Gå til innhold
Hundesonen.no

Innlæring apport


Renn
 Share

Recommended Posts

Hei, 

Jeg ønsker å trene apport med min alaska husky. Hun er allerede glad i å løpe og hente konger og baller, men er ikke spesielt glad i å avlevere. Har sett litt på youtube angående innlæring av å holde, men vi kommer ikke videre enn at hun snuser på tingen. Det hender hun prøver å ta den, men når jeg holder den igjen tar hun det som at hun ikke får den og går og legger seg. 

Har forsøkt med clicker uten at hun ser noen god sammenheng eller går noe videre fra å snuse på tingen. Føler meg litt låst nå. Hun er også en hund som ganske fort gir opp. 

Håper noen har noen nyttige tips :) 

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Hva bruker du når du prøver å lære henne til å apportere? :) Hva mener du med at du holder igjen når ho tar den? 

Det jeg gjorde på min sære whippet var å først klikke for å snuse på den, så touche den (som i å dytte på den), så ble jeg strengere og venta med å klikke til han prøvde å ta tenna på den, så etter hvert må han ta den ordentlig i den. 

Hele veien først, så holder jeg apporten løst i hånda, så holder jeg den nærmere og nærmere bakken, etterhvert som de forstår tegninga. Til slutt vil da hunden plukke den opp fra bakken, uten at den blir kasta eller noe på forhånd, men bare ligger foran hunden :)

Masse lykke til! Apport er kjempe gøy :D 

  • Like 2
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Leste man skulle holde den så hun holdt den og ikke tok den med seg. Men den ene gangen i løpet av treninga hu prøver å ta den, tar hu den med tilbake til senga. 

Har brukt en pinne. 

Prøvde slik som du sier med klikker, men når hun ikke får klikk fordi jeg prøver å bli strengere gir hu bare opp og går og legger seg. Har trent en uke med at hun bare skal touche, men kommer ikke videre ? Altså hun jobber ikke med å finne ut hva hun skal gjøre for å få et nytt klikk. Eller om hun får klikk så gjør det ikke at hun prøver det på nytt. Da kan hun gå tilbake til bare å touche og når det ikke går så går hun og legger seg. 

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Ved søk på forumet fant jeg ikke mindre enn ni konkrete tråder som gikk på innlæring av apport. Søk og se om du finner noen relevante tips der? Jeg fant ikke innlegget til Gråtass om innlæringen, men her er en referanse til en grei beskrivelse ihvertfall:

 

  • Like 2
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Hva har du tenkt å bruke apporteringen til? Konkurranse eller bare for moro? Dersom du ikke har mål om å komme på landslaget i lydighet eller bruks, så tenker jeg at det ikke er så viktig å "følge" boka for hvordan sånt skal trenes. Ofte blir klikkertreningen litt for statisk og man får problemer slik som du beskriver. Kanskje skal du utnytte litt jakt-egenskapene til hunden? Synes hunden det er moro å løpe etter noe og ta tak i det? Jeg ville i hvert fall forsøkt å gjøre apport-tingen du bruker litt morsommere, bruk deg selv litt mer kanskje, gjør tingen spennende, gjem den bak ryggen din, ta den fram igjen, rykk den gradvis unna hunden og se om du kan skape litt mer interesse for gjenstanden enn en død gjenstand. 

  • Like 3
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Hvis man har en hund som ikke er så glad i selve avleveringen, så kan det lønne seg å ha to like gjenstander, f. eks to baller med snor. Kast den ene ballen, og idet hunden har fått tak i ballen, så viser du fram ball nr to og løper i motsatt retning. Forhåpentligvis kommer hunden da løpende tilbake til deg - og du kan belønne med lek med ball nr to. :) Dvs en slags byttelek som gjør at hunden får litt større incentiv til å komme tilbake til deg med gjenstanden.

Det samme kan du gjør med apporten - når hunden tar opp apportern, så drar du fram en ball og belønner med den når hunden kommer tilbake. :) Etter hvert som hunden blir flinkere til å komme tilbake, kan du jobbe med at den kommer inn på plass, før den får ballen. :)

  • Like 2
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Guest Snusmumrikk
9 timer siden, QUEST skrev:

Er det bare jeg som tenker at en AH ikke er den mest opplagte 'rasen' å trene apport med? :) 

AH kan helt fint lære seg å apportere. Det kan være litt utfordrende fordi mange av dem ikke ser poenget med gjenstander, men denne liker jo å leke med ting, da ser jeg ikke noe problem i å lære den å komme tilbake for å leke mer heller. De er ikke dumme, selv om de ofte har lite gjenstandsinteresse :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

21 minutter siden, Snusmumrikk skrev:

AH kan helt fint lære seg å apportere. Det kan være litt utfordrende fordi mange av dem ikke ser poenget med gjenstander, men denne liker jo å leke med ting, da ser jeg ikke noe problem i å lære den å komme tilbake for å leke mer heller. De er ikke dumme, selv om de ofte har lite gjenstandsinteresse :)

Nei, jeg tenkte langtfra på dum :) Noen av de smarteste hundene jeg har vært borti, hadde ingen interesse av å gjøre ting de ikke selv syns var interessante. 

Lenke til kommentar
Del på andre sider

På Thursday, November 02, 2017 at 7:32 PM, Carro92 skrev:

Hva bruker du når du prøver å lære henne til å apportere? :) Hva mener du med at du holder igjen når ho tar den? 

Det jeg gjorde på min sære whippet var å først klikke for å snuse på den, så touche den (som i å dytte på den), så ble jeg strengere og venta med å klikke til han prøvde å ta tenna på den, så etter hvert må han ta den ordentlig i den. 

Hele veien først, så holder jeg apporten løst i hånda, så holder jeg den nærmere og nærmere bakken, etterhvert som de forstår tegninga. Til slutt vil da hunden plukke den opp fra bakken, uten at den blir kasta eller noe på forhånd, men bare ligger foran hunden :)

Masse lykke til! Apport er kjempe gøy :D 

Denne metoden funker fjell på bikkjer som liker å tenke selv. Jeg har latt apportbukken ligge på bakken, dog. Fint å bruke en apportbukk framfor pinne, da en bukk er lettere for hunden å gripe rundt, når det kommer dit.

5 timer siden, QUEST skrev:

Nei, jeg tenkte langtfra på dum :) Noen av de smarteste hundene jeg har vært borti, hadde ingen interesse av å gjøre ting de ikke selv syns var interessante. 

Metoden over funker på det meste av drivende jakthunder, så... Cluet er at de selv føler at de finner på hva som skal gjøres.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Enten bør hunden ha en viss gjenstandsinteresse, eller så bør den ha veldig, veldig lyst på belønningen som tilbys - aller helst bør hunden ha begge deler. Start derfor med de to delene - de to delene kan gå fort, eller det kan ta mange måneder før du får de på plass. 
- Øke gjenstandsinteressen: her er det et hav av muligheter og du må bare prøve deg frem. Men å "leke" litt med apporten og gjøre den kul kan ofte være en start. 

- Få lyst på belønningen: Vær skikkelig engasjert selv når du gir belønningen. La hunden strekke seg mot belønningen selv - ikke dytt den inn i munnen på hunden. Hvis det fremdeles er labert - la hunden bli sulten først og finn frem noen godbiter med bedre smak. 

Deretter kan man trene inn apport steg for steg. Her er en videosnutt av innlæring jeg gjorde med en corgi en dag. Denne hunden ville helt av seg selv løfte opp ting fordi gjenstandsinteressen var så (uvanlig) stor. Dette gikk altså uvanlig lett og raskt, men man får en ide om noen av stegene.
http://teiens.com/innlaering-av-metallapportering/ 
Man kan legge inn (mange) flere steg her for å få mindre steg. 

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

På 3.11.2017 at 5:10 PM, Tuvane skrev:

Hvis man har en hund som ikke er så glad i selve avleveringen, så kan det lønne seg å ha to like gjenstander, f. eks to baller med snor. Kast den ene ballen, og idet hunden har fått tak i ballen, så viser du fram ball nr to og løper i motsatt retning. Forhåpentligvis kommer hunden da løpende tilbake til deg - og du kan belønne med lek med ball nr to. :) Dvs en slags byttelek som gjør at hunden får litt større incentiv til å komme tilbake til deg med gjenstanden.

Det samme kan du gjør med apporten - når hunden tar opp apportern, så drar du fram en ball og belønner med den når hunden kommer tilbake. :) Etter hvert som hunden blir flinkere til å komme tilbake, kan du jobbe med at den kommer inn på plass, før den får ballen. :)

Har allerede prøvd og jobbe med å ha to konger. Det funka bra på den ene huskyen, men ikke hu andre. Enten slipper hun for tidlig, og når jeg prøver å avvente til hu kommer nærmere med den eller at hun skal hente den på nytt, så tenker hu vel at det ikke er verdt det, for hu har jo tross alt en kong. Hun er sikkert litt ambivalent til hvor kult det er å løpe med kongen versus å søke etter kongen. 

 

På 4.11.2017 at 8:25 AM, QUEST skrev:

Er det bare jeg som tenker at en AH ikke er den mest opplagte 'rasen' å trene apport med? :) 

Det tenkte jeg også, frem til jeg begynte å kaste med dem. Den ene huskyen tar det veldig greit. Huskyene er svært individuelle, noen kan gå løs i en saueflokk, noen er nesten like førerorienterte som vhorstere og noen minner mest om sibirians. Mine er lite førerorienterte, men har mye arbeidslyst mest i forhold til trekk og søk. Derfor jeg ønsker å jobbe med apport. 

 

Og ja de aporterer ikke hva som helst og det går veldig på deres premisser for å holde motivasjonen oppe. Hadde en mer førerorientert hund da jeg var yngre, og han kunne omtrent stå på hodet for en liten pølsebit bare jeg drøya den lenge nok. Det gjør ikke huskyene, på godt og vondt. Er litt deilig at de ikke pusher så mye grenser, men hadde vært greit om de prøvde litt mer. 

På 2.11.2017 at 7:32 PM, Carro92 skrev:

Hva bruker du når du prøver å lære henne til å apportere? :) Hva mener du med at du holder igjen når ho tar den? 

Det jeg gjorde på min sære whippet var å først klikke for å snuse på den, så touche den (som i å dytte på den), så ble jeg strengere og venta med å klikke til han prøvde å ta tenna på den, så etter hvert må han ta den ordentlig i den. 

Hele veien først, så holder jeg apporten løst i hånda, så holder jeg den nærmere og nærmere bakken, etterhvert som de forstår tegninga. Til slutt vil da hunden plukke den opp fra bakken, uten at den blir kasta eller noe på forhånd, men bare ligger foran hunden :)

Masse lykke til! Apport er kjempe gøy :D 

Klikker er et kjempe godt hjelpemiddel, brukte det på en annen husky som skjønte greia, og da ville nok den metoden fungert veldig godt. Men tror nok metoden som Tuvane vil passe bedre for akkurat denne huskyen :)

 

På 5.11.2017 at 7:44 PM, borderen skrev:

Enten bør hunden ha en viss gjenstandsinteresse, eller så bør den ha veldig, veldig lyst på belønningen som tilbys - aller helst bør hunden ha begge deler. Start derfor med de to delene - de to delene kan gå fort, eller det kan ta mange måneder før du får de på plass. 
- Øke gjenstandsinteressen: her er det et hav av muligheter og du må bare prøve deg frem. Men å "leke" litt med apporten og gjøre den kul kan ofte være en start. 

- Få lyst på belønningen: Vær skikkelig engasjert selv når du gir belønningen. La hunden strekke seg mot belønningen selv - ikke dytt den inn i munnen på hunden. Hvis det fremdeles er labert - la hunden bli sulten først og finn frem noen godbiter med bedre smak. 

Deretter kan man trene inn apport steg for steg. Her er en videosnutt av innlæring jeg gjorde med en corgi en dag. Denne hunden ville helt av seg selv løfte opp ting fordi gjenstandsinteressen var så (uvanlig) stor. Dette gikk altså uvanlig lett og raskt, men man får en ide om noen av stegene.
http://teiens.com/innlaering-av-metallapportering/ 
Man kan legge inn (mange) flere steg her for å få mindre steg. 

Morsomt å se filmen din, for det var akkurat slik jeg satt. Bortsett fra at det stoppet på å snuse på pinnen. (prøvde det i flere dager)

Takk for mange gode forslag! Det ga litt mer motivasjon og muligheter. Hun begynner å bli bedre!  

 

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Hvis du har en hund som ikke kommer inn med gjenstanden, selv om du har en tilsvarende en, så kan du ha på en langline, sånn at hun ikke får selvbelønnet. :) Muligens må du også være litt kulere når hun kommer tilbake til deg, dvs leke litt mer og virkelig gjøre det verdt at hun kommer tilbake med leken - sånn at det har større verdi å løpe tilbake til deg for å leke enn å løpe og leke med kongen selv. :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

  • 3 weeks later...

Jeg slet litt med å skjønne hvordan jeg skulle lære aussien min dette. Men nå har jeg fått til veldig solid apportering. Du trenger flere tennisballer.

  1. Kast ball nummer én
  2. Forhåpentligvis løper hunden etter ballen og plukker den opp
  3. Så fort du ser at hunden retter oppmerksomheten mot deg, om den kommer løpende tilbake, eller bare gir deg et blikk, kaster du en ny tennisball. Timing er essensielt, dette er viktig for at hunden skal skjønne hva det er som utløser det som er moro (altså å få jage etter en ball) 
  4. Gjenta trinn 3, fortsett i noen minutter. Ta pauser innimellom.

Du kan også bruke en biteleike for å få hunden til å slippe ballen når den kommer til deg. Etterhvert begynner du kanskje også å si "slipp" eller "takk" hver gang hunden slipper ballen, og du har lært den det også.

Når du først har lært en god apport, kan du bruke det til å lære hunden din så vanvittig mye mer!

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

På 22.11.2017 at 3:01 PM, Steinkaster skrev:

Jeg slet litt med å skjønne hvordan jeg skulle lære aussien min dette. Men nå har jeg fått til veldig solid apportering. Du trenger flere tennisballer.

  1. Kast ball nummer én
  2. Forhåpentligvis løper hunden etter ballen og plukker den opp
  3. Så fort du ser at hunden retter oppmerksomheten mot deg, om den kommer løpende tilbake, eller bare gir deg et blikk, kaster du en ny tennisball. Timing er essensielt, dette er viktig for at hunden skal skjønne hva det er som utløser det som er moro (altså å få jage etter en ball) 
  4. Gjenta trinn 3, fortsett i noen minutter. Ta pauser innimellom.

Du kan også bruke en biteleike for å få hunden til å slippe ballen når den kommer til deg. Etterhvert begynner du kanskje også å si "slipp" eller "takk" hver gang hunden slipper ballen, og du har lært den det også.

Når du først har lært en god apport, kan du bruke det til å lære hunden din så vanvittig mye mer!

Jeg tenker motsatt: Hunden skal synes det er moro å få avlevere gjenstanden, ikke primært å løpe etter den. Jeg har hatt hund som syntes det var supert å få løpe ut til apportbukken - så moro at hun ikke så noen grunn til å komme tilbake med den. Det er ikke gitt at alle hunder vil søke tilbake mot fører kun fordi den har flere baller/leker/bukker. Hele poenget med apportering er at hunden leverer gjenstanden til fører, og selv om oppgaven deles opp i deloppgaver så mener jeg at avlevering hos fører skal være høydepunktet. Jeg vil at hunden skal sprinte ut på kommando i forventning om å få jobbe med meg og hente skatten tilbake til meg. Hvis det er det å løpe ut som er høydepunktet, så vil en kunne få dårligere avlevering. Og med rett hund så kan et for sterkt fokus på jaktlystelementet fjerne avleveringen totalt. Det er derfor viktig med en balanse, men jeg personlig foretrekker at avlevering ansees som målet for hunden, ikke rushet ved å sprinte en satt distanse. For hunder med lavere gjenstandsinteresse vil en heidundrende fest ved avlevering kunne trigge motivasjonen, er i hvert fall min erfaring. 

  • Like 2
Lenke til kommentar
Del på andre sider

  • 5 months later...

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

 Share

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Hvorfor vil du bytte hvis hunden fungerer på Vom? Hvis hunden fortsatt har løs avføring etter en uke ville jeg nok droppet det fôret ja.
    • Hei hundesonen! Jeg har en valp på 3-4 mnd som jeg holder på å bytte for på. Jeg bytter gradvis, startet med 4 dager hvor jeg ga 3/4 gammelt for (V&H), 1/4 nytt for, deretter 4 dager med 50/50, og så 3/4 nytt for en dag eller to, før jeg gikk tilbake til 50/50 fordi; Valpen har litt løs avføring. Typisk at det først kommer litt i normal konsistens, og så etterhvert blir det bløtere og bløtere. På ingen måte flytende/diare, men slik at det blir rester igjen i gresset der jeg plukker opp. Noen ganger går valpen to ganger på rad, først en med bra konsistens og så løsere i en tynnere strimle rett etterpå. Ofte er det og små halvfordøyde pinnebiter, små biter av stoff, grus og annet hun har fått i seg i dette løse. (Dette er små biter, prøver så godt jeg kan å forhindre dette men valpen spiser mye rart). Syns det begynner å lukte metallisk fra analen nå, mulig kjertlene ikke får tømt seg når det er litt bløt avføring? Høres dette normalt ut i en overgang til nytt for for en valp, eller bør jeg gi opp det nye foret og finne noe annet?
    • Haff, jeg sliter med de luksusproblemene vi har med casual turgåing. Altså, de er luksusproblemer ifht hvordan den gjennomsnittlige hunden i gata oppfører seg på casual tur - men ikke i gata vår. Våre nærmeste naboer er Midt-Norsk kompetansesenter for hund, så vi har en litt annen standard å måle oss etter, hence min følelse av å slite med hva folk flest synes er luksusproblemer, gitt den gjennomsnittlige hunden i andre sine gater. Med unntak av ved veldig spennende lukter så trekker ikke Ede i det hele tatt. Aldri vært hans greie. Han stopper og snur seg og venter på meg om båndet blir stramt. Foretrekker selv å ha det slakt. Han hører på meg når jeg ber han om noe og er ivrig på vakt etter oppgaver. Går omtrent halvparten av tiden pent ved min side som frivillig adferd. Har noen byks etter løv i vinden og drar LITT etter interessante lukter innimellom, og mister fokus og blir vimsete og tenderer mot raptus mot slutten om vi går for langt, men som energisk 6 mnd gammel (i dag, gratulerer med dagen, Edeward 🐾) er jeg ikke veldig bekymret for at sånt vil vedvare som problem i voksen alder. Han er stort sett flink gutt, MEN han er langt fra så veloppdragen som jeg helst vil ha ham. Han ploger og han går foran meg, han vimser til siden og han krysser foran meg. Det er irritasjonsmomenter. Vil gjerne ha en sånn robothund som bare går pent ved min side og følger med på hver minste bevegelse jeg foretar meg, altså.  Har på råd fra de langt mer kompetente naboene begynt å fase ut godbiter for å få bedre kontakt og kontroll. Belønner nå med lek og godsnakk og tempovekslinger istedenfor godis. Bygge relasjon. Han skal fokusere på meg, ikke på hva jeg har i hendene og lommene. Det er en omstillingsprosess. Gamle damer kan lære nye triks, men det tar tid. Fant ut det å belønne en fin turfot med hurtig gange og jogging fungerer som bare det. Ingen problemer å veksle tempo heller. Ede synes det var spennende med vekslinger mellom jogge, løpe og gå fort eller sakte. Spennende i seg selv, så lenge det er nytt, antakelig. Han er typen som liker variasjon og alt nytt er mer gøy enn det vi har gjort før. Med unntak av å sitte, ligge eller stå for å få kastet en apportleke, så surner han og protesterer om jeg ber om for mange repetisjoner av det samme. Temmelig nøyaktig fire rep av noe synes han er nok og nekter gjerne på den femte fordi han heller vil gjøre noe annet. Ikke Border Collie, m.a.o. Trenger mer variasjon i trening på øvelser.  Vi faser ikke fullstendig ut godisen enda. Mamsen er som en gammel hund med innarbeidede vaner og trenger tid på å finne tillit til at det skal gå an å få til. Har sluttet belønne fin turfot med godis, nå får han godprat, flere øvelser underveis og belønnes med lek for de istedenfor. Øvelsene blir da en sekundær forsterker. ..eller tertiær, for jeg tør ikke la være belønne gode 'slipp' med godis iblant. Han liker IKKE å slippe kampelekene sine  Akkurat på det punktet der har jeg svært lav tillit til fullstendig godisfrie metoder ennå. Vi får se.  Inntil videre lønnes også passeringer med godis. Dette fordi han har sterk byttedrift, spesielt på syklister som kommer bakfra og farer fra oss - de som kommer andre veien er han mer nonchalant om, da de innbyr ikke til jakt fordi de skal feil vei – helt motsatt av border collie, altså – og han har så sterke impulser til å hilse på forbipasserende mennesker, sladretrening med godis av høy verdi må vi bare fortsette med, fordi det fungerer.  I likhet med BC-blandingen jeg hadde, så trigger han her også frykt for å miste ham i en påkjørsel. Han har forstått at det sitter mennesker inni bilene, som han gjerne vil hilse på, og han har ikke NOEN konseptforståelse av mekanisk fysikk. Masse og fart i forbindelse med trafikk er ikke noe det går an å lære ham kløktig på den harde måten, så sladretrening på passerende biler er helt nødvendig med han her.  Strømgjerder derimot, det kan han lære på den vanskelige måten, så minner meg selv på å få det gjort. Trenger få narret ham borti gjerdet på en tom luftegård snarest, fordi en hest ville hilse på ham her om dagen. En vi har vært på nikk med ved passeringer en stund, han kom ivrig løpende til gjerdet for å si hei til oss, og Ede ble henrykt og ville borti for å hilse snute mot mule, som hesten innbød til. Ble en kjip opplevelse, fordi Ede har ingen anelse om hva strømgjerde er, og forstod ikke hvorfor jeg var så teit og holdt ham tilbake fra den nye kompisen sin. Han trenger finne ut hvorfor. Spørsmålet er hvordan narre han borti gjerdet på sitt eget initiativ når det ikke står en hest der. Vil jo ikke at han skal bæde på hester, for det kryr av dem her. Det er viktig å gi ham forståelsen av at det er gjerdet som er farlig og gjør vondt, ikke hestene. Fører opp på listen over to dos. 
    • Nå skal ikke jeg skryte på meg å kunne kjempemasse om hverken Malle eller hollender, men mitt inntrykk og det andre sier er at det er så store variasjoner innenfor begge rasene at du kan få begge type hunder (f.eks. mer skapt vs mer sosial, osv)  i begge rasene.   Men basert på de individene jeg kjenner av begge raser (som stort sett da er avlet for IGP ol) så vil jeg ikke si at hollender er noe mer krevende eller noe skarpere enn malle. Heller ikke mer energiske. Av de jeg har sett har hollendere litt lavere terskel for stress og lyd, men jeg er nok farget av hun jeg har selv 😂 og jeg har jo sett 10x fler maller enn hollendere.   Og hun jeg har er ikke spesielt selvstendig. Eller altså, hun kan fint være selvstendig og der det kreves, men hun henger jo etter meg som en skygge i typ alle situasjoner vi er i 😂 hun vil helst gjøre ting sammen med meg dagen lang 😂    Men den typen du beskriver høres ut som en typisk KNPV hund, hunder avlet mot bruk i politiet i Nederland osv. og de er nok sånn. Men min oppdretter av hollender blander KNPV linjer med sportslinjer, hvor hundene ikke er fult så skarpe, mer sosiale og ikke så selvstendige. De fleste i Norge er mer sportsavla.  Ble  langt svar ja 😄 I og med at det er så mange fler malle oppdrettere enn hollender tror jeg det er lettere å finne en bra malle. Jeg er heldig og kjenner flere som kan masse om både schæfer og malle til IGP bruk, så jeg må spørre og grave litt rundt 🧐😊  
    • Tatt bilder av pliktfølelse i dag. Han pleier være flink til å bli sittende/stående/liggende når jeg står oppreist, ter seg som et skolelys, men somehow har han tolket det at jeg setter meg ned på huk som: "Kom!" Forståelig nok. Et ekstra håndsignal mens jeg setter meg ned var alt som skulle til for å fikse den, men når jeg tar frem mobilen virker det som han er redd den skal fange mamsen, og han klarer ikke holde posisjonen, men haster inn for å redde turen fra den gledesdreperen der.  En real tålmodighetsprøve for begge å få lov til å ta bilder av de flotte sitt/dekk/stå han vanligvis har, da vi ikke snakker samme språk og har vidt forskjellige oppfatninger av hva den der svarte, flate greia er for noe, men vi fikk det da til etterhvert. Tjue bilder av naturskjønne omgivelser forsøplet av en lilla gummisnor, noen av dem også med hale og rumpestump på lagt i søpla, og så presenterer vi oss som om vi har litt fotoskills og hverdagslydighet sånn noenlunde på stell. Å få tatt fine bilder med langlina skjult eller litt penere dandert får være neste mål.    BTW, han har fått seg en praktisk custom klipp. Korrekt riesen frisyre drar nemlig inn sånne MENGDER med sand, en blir tullerusk. Fra å være vant med korthårede hunder på asfalt og gress i bymiljø, ble jeg virkelig smågal av all sanden de nydelige riesenbeina dro inn fra gårdsveiene her. Dessuten er flared jeans silhuett SÅ 90's. Vi gikk for en 2020 women's jeans fashion silhuett istedenfor. Praktisk. Ørene klarer jeg ikke klippe før det blir virkelig varmt, for han er så nuskesnusk kosemose søt med sånn spanielpels på dem. Litt sånn Lady og Landstrykeren hybrid look nå. Gen Z synes sikkert han ser ut som en skikkelig kjekkas hen/them/they. 
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...