Gå til innhold
Hundesonen.no

Innlæring apport


Renn
 Share

Recommended Posts

Hei, 

Jeg ønsker å trene apport med min alaska husky. Hun er allerede glad i å løpe og hente konger og baller, men er ikke spesielt glad i å avlevere. Har sett litt på youtube angående innlæring av å holde, men vi kommer ikke videre enn at hun snuser på tingen. Det hender hun prøver å ta den, men når jeg holder den igjen tar hun det som at hun ikke får den og går og legger seg. 

Har forsøkt med clicker uten at hun ser noen god sammenheng eller går noe videre fra å snuse på tingen. Føler meg litt låst nå. Hun er også en hund som ganske fort gir opp. 

Håper noen har noen nyttige tips :) 

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Hva bruker du når du prøver å lære henne til å apportere? :) Hva mener du med at du holder igjen når ho tar den? 

Det jeg gjorde på min sære whippet var å først klikke for å snuse på den, så touche den (som i å dytte på den), så ble jeg strengere og venta med å klikke til han prøvde å ta tenna på den, så etter hvert må han ta den ordentlig i den. 

Hele veien først, så holder jeg apporten løst i hånda, så holder jeg den nærmere og nærmere bakken, etterhvert som de forstår tegninga. Til slutt vil da hunden plukke den opp fra bakken, uten at den blir kasta eller noe på forhånd, men bare ligger foran hunden :)

Masse lykke til! Apport er kjempe gøy :D 

  • Like 2
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Leste man skulle holde den så hun holdt den og ikke tok den med seg. Men den ene gangen i løpet av treninga hu prøver å ta den, tar hu den med tilbake til senga. 

Har brukt en pinne. 

Prøvde slik som du sier med klikker, men når hun ikke får klikk fordi jeg prøver å bli strengere gir hu bare opp og går og legger seg. Har trent en uke med at hun bare skal touche, men kommer ikke videre ? Altså hun jobber ikke med å finne ut hva hun skal gjøre for å få et nytt klikk. Eller om hun får klikk så gjør det ikke at hun prøver det på nytt. Da kan hun gå tilbake til bare å touche og når det ikke går så går hun og legger seg. 

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Ved søk på forumet fant jeg ikke mindre enn ni konkrete tråder som gikk på innlæring av apport. Søk og se om du finner noen relevante tips der? Jeg fant ikke innlegget til Gråtass om innlæringen, men her er en referanse til en grei beskrivelse ihvertfall:

 

  • Like 2
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Hva har du tenkt å bruke apporteringen til? Konkurranse eller bare for moro? Dersom du ikke har mål om å komme på landslaget i lydighet eller bruks, så tenker jeg at det ikke er så viktig å "følge" boka for hvordan sånt skal trenes. Ofte blir klikkertreningen litt for statisk og man får problemer slik som du beskriver. Kanskje skal du utnytte litt jakt-egenskapene til hunden? Synes hunden det er moro å løpe etter noe og ta tak i det? Jeg ville i hvert fall forsøkt å gjøre apport-tingen du bruker litt morsommere, bruk deg selv litt mer kanskje, gjør tingen spennende, gjem den bak ryggen din, ta den fram igjen, rykk den gradvis unna hunden og se om du kan skape litt mer interesse for gjenstanden enn en død gjenstand. 

  • Like 3
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Hvis man har en hund som ikke er så glad i selve avleveringen, så kan det lønne seg å ha to like gjenstander, f. eks to baller med snor. Kast den ene ballen, og idet hunden har fått tak i ballen, så viser du fram ball nr to og løper i motsatt retning. Forhåpentligvis kommer hunden da løpende tilbake til deg - og du kan belønne med lek med ball nr to. :) Dvs en slags byttelek som gjør at hunden får litt større incentiv til å komme tilbake til deg med gjenstanden.

Det samme kan du gjør med apporten - når hunden tar opp apportern, så drar du fram en ball og belønner med den når hunden kommer tilbake. :) Etter hvert som hunden blir flinkere til å komme tilbake, kan du jobbe med at den kommer inn på plass, før den får ballen. :)

  • Like 2
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Guest Snusmumrikk
9 timer siden, QUEST skrev:

Er det bare jeg som tenker at en AH ikke er den mest opplagte 'rasen' å trene apport med? :) 

AH kan helt fint lære seg å apportere. Det kan være litt utfordrende fordi mange av dem ikke ser poenget med gjenstander, men denne liker jo å leke med ting, da ser jeg ikke noe problem i å lære den å komme tilbake for å leke mer heller. De er ikke dumme, selv om de ofte har lite gjenstandsinteresse :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

21 minutter siden, Snusmumrikk skrev:

AH kan helt fint lære seg å apportere. Det kan være litt utfordrende fordi mange av dem ikke ser poenget med gjenstander, men denne liker jo å leke med ting, da ser jeg ikke noe problem i å lære den å komme tilbake for å leke mer heller. De er ikke dumme, selv om de ofte har lite gjenstandsinteresse :)

Nei, jeg tenkte langtfra på dum :) Noen av de smarteste hundene jeg har vært borti, hadde ingen interesse av å gjøre ting de ikke selv syns var interessante. 

Lenke til kommentar
Del på andre sider

På Thursday, November 02, 2017 at 7:32 PM, Carro92 skrev:

Hva bruker du når du prøver å lære henne til å apportere? :) Hva mener du med at du holder igjen når ho tar den? 

Det jeg gjorde på min sære whippet var å først klikke for å snuse på den, så touche den (som i å dytte på den), så ble jeg strengere og venta med å klikke til han prøvde å ta tenna på den, så etter hvert må han ta den ordentlig i den. 

Hele veien først, så holder jeg apporten løst i hånda, så holder jeg den nærmere og nærmere bakken, etterhvert som de forstår tegninga. Til slutt vil da hunden plukke den opp fra bakken, uten at den blir kasta eller noe på forhånd, men bare ligger foran hunden :)

Masse lykke til! Apport er kjempe gøy :D 

Denne metoden funker fjell på bikkjer som liker å tenke selv. Jeg har latt apportbukken ligge på bakken, dog. Fint å bruke en apportbukk framfor pinne, da en bukk er lettere for hunden å gripe rundt, når det kommer dit.

5 timer siden, QUEST skrev:

Nei, jeg tenkte langtfra på dum :) Noen av de smarteste hundene jeg har vært borti, hadde ingen interesse av å gjøre ting de ikke selv syns var interessante. 

Metoden over funker på det meste av drivende jakthunder, så... Cluet er at de selv føler at de finner på hva som skal gjøres.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Enten bør hunden ha en viss gjenstandsinteresse, eller så bør den ha veldig, veldig lyst på belønningen som tilbys - aller helst bør hunden ha begge deler. Start derfor med de to delene - de to delene kan gå fort, eller det kan ta mange måneder før du får de på plass. 
- Øke gjenstandsinteressen: her er det et hav av muligheter og du må bare prøve deg frem. Men å "leke" litt med apporten og gjøre den kul kan ofte være en start. 

- Få lyst på belønningen: Vær skikkelig engasjert selv når du gir belønningen. La hunden strekke seg mot belønningen selv - ikke dytt den inn i munnen på hunden. Hvis det fremdeles er labert - la hunden bli sulten først og finn frem noen godbiter med bedre smak. 

Deretter kan man trene inn apport steg for steg. Her er en videosnutt av innlæring jeg gjorde med en corgi en dag. Denne hunden ville helt av seg selv løfte opp ting fordi gjenstandsinteressen var så (uvanlig) stor. Dette gikk altså uvanlig lett og raskt, men man får en ide om noen av stegene.
http://teiens.com/innlaering-av-metallapportering/ 
Man kan legge inn (mange) flere steg her for å få mindre steg. 

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

På 3.11.2017 at 5:10 PM, Tuvane skrev:

Hvis man har en hund som ikke er så glad i selve avleveringen, så kan det lønne seg å ha to like gjenstander, f. eks to baller med snor. Kast den ene ballen, og idet hunden har fått tak i ballen, så viser du fram ball nr to og løper i motsatt retning. Forhåpentligvis kommer hunden da løpende tilbake til deg - og du kan belønne med lek med ball nr to. :) Dvs en slags byttelek som gjør at hunden får litt større incentiv til å komme tilbake til deg med gjenstanden.

Det samme kan du gjør med apporten - når hunden tar opp apportern, så drar du fram en ball og belønner med den når hunden kommer tilbake. :) Etter hvert som hunden blir flinkere til å komme tilbake, kan du jobbe med at den kommer inn på plass, før den får ballen. :)

Har allerede prøvd og jobbe med å ha to konger. Det funka bra på den ene huskyen, men ikke hu andre. Enten slipper hun for tidlig, og når jeg prøver å avvente til hu kommer nærmere med den eller at hun skal hente den på nytt, så tenker hu vel at det ikke er verdt det, for hu har jo tross alt en kong. Hun er sikkert litt ambivalent til hvor kult det er å løpe med kongen versus å søke etter kongen. 

 

På 4.11.2017 at 8:25 AM, QUEST skrev:

Er det bare jeg som tenker at en AH ikke er den mest opplagte 'rasen' å trene apport med? :) 

Det tenkte jeg også, frem til jeg begynte å kaste med dem. Den ene huskyen tar det veldig greit. Huskyene er svært individuelle, noen kan gå løs i en saueflokk, noen er nesten like førerorienterte som vhorstere og noen minner mest om sibirians. Mine er lite førerorienterte, men har mye arbeidslyst mest i forhold til trekk og søk. Derfor jeg ønsker å jobbe med apport. 

 

Og ja de aporterer ikke hva som helst og det går veldig på deres premisser for å holde motivasjonen oppe. Hadde en mer førerorientert hund da jeg var yngre, og han kunne omtrent stå på hodet for en liten pølsebit bare jeg drøya den lenge nok. Det gjør ikke huskyene, på godt og vondt. Er litt deilig at de ikke pusher så mye grenser, men hadde vært greit om de prøvde litt mer. 

På 2.11.2017 at 7:32 PM, Carro92 skrev:

Hva bruker du når du prøver å lære henne til å apportere? :) Hva mener du med at du holder igjen når ho tar den? 

Det jeg gjorde på min sære whippet var å først klikke for å snuse på den, så touche den (som i å dytte på den), så ble jeg strengere og venta med å klikke til han prøvde å ta tenna på den, så etter hvert må han ta den ordentlig i den. 

Hele veien først, så holder jeg apporten løst i hånda, så holder jeg den nærmere og nærmere bakken, etterhvert som de forstår tegninga. Til slutt vil da hunden plukke den opp fra bakken, uten at den blir kasta eller noe på forhånd, men bare ligger foran hunden :)

Masse lykke til! Apport er kjempe gøy :D 

Klikker er et kjempe godt hjelpemiddel, brukte det på en annen husky som skjønte greia, og da ville nok den metoden fungert veldig godt. Men tror nok metoden som Tuvane vil passe bedre for akkurat denne huskyen :)

 

På 5.11.2017 at 7:44 PM, borderen skrev:

Enten bør hunden ha en viss gjenstandsinteresse, eller så bør den ha veldig, veldig lyst på belønningen som tilbys - aller helst bør hunden ha begge deler. Start derfor med de to delene - de to delene kan gå fort, eller det kan ta mange måneder før du får de på plass. 
- Øke gjenstandsinteressen: her er det et hav av muligheter og du må bare prøve deg frem. Men å "leke" litt med apporten og gjøre den kul kan ofte være en start. 

- Få lyst på belønningen: Vær skikkelig engasjert selv når du gir belønningen. La hunden strekke seg mot belønningen selv - ikke dytt den inn i munnen på hunden. Hvis det fremdeles er labert - la hunden bli sulten først og finn frem noen godbiter med bedre smak. 

Deretter kan man trene inn apport steg for steg. Her er en videosnutt av innlæring jeg gjorde med en corgi en dag. Denne hunden ville helt av seg selv løfte opp ting fordi gjenstandsinteressen var så (uvanlig) stor. Dette gikk altså uvanlig lett og raskt, men man får en ide om noen av stegene.
http://teiens.com/innlaering-av-metallapportering/ 
Man kan legge inn (mange) flere steg her for å få mindre steg. 

Morsomt å se filmen din, for det var akkurat slik jeg satt. Bortsett fra at det stoppet på å snuse på pinnen. (prøvde det i flere dager)

Takk for mange gode forslag! Det ga litt mer motivasjon og muligheter. Hun begynner å bli bedre!  

 

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Hvis du har en hund som ikke kommer inn med gjenstanden, selv om du har en tilsvarende en, så kan du ha på en langline, sånn at hun ikke får selvbelønnet. :) Muligens må du også være litt kulere når hun kommer tilbake til deg, dvs leke litt mer og virkelig gjøre det verdt at hun kommer tilbake med leken - sånn at det har større verdi å løpe tilbake til deg for å leke enn å løpe og leke med kongen selv. :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

  • 3 weeks later...

Jeg slet litt med å skjønne hvordan jeg skulle lære aussien min dette. Men nå har jeg fått til veldig solid apportering. Du trenger flere tennisballer.

  1. Kast ball nummer én
  2. Forhåpentligvis løper hunden etter ballen og plukker den opp
  3. Så fort du ser at hunden retter oppmerksomheten mot deg, om den kommer løpende tilbake, eller bare gir deg et blikk, kaster du en ny tennisball. Timing er essensielt, dette er viktig for at hunden skal skjønne hva det er som utløser det som er moro (altså å få jage etter en ball) 
  4. Gjenta trinn 3, fortsett i noen minutter. Ta pauser innimellom.

Du kan også bruke en biteleike for å få hunden til å slippe ballen når den kommer til deg. Etterhvert begynner du kanskje også å si "slipp" eller "takk" hver gang hunden slipper ballen, og du har lært den det også.

Når du først har lært en god apport, kan du bruke det til å lære hunden din så vanvittig mye mer!

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

På 22.11.2017 at 3:01 PM, Steinkaster skrev:

Jeg slet litt med å skjønne hvordan jeg skulle lære aussien min dette. Men nå har jeg fått til veldig solid apportering. Du trenger flere tennisballer.

  1. Kast ball nummer én
  2. Forhåpentligvis løper hunden etter ballen og plukker den opp
  3. Så fort du ser at hunden retter oppmerksomheten mot deg, om den kommer løpende tilbake, eller bare gir deg et blikk, kaster du en ny tennisball. Timing er essensielt, dette er viktig for at hunden skal skjønne hva det er som utløser det som er moro (altså å få jage etter en ball) 
  4. Gjenta trinn 3, fortsett i noen minutter. Ta pauser innimellom.

Du kan også bruke en biteleike for å få hunden til å slippe ballen når den kommer til deg. Etterhvert begynner du kanskje også å si "slipp" eller "takk" hver gang hunden slipper ballen, og du har lært den det også.

Når du først har lært en god apport, kan du bruke det til å lære hunden din så vanvittig mye mer!

Jeg tenker motsatt: Hunden skal synes det er moro å få avlevere gjenstanden, ikke primært å løpe etter den. Jeg har hatt hund som syntes det var supert å få løpe ut til apportbukken - så moro at hun ikke så noen grunn til å komme tilbake med den. Det er ikke gitt at alle hunder vil søke tilbake mot fører kun fordi den har flere baller/leker/bukker. Hele poenget med apportering er at hunden leverer gjenstanden til fører, og selv om oppgaven deles opp i deloppgaver så mener jeg at avlevering hos fører skal være høydepunktet. Jeg vil at hunden skal sprinte ut på kommando i forventning om å få jobbe med meg og hente skatten tilbake til meg. Hvis det er det å løpe ut som er høydepunktet, så vil en kunne få dårligere avlevering. Og med rett hund så kan et for sterkt fokus på jaktlystelementet fjerne avleveringen totalt. Det er derfor viktig med en balanse, men jeg personlig foretrekker at avlevering ansees som målet for hunden, ikke rushet ved å sprinte en satt distanse. For hunder med lavere gjenstandsinteresse vil en heidundrende fest ved avlevering kunne trigge motivasjonen, er i hvert fall min erfaring. 

  • Like 2
Lenke til kommentar
Del på andre sider

  • 5 months later...

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

 Share

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Motviljen mot utgangsstilling fremstår som død, men puberteten truer i horisonten, så utsteder ingen dødsattest ennå. Livserfaring tilsier at Motviljen antakelig vil sprette opp av kista og flire: Trollollol! Å få utgangsstilling uten mat fremme, relativt stabilt, kun noe nøling akkompagnert av et oppgitt sukk før han kommer inn, når han vil jeg skal kaste en leke, det er hurtigere progresjon enn jeg forventet for noen uker siden.  Vi har en god periode ..så god at noe fokus nå er over på mindre viktige ting som sportsøvelser. Første sitt under innkalling serverte Eddis i forrigårs, på første forsøk. Det var et nydelig øyeblikk. Flere repetisjoner med stå under marsj, avstandskommando og sitt under innkalling var fine, i mine øyne. Verken han eller jeg er interesserte i hva en dommer synes om utførelsen vår, fordi mestringsfølelsen fra å tro vi er flinke er hva som driver oss. Mestringsfølelse og glede er superfood for motivasjonen. Fokus på hva som er feil medfører frustrasjoner, uteblivende mestring, dårlig stemning, dårlig samspill og ødelegger relasjonen - og hva er da poenget med å ha og trene hund?  Sitt begynte bli upålitelig. Hvorfor? Fordi jeg hadde glemt å være begeistret. Bare forventet å få sitt på cue og glemte bli genuint overrasket og takknemlig og begeistret av hvor flink gutt han er.  Av utfordringer vi nå har - skjønt det føles som et hån å bruke det ordet om vansker med øvelser til sport, da andre bruker det samme ordet om reelle problemer:  Spin - også kjent som snurr rundt.  Aner ikke lenger hva lyden betyr. Trenger håndsignal. Kommer konsekvent løpende inn for å gjøre det rett foran meg, hver gang jeg ber fra avstand. Bli-på-stedet håndsignal, som har vært en nøkkel til flere andre øvelser har foreløpig ikke hjulpet.   'Twirl' er et fullstendig ukjent begrep dersom ikke 'spin' kommer først. Verken ordet eller håndsignal gir ham noe forståelig hint. Her må det spinnes før det kan twirles. Sånn er loven.  Hva som må til for å få en lovendring - det blir spennende å finne ut av. Punkt 1 og 3 går seg sikkert til med mer trening, men på punkt 2 er jeg helt blank foreløpig. Ingen ideer om hvordan løse det der.  Heldigvis opplever Edeward en glede i øvelsene som ikke bare handler om belønningene. Han LIKER å spinne og twirle og rygge og gå mellom beina mine og sendes frem til target og sånt. Det er noe å gjøre. Arbeit macht frei. ..og det ser ut som utgangsstilling og gå fot også er i ferd med å kategoriseres som lystbetonte oppgaver en kan døyve eksistensiell angst og kjedsomhet med.  Bilde er vel obligatorisk. Relevans til konteksten mindre så. I denne tidsalderen er det ingen som leser en vegg av tekst uansett
    • Jeg ser ingen skam med å slite med å trene gå pent i bånd. Noe av det vanskeligste å få en hund stabil på. Ikke mål deg mot de som har fått det til eller la noen andre få demotivere deg med sammenligning. De har ikke din hund.  Du forteller ikke hvilken rase/blanding du har, men noen er virkelig vanskeligere/lettere enn andre. Av egen erfaring med veldig førerorientert hund, så hadde den standard stopp og snu metoden ingen effekt. Hunden tok det som en morsom lek. Det der var like interessant som å komme fremover.  Den jeg har nå kan ikke bare gå. Det er for kjedelig. Det som fungerer her er oppgaver, og de må gis fortløpende så han ikke rekker å kjede seg.  Belønning med lek er bedre enn mat på min. Energinivået er høyt, det blir mye stresshormoner når sterke forventninger til noe ikke umiddelbart blir innfridd og lek utløser endorfiner, som kontrer kortisol. Får ikke samme effekten av å belønne med mat, det risikerer jeg at stresset bare øker, dersom maten er av høy verdi. Min girer seg opp i forkant når han vet vi skal ut på tur, noe som resulterer i outbursts når vi kommer ut. Å leke litt før vi går avgårde, slippe ut litt damp på en kontrollert måte, det har en beroligende effekt.  At enkelte fnyser av verktøy som frontfestet sele og grime skal en ikke bry seg om. Det er mange profesjonelle som kritiserer disse verktøyene på sosiale medier, men de lever jo også av kunder som trenger hjelp med gå pent i bånd trening, så det gir mening, sant? Selv bruker jeg frontfestet sele heller enn halsbånd fordi min bykser impulsivt og ukontrollert. I tillegg til potensialet for skade på strupen er det sterkt ubehagelig for ham. En bykseraptus i halsbånd kan utvikle seg til et sinneutbrudd mot meg som holder båndet, noe som aldri skjer i selen.  Jeg har begynt trene min på å gå med grime fordi han nærmer seg pubertet og er stor og sterk. Bedre føre var enn etter snar om han plutselig endrer personlighet overfor passerende hunder - men min er ulik i ulike miljøer. Grime kan brukes i bymiljø, hvor han ikke bykser, men så har vi andre typer omgivelser hvor jeg ikke tør bruke grime før byksing er en utslukket adferd, av samme grunn som jeg bruker sele istedenfor halsbånd.  Også: det er alltid lys i enden av tunnelen. Alderen din er i er verste perioden, synes jeg ihvertfall. Teflonbelegg på hjernen og lite mottakelig for ny læring, glemmer ting den kan, selektiv hørsel, lett distrahert, nysgjerrig søkende på omgivelsene, ... Mye blir bare bedre "av seg selv" senere, når mer moden. 
    • For det første høres det ut for meg som du trenger litt hjelp med båndtreningen. Er det noe kurs å finne i nærheten? Ihvertfall anbefaler jeg deg å søke opp tråder om båndtrening her på forumet. Hvis du har holdt på å snudd retning i evigheter ser det ikke ut til å fungere, og du må gjøre noe annerledes. En ting kan jobbe med inne er kontakt, og det å få hunden til å følge med på deg. Si kontaktord når du står foran hunden - gi godbit så fort hunden ser på deg,gjenta dette fem ganger. Ta et par-tre slike økter i løpet av dagen, beveg deg etterhvert litt lengre unna. Så kan du si "fot" og bruke enten godbiten eller håndtarget om du har det, til å få hunden til å følge ved siden av deg et par meter. Når dette sitter godt inne, kan du bruke det for å få inn hunden og holde seg ved deg litt ute. Generelt vil jeg heller anbefale å bruke en sele og langline og la hunden bevege seg slik den vil, og heller trene korte økter med kort bånd i løpet av turen. Da kan du gå uforstyrret til nærmeste grøntområdet eller parkeringsplass, og trene slik som beskrevet over. Det er ikke et mål at hunden skal gå fot hele turen, men at du kan få ham inn til deg og under kontroll ved behov, og forhåpentligvis sjekke inn med deg underveis på turen.  Antitrekkbånd er vanligvis ikke det samme som struphalsbånd, og jeg vil si at det er bare en positiv ting om folk bruker det ved behov. Men det vil ikke lære hunden å gå pent i bånd, det må du gjøre ved siden av. Hvis trekkingen er et stort problem går det an å bruke grime når du ikke vil trene på båndtreningen eller bruke langline.  Det finnes også seler med feste foran (noen "vanlige" seler har feste på ryggen og foran i tillegg, så det er enkelt å flytte mellom"), slik at hunden blir snudd mot deg når den trekker. Igjen må dette brukes sammen med trening, men det gjør det litt lettere. Ellers ville jeg ikke brydd meg så mye om hva andre tenker og mener så lenge du gjør det som er best for hunden. Lykke til!
    • Er redd noen skal tro jeg er slem med han. Har en på ett år og som fortsatt drar i begynnelsen av dagens første tur. Dermed må jeg snu rundt mye og få han til og fokusere på meg. Overhørte naboen si jeg hadde antidra bånd på hunden til andre og det syntes jeg var skikkelig ubehagelig. Jeg bytter til kort bånd vist han drar i stede får og gå rundt med langline så jeg får mer kontakt bare. Ikke noe anti dra bånd ( vet ikke hva det er men går ut i fra hun mener strammehalsbånd noe han ikke bruker men han bruker halsbånd vist han skal gå der det er vann får han elsker og bade så slepper jeg at lykta på selen skal bli ødelagt. Kan ikke akuratt trene på dette inne og jeg må trene han på det. 
    • Usikker på om massiv fremgang i hverdagslydighet skyldes endring av metode, økt mental modenhet med mer impulskontroll, "varmen" (ikke veldig), eller en kombinasjon, men vi koser oss. Ikke en lyd på verken bussen, Posten eller Felleskjøpet i dag. Ble helt rørt av hvor flink han var til å sitte pent og pyntelig og vente uten labber på disken eller konsert. Å manøvrere pent mellom hyller med leker og tygg og snacks var deilig nok. Måtte nesten klype meg i armen da han bare var lydig ved disken også, begge steder. Det kom noen raptusbyks da vi nærmet oss hjemme igjen, men kjapt under kontroll med cue på en øvelse og en leke, og da det i neste øyeblikk kom et helt heat av saftige skinker i kondomdress på hjul -  bakfra - bare en meter fra oss, så satt han bare pent og pyntelig og så på de fly forbi uten impulser til å jage etter for å bite noen i rumpa. Amazing!  Godgutten 🥰
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...