeg kikket etter forskningsreultatene nettopp og kom bl.a over denne; 

http://www.turid-rugaas.no/leveringstid---naringr-boslashr-valpen-hentes.html

Greit, jeg er ikke enig i Rugaas i alt men denne har jeg tro på. Nettopp bl.a separasjonsangst finner jeg interessant. Gad vite om færre hadde hatt det problemet hadde de vært igjen noe lenger hos oppdretter? 

Et annet og litt mer 'utilsiktet' pluss hadde muligens vært en noe lavere hvalpeproduksjon? Det fødes for mange hvalper , enten det er snakk om rase eller blandinger og 2-4 uker ekstra hos oppdretter hadde muligens virket avskrekkende på noen av oppdretterne..

Skrevet (endret)
Just now, QUEST said:

Jeg er en av de som tror at det slett ikke ville skadet hvalper flest, om de var igjen hos oppdretter til de var 10-12 uker. Jeg kjøper slett ikke at hvalper 'bør' overtaes når de er 8 uker. 

Jeg kikket etter forskningsreultatene nettopp og kom bl.a over denne; 

http://www.turid-rugaas.no/leveringstid---naringr-boslashr-valpen-hentes.html

Greit, jeg er ikke enig i Rugaas i alt men denne har jeg tro på. Nettopp bl.a separasjonsangst finner jeg interessant. Gad vite om færre hadde hatt det problemet hadde de vært igjen noe lenger hos oppdretter? 

Et annet og litt mer 'utilsiktet' pluss hadde muligens vært en noe lavere hvalpeproduksjon? Det fødes for mange hvalper , enten det er snakk om rase eller blandinger og 2-4 uker ekstra hos oppdretter hadde muligens virket avskrekkende på noen av oppdretterne..

Nei, for all del, la oss høre på dama som utelukkende jobber med problemhunder, hun har nok et godt begrep om hva sunne, friske hunder tåler.. Her har forøvrig Gry Løberg kommentert Rugaas og hennes konklusjoner om at valper leveres for tidlig. 

Jeg kjøper ikke argumentene til miniatyrhund-oppdrettere. Hvis de ikke stoler på valpekjøperne sine såpass at de klarer å ta vare på en valp, så burde de ikke få hund. 

Jeg henta forøvrig en miniatyrhundvalp for bare noen uker siden. Hun var 8 uker gammel, veide rett under 800 gram. Det har gått helt fint. Hun er en normal valp. Hun trenger sosialisering som normale valper gjør. Hun trenger å bo i det miljøet hun skal leve i, som normale hunder gjør. 

Endret av 2ne
La til link.
Skrevet

Nå har ikke Rugaas så stor støtte for sitt syn som hun påstår. Det studier har vist er at det IKKE er bra om valper flyttes fra mor/kullet før 7 uker. Det man tror er at valpen lærer sosialisering t il andre hunder først og fremst  mellom uke 3 og 6 (DVs den lærer av mor og kullsøsken), mens sosialisering til mennesker skjer mellom uke 6 og 14. I disse ukene er det viktig at valpen dermed eksponeres for mange ulike mennesker og finner ut av "sin plass" i menneskeverdenen. Valper som leveres ved 14-16 ukers alder vil også være midt i den perioden der den har lavest evne til nytilknyting og høyest nivå av frykt. Og den har i verste fall ikke fått møte mange ulike mennesker (og mijøer), og er stort sett preget på hund/kullsøsken. Det er dessverre i denne alderen mange importeres fra utlandet, og disse viser seg ofte å få store adferds-utfordringer, ikke minst knyttet til fryktadferd, og til et overdrevent fokus på andre hunder fremfor mennesker/fører.  Forskning ellers viser generelt at hunder er -når de er normalt sammenskrudd - mer opptatt av fører/eier enn av andre hunder. Det er av den grunn hunder leser mennesker så godt og bla er den eneste arten som forstår kroppsspråket vårt. 

http://manimal.no/salgsalder-hos-hund/

Skrevet
1 time siden, 2ne skrev:

Nei, for all del, la oss høre på dama som utelukkende jobber med problemhunder, hun har nok et godt begrep om hva sunne, friske hunder tåler.. Her har forøvrig Gry Løberg kommentert Rugaas og hennes konklusjoner om at valper leveres for tidlig. 

Jeg kjøper ikke argumentene til miniatyrhund-oppdrettere. Hvis de ikke stoler på valpekjøperne sine såpass at de klarer å ta vare på en valp, så burde de ikke få hund. 

Jeg henta forøvrig en miniatyrhundvalp for bare noen uker siden. Hun var 8 uker gammel, veide rett under 800 gram. Det har gått helt fint. Hun er en normal valp. Hun trenger sosialisering som normale valper gjør. Hun trenger å bo i det miljøet hun skal leve i, som normale hunder gjør. 

Jeg har sett Løbergs svar og jeg kan ikke se at hun kan motbevise en positiv effekt for hvalpens del med noe senere leveringstidspunkt. Det er ikke bare snakk om hva de 'tåler' det er snakk om ( for min del i alle fall) hva som er best for hvalpen. Ser forresten at Løberg har et svar på sin artikkel fra 'Cat' og jeg sier meg enig med hen. Man må ikke glemme at mange slike studier ( og da kanskje spesiellt på 50-60 tallet, da man heller ikke unnså seg for å drive 'studier' med små barn/babyer..) ikke ble gjennomført under det man kan kalle 'normale' forhold, dvs i dette tilfellet i hjemmemiljø. 

Jammen 2ne, du er ikke en 'Hvermannsen' hvalpekjøper.. Du har både erfaring med hund og flere hunder. Du behandler nok ikke hvalpen uforsiktig eller ikke forstår/reagerer raskt nok, hvis hvalpen skulle bli syk. 

 

Slabbert og Rosa har skrevet denne i 1993 «The effect of early separation from the mother on pups in bonding to humans and pup health»

Her skriver de i abstractet: siden det var plett umulig å få lagt det inn under her, så havnet det altså nederst( i blått) 

Jeg kan ikke se at det står noe der ( i abstractet) som motbeviser at det kan være greit å vente til hvalpen er 10-12 uker..

The separation of young dogs from their mother at the age of 6 weeks had a negative effect on the physical condition and weight gain of separated pups compared to that of pups with maternal contact till 12 weeks. Disease susceptibility and mortality was higher in pups with a shorter maternal contact period. These factors were related to behavioural measurements of separation stress. However, early separation had no significant advantage to socialisation with humans, provided that separated and nonseparated pups had daily human contact. Early separation therefore did not improve dog/human bonding processes but lowered condition and increased mortality in separated pups.The separation of young dogs from their mother at the age of 6 weeks had a negative effect on the physical condition and weight gain of separated pups compared to that of pups with maternal contact till 12 weeks. Disease susceptibility and mortality was higher in pups with a shorter maternal contact period. These factors were related to behavioural measurements of separation stress. However, early separation had no significant advantage to socialisation with humans, provided that separated and nonseparated pups had daily human contact. Early separation therefore did not improve dog/human bonding processes but lowered condition and increased mortality in separated pups.

 

The separation of young dogs from their mother at the age of 6 weeks had a negative effect on the physical condition and weight gain of separated pups compared to that of pups with maternal contact till 12 weeks. Disease susceptibility and mortality was higher in pups with a shorter maternal contact period. These factors were related to behavioural measurements of separation stress. However, early separation had no significant advantage to socialisation with humans, provided that separated and nonseparated pups had daily human contact. Early separation therefore did not improve dog/human bonding processes but lowered condition and increased mortality in separated pups.The separation of young dogs from their mother at the age of 6 weeks had a negative effect on the physical condition and weight gain of separated pups compared to that of pups with maternal contact till 12 weeks. Disease susceptibility and mortality was higher in pups with a shorter maternal contact period. These factors were related to behavioural measurements of separation stress. However, early separation had no significant advantage to socialisation with humans, provided that separated and nonseparated pups had daily human contact. Early separation therefore did not improve dog/human bonding processes but lowered condition and increased mortality in separated pups.

 
1 time siden, enna skrev:

Nå har ikke Rugaas så stor støtte for sitt syn som hun påstår. Det studier har vist er at det IKKE er bra om valper flyttes fra mor/kullet før 7 uker. Det man tror er at valpen lærer sosialisering t il andre hunder først og fremst  mellom uke 3 og 6 (DVs den lærer av mor og kullsøsken), mens sosialisering til mennesker skjer mellom uke 6 og 14. I disse ukene er det viktig at valpen dermed eksponeres for mange ulike mennesker og finner ut av "sin plass" i menneskeverdenen. Valper som leveres ved 14-16 ukers alder vil også være midt i den perioden der den har lavest evne til nytilknyting og høyest nivå av frykt. Og den har i verste fall ikke fått møte mange ulike mennesker (og mijøer), og er stort sett preget på hund/kullsøsken. Det er dessverre i denne alderen mange importeres fra utlandet, og disse viser seg ofte å få store adferds-utfordringer, ikke minst knyttet til fryktadferd, og til et overdrevent fokus på andre hunder fremfor mennesker/fører.  Forskning ellers viser generelt at hunder er -når de er normalt sammenskrudd - mer opptatt av fører/eier enn av andre hunder. Det er av den grunn hunder leser mennesker så godt og bla er den eneste arten som forstår kroppsspråket vårt. 

http://manimal.no/salgsalder-hos-hund/

For å henvise til artikkelen du linker til; her snakker de bl.a om hvalper som kommer fra oppdrettere som ikke har optimale eller mer korrekt; mangelfulle forhold. De sier til og med at det kan være best å hente hvalpen ved 7 ukers alder, i slike tilfeller. Jeg snakker ikke om oppdrettere som ikke burde drevet med oppdrett. Hvis man ikke kan gi mor/hvalper tilstrekkelig og 'normal' oppfølging, så får man la være å drive oppdrett, ferdig snakket. Det er overhodet ikke noe argument at man ikke har tid/plass til å ha et hvalpekull litt lenger, da har man ikke kapasitet til å ha kull, så enkelt er det. Hva gjør man hvis ,man ikke får solgt alle hvalpene ved la oss si 8 uker da? 

At det i ekstreme tilfeller kan være best å ta hjem en valp tidligere enn 8 uker( omsorgsvikt/dyrevernsaker) har ikke noe i en generell diskusjon å gjøre. 

At hunder som kommer fra 'utlandet' i litt høyere alder kan ha adferdsproblemer, tror jeg kan henges på flere knagger.. Hva slags forhold vokste hvalpene opp under, hva slags mentalitet hadde de i sin genetiske pakke og hadde de faktisk godt av ( i mange tilfeller) lange og skremmende reiser( fly f.eks)  i ung alder? 

MIN erfaring og jeg presenterer det ikke som vitenskapelige fakta men som min personlige erfaring, er at nettopp arv har en del mer å si enn miljø.. Jeg beholdt en gang ett hvalpekull på 5 , som både var født og oppvokst hos meg. ( det var vel da det for alvor gikk opp for meg at oppdrett ikke var for meg..) Det som virkelig overrasket meg ,var hvor forskjellige disse hundene ble og vi må nesten anta at de var oppvokst i så like forhold som mulig var, siden alle bodde hos meg. Det var STOR, overraskende stor forskjell på hundene når de ble voksne, på mange områder. I tillegg er jeg en usosial ****, som på ingen måte oppsøker folk unødig, særdeles ikke med hund. Så selv om både disse og senere hunder ikke har blitt 'utsatt' for unødig sosialisering, hverken med andre folk eller hunder, så er det forskjeller, noen blir hæppi ved besøk og syns det er storveis , andre er mer skeptiske. 

Så jeg kjøper ikke nødvendigvis at det er noe behov for å få hvalpen ved 8 uker , for å få en godt fungerende hund..

Jeg personlig tror det kommer VEL så mye an på hva hunden er født med og selvfølgelig på eieren. 

 

Med hensyn til hvorvidt hunder er mest opptatt av eier eller ei; det vil jo være veldig situasjonsbetinget , så jeg kan ikke si hverken ja  eller ha, så lenge jeg ikke vet i hvilke settinger det er snakk om. 

image.jpg

Skrevet
Just now, QUEST said:

Jeg har sett Løbergs svar og jeg kan ikke se at hun kan motbevise en positiv effekt for hvalpens del med noe senere leveringstidspunkt. Det er ikke bare snakk om hva de 'tåler' det er snakk om ( for min del i alle fall) hva som er best for hvalpen. Ser forresten at Løberg har et svar på sin artikkel fra 'Cat' og jeg sier meg enig med hen. Man må ikke glemme at mange slike studier ( og da kanskje spesiellt på 50-60 tallet, da man helker ikke unnså seg for å drive 'studier' med små barn/babyer..) ikke ble gjennomført under det man kan kalle 'normale' forhold, dvs i dette tilfellet i hjemmemiljø. 

Jammen 2ne, du er ikke en 'Hvermannsen' hvalpekjøper.. Du har både erfaring med hund og flere hunder. Du behandler nok ikke hvalpen uforsiktig eller ikke forstår/reagerer raskt nok, hvis hvalpen skulle bli syk. 

 

Slabbert og Rosa har skrevet denne i 1993 «The effect of early separation from the mother on pups in bonding to humans and pup health»

Her skriver de i abstractet:

The separation of young dogs from their mother at the age of 6 weeks had a negative effect on the physical condition and weight gain of separated pups compared to that of pups with maternal contact till 12 weeks. Disease susceptibility and mortality was higher in pups with a shorter maternal contact period. These factors were related to behavioural measurements of separation stress. However, early separation had no significant advantage to socialisation with humans, provided that separated and nonseparated pups had daily human contact. Early separation therefore did not improve dog/human bonding processes but lowered condition and increased mortality in separated pups.The separation of young dogs from their mother at the age of 6 weeks had a negative effect on the physical condition and weight gain of separated pups compared to that of pups with maternal contact till 12 weeks. Disease susceptibility and mortality was higher in pups with a shorter maternal contact period. These factors were related to behavioural measurements of separation stress. However, early separation had no significant advantage to socialisation with humans, provided that separated and nonseparated pups had daily human contact. Early separation therefore did not improve dog/human bonding processes but lowered condition and increased mortality in separated pups.

 

The separation of young dogs from their mother at the age of 6 weeks had a negative effect on the physical condition and weight gain of separated pups compared to that of pups with maternal contact till 12 weeks. Disease susceptibility and mortality was higher in pups with a shorter maternal contact period. These factors were related to behavioural measurements of separation stress. However, early separation had no significant advantage to socialisation with humans, provided that separated and nonseparated pups had daily human contact. Early separation therefore did not improve dog/human bonding processes but lowered condition and increased mortality in separated pups.The separation of young dogs from their mother at the age of 6 weeks had a negative effect on the physical condition and weight gain of separated pups compared to that of pups with maternal contact till 12 weeks. Disease susceptibility and mortality was higher in pups with a shorter maternal contact period. These factors were related to behavioural measurements of separation stress. However, early separation had no significant advantage to socialisation with humans, provided that separated and nonseparated pups had daily human contact. Early separation therefore did not improve dog/human bonding processes but lowered condition and increased mortality in separated pups.

Det er snakk om 6 kontra 12 uker. Jeg er ikke uenig i at valper bør være hos moren sin til de er 8 uker. Det jeg er uenig i, er hvorvidt de trenger å være der til de er 10 eller 12 uker. Og ja, JEG er erfaren. Men JEG ville heller ikke solgt valp til noen jeg mente ikke klarte å ta vare på den fra den var 8 uker gammel. 

Sosialiseringsperioden, Gry Løberg, jeg siterer: 

Quote

 

Av de hundene jeg har hatt på konsultasjon har en stor del av de blitt solgt fra oppdretter eldre enn 12 uker gammel. Det samme har bl.a. David Appleby også sett på de som har kommet på konsultasjon hos han.

I 2002 undersøkte David Appleby m.fl. forekomsten av atferdsproblemer i England sett i relasjon til ulik grad av sosialisering og miljøtrening. Det var 1518 hunder med i undersøkelsen, hvorav 953 hannhunder og 565 tisper.

Her fant han bl.a. ut at:

  • Av hundene som viste unnvikende atferd (frykt uten aggresjon) hadde 68,2% av dem blitt oppdrettet i fjøs, skjul, stall, garasje m.m. 94% flyttet til nåværende hundeeier etter at de var 8 uker gammel. Disse hundene hadde også liten erfaring med urbane miljø.
  • Hos hunder som viste aggresjon mot ukjente mennesker, var også majoriteten oppdrettet i fjøs, skjul m.m. og hadde liten erfaring i urbane miljø.

Jagoe har også gjort liknende da han gjennomførste sin doktoravhandling  (i USA) i 1994 og funnet sammenheng med atferdsproblemer og når valpen ble kjøpt og hvordan den var oppdrettet.

 

Videre: 

 

Quote

 

Når anbefales å selge valper?

Den anbefalte salgsalder på hund er 8 uker pluss minus en uke, pga rasevariasjon. Da har hunden utviklet seg såpass at den vil mestre en flytting til ny eier godt, og valpen har fortsatt noe igjen av sosialiseringsperioden /habitueringsperioden slik at den kan tilpasse seg til det nye miljøet og nye mennesker, hunder og andre arter.

 

Med tanke på at Rugaas mener at alt som foregår utenfor hjemmet er for stressende for en hund til at den trenger å oppleve noe særlig av det, så tar jeg ikke noe av det hun sier for god fisk. 

Skrevet

2ne ; jeg var ikke ferdig med forrige innlegg :) Pga det fort blir krøll hvis jeg skriver for lange innlegg i ett, så har jeg funnet det best å skrive, så sende inn og fortsette med innlegget. 

Skrevet
1 time siden, 2ne skrev:
1 time siden, QUEST skrev:

 

Det er snakk om 6 kontra 12 uker. Jeg er ikke uenig i at valper bør være hos moren sin til de er 8 uker. Det jeg er uenig i, er hvorvidt de trenger å være der til de er 10 eller 12 uker. Og ja, JEG er erfaren. Men JEG ville heller ikke solgt valp til noen jeg mente ikke klarte å ta vare på den fra den var 8 uker gammel. 

Ikke noe galt i å være uenige :ahappy: Jeg tror at mange hvalper ville hatt godt av å være  sammen med sin mor og søsken i alle fall til 10 ukers alder. ( her går vi selvsagt ut fra at mor er normalt skrudd sammen, i motsatt fall burde hun ikke avles på uansett..) og at oppdretter faktisk har tid til å ta seg av hvalpene, som man som oppdretter skal ha..i motsatt fall får man la være å sette hvalper på tispa.. Som nevnt ovenfor, det er uansett ikke gitt at alle hvalper blir solgt ved 8 ukers alder..

 

Jeg er forsåvidt ikke uenig men la oss si at jeg hadde oppdrettet chi. Jeg har tidligere hatt små miniatyrhunder/hvalper men jisses..da jeg fikk en på snart 9 og en på 10 uker..( kullsøsken) disse var jo skremmende bittesmå i forhold til det jeg hadde hatt tidligere. Selv jeg som er vant til små hunder og som vet hvordan man håndterer små hvalper var litt smånervøs.. Vi var rimelig oppmerksomme på hvor vi plasserte føttene og hvor vi satte oss, og ikke minst håndteringen, kan man si..:P

Jeg hadde nok ikke vært redd for å selge en liten valp til deg men det er svært mange andre jeg IKKE ville overlatt en så liten valp til..Særdeles ikke hvis det var barn i huset. Forsåvidt, hadde jeg drevet oppdrett med chi eller pom f.eks, så hadde jeg nok ikke solgt til folk med barn under 10-12 år minimum, uansett. 

1 time siden, 2ne skrev:

Med tanke på at Rugaas mener at alt som foregår utenfor hjemmet er for stressende for en hund til at den trenger å oppleve noe særlig av det, så tar jeg ikke noe av det hun sier for god fisk. 

Som sagt, jeg er ikke enig i alt Rugaas kommer med, men det forhindrer ikke at noe av det hun sier kan være hold i. :) 

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive



  • Nye innlegg

    • Bare det lille du beskriver om dognanny gjør at jeg vil fraråde hva som helst hun anbefalte ihvertfall. Som dere jo har oppdaget så er det å korrigere, rykke eller kjefte på en allerede frustrert hund ikke konstruktivt. Det er helt fint å høre hva dere har prøvd å hva som skjer. Men jeg lurer litt på, hva skjer om dere deler opp turene? Maks 15-20 minutter på en tur. Skjer det like ofte på morgen og kveld som på den lengre turen på dagtid? Et par enkle oppgaver i løpet av turen (som allerede er grundig innlært inne og som han kan), en enkel sitt, kontakt, håndtarget e.l. Da tenker jeg en kort stopp og en øvelse, maks to repetisjoner, og så rusle videre. Hvis dere får lært inn igjen grime så kan det være tryggere med å prøve halsbånd, men det er nok lettere for dere å få hjelp av en instruktør som ser dere og hunden. Jeg er helt sikker på at dette er løsbart, selv om dere er kjempetålmodige og har prøvd masse allerede! Håper vi får en oppdatering her også når dere har fått litt hjelp.
    • Takker igjen for godt svar! Vi har brukt både sele og halsbånd, med de siste 6 mnd har vi utelukkende brukt sele som sitter godt. Har flere ganger vurdert å bruke halsbånd i stedet men ser at vi ikke tørr da han helt sikkert hadde klart å vri seg ut av det når han klikker. Flere ganger har jeg vært redd for at han skal komme seg ut av selen når vi krangler. Han river å sliter, ruller å hopper. Eneste gangene jeg er trygg på at han ikke kommer seg ut av sele/halsbånd er om han er bundet fast, for da står han helt stille. Og både sele og halsbåndene vi har brukt er passer han og er justerbart. Vi brukte også retrieverkobbel i starten (fikk anbefalt det av oppdretter) men bruker ikke det lengre. En av teknikkene dognanny viste oss var å bruke retrieverkobblet til å "få han av oss" når han hopper på, ved å rykke i båndet, men det fungerte i en halv dag så trosset han det også å vi ønsker ikke å bli stående å rykke i et så tynt med kraftig bånd, det økte bare stressnivået hans.  Vi har ila året som har gått tenkt at han kan være både over og understimulert og gjort endringer i hverdagen i perioder for å justere aktivitetsnivået både opp og ned. Men det har ikke blitt bedre. I periodene vi har justert det ned ser vi at han blir verre, og gjerne mer pågående inne også. Noe vi mener taler imot at han er overstimulert. Og vi har siden han var liten forsøkt å gjøre tydelig skille på at lek og oppgirende aktiviteter skjer ute, mens inne er det ro.  Mulig jeg ordla meg litt feil i forrige kommentar, men vi krever stort sett ingenting av han ute. Det resulterer i at vi henger etter han å han drar som en galing. Men slik har det blitt fordi hver gang vi prøver å lære han noe ute (gå pent, søke kontakt med oss, sladretrening ol) så ender det etter et pr min med et nytt utbrudd. Så frustrasjoenen vår kommer av at vi føler vi er i en ond sirkel. Han vimser rundt å vet ikke hva som er forventet av han > vi forsøker å korrigere han å lære han noe/forstyrre han ved å gi han en oppgave eller mål med turen > han klikker > vi rykker tilbake til start. Slik har det blitt da vi har tenkt at vi kanskje bare må stå i disse episodene til han lærer seg hvordan han skal oppføre seg på tur, det er jo tross alt en rase som er lærevillig og gjerne vil ha en oppgave. Men selv etter lengre persioder der vi prøver igjen å igjen så later det ikke som at han forstår tegningen. Så de siste pr månedene så har vi ikke krevd eller forventet noe av han. Å selv når han er løs å kan løpe som han vil, feks på inngjærdet hundepark (Maridalen hundepark og Nordkisa hundepark) å vi forsøker å kalle han inn, så kommer han løpende (som jo er bra) men kommer da flyvende med sine 40 kg rett på oss å begynner å bite. Så kort sagt så klikker han både av for mye frihet, for lite frihet, lite/ingen forstyrrelse fra oss og for mye forstyrrelse fra oss... Mulig jeg høres ut som jeg bare kommer med motargumenter til alle forslag, å det mener jeg ikke! Men vi har virkelig prøvd alle vinklinger og teknikker vi kan tenke oss til og finne ut + litt til.  Men tusen takk for konkrete tips til adferdskonsulenter og fysio 😀
    • Nå vet jeg ikke om alle instruktørene til Norges Hundeskole, men jeg har ikke kjent eller møtt mange instruktører derfra med adferdskompetanse. Dognanny kjenner jeg ikke til, men jeg synes bakgrunnen kanskje var litt tynn. Selv om dere ikke ser noe mønster i adferden og han er røngtet fri så kan det godt være muskulære eller skjelett-problemer som bygger seg opp over tid og trigger på ulike tidspunkter, når det bare renner over. Og når du nevner at han har hatt ryggproblemer så blir jeg raskt mye mer oppmerksom på at det kan være noe uoppdaget der.  Bruker dere halsbånd eller sele? Hvis dere bruker halsbånd ville jeg forsøkt en godt tilpasset sele. Om dere allerede gjør det ville jeg faktisk forsøkt halsbånd, for å se om det gjør noen forskjell. Som du sier, ut fra det du beskriver, kan det høres ut som stress, frustrasjon og overtenning. Har dere forsøkt å kutte langt ned på kravene? Og kutte ned på aktiviseringen? Det er ikke det vanligste, men det hender også at hunder er overaktiverte og overstimulerte. Og selv om det er en aktiv rase så finnes det alltids unntak.  Korte, rolige turer, med litt løping om det ikke trigger for mye, og mer ro og hvile hjemme. Prøv å ikke stille for mye krav, gi ham litt mer slakk, litt mer "forberedelse" på at "nå skjer ting", og om mulig la han heller gå en kort tur i lengre bånd og gå hjem før det smeller. Alt dette er såklart forslag til ting å prøve ut, uten at jeg har sett hunden og situasjonene. Dere trenger definitivt en kompetent adferdsekspert til regelmessig oppfølging. https://www.atferdskonsulenter.no/finn-konsulent/hund#Innlandet-hund Kjersti Bjøntegaard kan jeg personlig anbefale. Vi brukte henne mye med vår til dels krevende ridgeback unghund. Turid Hovland kjenner jeg bare såvidt til, men i likhet med Kjersti har hun en solid og god utdanning og mye god kompetanse ser jeg. Ta kontakt med en av dem, og de kan sannsynligvis anbefale andre om de selv ikke har kapasitet. De kan godt mulig også anbefale en fysioterapeut. I Oslo kan jeg anbefale smarthund.no (Hilde Iren).
    • Går det an å bruke kickspark i langrennsporene? Eller der de har oppkjørte løyper? Finnes det ski på dem? Har lyst på men må se om jeg kan kjøre det først da de vanlige veiene her jeg bor blir strødd. Hvordan trener man da hunden til å trekke? 
    • Glemte å legge til at vi gjør daglig korte økter med søk, hjernetrim, lek, «skattejakt» etter godbiter og leker både inne og ute. Øver mye på håndteringstrening ol.  Å han mestrer alt annet som en drøm, ingen problemer med å være hjemme alene, stueren på 1-2-3, trygg og veldig fin hund på alle andre måter, akkurat det vi så for oss. «Bare» dette ene problemet som skygger over så mye av det som har gått bra..
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...