Gå til innhold
Hundesonen.no

Recommended Posts

Skrevet

Hei! :ahappy:

Jeg har en Alaska husky på litt over 4 måneder. Hun har siden vi hentet henne hos oppdretter vært utrolig sjenert, og tilbaketrukken.
Vi har sosialisert henne hver dag, og det har sagte men sikkert blitt bedre, og hun har turt å gjøre mer.
Hun har alltid vært veldig stille, og har aldri laget mye lyd, og har heller aldri vært aggressiv.

I det siste har vi begynt å ha henne i en hundebarnehage, nå som jeg er tilbake i jobb, da hun ikke er trygg nok til å være hjemme alene enda.
Etter dette syntes jeg at hun har blitt mye mer usikker, og oppførselen hennes har forandret seg.
Når vi var hos dyrlegen i går (som sist gikk uten problemer) begynte hun å pipe fryktelig, og beit en gang etter dyrlegen. Denne oppførselen var helt ukjent for oss, og vi fikk nesten litt sjokk. 
Hun har i tillegg begynt å bjeffe veldig på hunder som går forbi, noe hun aldri har gjort før. Og når jeg henter henne i hundebarnehagen er hun helt vill.
Hun hopper og spretter rundt, etter alt og alle, og klarer ikke roe seg før vi setter oss i bilen og kjører.
Det er nesten litt vemmelig å hente henne der, fordi denne "oppførselen" er helt ukjent for meg.

Baktanken var at vi skulle sosialisere henne, å gjøre henne tryggere ved å ha henne i en barnehage med andre hunder, men nå føler jeg nesten at det kan ha motsatt effekt.
Er det noen som kan ha en formening om hva grunnen til dette kan være?
Eller fortelle meg hvordan jeg skal jobbe mot å få¨en tryggere hund.

Hun er veldig rolig hjemme, og oppfører seg ikke sånn med oss, men det er at hun har begynt å oppføre seg sånn ute som bekymrer meg.
Jeg vil ikke ende opp med en aggressiv, usikker hund. 
Jeg vil at hun skal føle seg trygg..

Setter pris på alt av hjelp! :wub:

Skrevet

Det er langt i fra alle hunder som passer i en hundebarnehage, min kunne for eksempel aldri vært på et sånt sted. Nå vet jeg ikke hvordan opplegget er der din hund er, men for eksempel frislipp med mange andre hunder blir ofte litt mye for myke sjeler. Jeg håper de som jobber der er obs på det dersom din blir utsatt for mobbing, som etter min erfaring er ganske vanlig når man slipper forsiktige hunder inn i en større gruppe.

  • Like 1
Skrevet

I denne barnehagen har jeg forstått det som at de går sammen to eller tre, når de er i luftegården. Når de er inne sitter hun som regel med én annen hund.

De fortalte meg at de har hatt henne sammen med en schæfervalp, som de sa gikk veldig fint. Når de derimot hadde prøvd henne sammen med en annen husky, hadde hun stelt seg opp i et hjørne og pipi, akkurat som om noen skadet henne, og de måtte derfor flytte henne med en gang.

Har fått inntrykk av at de tar godt hensyn til at hun er usikker, men jeg vet jo ikke.

Jeg vil jo helst kunne ha henne hjemme hvor hun er mest trygg, men når hun enda ikke er trygg nok til å være alene vil jeg ikke forlate henne hjemme, helt alene.

Skrevet

Kan du ikke ha blitt henne med deg i bil en stund? Og lufte i lunsjen? Evt se om det finnes noen i litt mindre skala eller noen private som vil passe hende på dagtid. Selv om hun bare er med en eller to hunder så blir det nok alt for voldsomt og kaotisk miljø å være i for en usikker skapning. Lyder, lukter, ny plass, uvant oppstalling kanskje, osv. Uansett hva det er så er det noe, det for hun ikke tydelig uttrykk for.

  • Like 1
Skrevet

Hun kunne fint ha blitt i bilen mens jeg jobbet, da dette er noe hun trives med, men da er problemet at jeg jobber i barnehage, og hun er vettaskremt for barn... Allergier osv. spiller også inn mtp barna.

Tok meg en hastetur til mor ikveld, som er 1,5 time unna, sånn at hun kunne få være her mens jeg var på jobb i morgen.

Har bestemt oss for å lete etter et sted hun kan trives i løpet av helgen.

Kan noen kanskje annbefale et sted i Drammen og omegn som har litt mindre plasser, slik at det ikke er så mange hunder og mennesker å forholde seg til. Kanskje dette kunne vært bedre. Evt en "barnepasser"! Bare et sted hun kan sosialiseres og være med andre på en måte hun kan føle seg trygg på!

Skrevet

Hvorfor må hunSosialiseres når du ikke er der? Kan ikke heller du ta den jobben på fritiden istedenfor og så finner du en løsning for henne som er god mens du er på jobb? 

  • Like 2
Skrevet

Hovedpoenget var jo å ha henne der så hun slapp å være hjemme alene, noe hun ikke takler helt enda. Og jeg trodde at det skulle hjelpe med å sosialisere henne litt, men det gjorde det ikke. Men da er det hvertfall prøvd, og nå leter vi etter et annet alternativ for henne mens vi øver på å være hjemme alene. 

  • Like 1
Skrevet

det høres ikke ut som  om det er en god idè å fortsette i hundebarnehagen- det er nå hunden din lærer seg å være hund, og det der høres ikke bra ut. 

Å være med i bil høres lurere ut. Mitt forslag er som følger:  Mht allergi så kjøper du deg enkelt en sånn arbeidskjeledress på felleskjøpet e.l som du tar utenpå klærne dine når du lufter valpen. I bilburet kan du legge et varmt teppe- Og så legger du tyggebein osv i buret. Luft henne litt unna barnehagen. 

 

 

 

 

  • Like 4
Skrevet

Vi har nå funnet et privateid sted / hus, som driver med dagpass. Her er det 3 hunder som pleier å være hver dag, og det er plass til max 10 stykker. Her får de også eget "rom", noe som ikke var mulig på det andre stedet, da det var aaaalt for mange hunder. Her går de også turer flere ganger om dagen, og gir hundene bedre oppfølging. Vi skal dit i dag, og la hunden vår lukte, og bli kjent med eiere og stedet. Også skal vi prøve en dag, eller to der, og se hvordan det går. Hvis ikke, blir bilen den eneste muligheten vi har igjen. 

Hun er veldig glad i andre hunder, så lenge de kan leke i et "rolig miljø", noe som ikke var mulig på det andre stedet. Der fikk de heller ikke sitt eget rom, og siden det var ekstremt mange hunder der, var det nok aldri ro å få. Så jeg ser veldig positiv til dette, og tror at det er noe hun kan trives med... Håper jeg! 

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Har hatt tispe med løpetid før, men dette er en ny opplevelse. Frøkna er 2 år, og har sin 4. løpetid nå. Og det er en helt annen opplevelse enn hennes tidligere løpetider, og andre tisper i heimen. De to andre løpetidene hennes har vært rolige, hun har vært nedstemt, men ellers ikke noe spesielt. Vi er på dag 9-10, og den litt triste hunden som har hengt med hodet i et par uker, har plutselig et stort,litt manisk glis, hun jukker på beina våre, og også på ryggen min da jeg skulle fyre i ovnen før i dag. Hun piper og synger,sutrer og er som en klistremerke på oss både dag og natt. Jeg antar vi er inne i stådagene. På tur tisser hun hele tiden,mens hun løfter beinet høyt, og tisser gjerne på gjerder og annet som stikker ut.(Hun får ikke lov til det) Vi har ei annen tispe i huset uten løpetid, men hun oppførte seg aldri slik da hun hadde løpetid, ikke en annen tispe vi hadde heller, så dette er jo en interessant opplevelse! Den andre tispa vår er nesten 10 år eldre, og ser ut som om hun tenker sitt om småen som er heelt smårar om dagen🤭 Jeg ser for meg at min lille neppe er den eneste som blir litt spesiell på denne tiden,hører gjerne om flere!
    • Det høres utrolig slitsomt ut, og dere har prøvd det meste jeg ville anbefalt. Både cocker spaniel og puddel er jo raser som kan ha en del lyd, og ved å kombinere dem med litt ulike forutsetnigner så kan det rett og slett være genetikk, og dermed veldig lite å gjøre noe med.  Jeg går ut fra at han også er sjekket hos veterinær og at stoff- og hormonnivåer er noenlunde normale? Antar dere også har prøvd Adaptil og lignende? Er det like ille om det f.eks. står på radio i bakgrunnen? Har dere prøvd å enten redusere mengden aktivitet betraktelig over en periode, eller å endre balansen mellom mental og fysisk aktivitet annerledes? Det er ikke alltid at mer aktivisering er løsningen, for noen er det også mindre. Er han kastrert? Det er ikke noe som anebfales som en første løsning, men for meg høres det ut som dere har prøvd det meste annet av profesjonell hjelp. Hvis han ellers er trygg og velfungerende ift. sosiale situasjoner med folk og andre hunder, så ville jeg forsøkt evt. kjemisk først for å se hvordan det går.  
    • Hei. Jeg har en cockapoo gutt på 5 år som har noen «problemer» som vi sliter med. Helt siden var liten har han hatt et skikkelig stort varsler innstinkt som har blitt værre med årene. Han varsler på hver minste ting som skjer utenfor huset (av og til inne), og sliter veldig med å roe seg ned igjen. Han varsler på naboer som smeller med bildører, folk utenfor i gata som snakker, hunder som bjeffer, tuting, folk som går forbi vindu, katter i hagen, lillebror som løper inne, om vi bruker høy stemme osv osv. Det siste året har han også av og til begynt å varsle at vi åpner ytterdøra, eller at vi bare sier så lite som «hei» i en telefonsamtale fordi han tror det kommer noen. Ringeklokka og banking på vindu/dør er også veldig vanskelig, og han stopper ikke å bjeffe før han får se hvem som kommer og får hilse. Hvis vi stenger han inne på et annet rom bjeffer han enda mer og slutter ikke. Det er værst på kvelden, ofte etter vi har gått lang tur. Han klarer ikke roe seg, og ligger ofte i flere timer å bare knurrer og bjeffer på ting vi ikke hører eller ser. Dette har også gjort han har har en forferdelig av-knapp fordi han alltid ligger på vakt. Selv etter flere år med konstruktiv rotrening hver dag, skal det mye til for at han går å legger seg av seg selv på kvelden. Vi har prøvd ekstremt mange måter å trene dette vekk, uten at noe har hatt noe innvirkning. Vi har snakket med veldig mange hundetrenere, hatt besøk av adferdskonsulent og prøvd stressreduserende tilskudd i maten. Vi har prøvd alt fra desenstering på lyder, ignorering, sladretrening, klikkertrening, sende han på plassen sin, sende han på et annet rom til han roer seg ned, vært streng, søksaktiviteter for å distrahere han og ros og kos når han roer seg. Det begynner virkelig å bli et problem, da det er stressende for oss, men ikke minst for hunden.    Han syns også det er vanskelig å roe seg når vi får besøk. Vi vet at dette ikke grunner i redsel fordi han vil rett opp på fanget til besøket og ha kos, men vi merker også at han stresser mye mer. Det er absolutt ikke noe vondt i han, og han ELSKER andre mennesker (vil helst hilse på alle), men vi merker at varsler innstinktet tar overhånd i hverdagen og gjør det vanskelig for han. Det skal også sies at han er verdens beste hund å ha med på tur og bjeffer aldri da, men med en gang han kommer inn inntar han rollen som vokter uansett om vi er i vårt eget hus eller et annet.    Sånn at det er sagt så vet vi også at problemene ikke skyldes for lite aktivisering da vi driver med hundesport og har en veldig aktiv livsstil sammen.    Vi er ganske rådville nå og begynner å bli rimelig lei av at vi sjelden får mer enn 10-30 min stillhet av gangen. Sliter også på oss mentalt da vi prøver så veldig hardt uten at vi får noe resultat. Heller ikke gøy å få besøk eller kommentarer om at vi ikke har trent hunden vår, når det er det jeg bruker største delen av tiden min på. Veldig usikker hva problemene bunner i, men virker som han har hatt et høyt stressnivå hele livet.    Noen som har erfaring med dette og har tips for å gjøre hverdagen litt enklere?
    • Det krysser vi også fingrene for. For akkurat nå er vi tidvis ganske slitne her hjemme🤪
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...