Gå til innhold
Hundesonen.no

Manipulasjon av ører - greit?


Lerkefuglen
 Share

Recommended Posts

3 timer siden, JeanetteH skrev:

Jeg tok det ikke som kritikk :) 

Min opplevelse når det kommer til bruksfolk og eksteriør er at de er opptatt av "farge" og ting som stå/henge ører og at "silhuetten" skal bli riktig, om du skjønner? De glemmer gjerne de "funksjonelle" tingene som er mer detalj som de EGENTLIG burde være opptatt av i min mening: steile fronter, mangel på støtte til albuene, svake haser, manglene vinkler her og der osv. Ting som gjerne har en påvirkning for funksjonalitet og belastning. 

Jeg personlig driter litt i om ett øre er løst eller om det er en hvit flekk her og der (hei jeg har nå en avlstispe med hvite tær bak og en potensielt avlstispe med hvitt på tær bak :P ), øyner som er for lyse osv Jeg er litt mer opptatt av rake fine lemmer, vinkler som ikke er for mye/for lite av ene eller andre veien osv. Jeg har forøvrig aldri møtt den perfekte hund enda :lol: (selv om jeg har vært ganske nær med en, men den hadde sine svakheter den også :lol: )

Jeg er en ørefreak så en kelpie uten stører ser jo ikke ut som en kelpie ? Jeg hadde definitivt teipet om jeg måtte, det koster meg så utrolig lite å teipe noen uker! En hvit flekk eller hvite tær plager meg ikke, det er uviktig for min del! Har selv en med lyse øyne, og det ser ut til å plage andre mer enn meg ?? Men vinkler? Joda, det er jeg litt opptatt av og syns nesten alle kelpier har litt knappe vinkler bak for min smak, eller for fallende kryss eller for lite front/tilbakelagt skulder... Det er MYE viktigere enn øyefarge og hvit flekk eller ei! Men ører... nei, jeg er ørefreak ? Dalmatinere med litt flying ears eller feil brett *GRØSS*

Lenke til kommentar
Del på andre sider

  • Svar 79
  • Created
  • Siste svar

Top Posters In This Topic

Top Posters In This Topic

Popular Posts

Jeg manipulerer ører, og er ærlig på det. Jeg forteller også valpekjøpere om det- og at jeg ikke har noe øregaranti. Ønsker man å stille ut får man gjøre en egeninnsats på ører, og ønsker man å ha dem

Heller hjelpe ørene litt og dermed ha en bredere avlsbase enn å utelukke alle disse som kan ha mye å bidra med til en rase ellers, tenker jeg. Skikkelig dårlige ører vil aldri bli bra samme hvor mye h

Romkameraten min har en sheltie, og jeg får derfor med meg en del av det som foregår i rasen. Nå har det vært masse snakk om ører i det siste, og det gjør meg litt forundret å høre hvordan de tenker..

Posted Images

4 minutes ago, Tuvane said:

Ja, det vil den jo, og på min rase må man jo da f. eks prøve å matche sånn at man ikke parer ei tispe og en hannhund fra linjer der det på begge sider forekommer løse ører. :) Gir du meg en stamtavle, så kan jeg si ganske nøyaktig om det der er muligheter for løse ører eller ikke, og ser jeg en hund i ringen med litt "flagring" i ørene, så har den som regel en av visse hunder i stamtavla.

Å utelukke veldig gode hunder (som har brakt mye bra til rasen) bare pga litt løse ører, synes jeg er veldig lite hensiktsmessig. :) Forøvrig, om ørene er helt, helt bløte, vil de aldri stå korrekt, uansett hvor hardt man måtte teipe dem, så det er grenser for hvor mye man faktisk får manipulert.

For min del er ørene en så viktig del av schäferens uttrykk, at jeg ville ha teipet dersom du ikke sto av seg selv. Min har heldigvis "ører av stål", og de er langt mer "stødige" enn ørene på hunder som har hatt teipede ører.

Altså, jeg mener ikke at man nødvendigvis skal utelukke hunder med feil ører fra avl, men om "man" (som i majoriteten av rasemiljøet elns?) absolutt ikke ønsker hengeører så vil det jo ikke hjelpe noen om man manipulerer ukorrekte ører for å kunne inkludere hunden i avlen. Og på en rase med liten genpool og eventuelle utfordringer så gir det ingen mening å utelukke dem overhodet, men igjen ser jeg ikke at det vil gjøre noen forskjell å manipulere ørene til hunden. Det er jo da utelukkende for utseendets skyld at dette gjøres, eventuelt som formål å svindle folk som vil ha hunder med korrekte ører i avl...

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Just now, simira said:

Altså, jeg mener ikke at man nødvendigvis skal utelukke hunder med feil ører fra avl, men om "man" (som i majoriteten av rasemiljøet elns?) absolutt ikke ønsker hengeører så vil det jo ikke hjelpe noen om man manipulerer ukorrekte ører for å kunne inkludere hunden i avlen. Og på en rase med liten genpool og eventuelle utfordringer så gir det ingen mening å utelukke dem overhodet, men igjen ser jeg ikke at det vil gjøre noen forskjell å manipulere ørene til hunden. Det er jo da utelukkende for utseendets skyld at dette gjøres, eventuelt som formål å svindle folk som vil ha hunder med korrekte ører i avl...

Ser du ikke at det er nødvendig for at hunden skal få tilstrekkelig premiering (som den må ha for å kunne avles på iht raseklubbens avlskrav)? Hunden har jo de samme genene med eller uten teipede ører, men om manglende teiping gjør at den ikke kan klareres for avl, så vil den jo aldri kunne videreføre sine eventuelle andre gode egenskaper. "Betydelige ørefeil" er nemlig diskvalifiserende feil hos rasen...

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Just now, Tuvane said:

Ser du ikke at det er nødvendig for at hunden skal få tilstrekkelig premiering (som den må ha for å kunne avles på iht raseklubbens avlskrav)? Hunden har jo de samme genene med eller uten teipede ører, men om manglende teiping gjør at den ikke kan klareres for avl, så vil den jo aldri kunne videreføre sine eventuelle andre gode egenskaper. "Betydelige ørefeil" er nemlig diskvalifiserende feil hos rasen...

Nei, om det er diskvalifiserende feil er det jo problematisk. Jeg hadde ikke tenkt på det med utstillingskrav, så det er jo et poeng. Men at ører er diskvalifiserende feil betyr jo i utgangspunktet at den typen ører absolutt ikke er ønskelig, og dermed ikke bør avles på? Jeg skjønner såklart at det må veies opp fordeler og ulemper mot hverandre i avlen, men om feil ører er diskvalifiserende hos rasen, er det da greit å avle på det fordi man har fått godkjent en hund med manipulerte ører, i motsetning til f.eks. en feilfarget hund, som man jo ikke får gjort noe (lovlig) med? De oppdretterene som er villige til å bruke en ellers super hund til tross for en diskvalifiserende feil bør vel da også kunne se like langt, eller?

  • Like 3
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Ører er jo en liten sak. På ene siden er jeg enig i at man ikke skal utelukke små ørefeil fra avl i små raser . På den andre siden syns jeg man ikke skal avle på ørefeil : på borzoi dukker det opp store tunge lave ører nær sagt overalt nå :(  Det gjør at de nærmer seg saluki i utseende ( ser fælt ut ) og ørene har faktisk noe å si for funksjon selv om det bare er en liten detalj. http://www.nktelco.net/teine/speed2.htm    

Lenke til kommentar
Del på andre sider

1 time siden, yurij skrev:

Ører er jo en liten sak. På ene siden er jeg enig i at man ikke skal utelukke små ørefeil fra avl i små raser . På den andre siden syns jeg man ikke skal avle på ørefeil : på borzoi dukker det opp store tunge lave ører nær sagt overalt nå :(  Det gjør at de nærmer seg saluki i utseende ( ser fælt ut ) og ørene har faktisk noe å si for funksjon selv om det bare er en liten detalj. http://www.nktelco.net/teine/speed2.htm    

Det er et ikke helt ukomplisert tema, enig der. På whippet, sheltie, collie, russer og manchester terrier bare for å nevne noen raser, så vil uten tvil ørenes form ha en hel del og si for utrykket. Tunge ører på mynder med rosenører vil unektelig gi et ganske annet utrykk  enn det ønskelige. Det samme vil jo fravær av vippeører gi. 

Så er jo spørsmålet om man på raser med 'vipp' heller skal godta at det er vanskelig å oppnå korrekt vipp, uten manipulering, istedenfor å utelukke individer med stivere ørebrusk? 

På raser med rosenører er det jo mindre rom for manipulering. Tunge ører er tunge uansett og stive ører lar seg vanskelig forme til korrekt øreform. På whippet kan jo tildels både stive ører og høy hale kamufleres i ringen. Fremgangsmåten er jo derimot høyst diskutabel..

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Sånn rent hypotetisk; enn om noen importerte en hannhund fra særdeles friske linjer, der svært få av rasens helseproblemer forekom . Denne hanhunden har alt, både godt eksteriør og som allerede nevnt er fra særdeles friske hunder bakover . Men..denne hannen har en feil og det er feil ørestilling. Fremdeles nei? :) Eller var det bare manipulering,mdu sa nei til ?  

Lenke til kommentar
Del på andre sider

2 timer siden, yurij skrev:

Ører er jo en liten sak. På ene siden er jeg enig i at man ikke skal utelukke små ørefeil fra avl i små raser . På den andre siden syns jeg man ikke skal avle på ørefeil : på borzoi dukker det opp store tunge lave ører nær sagt overalt nå :(  Det gjør at de nærmer seg saluki i utseende ( ser fælt ut ) og ørene har faktisk noe å si for funksjon selv om det bare er en liten detalj. http://www.nktelco.net/teine/speed2.htm    

Og jeg tenker at DEN detaljen er så mikroskopisk at det ikke engang burde vært noen som hadde forsket på det. Jeg tipper at det neppe utgjør noen som helst forskjell for hundens evne til å jakte ned et bytte... Det er KUN i konkurransesammenheng man overhodet kunne tenkt TANKEN engang på at ører skulle ha noen som helst praktisk funksjon ut over å høre med. Sorry, men sånne vikarierende argumenter synes jeg blir bare tull når man tenker på at de fleste raser har langt viktigere ting å ta hensyn til. Det blir litt som disse doble sporene min rase skal ha... og som blir framholdt som veldig viktig for å gi hundene bedre grep om underlaget når de gjeter... jeg vedder hodet mitt og litt til på at det ikke er de doble sporene som utgjør forsjellen på en god og en mindre god hund, for å si det sånn :aww: 

  • Like 3
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Er genpoolen så liten at det ikke er hensiktsmessig å avle på bare en type ører, så bør begge typer tas inn i standarden. Hvis genpoolen er stor nok så får man avle det bort da. Stort sett så sliter man ikke akkurat med store genpooler for de fleste rasene...

Å «fikse» ører i etterkant lurer ingen, og i alle fall ikke arvematerialet. Det blir helt meningsløst spør du meg. Nå er kanskje dette med ørene en ufarlig og relativt liten inngripen, men prinispielt byr det meg skikkelig i mot.

 

  • Like 5
Lenke til kommentar
Del på andre sider

35 minutter siden, QUEST skrev:

Sånn rent hypotetisk; enn om noen importerte en hannhund fra særdeles friske linjer, der svært få av rasens helseproblemer forekom . Denne hanhunden har alt, både godt eksteriør og som allerede nevnt er fra særdeles friske hunder bakover . Men..denne hannen har en feil og det er feil ørestilling. Fremdeles nei? :) Eller var det bare manipulering,mdu sa nei til ?  

Manipulering :)

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

31 minutter siden, Siri skrev:

Og jeg tenker at DEN detaljen er så mikroskopisk at det ikke engang burde vært noen som hadde forsket på det. Jeg tipper at det neppe utgjør noen som helst forskjell for hundens evne til å jakte ned et bytte... Det er KUN i konkurransesammenheng man overhodet kunne tenkt TANKEN engang på at ører skulle ha noen som helst praktisk funksjon ut over å høre med. Sorry, men sånne vikarierende argumenter synes jeg blir bare tull når man tenker på at de fleste raser har langt viktigere ting å ta hensyn til. Det blir litt som disse doble sporene min rase skal ha... og som blir framholdt som veldig viktig for å gi hundene bedre grep om underlaget når de gjeter... jeg vedder hodet mitt og litt til på at det ikke er de doble sporene som utgjør forsjellen på en god og en mindre god hund, for å si det sånn :aww: 

Langt på vei enig :) Jeg kjøper ikke uten videre at det er doble sporer på briard, ekstra tær på lundehund eller små detaljer på ører, som avgjør hvorvidt de er gode gjetere/ jegere..

Jeg tror at i mange tilfeller dreier det seg enten om 'overtro', tilfeldigheter, eller innavl. 

Det kan jo være så enkelt at hund A, B og C som var uovertruffne jakthunder/gjetere helt tilfeldigvis hadde sporer/spesielle ører eller andre små detaljer og at folk trodde/tror at disse tingene var/er av betydning for det arbeidet de utfører. Når man ser hvor mye merkelig folk innbiller seg og gjerne helst vil tillegge egen rase, så syns jeg ikke det virker helt usannsynlig.. :P

For å få noen som helst brukbare data på slikt, så måtte man ha tilgang på et stort antall hunder som i realiteten burde være kloner av hverandre,der er den eneste forskjellen var denne spesielle detaljen, for å få et sannferdig bilde av hvorvidt den hadde noen reell betydning. I tillegg måtte de prøves under omtrent identiske forhold. Såe..

 

  • Like 2
Lenke til kommentar
Del på andre sider

8 timer siden, QUEST skrev:

Jeg var i tvil om jeg skulle skrive mitt første innlegg her, for jeg var redd du skulle ta det som kritikk, hvilket det overhodet ikke var ment som :) Jeg syns bare det er et interessant tema. Men siden du er åpen om ørene , så tok jeg sjansen :)

Skal virkelig eksteriøre småfeil trumfe helse? 

Jeg har jo 'bare' hunder til tur og kos og jeg syns jo det er fint om de er sånn noenlunde etter standard men i valget mellom helse og rasetypisk, så er det ingen tvil om hva jeg foretrekker. Det hjelper ikke om hunden får BIR hver gang, om helsa ikke er der.. 

Man skulle jo tro at brukshundfolket var mindre opphengt i eksteriøre småfeil og var mer opptatt av 'dugelighet' og helse dog enn showfolket men..:P

Hvorfor skal det alltid være sånn enten eller? Skjønner ikke den greia. Enten er man opptatt av utseende, ellers så er man opptatt av egenskaper. Jeg vil ha i pose og sekk. Jeg vil ha en hund med egenskapene jeg ønsker, og jeg ønsker også å ha en pen hund. Unntaket for meg ville vært dersom jeg ble hekta på en gren så mye og at rasene som egner seg dessverre ikke tiltaler meg utseendemessig, at jeg likte grenen så godt at jeg måtte svelge kravet om ønsket utseende. Men dersom jeg kan, vil jeg ha BÅDE brukbar hund, og en jeg synes er vakker. Begge deler er viktig for meg. Ingen skam har jeg over det heller :P

7 timer siden, TonjeM skrev:

Interessant dette. Når det gjelder stå- vs henge-ører, så er ikke det en kosmetisk detalj egentlig. Stå-ører er antagelig helsemessig bedre enn henge-ører. Alle hunde-dyr i naturen har stå-ører, uten unntak. Det må jo være en grunn til at naturen ikke selekterer henge-ører. Det ser ut til at luft til øreganger er viktig for overlevelse, viktigere enn risikoen for å få rusk nedi der som setter seg fast og gir infeksjon. Hadde jeg hatt Sinner, for eksempel (og han der skulle jeg gjerne hatt, for en fin fyr han er :heart:), hadde også jeg teipet ørene hans (i hvert fall når det kan gjøres så skånsomt som Jeanette gjorde)  simpelthen for hans egen skyld - for jeg tror det er helsemessig bedre for hunden. Ikke noe å gjøre med siluetter eller utseende å gjøre i bunn og grunn, simpelthen helse.

Ståører hører bedre enn hengeører, og i naturen hvor bittesmå detaljer kan skille mellom liv og død, blir ståører hardt selektert for. Hos våre familiehunder er det ikke så veldig viktig mtp hørsel og helse. Unntaket er jo såklart hunder med tunge ører med mye pels som spaniels og puddel osv, der trange øreganger er et problem for helsa.  

Men mtp hørsel tror jeg ikke den ørlille forskjellen har så mye å si for våre tamhunder. Men ute i den brutale naturen er det slike småting som skiller dem som overlever fra dem som dør.

  • Like 3
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Guest Snusmumrikk
7 timer siden, Heidihj skrev:

Jeg har sett folk teipe og manipulere ører på malamute til å stå også. Jeg bryr meg ikke noe om at folk gjør det, men jeg syns det er viktig at det kommer frem at det blir gjort. På en polar rase er alt annet enn stående ører uønskelig. Dette fordi en brett på ørene påvirker blodsirkulasjon, noe som lettere kan gi frostskader. Dette er hunder som er avlet for ekstreme forhold, så slike ting er  viktig. Vi ser at myke ører kommer på enkelte linjer, og da er det viktig at dette også taes med i vurderingen når man avler. Det skal ikke være nødvendig å manipulere disse ørene for at de skal stå.

Men er det faktisk tilfelle? Alaska husky kommer jo med mange forskjellige ørefasonger, og forfrysninger er ikke et problem på ørene. Og ihvertfall er det ingen forskjellen på ståører og hengeører. Jeg har noen med ståører, noen med hengeører, noen med vippører og en som har ett som står og ett som henger. Ingen forskjell i det hele tatt med tanke på forfrysninger. Han med ett opp og ett ned blir ikke kaldere på det som henger og har ikke hatt forfrysninger på noen av dem, selv om de er svære. Det som har noe å si med tanke på forfrysninger er selvfølgelig pels. Dårlig pelsa hunder har lettere for å få forfrysninger. Men det er ikke ørene som er mest utsatt, det er baller, penis, patter osv. Store ører er litt mer utsatt enn små og tette, men om de står eller henger betyr ingen ting. Men jeg tviler egentlig på at dette er et problem på malamute i det hele tatt? Når alaska huskyene ikke sliter med vipp- eller hengeører tviler jeg sterkt på at en bedre pelsa malamute hadde merka noen forskjell i kulda. 

For hunden betyr det nok ingen verdens ting om ørene står eller henger før vi snakker om tunge hengeører. Tunge hengeører gir lettere ørebetennelser. Ørene står naturlig for å fange lyd bedre og lettere kunne vri seg for å fange opp og retningsbestemme lyder og de er en viktig del av språket til hundene. 

Jeg foretrekker selv ståører rent estetisk og fordi jeg mener det er det mest naturlige, men jeg lar ikke være å kjøpe en god hund bare fordi den har hengeører eller noe midt i mellom. Så sant ikke hengeørene er tunge. Det ville jeg faktisk ikke kjøpt uansett, men det er ikke basert på hva jeg syns er pent, det er basert på hva jeg tror er best for hunden. 

Lenke til kommentar
Del på andre sider

På collie har forskning vist at ca 50 % vil få rette ståører uten flipp om man ikke manipulerer. Jeg personlig bryr meg nada om ører og syns det med å manipulere utseendet til hunder er en uting, med eneste mål som kosmetisk. Og selv om oppdretterne ikke tar med i kontraktene at ørene skal teipes, så blir det likevel et visst press rundt akkurat dette med teiping. 
Heldigvis har ingen av de raser jeg har nå et absolutt krav om ørefasong, (selv om beauceron har en angitt "ønskelig fasong") og er for min del et ekstra pluss for å velge de rasene, i mine øyne. Jeg ble veldig metta av mas om kosmetikk. 
Og noen går langt over streken med nedetsing av ørebrusk, med midler som ikke er lovlige her i Norge. Alt kan bestilles på nett... 

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Guest Snusmumrikk
1 time siden, Pasadena skrev:

Men om min hund med hengeører  skulle gå med ørene tapet opp ville hunden få stort varmetap og kulde og vind, snø og støv rett inn i øregangene. Hunder tilpasset kulde med ståører har pels på innsiden av øret og rundt ytre øregang som beskytter. 

Og de lukker ørene "bakover" når de jobber og i motvind, så de løper ikke med blåsten rett inn :lol: 

Lenke til kommentar
Del på andre sider

3 timer siden, Snusmumrikk skrev:

Men er det faktisk tilfelle? Alaska husky kommer jo med mange forskjellige ørefasonger, og forfrysninger er ikke et problem på ørene. Og ihvertfall er det ingen forskjellen på ståører og hengeører. Jeg har noen med ståører, noen med hengeører, noen med vippører og en som har ett som står og ett som henger. Ingen forskjell i det hele tatt med tanke på forfrysninger. Han med ett opp og ett ned blir ikke kaldere på det som henger og har ikke hatt forfrysninger på noen av dem, selv om de er svære. Det som har noe å si med tanke på forfrysninger er selvfølgelig pels. Dårlig pelsa hunder har lettere for å få forfrysninger. Men det er ikke ørene som er mest utsatt, det er baller, penis, patter osv. Store ører er litt mer utsatt enn små og tette, men om de står eller henger betyr ingen ting. Men jeg tviler egentlig på at dette er et problem på malamute i det hele tatt? Når alaska huskyene ikke sliter med vipp- eller hengeører tviler jeg sterkt på at en bedre pelsa malamute hadde merka noen forskjell i kulda. 

For hunden betyr det nok ingen verdens ting om ørene står eller henger før vi snakker om tunge hengeører. Tunge hengeører gir lettere ørebetennelser. Ørene står naturlig for å fange lyd bedre og lettere kunne vri seg for å fange opp og retningsbestemme lyder og de er en viktig del av språket til hundene. 

Jeg foretrekker selv ståører rent estetisk og fordi jeg mener det er det mest naturlige, men jeg lar ikke være å kjøpe en god hund bare fordi den har hengeører eller noe midt i mellom. Så sant ikke hengeørene er tunge. Det ville jeg faktisk ikke kjøpt uansett, men det er ikke basert på hva jeg syns er pent, det er basert på hva jeg tror er best for hunden. 

Jeg har ikke hørt om forfrysning på hengeører på ah jeg heller. Vært borti endel andre forfrysninger hos ah (håpløst å avle så dårlig pelsa bikkjer..). Det som hadde vært interessant hadde vært å hørt med se som virkelig bruker bikkjene ute i ekstreme forhold over lang tid. Da tenker jeg på hundene som lever på Grønland, og for eksempler Jo Henderson som er ute i ekstreme, arktiske forhold med sine malamuter i månedsvis. Det er jo dette disse hundene opprinnelig er avlet for. Ørene som har vært tette og små, samt er stående, har jo åpenbart blitt favorisert i disse forholdene hos denne hundetypen. Hadde det ikke hatt noe å si, ville vi kanskje sett større variasjon hos disse hundetypene også? Grønlandshund og malamute er jo hundetyper som er veldig gamle, og det har vært hard selektering mot polare tilpasninger og overlevelse i ekstreme strøk . Gamle tegninger, bilder og beskrivelser av disse typene viser jo hunder med ståører. 

Jeg tror riktignok ikke ørene har noe å si hos de fleste polarhunder/trekkhunder som er i Norge i dag, men jeg syns det er viktig å forvalte rasene som de ekstreme polarhundene de skal være.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

6 timer siden, Siri skrev:

Og jeg tenker at DEN detaljen er så mikroskopisk at det ikke engang burde vært noen som hadde forsket på det. Jeg tipper at det neppe utgjør noen som helst forskjell for hundens evne til å jakte ned et bytte... Det er KUN i konkurransesammenheng man overhodet kunne tenkt TANKEN engang på at ører skulle ha noen som helst praktisk funksjon ut over å høre med. 

Selvsagt, det er veldig få som jakter for føda så  det er konkurransejakt ja. Målet er allikvel å ta ned haren/ jackrabbiten

Lenke til kommentar
Del på andre sider

19 timer siden, Shlush skrev:

Jeg er en ørefreak så en kelpie uten stører ser jo ikke ut som en kelpie ? Jeg hadde definitivt teipet om jeg måtte, det koster meg så utrolig lite å teipe noen uker! En hvit flekk eller hvite tær plager meg ikke, det er uviktig for min del! Har selv en med lyse øyne, og det ser ut til å plage andre mer enn meg ?? Men vinkler? Joda, det er jeg litt opptatt av og syns nesten alle kelpier har litt knappe vinkler bak for min smak, eller for fallende kryss eller for lite front/tilbakelagt skulder... Det er MYE viktigere enn øyefarge og hvit flekk eller ei! Men ører... nei, jeg er ørefreak ? Dalmatinere med litt flying ears eller feil brett *GRØSS*

Pst: at kelpie skal ha flat og rett kryss er en mote ting ;) fra utvidet rasestandard som er mer detaljert enn den til FCI som er åpen for tolkning ;)

Kryss: ... rather long and sloping... 

20171105_072124.thumb.png.7d480fffde3890d75f0e198ced39f1ec.png

Lenke til kommentar
Del på andre sider

1 time siden, JeanetteH skrev:

Pst: at kelpie skal ha flat og rett kryss er en mote ting ;) fra utvidet rasestandard som er mer detaljert enn den til FCI som er åpen for tolkning ;)

Kryss: ... rather long and sloping... 

20171105_072124.thumb.png.7d480fffde3890d75f0e198ced39f1ec.png

Nei, jeg sier ikke at de skal ha rett kryss ? men jeg syns noen har for bratt... feks min eldste syns jeg selv har for bratt kryss selv om det nok er innafor standard ? Han har fått trekk for krysset på utstilling forsåvidt. Men jeg ser jo at krysset hans ikke er stort værre enn mange andre sitt, men med høy haleføring så ser det fort værre ut.

Men ører... nei jeg er ørefreak ? Jeg kan virkelig ikke fordra feilører.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

2 timer siden, Shlush skrev:

Nei, jeg sier ikke at de skal ha rett kryss ? men jeg syns noen har for bratt... feks min eldste syns jeg selv har for bratt kryss selv om det nok er innafor standard ? Han har fått trekk for krysset på utstilling forsåvidt. Men jeg ser jo at krysset hans ikke er stort værre enn mange andre sitt, men med høy haleføring så ser det fort værre ut.

Men ører... nei jeg er ørefreak ? Jeg kan virkelig ikke fordra feilører.

Kryss og hale henger sammen. For korte kryss gir veldig ofte for høyt halefeste og dertil de berømte høye halene:) 

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

 Share

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive



  • Nye innlegg

    • Jeg tror hun bjeffer når hun blir stressa. Det brukes som en protest, under stress, som et språk hun bruker for det aller meste nå på sine eldre dager. Det hender hun tisser litt inne,som regel på min side av senga. Hun skjønner ikke helt greia med å gå på do før vi skal dra lenger. Hun er vant til åpen dør til hagen, så vi må følge henne rundt for å passe på at hun gjør det hun må før vi drar. Kom på at hun heller ikke vil være i et annet rom når vi er hjemme. Hun vil ikke ligge og hvile på et annet rom,da må vi være der sammen med henne. Vi hadde en som skulle reparere komfyren her ved to anledninger. Da var mannen oppe med reparatøren,mens jeg og hundene var i kjellerstua og på soverommet. Den ene gangen hadde jeg radioen på,da fikk hun ikke med seg at han kom. Den andre gangen bjeffa hun omtrent hele tiden de tre timene mannen var her. Hun vil ha tilgang til hele huset, slik hun har hatt siden vi flyttet hit for snart 6 år siden, og stengte dører er ikke greit. Da bjeffer hun hele tiden. Hun vil ikke være på soverommet og kjellerstua med stengt dør, ikke på soverommet, og hun vil ha oversikten slik at hun kan gå der hun føler for selv. Hun er fysisk sprek, men jeg er usikker på det mentale. Hun inviterer junior til lek selv,og synes det er veldig gøy en stund,men når hun ikke orker mer,så er hun så mild at hun ikke sier i fra klart nok til den yngste. Og junior er sterkere og naturlig nok mer utholdende,så da blir det for mye for henne. Junior vil mer enn gjerne løpe, leke og herje hele tiden,så vi må inn for å stoppe det ofte. Hun begynner jo å roe seg litt mer, men er fortsatt ganske umoden som lapphunden ofte kan være ganske lenge. Og da blir det mye bjeffing. Da skiller vi de. Det er jo ikke så lett å få gjort når de er alene,og derfor tenker vi det er best for den gamle at de er hver for seg. Men,hun bjeffer når de er alene sammen og junior ligger og sover også,så hvorfor,det vet vi ikke. Det eneste som stopper bjeffingen i alle situasjoner stort sett,er så lenge hun har en frossen kong eller noe annet å tygge på. Da er det som regel stille til hun er ferdig med det, og så er det på igjen med bjeffingen. Hun elsker mat,går helt i transe og koser seg så hun er helt i sin egen verden. Så ja,det er ikke bare en ting, men det mest utfordrende akkurat nå,er at det blir vanskelig når de ikke kan være alene i samme hus. Jeg har prøvd å snakke til henne via kamera for å roe henne når hun bjeffer så mye,men da eskalerer det enda mer fordi hun ikke ser meg. Og junior blir jo med i bjeffekoret,og står da å uler. Vi har heldigvis meget tålmodige naboer, men det går jo ikke i lengden når de hører lyden inn i husene sine i timevis. Jeg synes egentlig løsningen med at den gamle har hele huset med tilgang til kjeller, mens junior har gangen med en kompostgrind mellom de burde være en god løsning, men det synes altså ikke pensjonisten vår at var greit.
    • Hva får hun for stress? Min Odin var også en lettstresset type og fungerte bedre med Eldepryl på sine eldre dager. Jeg tenker det er ganske naturlig at hun foretrekker det vante og trenger kontroll på omgivelsene med alderen. Det trenger ikke å være slutt enda, så lenge hun ikke har mye smerter og virker glad og fornøyd.  Blir det bjeffing om du har dem sammen, men begrenser området, altså ikke hele huset? Yngste begynner jo også å nærme seg voksen, og herjingen vil nok gi seg. Hvor lenge holder de på når de er alene sammen? Jeg tenker kanskje det er like greit for begge, og så får de legge seg og slappe av etterhvert?
    • Junior ligger og sover når hun er alene. Uten lyd. Den eldste har generelt mer og mer lyd med alderen. Gamlemor vil ha tilgang på hele huset slik hun er vant til. Hun finner seg ikke i å bli stengt inne på et rom,som for eksempel soverom/kjellerstue,der hun uansett pleier å legge seg. Døra må være åpen,så hun kan gå opp og ned trappa. De få gangene det har fungert på et slags vis, har junior lagt seg i gangen oppe, og gamlemor har lagt seg frivillig nede. Men,døra kan ikke være igjen mellom dem, for da blir det altså et voldsomt bråk som høres helt inn i huset til naboen.  Merker jo at hun begynner å bli litt gammel, men klarer ikke helt å tolke om hun glemmer litt noen ganger,kanskje. Syn og hørsel er det ingenting galt med,og alle undersøkelser hos veterinær er helt topp.  Har ingen forklaring på hvorfor hun bjeffer hele tiden når de er alene,  for hun er så glad i den lille frøkna. Det kan bli for voldsom leking når lillemor får overtenning, og derfor tenkte vi det var lurt å ha dem adskilt,men det vil gamlemor heller ikke. Spesielt dette prosjektet hun hadde med å meget bestemt jobbe intenst med å skyve bort kompostgrinda mellom dem for å komme seg inn til junior var litt spesielt å se på video.  Hun passer alltid på at junior har det bra, og helt siden valpen var bitteliten,har hun passet på henne som om det var hennes egen. Skal legge til at det er MYE bjeffing fra henne ellers også, ikke når vi er alene i familien, men på det meste annet. Det har blitt betraktelig verre med alder, og vi prøver å skjerme henne så godt vi kan. Vi har på radio så hun ikke skal høre så mye lyder, vi drar for gardinene så hun ikke skal få med seg alt som skjer utenfor osv. Jeg tror kanskje vi har litt skylapper på fordi vi ikke ønsker å se hvor ille lydnivået har blitt med alderen, men vi føler at hvis vi tilrettelegger nok for henne,så er hun fornøyd og har det bra. Og vi ønsker å strekke oss langt for at hun skal ha det bra. Det er mulig at alt handler om at hun er stressa,  kanskje er litt forvirret til tider,og at det er en grunn til at hun ikke klarer å roe seg.  Hun løper opp og ned trappa, bort til vinduene og bjeffer hele tiden. Så kan det bli stille litt,så er det på igjen. Når hun er hos hundepasser,så fungerer det bra, de bryr seg ikke om lyden, og hos veterinæren er hun helt rolig,og sitter med et stort smil på bordet.  På tur er hun helt rolig, ikke en lyd hvis det ikke kommer noen,da. Og inne og ute er hun stille hvis ingen kjører forbi,eller dukker opp på døra. I sommer har hun elsket å ligge hele dagen i skyggen, og sove.  Hun får metacam hver dag fordi vi mistenker artrose i et bein. Og hun får antidepressiva for stress. Beklager,dette ble nok litt rotete,  men vi har altså litt utfordringer med å forstå hva dette handler om. Er det kanskje vi som ikke skjønner at dette egentlig handler om en gammel hund som kanskje bør få slippe snart. Usikker. Faren min og svigerfar mener det.  Jeg har dratt det for langt med en syk hund før, så vi prøver å være veldig åpne for innspill. Hun virker altså som om hun har det bra når alt er kjent og slik det pleide å være. Når hun er alene hjemme slik hun var før når hun var eneste hund i heimen. Det er sjelden hun må være alene hjemme, det er ingen som er på jobb hele dagen lenger. Men,når vi tar med oss mini og drar,ser hun veldig blid ut,og går ned og legger seg med en gang.        
    • Hvordan er unghunden alene hjemme uten gamlemor? Jeg tenker at det kanskje er den yngste som rett og slett trenger mer alenetrening for å finne roen alene først. Jeg regner med dere har gjort de vanlige tingene med begge, som å gå tur eller aktivisering før dere går fra dem, har på radio, ikke for mye eller for lite plass, osv.  Hvis de er alene sammen med tilgang på kun ett rom og senger lett tilgjengelig, hvordan går det da? 
    • Vi er litt oppnådd her nå,så vi tar i mot tips med stor takknemlighet. Vi har en eldre dame på 11 år, og en unghund på 16 mnd. De går godt sammen. Utfordringer oppstår når de skal være hjemme alene. Begge takler fint å være hjemme alene hver for seg. Men, den gamle finner ikke roen når begge hundene er alene sammen. Heller ikke med kompostgrind mellom dem så de kan se hverandre,  da bruker hun tiden på å prøve å komme seg forbi grinda og inn til den andre hunden, og heller ikke i hvert sitt rom fungerer det. Vi har videoovervåkning på dem, og ser at den gamle går rundt og bjeffer omtrent hele tiden når hun vet at den andre hunden vår også er hjemme. Når hun er alene i huset, går hun og legger seg,og er helt stille. Hun er en litt nevrotisk og stressa type, samtidig veldig mild,og er veldig opptatt av unghunden, og at hun har det bra. Samtidig,når de er sammen,så blir det for mye når junior vil leke hele tiden. Så derfor er det best om de er hver for seg, men det hadde jo vært supert om de kunne være alene i samme hus. Slik det er nå så har vi prøvd oss litt fram, og det har blitt til at vi har tatt med oss junior,så pensjonisten får roa seg alene hjemme. Men,det er ikke alltid vi kan ta henne med oss, og da er det altså bjeffing omtrent non stop på den eldre. De er forresten lapphunder.
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...