Gå til innhold
Hundesonen.no

Adferdsendring hos valp!


JK9
 Share

Recommended Posts

Hei! :ahappy:

Jeg har en Alaska husky på litt over 4 måneder. Hun har siden vi hentet henne hos oppdretter vært utrolig sjenert, og tilbaketrukken.
Vi har sosialisert henne hver dag, og det har sagte men sikkert blitt bedre, og hun har turt å gjøre mer.
Hun har alltid vært veldig stille, og har aldri laget mye lyd, og har heller aldri vært aggressiv.

I det siste har vi begynt å ha henne i en hundebarnehage, nå som jeg er tilbake i jobb, da hun ikke er trygg nok til å være hjemme alene enda.
Etter dette syntes jeg at hun har blitt mye mer usikker, og oppførselen hennes har forandret seg.
Når vi var hos dyrlegen i går (som sist gikk uten problemer) begynte hun å pipe fryktelig, og beit en gang etter dyrlegen. Denne oppførselen var helt ukjent for oss, og vi fikk nesten litt sjokk. 
Hun har i tillegg begynt å bjeffe veldig på hunder som går forbi, noe hun aldri har gjort før. Og når jeg henter henne i hundebarnehagen er hun helt vill.
Hun hopper og spretter rundt, etter alt og alle, og klarer ikke roe seg før vi setter oss i bilen og kjører.
Det er nesten litt vemmelig å hente henne der, fordi denne "oppførselen" er helt ukjent for meg.

Baktanken var at vi skulle sosialisere henne, å gjøre henne tryggere ved å ha henne i en barnehage med andre hunder, men nå føler jeg nesten at det kan ha motsatt effekt.
Er det noen som kan ha en formening om hva grunnen til dette kan være?
Eller fortelle meg hvordan jeg skal jobbe mot å få¨en tryggere hund.

Hun er veldig rolig hjemme, og oppfører seg ikke sånn med oss, men det er at hun har begynt å oppføre seg sånn ute som bekymrer meg.
Jeg vil ikke ende opp med en aggressiv, usikker hund. 
Jeg vil at hun skal føle seg trygg..

Setter pris på alt av hjelp! :wub:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Det er langt i fra alle hunder som passer i en hundebarnehage, min kunne for eksempel aldri vært på et sånt sted. Nå vet jeg ikke hvordan opplegget er der din hund er, men for eksempel frislipp med mange andre hunder blir ofte litt mye for myke sjeler. Jeg håper de som jobber der er obs på det dersom din blir utsatt for mobbing, som etter min erfaring er ganske vanlig når man slipper forsiktige hunder inn i en større gruppe.

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

I denne barnehagen har jeg forstått det som at de går sammen to eller tre, når de er i luftegården. Når de er inne sitter hun som regel med én annen hund.

De fortalte meg at de har hatt henne sammen med en schæfervalp, som de sa gikk veldig fint. Når de derimot hadde prøvd henne sammen med en annen husky, hadde hun stelt seg opp i et hjørne og pipi, akkurat som om noen skadet henne, og de måtte derfor flytte henne med en gang.

Har fått inntrykk av at de tar godt hensyn til at hun er usikker, men jeg vet jo ikke.

Jeg vil jo helst kunne ha henne hjemme hvor hun er mest trygg, men når hun enda ikke er trygg nok til å være alene vil jeg ikke forlate henne hjemme, helt alene.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Kan du ikke ha blitt henne med deg i bil en stund? Og lufte i lunsjen? Evt se om det finnes noen i litt mindre skala eller noen private som vil passe hende på dagtid. Selv om hun bare er med en eller to hunder så blir det nok alt for voldsomt og kaotisk miljø å være i for en usikker skapning. Lyder, lukter, ny plass, uvant oppstalling kanskje, osv. Uansett hva det er så er det noe, det for hun ikke tydelig uttrykk for.

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Hun kunne fint ha blitt i bilen mens jeg jobbet, da dette er noe hun trives med, men da er problemet at jeg jobber i barnehage, og hun er vettaskremt for barn... Allergier osv. spiller også inn mtp barna.

Tok meg en hastetur til mor ikveld, som er 1,5 time unna, sånn at hun kunne få være her mens jeg var på jobb i morgen.

Har bestemt oss for å lete etter et sted hun kan trives i løpet av helgen.

Kan noen kanskje annbefale et sted i Drammen og omegn som har litt mindre plasser, slik at det ikke er så mange hunder og mennesker å forholde seg til. Kanskje dette kunne vært bedre. Evt en "barnepasser"! Bare et sted hun kan sosialiseres og være med andre på en måte hun kan føle seg trygg på!

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Hovedpoenget var jo å ha henne der så hun slapp å være hjemme alene, noe hun ikke takler helt enda. Og jeg trodde at det skulle hjelpe med å sosialisere henne litt, men det gjorde det ikke. Men da er det hvertfall prøvd, og nå leter vi etter et annet alternativ for henne mens vi øver på å være hjemme alene. 

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

det høres ikke ut som  om det er en god idè å fortsette i hundebarnehagen- det er nå hunden din lærer seg å være hund, og det der høres ikke bra ut. 

Å være med i bil høres lurere ut. Mitt forslag er som følger:  Mht allergi så kjøper du deg enkelt en sånn arbeidskjeledress på felleskjøpet e.l som du tar utenpå klærne dine når du lufter valpen. I bilburet kan du legge et varmt teppe- Og så legger du tyggebein osv i buret. Luft henne litt unna barnehagen. 

 

 

 

 

  • Like 4
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Vi har nå funnet et privateid sted / hus, som driver med dagpass. Her er det 3 hunder som pleier å være hver dag, og det er plass til max 10 stykker. Her får de også eget "rom", noe som ikke var mulig på det andre stedet, da det var aaaalt for mange hunder. Her går de også turer flere ganger om dagen, og gir hundene bedre oppfølging. Vi skal dit i dag, og la hunden vår lukte, og bli kjent med eiere og stedet. Også skal vi prøve en dag, eller to der, og se hvordan det går. Hvis ikke, blir bilen den eneste muligheten vi har igjen. 

Hun er veldig glad i andre hunder, så lenge de kan leke i et "rolig miljø", noe som ikke var mulig på det andre stedet. Der fikk de heller ikke sitt eget rom, og siden det var ekstremt mange hunder der, var det nok aldri ro å få. Så jeg ser veldig positiv til dette, og tror at det er noe hun kan trives med... Håper jeg! 

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

 Share

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Massiv milepæl nådd: Ede mestrer å gå av turbuss på egne bein 🥳 Det startet med at jeg holdt på å falle ned trappen med ham i armene. Løftet ham for tidlig. Bussen ble uventet stående i kø foran rundkjøring før holdeplassen. Det meste jeg hadde av krefter var allerede brukt på å løfte ham fra gulvet. 30 kg med lealaus teddybjørn i den fasongen der viste seg å være i overkant av min bæreevne over tid. Ikke bare armene, men alt av stabiliserende muskulatur fikk kjørt seg mens bussen stod, hakket og rykket, deretter ga full gass og svingte fort og brutalt gjennom den rundkjøringen, for så å svinge like brutalt inn i busslommen og nær bråstoppe. 30 kg ekstra på overkroppen er uvant å balansere på en buss i store bevegelser. Jeg forstår nå de som utfører brystreduksjon på en annen måte. Da det endelig ble tid for å gå av den ufrivillige karusellen der holdt jeg på å falle ned trappen og Ede fikk en overraskende bråslutt på mammadalttilværelsen på gullstol midt i den, uten noen annen mulighet enn å adlyde tyngdekraften og fartsretningen og fortsette ned trappen på egne bein — og det gikk FINT, til hans store overraskelse. Ny motivasjon til å lære Mr.T å gå ned den trappen der var født, og vi har nå, en uke senere lykkes med avstigning fra turbuss på egne ben 🥳 Det ble feiret med Vom og softis 🥰
    • Jeg forer på 4 ulike typer tørrfor, som jeg varierer utfra andel Vom fra dag til dag. På vom alene får han steinhard avføring han uttrykker ubehag med å klemme ut og han begynte beite gress som om han var en hest da jeg ga for stor andel Vom. Ser ut som et rent instinkt han har for å regulere fordøyelsen. På tørrforene til stor valp fra Dilaq, Farmina, Happy Dog og Alpha Spirit har han kjempefin avføring. Små mengder, fast og passe tørr, lett å trykke ut, lett å plukke opp. På Eukanuba (fikk en sekk, ikke kjøpt den selv), der kommer det mengder av en konsistens som griser til gresset. Ideelt her også er max 1/2 Vom og resten tørrfor. De er alle forskjellige da 🤷🏼‍♀️ Edit: Angående råfor som treningsgodis: Jeg kjøpte en sånn silikon godbitpung med magnetlukking i toppen. En standard teskje står godt oppreist oppi den, så en slipper masse gris på hendene. Klarer seg med en serviett i lomma til det lille en får på seg innimellom, om en er litt klønete, som meg. Lett å vrenge og vaske. Fant den på Amazon UK. 
    • Var 50/50 som ikke fungerte så godt. Har nå gått over til kun tørrfor, ser ut som magen har stabilisert seg nå. Gir vom i blant. Fortsatt en del avføring, men det er vel naturlig med mer avføring av tørrfor enn vom?   Takk for innspill uansett!:)
    • Eddie har lagt inn søknad om å få de nusselige spanielørene erstattet med pønkråkk hanekam. I en alder av bare 6,5 mnd setter han seg heldigvis fortsatt ned som en jente når han tisser - og når han markerer, som han gjorde for første gang i dag. Det er stille før pubertetsstormen, men små vindkast kommer de mørke tordenskyene i forveien, og forsurer den prepubertale idyllen iblant.  I dag skulle jeg ha filma. Ikke første gangen en potensiell YouTube-million gikk i vasken. En av mitt livs store regrets er å ikke ha filma første gangen jeg ga chihuahuaen en hel roastbeefskive. Jeg kunne vært millionær, men har åpenbart ikke næringsvett. Glemte å filme i dag også. Ord er fattige, men kamera og power-PC til å redigere videoer på koster, så ord får klare seg. Unge Edeward har slitt en stund, med en indre kamp mellom nature og nurture. Fornuft og følelser. Det instinktive ressursforsvaret hans er så sterkt at han har store vansker med å få gjennomført sin egen vilje. På den ene siden vil han gjerne ha meg til å kaste lekene hans, fordi å jage etter dem er det aller, aller morsomste han vet, men han har ikke lyst til å gi dem fra seg. De er verdisaker for han. Han vet kognitivt at det er nødvendig å hande meg gjenstander for å få dem kastet, og han ELSKER å få dem kastet. Leker er ikke morsomme når de ligger i ro. Da er de bare potensiell moro. Litt som penger i banken. Det er selvsagt mer gøy å bruke penger enn å bare ha dem, men det føles godt å ha dem, og en er redd for å miste dem ved å bruke dem. På samme måte som jeg gjerne vil reise og shoppe og drikke frappuccino og spise ute, så vil han helst ha de lekene flyvende gjennom lufta og sprettende bortover bakken. Han ber meg kaste dem. Han maser om å få dem kastet. Lyser opp i euforisk livsglede når han ser at jeg er i ferd med å kaste. INGEN tvil om hva som er høydepunktene i livet hans, men han har en slags malplassert økonomisk sans, hvor han vokter lekene som om de kan forsvinne dersom han bruker dem. Ressursforsvaret hans er så sterkt at det er et handikap for ham. Den absurde kampen han kjemper hver gang han vil ha lekene kastet, men ikke har lyst til å gi dem fra seg. Kan ikke beskrives med ord. You had to be there, for jeg har ikke filma det.  Dette har ihvertfall pågått en stund nå. Den indre kampen mellom følelser og fornuft. Så, i dag.. Vi har fått nytt utstyr i posten. Grime og kortere bånd for å ferdes i folksomme miljøer. Grime fordi jeg liker være på den sikrere siden. Han begynner bli stor og tung og sterk. Den ene gangen han DRO i båndet for å hilse på storebror er ikke noe jeg ønsker reprise på. Han kan tydeligvis være virkelig sterk om han plutselig finner ut at han ikke vil høre på meg, så grime er en potensielt nødvendig sikkerhet. Det, og så har vi kjøpt kjettingbånd, fordi jeg liker tyngden. Hunden kjenner også at båndet er der. Det er bedre kontakt. Dessverre, som vanlig ved netthandel, har vi fått noe annet enn jeg trodde jeg bestilte. 50 cm var ikke lengden på kjettingen, men total lengde. Det der trenger tilvenning. Heldigvis har vi også fått oss et strikkbånd med såkalt trafikkhåndtak, som jeg tenkte det kunne være greit å koke frosken sakte med for å unngå at likheten med visse grupper i Pride-paraden blir for påfallende. Det holder liksom å kle seg i lakk og lær i offentligheten, vi trenger ikke lage et SM show også, mener jeg. Det er hva som trolig vil skje om vi legger ut på tur blant folk med det veldig, veldig korte kjettingbåndet der uten noen tilvenning, så her må trenes, det var planen for dagen.  For å senke potensielt stress før vi gikk avgårde i nabolaget, så skulle vi leke litt. Få på litt gode biokjemikalier. Erstatte kortisol med endorfiner. Når matmor er utstyrt med vom og tørrfisk på lomma er det nødvendig å leke før vi går avgårde, for å få ned forventningsstress. Biokjemien i dette ble forklart meg, men jeg er ikke stø nok på detaljene til å gjenfortelle korrekt. I grove trekk flommes han umiddelbart av dopamin fra forventning om belønning, så utløser det raskt en masse adrenalin og kortisol når forventningene ikke innfris fort nok (for ham). Han blir agitert og opplever en slags smerter, og mat som belønning får ikke dette stresset ned igjen. Lek derimot gjør. Fikk teorien forklart, sett det fungere i praksis. Å leke på tur fungerer fint på vanlig turbånd, men jeg vil ikke tilvenne ham at det går an å leke på så kort bånd. Ulike båndlengder har ulike regelverk for adferd. Derfor må vi leke før vi legger ut på en potensielt stressende treningstur med SM-lenke, mat i lommene og KRAV for å få den.  KRAV et noe Eddie har problemer med å forholde seg til. Han kunne vært kryssordløsningen på nøkkelordet assertive. Meningers mot og egen vilje. Tar det å bli stilt KRAV til som en trussel. Frosken må kokes sakte, ellers går den i maktkamp. Det fikk jeg bekreftet på den harde måten i dag ved å stille et urimelig krav for å starte leken: Jeg ba ham om utgangstilling.  Istedenfor fikk hele nabolaget konsert med Dickhead and The Pønk Råkk Assertiveness.  Til å begynne med ble jeg irritert. Han var så TEIT. Noe så ufattelig simpelt som å bare sette seg i utgangstilling for å få det han så inderlig intenst ville ha. Han hadde SÅ lyst på både leken og maten, men istedenfor å kjapt, enkelt og greit sette seg i utgangstilling som han VISSTE ville gi uttelling, så valgte han å kjefte meg huden full for å ha the audacity til å ikke bare gi ham hva han ville ha.  Jeg fikk omsider noe som liknet utgangstilling og han fikk umiddelbart leken sin kastet. Fløy avgårde som om han hadde sluppet fri fra Guantanamo. Gjorde meg klar til å belønne ham for levering, fordi middagen var en time på overtid. Favorittmaten. Han er vill etter Vom. Villig til å utstå både kloklipp og frisering i ansiktet så lenge det står Vom på hylla. Han har vanligvis INGEN selvrespekt når det lukter Vom i premie. Vanligvis.  Han slapp favorittleken et par meter fra levering. "Ta med!" responderte jeg, og så var ******* løs igjen. Ikke snakk om. Sikker på det tok mange minutter med utskjelling. Han synes jeg er en herskesyk HURPE med et sykt "behov" for å dominere. HVORFOR skulle han levere meg den leken for å få maten jeg hadde i hånden? "Herskesyke hurpe! Det der handler bare om å ydmyke meg! Ser jeg ut som undersåtten din? Den leken er MIN og den maten er også MIN! Vil du ha leken i hånden kan du plukke den opp selv!" Jeg endte med å plukke den opp selv. Han ble stille noen øyeblikk. Innså at han hadde tapt. Jeg hadde nå både leken og maten og han hadde bare stoltheten. Det gikk ikke mange sekunder før nederlaget ble erstattet med forventning om kast. - Link! Unge Eddies verden raste sammen igjen. Usikker på HVA som er problemet hans, for han går SÅ fint i utgangstilling for kjipe tørrforkuler, bare de er i hånden som lure. Han HAR gått FINT i utgangstilling med Vom på hylla og i vinduskarmen også. Hvorfor ikke nå? Hva er problemet? Svaret er et intenst autonomitetsbehov. Han ga så TEΙΤΕ liksom-nesten kreative alternativer til en faktisk utgangstilling, etter å ha gitt ham flere invitasjoner til å plassere seg riktig valgte jeg å gripe halsbåndet for å veilede ham ordentlig på plass - for å kunne rose og belønne. Verste overgrepet jeg kunne begått mot ham. Han strittet imot, og jeg ville ikke gi meg, så det utviklet seg til en brytekamp jeg til slutt vant ved hans surrender. Var han et menneske ville han HYLGRÅTT. Hikstet og hulket i bunnløs sorg over dette sjokkerende sviket. Var jeg ikke hans beste venn? Hva slags venn og partner GJØR noe sånt? Jeg kunne jo ikke gi meg, for jeg hadde faktisk lagt på et krav, og han trenger VITE at et krav er et KRAV og når det innfris, så blir det ALDRI problemer og ALLTID godt humør og belønning. Å la en nær pubertal riesenschnauzer få lov til å kjempe seg fri fra et (i utgangspunktet bare veiledende) grep i halsbåndet var 100% uaktuelt, samme hvor såret og sjokkert han var. Det ble til slutt en utgangstilling. Leken fikk jeg også levert i hånden, men ikke uten en psych kamp om hvem som bestemmer over ressursene. Ede er IKKE fornøyd med å måtte jobbe for mat og lek.  Tur ble det ikke, men en god latter ble det, fordi Ede er absurd sta. Håper jeg ser samme humoren i det når han begynner skape seg pga endret båndlengde. Fra 2-1 meter i første omgang, med bare korte partier på "trafikkhåndtak". Grime har vi prøvd på. Den sitter det litt lenger inne å gå hjemmefra med ennå. 
    • Hvis det funker med 50/50 kan du jo da bare fortsette med det. For helgeturer går det jo fint å ta med i kjølebag, det gjør ikke noe om det tiner så lenge det blir spist innen en dag eller to. Men ville prøvd forsiktig med et annet tørrfôr som er beregnet for valp.
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...