Gå til innhold
Hundesonen.no

Hundebarnehager?


QUEST
 Share

Recommended Posts

Jeg har ingen erfaringer med slike , så alt jeg 'vet' er basert på hva jeg har lest på forskjellige fora. Jeg får inntrykk av at det kan være veldig varierende hvor mye kunnskap og innsikt driver/ansatte innehar når det kommer til hund.. ? Kan 'hvem som helst' starte opp en slik bedrift, uansett hvor mye eller lite de egentlig kan om hund? 

Jeg ser jo for meg at det kan være potensiellt skadelig om man plasserer en hund og særdeles en valp, i en slik 'barnehage', hvis de som driver ikke har så mye kunnskap om hund og språk f.eks. 

Noen som har  kjennskap/erfaring med slike steder? 

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Vi har en hundebarnehage her. Det startet som hundeskole som utvidet driften til å omfatte hundepass også. Jeg har gått mange kurs der, og det er dyktige personer med lang erfaring og som bruker positive metoder. Hun som driver dette er utdannet biolog, hvis jeg ikke husker helt feil. Jeg forstår det sånn at alle hunder testes før de får plass i barnehagen, for å se at de faktisk er egnet til å gå i barnehage. Jeg har ikke personlig hatt min hund i barnehage der, men kjenner mange som er godt fornøyd med opplegget og jeg har inntrykk av at dette er en seriøs bedrift med svært god kunnskap om hund.

  • Like 2
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Mila har gått i hundebarnehage fra hun var 3 mnd gammel, og har gått i to forskjellige. Jeg har veldig god erfaring med begge to, men de blir drevet på ulike måter.

Den første hun gikk i var basert på lange turer og utflukter i mindre grupper, ellers var de innendørs i ulike innhegninger og hvilte/sov. Jeg var på besøk en dag først for å se hvordan de drev, og opplevde det som veldig proft og trygt (uten å ha voldsom peil selv).

Der hun går nå har de en hytte i skogen med tre innhegninger på ca 1 mål hver rundt hytta. Da er hundene der hele dagen med mat og hvilepause innendørs. Hun som driver denne er også hundetrener ved siden av og jeg opplever at de ansatte har mye kunnskap og erfaring.

Jeg ser at dette ikke passer for alle hunder, men mila elsker det. Hun har også blitt trygg på andre hunder og utviklet et veldig godt språk etter å ha gått der.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg jobber i en. Jeg har inntrykk av at hven som helst kan starte en hundebarnehage ja. Hvor lenge de kan drive, er en annen sak. Hundene koser seg og har tilgang til både innedørs hall og inngjerdet uteområde. Vi har flere valper. Jeg hadde aldri levert fra meg min egen hund. Det hadde jeg nok ikke gjort noe sted.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

1 time siden, Djervekvinnen skrev:

Huff liker ikke navnet hundebarnehage. :/  Hvorfor ikke hundepass senter, dagpass for hund, hundesenter, noe som har med hund og ikke barn å gjøre. I mine øyne litt rart å blande de to. men sorry OT. 

Er vel rett og slett fordi folk forstår hva en barnehage er, og da forstår hva en "hundebarnehage" er. Et oppbevaringsted for hunder på dagtid :P De fleste forstår nok at man kan ikke forvente seg et pedagogisk opplegg som på en barnehage :D

Lenke til kommentar
Del på andre sider

55 minutter siden, Perfect Image skrev:

Er vel rett og slett fordi folk forstår hva en barnehage er, og da forstår hva en "hundebarnehage" er. Et oppbevaringsted for hunder på dagtid :P De fleste forstår nok at man kan ikke forvente seg et pedagogisk opplegg som på en barnehage :D

Ikke alle tydeligvis. Jeg ble spurt om vi hadde morgensamling osv med hundene. Og det var et seriøst spørsmål:teehe:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

2 hours ago, Djervekvinnen said:

Huff liker ikke navnet hundebarnehage. :/  Hvorfor ikke hundepass senter, dagpass for hund, hundesenter, noe som har med hund og ikke barn å gjøre. I mine øyne litt rart å blande de to. men sorry OT. 

Det er vel hentet fra Sveriges konsept og navn "Hund-dagis" (som er et mye bedre ord!)

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

2 timer siden, Kaisen skrev:

Ikke alle tydeligvis. Jeg ble spurt om vi hadde morgensamling osv med hundene. Og det var et seriøst spørsmål:teehe:

Sweet..:blink:   

Men dere som kjenner til hundebarnehager, har dere inntrykk av at personalet har kunnskap nok , når det kommer til f.eks hvilke hubder som kan gå sammen og hvorvidt usikre hubder blir tatt nok hensyn til? 

Hvordan forholder man seg til raser som er kjent for samkjønn/hubdeaggressivitet? 

Setter man sammen og ser hvordan det går eller? 

Lenke til kommentar
Del på andre sider

3 timer siden, Kaisen skrev:

Ikke alle tydeligvis. Jeg ble spurt om vi hadde morgensamling osv med hundene. Og det var et seriøst spørsmål:teehe:

Uff da :lol:

@QUEST Jeg har inntrykk av at de har mer enn nok kunnskap i begge de jeg har brukt, men det er mange hundebarnehager i området og jeg har valgt bort et par som virket useriøse.

Det er vel stort sett et krav at hunden fungerer i flokk, så det er nok en del som ikke får komme inn og noen som må slutte fordi de ikke fungerer. De aller fleste hundene er av raser uten typisk hunde-/samkjønnsaggresjon. Jeg tror ikke det er tilfeldig at de ikke har staff der for eksempel, men vil tro de vurderer hver enkelt hund.

Jeg hadde nok ikke plassert en usikker hund i hundebarnehage (min er usikker på folk, men ikke hunder), og aner ikke hvor mye hensyn de klarer å ta. Jeg ser for meg at det må være ekstremt stressende å måtte forholde seg til flere hunder den ikke er trygg på uansett om det sitter noen og passer på.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

6 timer siden, Kaisen skrev:

Jeg jobber i en. Jeg har inntrykk av at hven som helst kan starte en hundebarnehage ja. Hvor lenge de kan drive, er en annen sak. Hundene koser seg og har tilgang til både innedørs hall og inngjerdet uteområde. Vi har flere valper. Jeg hadde aldri levert fra meg min egen hund. Det hadde jeg nok ikke gjort noe sted.

Det var jo ikke spesielt betryggende :P 

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

2 timer siden, QUEST skrev:

Sweet..:blink:   

Men dere som kjenner til hundebarnehager, har dere inntrykk av at personalet har kunnskap nok , når det kommer til f.eks hvilke hubder som kan gå sammen og hvorvidt usikre hubder blir tatt nok hensyn til? 

Hvordan forholder man seg til raser som er kjent for samkjønn/hubdeaggressivitet? 

Setter man sammen og ser hvordan det går eller? 

Der jeg jobber blir det ikke tatt i mot hunder som ikke går overens med andre. Regel nr 1 er at de MÅ kunne fungere sammen i flokk med flere hunder. Usikre hunder får treffe de andre en og en.

1 time siden, Tonje skrev:

Det var jo ikke spesielt betryggende :P 

Det er ikke nødvendigvis det at jeg ikke stoler på de altså, men min hund er usikker, og redd fremmede mennesker. Hun er med meg på jobb, men jeg kjenner henne og vet hvor mye hun takler og har kunnet tatt det i hennes tempo :) kan legge henne i bilen hvis det blir nødvendig. jeg vet ikke om hun hadde fått tatt det så gradvis hvis jeg bare leverte henne og gikk. det er en barnehage jeg kunne levert henne til, og det er en som er utdannet innen hund. driver kurs, har privattimer med problemhunder og som er MH dommer :)

  • Like 2
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg hadde Lotta hos en slik type hundepasser en gang i uka da hun var yngre. Jeg kjente hundepasseren fra tidligere og visste at hun var snill mot hunder og opptatt av dyrevelferd, grundig kurset i hund. Hun levde av dette, og hadde flere ansatte. 
Etter en stund endret Lotta adferd - hun ble lav når de hentet henne og ville ikke bli med. Det gjorde meg veldig ubekvem, og jeg sa fra til hun som eide denne bedriften. Hun prøvde å endre gruppe for hun mistenkte at Lotta ble sliten av hannhundene på den gruppa hun hadde vært på - de hang på henne hele tiden (Lotta lukter veldig godt hele året...løpetid eller ei...).

Jeg syntes ikke det ble noe bedre og tok henne ut. I etterkant har jeg oppdaget at den ansatte som hadde Lotta nok ikke var verdens mest sympatiske person, og at der nok skjedde ting som eierne nok ikke hadde likt om de hadde vært informert. (Han mista for øvrig jobben der). 
Så jeg leverer ikke hundene mine bort flere ganger. Jeg tør ikke rett og slett. Lotta er robust og tålte det uten varig men, men det er ikke gitt at alle gjør det. 

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Akkurat nå, enna skrev:

Jeg hadde Lotta hos en slik type hundepasser en gang i uka da hun var yngre. Jeg kjente hundepasseren fra tidligere og visste at hun var snill mot hunder og opptatt av dyrevelferd, grundig kurset i hund. Hun levde av dette, og hadde flere ansatte. 
Etter en stund endret Lotta adferd - hun ble lav når de hentet henne og ville ikke bli med. Det gjorde meg veldig ubekvem, og jeg sa fra til hun som eide denne bedriften. Hun prøvde å endre gruppe for hun mistenkte at Lotta ble sliten av hannhundene på den gruppa hun hadde vært på - de hang på henne hele tiden (Lotta lukter veldig godt hele året...løpetid eller ei...).

Jeg syntes ikke det ble noe bedre og tok henne ut. I etterkant har jeg oppdaget at den ansatte som hadde Lotta nok ikke var verdens mest sympatiske person, og at der nok skjedde ting som eierne nok ikke hadde likt om de hadde vært informert. (Han mista for øvrig jobben der). 
Så jeg leverer ikke hundene mine bort flere ganger. Jeg tør ikke rett og slett. Lotta er robust og tålte det uten varig men, men det er ikke gitt at alle gjør det. 

Det er dette som er så skummelt syns jeg. Man kan stole kjempe mye på den som driver stedet, men hva med alle de ansatte da? Jeg tror det skjer mye "bak kulissene" som eier ikke vet om. En person kan være nok til å ødelegge.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

 Share

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Nei, en slik statistikk finnes ikke. Vi kjenner til titalls antall hunder som er avlivet, noen bare for bagateller og andre uten bevis, vi vet siden vi har fulgt med i sakene hva som lå til grunn og hvordan de endte. Ifølgje Martinsen har alle som har klaga på avlivingsvedtak sidan 2014 fått avslag. Det finst ingen nasjonale tal for kor mange hundar som blir avliva kvart år. Berit visste ingenting då hunden vart avliva Quercus og Nala De siste fire årene har politiet sørget for at 77 hunder er blitt avlivet på bakgrunn av den nye hundeloven. Fra 2014 til 2018   Det har ikke blitt bedre etter den nye hundeloven kom i 2021 - 2022 for politi og rettsvesen som selv mangler kompetanse på hunder og hundeatferd bruker bare klipp og lim fra tidligere vedtak og domsavgjørelser. Dette er bare så trist både for hundene og deres eiere og jeg lurer på hvor mange saker vi ikke har hørt om enda. Noen av sakene er tilfeldig at vi fikk høre om og det var dette som var bakgrunn for å spørre her på forumet.                
    • Utallige? Hvor mange hunder har blitt avlivet i Norge etter anmeldelser de siste 10 årene? Jeg antar det finnes klar statistikk på dette?
    • "Vi" er to uavhengige personer, se brevet jeg linket til for våre fulle navn, som selv ikke har hatt noen hendelser med egne hunder eller hunder jeg har hatt for trening før omplassering. Vi har kun fulgt sakene fra sidelinjen, for min del fra rundt 2010, og har gjennomgått vedtak og dokumentasjoner vi har fått fra hundeierne. Jeg skulle virkelig ønske at det var slik som du tror, men sånn er det dessverre ikke. Det er derfor vi har valgt å engasjere oss for bak dette finner man utallige døde hunder og ruinerte hundeeiere som har mistet alt de eide hvor de prøvde å redde livet til hunden sin som betydde alt for dem, men alene har de ikke hatt en sjanse mot maktapparatet som overkjørte dem på en skremmende kynisk og ulovlig måte. Hvis du har Facebook, jeg er ikke der, så er det en gruppe Hund hjelper hund hvor flere av sakene er omtalt. En hund Tonic som var i bånd hvor en unge kom løpende og tråkket ham på poten, Tonic glefset og det ble et rift i buksa til gutten, Tonic ble avlivet. Luna sitter på kennel nå hvor eier kjemper i retten, en nabo påsto Luna lagde et lite blåmerke på ham, men det finnes ingen bevis. En annen hund, Rex i bånd som forsvarte seg selv mot en løs hund som bet den, begge hundene ble skadet, men Rex ble avlivet fordi han var størst. Huskyen Luk, også i bånd, slåss med en annen hannhund og der ble Luk avlivet fordi politiet trodde en husky er større enn en tervueren. Sistnevnte hendelse har jeg beskrevet i en kommentar under dette innlegget publisert i avisa Nordlys. Saken om Milo beskrives i selve innlegget og i brevet til justisministeren. I denne videoen er Luk, Luna og Milo.
    • Hvem er "vi" i denne saken? Det har vært flere avlivingssaker de siste årene, og mange som kjemper mot. Enkelte av sakene har virket ganske urimelige, men uten å ha førstehåndskjennskap til situasjonen og saksbehandlingen så er det vanskelig å si hva som er riktig. Politiet har rutiner for dette, og jeg vil tro at det langt oftere er tilfelle at slike saker blir henlagt, enn at en hund avlives. Både på grunn av kapasitet, bevissituasjon og fakta. En avliving foretas ikke normalt etter vurdering av en enkelt saksbehandler og om de har en god eller dårlig dag. Politiet har hundekyndige folk der minst to ulike vurderer en hund før et slikt vedtak. Jeg er sikker på at noen som kjenner systemet bedre enn meg kan beskrive prosessen fra anmeldelse til potensiell avliving av hund. Likevel er politiet også mennesker med ulike meninger og motivasjoner og systemet kan svikte.  Jeg har vært på forumet her en del år nå, og kan ikke huske at noen her har fått hunden sin avlivet etter anmeldelse, selv om noen har vært borti uheldige tilfeller med bitt. Men flere av sakene som har vært i media har selvfølgelig vært diskutert her også.
    • Jeg ønsker å høre om hundeeiere her på forumet har opplevd å få sin hund avlivet etter uhell hvor saken ble anmeldt til politiet? Uansett, dette er viktig informasjon om du ikke har opplevd det - enda. Vi har fulgt en del slike saker over mange år og er sjokkerte over hvor små hendelser som skal til, et lite rift i et klesplagg eller et lite blåmerke, hunden blir omtrent alltid dømt til døden selv om den har opptrådt helt normalt i gitte situasjoner. Gjengangeren i sakene er at politi og rettsvesen helt uten kompetanse på hund bryter hundeloven, forvaltningsloven og dyrevelferdsloven for å gå til slike drastiske skritt. Nå har vi sett så mye urett er blitt begått at vi har valgt å skrive brev til justisministeren, der har vi tatt for oss den siste saken hvor hunden Milo skal avlives selv om han sto fastbundet i et bånd på ca. en meter og uten fluktmulighet bet han en unge. Det finnes sprikende forklaringer på hendelsen, men felles for de to vitnene som ble avhørt er at hundens handlinger ikke kan betegnes som uprovosert, og det var ikke flere bitt eller skadeomfang som oppfyller kravet til betydelig skade. Andre tiltak skal da etter loven prøves først, men politiet går rett til avliving som de nesten helt uten unntak gjør uansett foranledning og skadeomfang. Et fåtall, kan telles på en hånd, har hatt flaks og truffet en menneskelig saksbehandler eller noen som kan litt om normal hundeatferd, men sånn skal det ikke være at hundens liv avgjøres av hvilket politidistrikt som får saken. Brev til Justis- og beredskapsminister Astri Aas-Hansen ligger her: Vi krever at politi og rettsvesen følger loven Vil du forebygge at din hund blir neste offer for offentlig maktmisbruk anbefales det på det sterkeste å underskrive brevet. Alle kan være uheldige og neste gang er det kanskje deg og din hund det gjelder, men da er ingen der som vil kunne gjøre noe for dette er siste mulighet for å få stanset denne praksisen. Alt annet er prøvd.
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...