Gå til innhold
Hundesonen.no

Adferdsendring hos valp!


JK9
 Share

Recommended Posts

Hei! :ahappy:

Jeg har en Alaska husky på litt over 4 måneder. Hun har siden vi hentet henne hos oppdretter vært utrolig sjenert, og tilbaketrukken.
Vi har sosialisert henne hver dag, og det har sagte men sikkert blitt bedre, og hun har turt å gjøre mer.
Hun har alltid vært veldig stille, og har aldri laget mye lyd, og har heller aldri vært aggressiv.

I det siste har vi begynt å ha henne i en hundebarnehage, nå som jeg er tilbake i jobb, da hun ikke er trygg nok til å være hjemme alene enda.
Etter dette syntes jeg at hun har blitt mye mer usikker, og oppførselen hennes har forandret seg.
Når vi var hos dyrlegen i går (som sist gikk uten problemer) begynte hun å pipe fryktelig, og beit en gang etter dyrlegen. Denne oppførselen var helt ukjent for oss, og vi fikk nesten litt sjokk. 
Hun har i tillegg begynt å bjeffe veldig på hunder som går forbi, noe hun aldri har gjort før. Og når jeg henter henne i hundebarnehagen er hun helt vill.
Hun hopper og spretter rundt, etter alt og alle, og klarer ikke roe seg før vi setter oss i bilen og kjører.
Det er nesten litt vemmelig å hente henne der, fordi denne "oppførselen" er helt ukjent for meg.

Baktanken var at vi skulle sosialisere henne, å gjøre henne tryggere ved å ha henne i en barnehage med andre hunder, men nå føler jeg nesten at det kan ha motsatt effekt.
Er det noen som kan ha en formening om hva grunnen til dette kan være?
Eller fortelle meg hvordan jeg skal jobbe mot å få¨en tryggere hund.

Hun er veldig rolig hjemme, og oppfører seg ikke sånn med oss, men det er at hun har begynt å oppføre seg sånn ute som bekymrer meg.
Jeg vil ikke ende opp med en aggressiv, usikker hund. 
Jeg vil at hun skal føle seg trygg..

Setter pris på alt av hjelp! :wub:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Det er langt i fra alle hunder som passer i en hundebarnehage, min kunne for eksempel aldri vært på et sånt sted. Nå vet jeg ikke hvordan opplegget er der din hund er, men for eksempel frislipp med mange andre hunder blir ofte litt mye for myke sjeler. Jeg håper de som jobber der er obs på det dersom din blir utsatt for mobbing, som etter min erfaring er ganske vanlig når man slipper forsiktige hunder inn i en større gruppe.

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

I denne barnehagen har jeg forstått det som at de går sammen to eller tre, når de er i luftegården. Når de er inne sitter hun som regel med én annen hund.

De fortalte meg at de har hatt henne sammen med en schæfervalp, som de sa gikk veldig fint. Når de derimot hadde prøvd henne sammen med en annen husky, hadde hun stelt seg opp i et hjørne og pipi, akkurat som om noen skadet henne, og de måtte derfor flytte henne med en gang.

Har fått inntrykk av at de tar godt hensyn til at hun er usikker, men jeg vet jo ikke.

Jeg vil jo helst kunne ha henne hjemme hvor hun er mest trygg, men når hun enda ikke er trygg nok til å være alene vil jeg ikke forlate henne hjemme, helt alene.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Kan du ikke ha blitt henne med deg i bil en stund? Og lufte i lunsjen? Evt se om det finnes noen i litt mindre skala eller noen private som vil passe hende på dagtid. Selv om hun bare er med en eller to hunder så blir det nok alt for voldsomt og kaotisk miljø å være i for en usikker skapning. Lyder, lukter, ny plass, uvant oppstalling kanskje, osv. Uansett hva det er så er det noe, det for hun ikke tydelig uttrykk for.

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Hun kunne fint ha blitt i bilen mens jeg jobbet, da dette er noe hun trives med, men da er problemet at jeg jobber i barnehage, og hun er vettaskremt for barn... Allergier osv. spiller også inn mtp barna.

Tok meg en hastetur til mor ikveld, som er 1,5 time unna, sånn at hun kunne få være her mens jeg var på jobb i morgen.

Har bestemt oss for å lete etter et sted hun kan trives i løpet av helgen.

Kan noen kanskje annbefale et sted i Drammen og omegn som har litt mindre plasser, slik at det ikke er så mange hunder og mennesker å forholde seg til. Kanskje dette kunne vært bedre. Evt en "barnepasser"! Bare et sted hun kan sosialiseres og være med andre på en måte hun kan føle seg trygg på!

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Hovedpoenget var jo å ha henne der så hun slapp å være hjemme alene, noe hun ikke takler helt enda. Og jeg trodde at det skulle hjelpe med å sosialisere henne litt, men det gjorde det ikke. Men da er det hvertfall prøvd, og nå leter vi etter et annet alternativ for henne mens vi øver på å være hjemme alene. 

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

det høres ikke ut som  om det er en god idè å fortsette i hundebarnehagen- det er nå hunden din lærer seg å være hund, og det der høres ikke bra ut. 

Å være med i bil høres lurere ut. Mitt forslag er som følger:  Mht allergi så kjøper du deg enkelt en sånn arbeidskjeledress på felleskjøpet e.l som du tar utenpå klærne dine når du lufter valpen. I bilburet kan du legge et varmt teppe- Og så legger du tyggebein osv i buret. Luft henne litt unna barnehagen. 

 

 

 

 

  • Like 4
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Vi har nå funnet et privateid sted / hus, som driver med dagpass. Her er det 3 hunder som pleier å være hver dag, og det er plass til max 10 stykker. Her får de også eget "rom", noe som ikke var mulig på det andre stedet, da det var aaaalt for mange hunder. Her går de også turer flere ganger om dagen, og gir hundene bedre oppfølging. Vi skal dit i dag, og la hunden vår lukte, og bli kjent med eiere og stedet. Også skal vi prøve en dag, eller to der, og se hvordan det går. Hvis ikke, blir bilen den eneste muligheten vi har igjen. 

Hun er veldig glad i andre hunder, så lenge de kan leke i et "rolig miljø", noe som ikke var mulig på det andre stedet. Der fikk de heller ikke sitt eget rom, og siden det var ekstremt mange hunder der, var det nok aldri ro å få. Så jeg ser veldig positiv til dette, og tror at det er noe hun kan trives med... Håper jeg! 

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

 Share

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Noterer en nydelig dag med no stress. Virker som lysterapi, magnesium og lakseolje begynner virke. Ble bekymret da han begynte trekke i selen i forrigårs. Han har gått så naturlig pent i bånd hele tiden, som om programvaren var preinstallert da han kom ut av esken. I forrigårs begynte han plutselig trekke med viten og vilje. Flaks da, at vi hadde en privattime i går.  Hjemmeleksen vi fikk, med metoden for å reinforce krav om å holde seg bak skotuppene mine, den er litt i konflikt med stress-ned-prosjektet vårt, fordi Ede går høyt i stress når hans autonomitet blir utfordret. Peser og får virkelig vondt av det. Å bli stilt absolutte krav til er noe annet for ham å forholde seg til enn å bli tilbudt frivillige oppgaver mot god betaling.  Fordi jeg måtte ta en selvstendig avgjørelse i hva jeg oppfatter som et dilemma: belaste det nevroendokrine stressystemet ved å kreve disiplin i halsbånd, eller prioritere stress-ned-prosjektet, så valgte jeg utsette hjemmeleksene og gå rolig tur med "ikke trekke" og "ikke gå i veien for meg" som eneste krav, og så være veldig bevisst på å bare belønne når han selvstendig gjør de riktige valgene uten å bli bedt, uten godbit i hånda eller hånda i lomma.  Jeg har nemlig ikke nok erfaring til å føle meg sikker på å klare gjennomføre hjemmeleksene fra privattimen alene uten å forårsake mer stress på det endokrine systemet hans enn godt er.  Det viste seg å være en god vurdering. Foruten noen få barnlige byks av glede som i korte øyeblikk strammet båndet mer enn akseptabelt, så var Ede SÅ flink og rooolig og grei hele veien. Naturlig slak line. Når han vimser bytter han i de aller fleste tilfellene side bak meg. Kun noen få uakseptable avskjæringer rett foran meg, og de kom helt på slutten av turen, tett på hverandre, antakelig fordi han er sliten og i bakhodet husker at det der var måten å få bli plukket opp i bæreslynge på. Han velger å gå pent og pyntelig på min venstre side mesteparten av tiden, uten å forvente belønning for det. Det går nå an å hale tiden ganske lenge uten at det stresser ham når han selv velger å gå fot for å se om det kommer en utbetaling. Selv hjemveien gikk rolig og avslappet. Først 10 meter fra porten hjemme kom første stressutbrudd med trekking. Gladstress de siste meterne av en timelang spasertur i mitt tempo. En klar forbedring. Han ble skuffa og såret av grensesettingen de siste meterne, for det virket helt sykt autoritært og tyrannisk og uten mål og mening for ham å bli hindret i å gladbykse gjennom porten og døren, inn til godis og myk og varm seng, men han tok det til seg at kravet "ikke trekk" gjelder de siste meterne av turen også. Ingen raptus da vi kom inn heller. Det var en milepæl. Bare la seg rolig og pyntelig til å sove. Perfect day. ..og det er før vi har fått noen CBD i posten.  Vi fikk forøvrig mail om å huske båndtvang fra i dag. Det har Edeward tydeligvis fått med seg.  Snudde seg utålmodig mot lykkeland mens muttern fomlet med kamera:   Oppdaget at muttern begikk en kriminell handling!! Reiste seg og kom inn hver gang muttern forsøkte gå lenger unna enn båndlengden for å få tatt et godt bilde. Her har han til slutt gitt opp å få muttern på rett kjøl og bare håper hun får tatt det ***** bildet før han svimer av i bekymring for å bli tatt og få et kriminelt rulleblad. Genetikk er ingen spøk. Ede identifiserer seg som sikkerhetspersonell og tjenestehund, og han tar de oppgavene alvorlig.   
    • Ja ikke den største oppfinnelsen 😂 Men kanskje noen hadde erfaringer å komme med; kanskje de elsker det kanskje hunden ble dårlig i magen på det. Kanskje det er bløtere enn annen v&h, kanskje noen opplever å måtte fôre dobbelt så mye på det som på en annen variant. Kanskje noen var superfornøyd og andre missfornøyd. I want to know it all 😂
    • Det finnes alltid unntak, men det bør aldri være grunnlag for anbefaling av en rase. Vil man helst ikke ha lyd/røyting/whatever så velger man en rase som vanligvis ikke har tendensene til det. Oppdragelse, trening og miljø kan påvirke, men genetikken kan ikke overstyres. Lyd på riesen er ingen overraskelse for meg, det er jo en hund med mye driv.
    • Er en del med god helse og super mentalitet også? Vår golden var på ingen måte taus, han bjeffet forholdsvis mye. Cavalieren vår var helt ekstremt gneldrete med vakt som sin selvpålagte hovedoppgave. Mest savage villdyr jakt-, vakt- og trekkhund jeg har hatt. Understimulert.  Ingen lyd på finsk lapphund og chihuahua, som begge fikk over gjennomsnittet med oppmerksomhet og stimuli. Begge rasene kjent som gneldrebikkjer, begge individene så og si tause, i motsetning til de to kjent for å være verdens enkleste og greieste, som i bunn og grunn var veldig hundete hund på mange måter, bl.a. ressursforsvar. Såfremt en skal trene og aktivisere hunden er oppdragelse og aktivisering vel så viktig som rase og genetikk, tror jeg. En golden som kjeder seg er ingen plysjhund, den vil bjeffe og ødelegge ting. En spisshund som får tilfredsstilt behov og blir trent trenger verken lage lyd eller ugagn. Kan lyd handle vel så mye om hvordan ulike raser blir valgt av ulike typer hundeeiere til ulike typer hundehold? Hvilke raser vil ikke bli gneldrebikkjer om en ofte og lenge av gangen plasserer dem i en kjedelig hundegård alene, hvor de kan se/høre/lukte forbipasserende? En gjenganger med små, såkalte gneldrebikkjer av selskapsraser er at eierne verken forstår dem eller trener dem, og så retter det seg når de får hjelp til å tolke hunden og interaktere bedre med den.  Jeg har forøvrig hatt store problemer med LYD på riesenvalpen jeg har nå (ikke en rase for trådstarter). Ikke noe jeg forventet, og er pga generelt konsensus om bjefferaser usikker på om det er genetisk lyd eller om det i hovedsak er miljøpåvirkning fra den individuelle mammaen. Fra mitt eget anekdotiske erfaringsgrunnlag tror jeg egentlig det siste. Det har tatt to mnd å bli kvitt problemet hjemme, ved å forstå mer av hva han vil når det kommer lyd, og hvordan respondere på det. Ikke super lystbetont oppgave å jobbe med, for jeg forventet ikke det problemet.  Den personlige efaringen min er altså at rase is like a box of individuals i litt større grad enn mange andre mener.
    • En del lyd og dårlig helse og mentalitet på dem.
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...