Gå til innhold
Hundesonen.no

Recommended Posts

Skrevet

Jeg har fire jenter i forskjellige aldre og går med alle samtidig. Problemet er at hver gang vi møter er forbipasserende hund på tur så er det gneldring og bjeffing og aggresjon (bare høres sånn ut men de er egentlig veldig snille) . De virker skikkelig sinna ut og i dag på tur var det en hundeeier som spurte om de var aggressive hunder. De er bare veldig båndagresive men med en gang uten bånd så er de verdens snilleste. Men med en gang jeg kun går tur med en av hundene av gangen så oppfører de seg helt perfekt og bjeffer ikke eller ypper noe som helst. To stykker av gangen har jeg ikke prøvd men er det vanlig at hunder i flokk på mere enn to hunder bjeffer noe vanvittig og skal tøffe seg mot andre hunder de ser. De kan til og med gå på andre siden av veien og her jeg bor er det mange hunder så dette er veldig problem for meg. Hunderasene jeg har er det mye vakt i så antar at de skal passe på flokken. Men kommer det andre med kun mennesker så oppfører de seg helt bra. Det samme gjelder om vi møter på mange hester eller en hest på tur som de bare vil hilse på og å snuse og ikke den Gneldringa og sinnatagger som jeg kaller dem. Er veldig vanskelig å trene med dem siden de alene ikke oppfører seg sånn i det hele tatt. Flere som sliter med det samme problemet? De oppfører seg helt bra om de er løse men har de på bånd alle fire så er de helt ville sinnatagger. De knurrer og de høres ut som om de klikker helt. Men de er verdens beste snille hunder ellers. Er bare dette som er det som er det største problemet dems men ikke når de går alene. De er små hunder så klarer å holde de igjen men jeg synes dette er veldig flaut siden de høres sånn som de gjør og det er ikke greit. De har ikke andre problemer som jeg kommer på nå men de skal beskytte flokken sin. Vi møter jo aldri på andre som går på tur med tre hunder eller fire eller fem så får ikke sett dem når de også møter på en stor flokk med flere enn to hunder. Er dette vanlig med flere hunder? Hvordan trene fremover? 

Skrevet

Men de fleste andre jeg møter med to hunder oppfører seg ikke sånt men "bra" det også er andre hunder som oppfører seg som noen idioter. :teehe:

Er nesten sånn at jeg vurderer å kun ha en hund når de jeg har nå faller fra bare pga. dette sinnataggeriet. Men det er så mye kos å ha flere siden de da får selvskap og lekekamerater og masse annet positivt. 

Ser jo også at de aller fleste med to hunder ikke oppfører seg sånn som noen tullinger som mine. Tre eller fire eller flere har jeg ikke møtt tror jeg før så det vet jeg ikke. 

Jeg går både på byturer, på landet, i skogen, på gårdsveier, boligfelt osv. og hundene mine oppfører seg sånn uansett hvor vi går og det er veldig plagsomt og flaut at folk tror jeg har de aller mest aggressive hundene som finnes. :blink:

Skrevet
Akkurat nå, Pringlen skrev:

Men, det går ann å snakke til bikkjene, og be dem oppføre seg, selv om de er flere :)

Orker ikke :teehe:

  • Like 2
Skrevet

Vi har tre hunder, og alle er trent på passering hver for seg og passerer stort sett fint. Jeg greier også å trene på passering når jeg bare har to, men når de blir tre så har jeg gitt opp :P Min løsning er å kaste et godbitsøk i grøfta når andre hunder skal passeres. Det er jo ikke _trening_, men det blir ikke utagering hvert fall. Generelt er de ganske greie alle tre da, det er helst den ene som kan gi litt lyd fra seg. Hun er grei å trene. Problemet er egentlig ungloppa som for alt i verden vil hilse, og som flyr rundt som en sprettball og som surrer inn seg selv, de to andre og meg om jeg ikke får avledet henne i en passering :lol:

Skrevet

Sladretrening fungerer fint også i flokk. Flinkeste hunden får de beste godbitene ;) 
Forutsetter at man har trent sladretrening med hver enkelt først, så de forstår konseptet. 
Ev få alle ned i sitt og belønn dem for ro mens de andre passerer. 

Skrevet
10 hours ago, Pringlen said:

Men, det går ann å snakke til bikkjene, og be dem oppføre seg, selv om de er flere :)

Forutsatt at de har lært å oppføre seg i utgangspunktet, ja.

Her må det trenes grundig med én og én først, deretter to og to (gjerne der den ene er den flinkeste), og lære inn noen kontaktkommandoer du kan bruke på alle når du passerer.

Jeg har "bare" to, men den ene veier 40 kg. De går stort sett pent i passeringer, men i vanskelige situasjoner så har jeg forskjellig metode på de to, da de reagerer litt forskjellig på ting. Det går fint i de aller fleste tilfellene, men her gikk vi da ikke med hundene sammen før yngste var nesten året og begge kunne stort sett passere pent på egenhånd.

Skrevet
11 hours ago, Sofiea said:

Men de fleste andre jeg møter med to hunder oppfører seg ikke sånt men "bra" det også er andre hunder som oppfører seg som noen idioter. :teehe:

Er nesten sånn at jeg vurderer å kun ha en hund når de jeg har nå faller fra bare pga. dette sinnataggeriet. Men det er så mye kos å ha flere siden de da får selvskap og lekekamerater og masse annet positivt. 

Ser jo også at de aller fleste med to hunder ikke oppfører seg sånn som noen tullinger som mine. Tre eller fire eller flere har jeg ikke møtt tror jeg før så det vet jeg ikke. 

Jeg går både på byturer, på landet, i skogen, på gårdsveier, boligfelt osv. og hundene mine oppfører seg sånn uansett hvor vi går og det er veldig plagsomt og flaut at folk tror jeg har de aller mest aggressive hundene som finnes. :blink:

Det er nok en blanding av at de girer opp hverandre og at de føler seg "tøffere" når de er flere, er nok ikke mer sinna enn ellers. :) Det er selvsagt mer utfordrende å trene med to eller flere ifht en siden de gjerne blir litt mer gira og påvirker hverandre, men det er fult mulig. Er det vanskelig med fire så prøv med to og to.  

Også må du slutte å bli flau, for om du stresser med det så får du nok bare større problemer med å få vekk adferden også. 

Men om du går med en og en, er det liksom ingen reaksjon over hodet da? For jeg vil tro at det er en reaksjon da også, bare antagelig mye mindre (og uten bjeffing og knurring); men at hunden feks løfter halen og spenner kroppen litt i opphisselse kan være nok til at når de er flere så setter det igang en større reaksjon hos resten, og om det er tilfellet så kan man trene selv om man går med en og en også, selv om det ikke er samme reaksjonen som når man går med alle så er det der det er greit å starte. Når alle hundene kan gå fot forbi andre hunder med full kontakt på deg, hver for seg, så vil jeg tro det er lite problemer å gå med dem sammen og, så lenge du følger opp med samme krav.

 

  • Like 1
  • 2 weeks later...
Skrevet

Lønner det seg da kanskje kun å ha alenehund når man går tur da?

Er bare så lei av denne oppførselen hver gang vi møter andre hunder at jeg vurderer kun å ha en alenehund i fremtiden. 

De oppfører seg som noen tullinger med all den bjeffinga og hoppinga og det enorme spekktakelriet og her vi bor er det mange hunder vi møter på tur.

Jeg blir bare gal av denne oppførselen selv og det er såpass mye utagering og båndagressivitet at jeg ikke vet mine armer råd snart.

Det er jo mange som har flere hunder enn en som ikke oppfører seg sånn fordi hvis dette her hadde vært ett veldig stort problem så skjønnere jeg ikke hvorfor folk har flere hunder enn kun en hund.

Jeg føler at dette bare blir værre og værre med tiden. De er så tøffe sammen men alene så er de helt normale hunder.

Skrevet

Siden de er greie alene tror jeg det er håp. Du må bare bryte rutinen. Jeg ville ha hjernevasket en og en hund alene på at når det kommer hunder blir det godbiter. Så to og to i forskjellige kombinasjoner. Når de klarer to og to og det regner godis vil det være mulig å få til tre også. Når du er trygg på at atferden sitter kan du trappe ned på godbiter og bare rose.

Sent fra min VTR-L29 via Tapatalk

Skrevet

Ja, vi snakker lang tid med konsekvent trening av hundene enkeltvis før du kan regne med å ha dem sammen uten å bråke. Også fordi de påvirker hverandre. Om du har tre som går fint og stille og den fjerde bråker så er sannsynligheten stor for at den drar med seg resten.

Da vi fikk nr 2 var den første hunden fortsatt tidvis utagerende i bånd, og vi gikk ikke med hundene på tur sammen før den yngste var 6 mnd, og ikke regelmessig før han var et år gammel. Etter det har det vært mye trening med de å gå sammen, siden det er en ny setting de må håndtere og hvor de påvirker hverandre. De kan forsåvidt fortsatt finne på å utagere mot en og annen hund (nå er yngste 7, så vi har jobbet med det en stund...), men er ikke hver uke.

Skrevet

Det som også er vanskelig er at den møtende hunden ofte står stille helt til vi går forbi dem og da er det vanskelig å strø godbiter samtidig holde dem pluss å gå. Kan gi dem godbiter fra hånda også da men er vanskelig å pøse på med godbiter samtidig å gå forbi den andre eller de andre hundene som står helt stille med eieren.

Skrevet
2 timer siden, Sofiea skrev:

Det som også er vanskelig er at den møtende hunden ofte står stille helt til vi går forbi dem og da er det vanskelig å strø godbiter samtidig holde dem pluss å gå. Kan gi dem godbiter fra hånda også da men er vanskelig å pøse på med godbiter samtidig å gå forbi den andre eller de andre hundene som står helt stille med eieren.

Det er ikke alltid enklest at en som har flest hunder, er den som må passere en stillestående hund. Noen ganger, men ikke alltid, mtp plass. Hvis det er enklere for deg, kan du gå til side og stoppe, mens du ber bikkjene holde seg i ro. Jeg ville droppet go'bitene, det blir bare styrete med mange hunder.

Skrevet

Mine 2 er akkurat sånn. De høres ut som aggressive hunder. De kan også bli sånn når folk kommer gående i mot oss, så det er tydelig at det er overivrighet som skaper det. (de er overhode ikke menneske-aggressiv/redd/usikker).  De jager hverandre opp en del.  Klarer liksom ikke helt å få bukt med det. Er litt vanskelig når man går med begge alene.  Det er jo store, sterke hunder  som veier mer enn meg til sammen.  Jeg prøver bare å passere fortest mulig eller går en større omvei.  Synes også det litt flaut da, men har blitt litt mer vant til det så tar det ikke så tungt som før.  Bor selv langt ute på bygda så de er ikke så godt sosialiserte på folk eller hunder så da blir de sånn. 

 

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Vi hadde en elghund som stod og ulte ved døra hvis det var løpetisper innen en mils radius (satt på spissen), og en annen elghund som ikke brydde seg i det hele tatt, så det er nok i alle fall til en viss grad individbetinget. Ellers har jeg bare hatt relativt små hunder (6-8 kg), men det har kun vært tisper, og de har vært veldig enkle mtp. løpetid (lite blod, ikke noe særlig hormonpåvirking mentalt utover at det skal markeres hver 5. meter på tur). simira nevner livmorbetennelse, jeg vet ikke om det er mer vanlig på småraser, men min forrige hund fikk i alle fall det. Men skal man ikke drive med avl eller andre raserelaterte aktiviteter er det jo ikke verre enn at man kastrerer.
    • Hvordan er rasene hunden er blanding av? Og ikke minst foreldrene? Det er jo ulempen med blanding, det er vanskelig å gjøre grundig research, men foreldrene og evt. tidligere kull kan jo gi indikasjoner. Hvis det er bevisst blandingsavl så ville jeg uansett håpet at de ikke ville avlet på en hannhund som er slik, men samtidig så ville de da kanskje ikke avlet på blanding heller, om de var opptatte av genetikk. Jeg kan ikke veldig mye om miniatyrhunder, jeg har kjent et par hannhunder som var slik du beskriver, og et par som er helt greie. Når det er sagt er jo tispene også "kjent" for mer gneldring og innbilte svangerskap og livmorbetennelse, så man velger jo litt sine onder. 
    • Hei! Jeg er helt ny i liten-hund-verden. Har tidligere hatt springer spaniel, boxer og schæfer, men skal nå få en liten blandingsrase.  Jeg er så usikker på valget av hannhund eller tispe! Personlig har jeg ikke en sterk preferanse, har hatt to tisper og en hannhund, og heller nok kanskje mer mot hannhunder. Men jeg hører fra mange med små hunder at hanner kan være veldig vanskelig å få stuerene, at de markerer inne og at de er så stressa rundt løpetid i nabolaget feks at de står og uler ved døra osv. Dette er ikke noe jeg har vært borti med store raser, verken min egen eller venner sine (vært aktiv i NRH og NBF-miljø i 15 år, så vært borti en del forskjellige raser) i det hele tatt, så er det en typisk type atferd for små hunder, eller er det mer individbetinget? Vi legger så klart til rette for rotrening og passe aktivitetsnivå osv osv.  Hadde vært fint å høre noe annet enn skrekkhistorier om små hunder, for akkurat nå lener jeg veldig mot tispe.
    • Vi har hittil foret vår valp på 13 uker med fire måltider om dagen og har planer om å gå ned til tre måltider om dagen. Ved fire måltider ga vi frokost ca 07-07.30, lunsj 12, middag 16 og kveldsmat 19.30.  hvilke tidspunkter forer dere valpene deres og hva har fungert for dere?
    • Hei @Betan, min erfaring strekker seg fra 2002 da jeg fikk min første bull-hund. Min første ambull ble født i 2007 og jeg har hatt mange verv i det norske raseklubbens styre, nå sitter jeg i den svenske klubbens styre. Jeg har som oftest hunder i par og jeg er utdannet innefor atferd men også jobbet som hundetrener i mange år. Nå for tiden konkurerer jeg med min ambull-tispe. Vi er i kl 3 i RL f.eks og har flere sporprøver bak oss, tatt i Sverige. Så erfaringen strekker seg fra egne hunder til mange av norges og sveriges ambuller. Holder det?
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...