Gå til innhold
Hundesonen.no

Hunden ble for stor/liten-erstatningspliktig?


QUEST
 Share

Recommended Posts

Just now, 2ne said:

Nei, forskjellen er på et par lapper. Jeg antar at forskjellen ligger litt i både antall valper og faren for keisersnitt, uten at jeg kan si det for sikkert? De får jo forholdsvis store valper i forhold til egen størrelse, samt få valper? Jeg aner som sagt ikke, jeg har mellompudler, og mine har helt tydelig vært mellompudler når jeg solgte de (for tunge til å bare bli dverger, f.eks), så jeg har ikke tenkt noe over at noen plutselig skal komme og forlange penger tilbake fordi bikkja har feil størrelse. 

At valpekjøpere vil ha igjen penger om bikkja blir sjuk, det skjønner jeg. Men at de skal ha igjen penger fordi den ble 4 kg i stedet for 2 kg, det er over min fatteevne - selv om det er 50 % mer hund :rolleyes: 

Det er faktisk 100% mer hund... 50% mer er en hund på 3kg. 

 

I min rase er det selvsagt ingen individer som blir 50% over standard. Det finnes ikke en Siberian som er i nærheten av 90cm. Men det finnes de, relativt sjeldne, som blir rundt 70. Jeg har selv hatt en på 66 (min første) som i tillegg fikk en sykdom den døde av. Og en på 64 (maksen er 60), og han hadde for stram hale. Begge ble stilt ut et par ganger med soleklare disk som resultater. Det falt meg faktisk ikke inn å klage på disse hundene til oppdretter. Jeg informerte oppdretter av hund 1 om sykdommen og fikk vel et svar jeg ikke synes er verdig en seriøs oppdretter. Oppdretter 2 synes det var synd halen ble for stram det var oppdretter som ønsket infoen i dette tilfellet. Begge hundene var kjøpt til tur og kos, noe de fungerte godt til (til nr. 1 ble syk ved å merke). 
 

Nå er ingen av mine valper utenfor standard størrelse, men det er jo ikke sånn at de er feilfrie. 100% feilfrie hunder i hht standard har jeg ikke sett et eneste eksemplar av. 

Hvis valpekjøper hadde fått en som ble under standard (som ikke er disk grunn på min rase, og det finnes utallige CH som er under standard) eller over standard og ville reklamere på hunden så greit for meg, men da skulle jeg hatt hunden i retur. Det burde jeg ha rett til, akkurat som alle andre ting man kan reklamere på. Mest fordi jeg ikke hadde vært interessert i å ha en slik valpekjøper (og synd for meg at jeg feildømte ved dette potensielle salget).

Feil og mangler som går på hundens helse blir noe annet, det vil jeg selvsagt refundere deler av prisen på. Og det sier vel alle andre her inne også som er noe uenige i at en kleinspitz størrelse pomeranian eller en mellomstr puddel fra to dverger eller en for stor dachs er noe man bør refundere på all den tid dette er ganske så vanlige scenarioer i disse rasene. 

Lenke til kommentar
Del på andre sider

  • Svar 129
  • Created
  • Siste svar

Top Posters In This Topic

Top Posters In This Topic

Popular Posts

Om en av mine valpekjøpere hadde forlangt å få tilbake penger fordi hunden ble for stor så hadde jeg forlangt å få hunden tilbake og refundert hele kjøpesummen. Man kan aldri gi garanti på størrelsen

Som jeg forstår det av artikkelen så kjøpte eier hunden som *turhund*. Så vidt det fremgår, så er hunden frisk og rask og feiler ingenting, annet enn at den ble større en hva standard angir som max. U

Begge mine har feil ifølge standarden, selv om den ene er C.I.B og har vært norges mestvinnende tispe. Så hvor skal grensa gå?

Posted Images

Just now, Shokata said:

Hvis X hypotetisk sett kjøper en pomme til 25.000 som viser seg å bli en kleinspitz til "en verdi av" f.eks. 17.000, så synes jeg oppriktig talt det høres litt kjipt ut for X.
Mye fint bling å få kjøpt for mellomlegget :P

Jeg kan altså på en måte skjønne hvorfor noen velger å klage, selv om jeg personlig verdsetter helse og mentalitet jæskla mange hakk før størrelse. Det beste er jo selvfølgelig å få full pakke, men om man nå skulle velge så vet jeg hvor fokuset mitt er. 

Jeg har en toyvalp her nå, om hun skulle vokse seg så "stor" at hun blir dverg, så er det revnende likegyldig for meg, så lenge hun er frisk, åpen og sosial og godt bygget eksteriørt. Jeg brydde meg fint lite om at den ene tervhannen min var 6 cm over max for rasen, jeg syns det var verre at han skyldte vinkler - han ble ikke dysfunksjonell av å være 72 cm høy, men vinklene kunne blitt problematisk for han om han hadde blitt gammel. 

Høyde er ikke prioritert i det hele tatt når jeg ser etter avlspartner til mine tisper. Det  hender til og med at jeg ser på dverghanner til de. Fordi helse og mentalitet kommer SÅ langt foran noe så trivielt som høyde. Hvis det største fokuset man har på valpekjøpet sitt er at bikkja skal bli liten nok, så prioriterer man feil. Det er en valpekjøper jeg ikke hadde solgt valp til. 

Lenke til kommentar
Del på andre sider

58 minutter siden, Pasadena skrev:

Ikke like vanlig som klager på Patella lukasjon men noen har det vært - skriv Pomeranian i fritekstsøket og se sakene selv dere som gidder:  http://www.forbrukertvistutvalget.no/vedtak/

Nå har jeg langt fra tittet på alle, men jammen fant jeg noe rart på den første med PL. Jeg som trodde Pl rammer knær, men så feil kan man ta. Det rammer skuldre og hofter, gitt. Alt hva man lærer når man leser slike saksdokumenter :huh:

Sitat

hunden hadde diagnosen Patella luksasjon. Dette innebærer løse ledd i skuldre og hofter,

Herfra

  • Like 3
Lenke til kommentar
Del på andre sider

All den tid to "like" raser kan ha avvik i pris på opp mot 10.000,- så skjønner jeg at det da for enkelte kan være viktig å få akkurat det de har betalt for. Det er faktisk hårreisende dyrt å kjøpe den ene rasen (og de billigere er vel uten stamtavle osv osv, eller i det minste av slaget man blir advart mot å kjøpe).
Det er faktisk KUN pga utsalgsprisen på pommen at jeg i det hele tatt har forståelse for at man ønsker redusert pris på raseutypisk hund i form av størrelse (og her var det vel snakk om et ganske stort avvik, ikke bare småplukk). 
Egenverdien til hunden blir ikke noe mindre av den grunn. 
Man bruker faktisk ganske mye penger på rasehunder. Jeg synes ikke det er rart at man ønsker seg noe som er noenlunde innafor standard. Det er vel gjerne nettopp rasestandarden som er attraktiv når man velger seg rase. Og størrelse ER en del av en standard.
At man ikke har garantier om at hunden kommer innenfor alle punkter bør man ha blitt opplyst om i forkant av kjøpet, men det betyr ikke at man skal ende opp med en hyene når man har kjøpt en schäfer :P 

Lenke til kommentar
Del på andre sider

39 minutter siden, Kåre Lise skrev:

Jeg har tydeligvis gått glipp av noe her da det tydeligvis er mye mer naturlig for andre raser å bli tisvarende store?

Som sagt, prosentregning kan være noe skikkelig dritt. 

Det er faktisk det. Ekstreme miniatyrraser som f.eks toy pomeranian og chihuahua har en mye større sjanse for å bli 'for' store enn mer normalstore raser. 

Lenke til kommentar
Del på andre sider

1 time siden, yurij skrev:

Men er det så far out at noen ønsker litt penger tilbake for noe som hadde blitt solgt til redusert pris om oppdretter hadde visst hvordan hunden ble?  

I denne tråden som i den andre så kan jeg ikke forstå at det er et reelt problem. Om man må hoste opp en 5 år gammel sak for å finne ett eksempel . Pleier man ikke som regel å klare møtes på midten og snakke fornuftig sammen om noen er misfornøyd? 

Jeg spør igjen og ikke bare deg altså :) Hvis jeg sier til oppdretter at jeg er veldig interessert i å stille ut og ønsker som sådan en valp med en viss 'kvalitet'.

Hvis hunden ender opp UTEN noen diskvalifiserende feil men får stort sett ikke mer enn gulsløyfer og en og annen blå, er det da grunnlag for erstatning?

Hadde hunden blitt solgt som 2 åring istedet, hadde jo oppdretter visst hva slags utstillingsmateriale hunden var. 

Hvis det er så at det ikke kun er direkte diskvalifiserende feil som skal gi grunnlag for erstatning, hvor går grensa? 

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Det står dette i NKKs kjøpskontrakt (som jeg antar mange oppdrettere bruker). Riktignok er det her fokus på sykdommer/lyter som kan oppstå, men den første setningen oppsummerer vel greit nok.  I tillegg til at det understrekes at flere av sykdommene/lidelsene/manglene ikke kan diagnostiseres før hunden har nådd en viss alder og utvikling, og man skulle jo tro at normal tankegang og logikk innså at det innbefattet den endelige størrelsen på hunden. Så kjøper ER informert ved salget at hunden ikke er "ferdig" og vil utvikle seg på en måte som ikke 100% kan forutsees. 

En hund er et levende vesen. Den utvikles og forandres gjennom hele livet.
En valp har en rekke arveegenskaper som utvikles avhengig av miljøet den lever i. Såvel bruksegenskaper, mentalitet og en rekke helseegenskaper utvikles i samspill mellom hundens miljø og arvelige disposisjoner. Mange sykdommer/lidelser/mangler er ikke medfødte, men utvikles i hundens oppvekst dersom en kombinasjon av uheldige omstendigheter er til stede. Flere av disse kan ikke diagnostiseres før hunden har nådd en viss alder og utvikling. Nedenfor omtaler vi noen av de mest omtalte lidelser hos hund, hvor det også foreligger mulighet til å stille holdbare diagnoser og resultater som kan registreres.
Det presiseres at det i mange raser er andre sykdommer som kan være alvorligere enn nedenfor nevnte lidelser.

 

Det står riktignok også dette i samme kontrakt: 
3. Latente feil: Skulle hunden utvikle sykdommer av avgjørende (invalidiserende) betydning for hundens sunnhet, og såfremt disse beviselig er medfødt eller oppstått i den tid hunden har vært hos selger, kan kjøper kreve tilbakebetaling av inntil kjøpesummen. Dersom kjøper krever tilbakebetaling av kjøpesummen, dvs. hever kjøpet, må kjøper, hvis selger forlanger det, levere hunden tilbake til selger. Dette kan bare unnlates hvis veterinærattest bekrefter at omgående avliving var uomgjengelig nødvendig.
Hvis hunden er forsikret, og kjøper får utbetalt forsikringssummen, skal det tas hensyn til dette i det endelige oppgjør mellom kjøper og selger.

Men overstørrelse er neppe å betrakte som invalidiserende feil...

  • Like 5
Lenke til kommentar
Del på andre sider

1 time siden, mara skrev:

Tenker det kommer litt an på hva man lover, jeg. De fleste selger jo en "hund", og uansett rasestandard forstår de fleste at dyr ikke er forhåndsprogrammert software. 

Selger du derimot med størrelsesgaranti, og det er betingelsen for kjøpet, er saken noe annerledes. 

Men det står jo som regel ikke "hund" i kjøpskontrakten? I min står det "pyreneisk gjeterhund med korthåret hode". Jeg har jo da kjøpt hund, av en spesifikk rase, som har en standard som definerer rasen. 

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Guest Kåre Lise
47 minutter siden, QUEST skrev:

Det er faktisk det. Ekstreme miniatyrraser som f.eks toy pomeranian og chihuahua har en mye større sjanse for å bli 'for' store enn mer normalstore raser. 

Og derfor er det greit?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

2 timer siden, Kristiin skrev:

Men det står jo som regel ikke "hund" i kjøpskontrakten? I min står det "pyreneisk gjeterhund med korthåret hode". Jeg har jo da kjøpt hund, av en spesifikk rase, som har en standard som definerer rasen. 

Men har du ikke kjøpt en "pyreneisk gjeterhund med korthåret hode" da? Er det ikke det du har stamtavle som beviser? Jeg drar opp denne:

13 timer siden, Pasadena skrev:

I artikkelen henviste de til rasestandarden. Men jeg syntes ikke det går an å lese rasestandarder som produktspesifikasjoner. Rasestandarden er rettesnor og mål for bedømming og for avl. Hvis den allmenne oppfattelsen om rasestandarder er at de skal være produktstandarder som skal fungere som forbrukerrettighet så bør NKK gå ut og gjøre litt informasjonsarbeid.

---

Sett til side, når vi anskaffet familiehund fikk vi spørsmål av oppdretter hva vi skulle bruke hunden til. Ettersom de vokste opp og hun skulle fordele valpene ble vi spurt om vi kunne tenke oss en viss valp, men han hadde to -etter rasestandarden- diskvalifiserende feil; han var størst i kullet og forventet å bli for stor (vet ikke om oppdretter bare kjente til linjer, hadde god kunnskap/erfaring eller om det var just-in-case), samt dårlig/ikke fult pigmentert på nese og øyne. Vi fikk vel to tusen i avslag pga dette på oppfordring av oppdretter selv om han aldri var tiltenkt noe.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

9 hours ago, Kristiin said:

Men det står jo som regel ikke "hund" i kjøpskontrakten? I min står det "pyreneisk gjeterhund med korthåret hode". Jeg har jo da kjøpt hund, av en spesifikk rase, som har en standard som definerer rasen. 

Om rasestandarden skal være en mal som skal oppfylles så har oppdrettere et stort problem, for det finnes ikke mange (om noen) hunder som ikke har feil...

Lenke til kommentar
Del på andre sider

8 timer siden, QUEST skrev:

Jeg spør igjen og ikke bare deg altså :) Hvis jeg sier til oppdretter at jeg er veldig interessert i å stille ut og ønsker som sådan en valp med en viss 'kvalitet'.

Hvis hunden ender opp UTEN noen diskvalifiserende feil men får stort sett ikke mer enn gulsløyfer og en og annen blå, er det da grunnlag for erstatning?

Hadde hunden blitt solgt som 2 åring istedet, hadde jo oppdretter visst hva slags utstillingsmateriale hunden var. 

Hvis det er så at det ikke kun er direkte diskvalifiserende feil som skal gi grunnlag for erstatning, hvor går grensa? 

Jeg kan svare (sikkert unødvendig, siden jeg egentlig bare gjentar). 
Enkelte raser ligger "unormalt" høyt i pris, og jeg antar at mange kanskje faktisk forventer mer da (?)
Mulig det er jeg som er teit, men jeg klarer ikke å se EN grunn til at bl.a. pomme, engelsk bulldog m.fl. skal koste mer enn andre rase. Hvis de er så forbanna dyre å avle på (fordi de omtrent ikke har reproduksjonsevner igjen), så kan man kanskje vurdere å se hva man kan jobbe med istedetfor å dekke tapene med sinnsyke priser. 

Du forventer mer av ei jakke fra Bergans enn ei fra H&H. Du forventer mer av en BMW enn en Peugeot. 
Prisen gjenspeiler ofte kvalitet, om ikke bevisst så ubevisst.

Det er ikke sammenlignbart, all den tid det er snakk om døde ting, men jeg drar dem frem likevel. 
For dessverre har vi ingen kjøpslov som er rettet mot levende vesener, noe vi burde hatt.
Og absolutt ikke for å "ta" oppdrettere, men for å ha en form for standard som gjør at det ikke dukker opp tullete saker (som av og til vinner frem, til tross for at det kanskje ikke burde). Seriøse oppdrettere har gjerne god dokumentasjon (og driver ikke med bare synsing). En kjøpslov som beskytter både disse, og kjøpere (de useriøse kan gjerne få seg en :P ) burde for lengst vært utarbeidet. 

En pomme som er langt over rasestandard i str. har vel en diskvalifiserende feil? (ikke lest rasestandard)
En gulsløyfehund har ikke det (skal nå hvertfall ikke ha det). 

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Akkurat nå, Line skrev:

Om rasestandarden skal være en mal som skal oppfylles så har oppdrettere et stort problem, for det finnes ikke mange (om noen) hunder som ikke har feil...

Nja...
Det står gjerne hvilke feil som diskvalifiserer, og forhåpentligvis er disse feilene ikke aldeles urimelige. 
Perfekte hunder får man ikke, uansett.
Man kan gjerne tro det, men pirker man skikkelig, så har de gode og dårlige sider, alle som en.
Og så tror jeg også at jobben oppdrettere gjør i forkant, i form av samtaler og info til valpekjøpere, er med på å forme forventningene.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

30 minutter siden, Line skrev:

Om rasestandarden skal være en mal som skal oppfylles så har oppdrettere et stort problem, for det finnes ikke mange (om noen) hunder som ikke har feil...

Følger du ikke rasen standard når du avler?

Om hunden har så grove/raseutypiske feil at den blir disket fra utstilling, kanskje det ikke da er den beste raserepresentant til å avles på da?

Snakker jo ikke om småfeil, men grove, store feil.

  • Like 2
Lenke til kommentar
Del på andre sider

31 minutter siden, Shokata skrev:

Nja...
Det står gjerne hvilke feil som diskvalifiserer, og forhåpentligvis er disse feilene ikke aldeles urimelige. 

Hva når en hund med åpenbare diskvalifiserende feil like vel blir champion? Skal man da like vel få igjen penger fordi bikkja har en diskvalifiserende feil? Jada, det skjer...

  • Like 2
Lenke til kommentar
Del på andre sider

9 timer siden, QUEST skrev:

Jeg spør igjen og ikke bare deg altså :) Hvis jeg sier til oppdretter at jeg er veldig interessert i å stille ut og ønsker som sådan en valp med en viss 'kvalitet'.

Hvis hunden ender opp UTEN noen diskvalifiserende feil men får stort sett ikke mer enn gulsløyfer og en og annen blå, er det da grunnlag for erstatning?

Hadde hunden blitt solgt som 2 åring istedet, hadde jo oppdretter visst hva slags utstillingsmateriale hunden var. 

Hvis det er så at det ikke kun er direkte diskvalifiserende feil som skal gi grunnlag for erstatning, hvor går grensa? 

For min del, nei. Da ser den jo sånn nogenlunde ut som den skal og oppnår utstillingsresultater.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Akkurat nå, Siri skrev:

Hva når en hund med åpenbare diskvalifiserende feil like vel blir champion? Skal man da like vel få igjen penger fordi bikkja har en diskvalifiserende feil? Jada, det skjer...

Er det noen som klager på at de har en utstillingschampion? 
Det høres jo bare snålt ut. 

Lenke til kommentar
Del på andre sider

20 minutes ago, Kristiin said:

Følger du ikke rasen standard når du avler?

Om hunden har så grove/raseutypiske feil at den blir disket fra utstilling, kanskje det ikke da er den beste raserepresentant til å avles på da?

Snakker jo ikke om småfeil, men grove, store feil.

Selvfølgelig avler man på foreldredyr som e rinnenfor standarden, men som jeg skrev tidligere - selv om begge foreldrene er innenfor standard på alle måter så kan man likevel få avkom som er utenfor standard. 

Vil du si at din hund ikke hadde vært en pyreneeisk gjeterhund med korthåret hode om hun hadde vært 5 cm for stor?

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

58 minutes ago, Line said:

Om rasestandarden skal være en mal som skal oppfylles så har oppdrettere et stort problem, for det finnes ikke mange (om noen) hunder som ikke har feil...

Nei. Og derfor er det viktig å avklare alle slike forventninger med valpekjøper i forkant. Er valpekjøper ute etter en hund som kan stilles uten disk, så selger men ikke en valp med diskvalifiserende feil til akkurat denne valpekjøperen. Om valpekjøper derimot er klar på at hunden skal være kun familie-og turhund, spiller slike kosmetiske feil liten rolle så lenge de ikke innvirker på hundens funksjonalitet. 
Jeg har kjøpt valp med diskvalifiserende feil en gang. Og da ble det skrevet i kontakten at hunden blir solgt som familiehund, og feil beskrevet i kontrakt. Grei løsning for både selger og kjøper. 
At en hund vokser seg større eller mindre enn forventet utfra størrelse til foreldredyr, kan ingen lastes for og DET må man gi klar beskjed om til kjøper før kjøp, ev (om man ikke stoler på kjøper der)  ta med i kontrakten at endelig størrelse-om denne blir utenfor rasens standard - ikke gir grunnlag for refusjon av kjøpesum.

Da jeg kjøpte mellompuddel i vår var jeg klar på at vi fortrinnsvis ønsker en hund som holder seg innefor målene i mellomklasse agility. Samtidig er jeg klinkende klar over at der ikke finnes garantier for slikt, spesielt når foreldredyrene var i øvre normalområde for høyde. Så det å skulle krangle om høyde i ettertid er uansett uaktuelt. Hadde det vært et absolutt MÅ, så hadde jeg heller kjøpt fra kull etter foredredyr som er mindre fysisk. (Men jeg er mer opptatt av mentalitet enn av endelig høyde..og denne puddelfrøkna hopper så høyt at det ikke spiller en rolle....)

Da jeg kjøpte bossefrøkna derimot, hadde jeg som absolutt krav at hun ikke skulle ha diskvalifiserende feil (ved kjøpstidspunkt), og dermed var der 4 valper i det kullet som overhodet ikke var aktuelle for meg. Noe selger var informert om i god tid i forkant og sagt seg enig i var greie krav også sett fra hennes ståsted. Det hjelper veldig at kjøper og selger har samme fortsåelse for forutsetningene for handelen.  

Så har ikke kjøper uttrykt absolutte krav ift "ett-eller-annet" FØR handelen, kan denne ikke kreve tilbake penger for kosmetiske kvaliteter, syns jeg. Og har kjøper uttrykt tydelig krav og selger ikke protestert tydelig på de kravene, så har selger innngått en handel med visse forutsetninger og må da ev refundere om disse ikke fylles. 

Lenke til kommentar
Del på andre sider

31 minutter siden, Shokata skrev:

Er det noen som klager på at de har en utstillingschampion? 
Det høres jo bare snålt ut. 

Nei, men man kunne jo ha klaget på at hunden hadde diskvalifiserende feil når den var rundt året og krevd penger tilbake. 

Lenke til kommentar
Del på andre sider

7 minutter siden, Siri skrev:

Nei, men man kunne jo ha klaget på at hunden hadde diskvalifiserende feil når den var rundt året og krevd penger tilbake. 

Joa, hypotetisk sett. Men hva skriver man i klagen da? Om man ønsket utstillingshund og har fått det? :P
Dette blir et av de ytterpunktene man neppe vil oppleve. 
Hunden i dette tilfellet kan egentlig ikke sies å ha diskvalifiserende feil, all den tid den er høyt premiert.
Da er det jo noe aldeles riv ruskende galt med utstilling ;)
Og det kan man jo kanskje diskutere :P 

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Akkurat nå, Shokata skrev:

Joa, hypotetisk sett. Men hva skriver man i klagen da? Om man ønsket utstillingshund og har fått det? :P
Dette blir et av de ytterpunktene man neppe vil oppleve. 
Hunden i dette tilfellet kan egentlig ikke sies å ha diskvalifiserende feil, all den tid den er høyt premiert.
Da er det jo noe aldeles riv ruskende galt med utstilling ;)
Og det kan man jo kanskje diskutere :P 

Vel - man vet jo ikke om man har fått det når hunden er så ung... Men sjansen for at man har fått en hund som ikke er verdt å stille, er jo veldig stor når feilen er diskvalifiserende. Og de fleste ville vel ikke da stilt en slik hund, med åpenbar feil, og hadde jo ikke da funnet ut at hunden like vel hadde gått gjennom hos dommere på utstilling.

Spørsmålet er jo igjen: NÅR skal man kunne kreve tilbakebetaling for en eksteriør feil? 

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Akkurat nå, Siri skrev:

Vel - man vet jo ikke om man har fått det når hunden er så ung... Men sjansen for at man har fått en hund som ikke er verdt å stille, er jo veldig stor når feilen er diskvalifiserende. Og de fleste ville vel ikke da stilt en slik hund, med åpenbar feil, og hadde jo ikke da funnet ut at hunden like vel hadde gått gjennom hos dommere på utstilling.

Spørsmålet er jo igjen: NÅR skal man kunne kreve tilbakebetaling for en eksteriør feil? 

Jammen! Var ikke "casen" en utstillingschampion med diskvalifiserende feil?

Har ingen fasit på NÅR en eksteriør feil skal utløse tilbakebetaling.
Og det er det tydeligvis ikke så mange andre heller som har, siden enkeltsaker via rettsystem tidvis er til å få hakeslipp av.
Jeg tror at grunnen til dette er at det faktisk er en del oppdrettere som dessverre ikke helt har styr på det de driver med.
Og så er det helt sikkert en og annen oppegående som får en ufortjent smell.
Og derfor, som nevnt tidligere, bør det rent egentlig lages et eget lovverk ifht kjøp og salg av dyr. 
Så slipper man hubbabubba-dommer og fjas

Legge til: måtte lese på nytt :P 
Selvfølgelig kunne man klaga på hunden ved ett års alder.
 

Lenke til kommentar
Del på andre sider

11 timer siden, Kåre Lise skrev:

Og derfor er det greit?

Hvis man kjøper ekstremt små raser, så må man være inneforstått med at enkelte kan bli 'for store'. Det er som allerede nevnt flere ganger; levende individer og ingen kan garantere at 'din' valp ikke blir større enn du ønsket. Du kan selvfølgelig kjøpe en såkalt 'teacup' valp men da må du heller ikke klage hvis du kommer til å bidra i stor grad til den lokale veterinærens inntjening..

Hvis det er veldig viktig at hvalpen ikke overskrider en viss størrelse, så får man heller kjøpe en unghund. Svært små  raser er som regel mer eller mindre ferdigvokst i høyden i 6 måneders alder.  

  • Like 2
Lenke til kommentar
Del på andre sider

54 minutter siden, Shokata skrev:

Har ingen fasit på NÅR en eksteriør feil skal utløse tilbakebetaling.
Og det er det tydeligvis ikke så mange andre heller som har, siden enkeltsaker via rettsystem tidvis er til å få hakeslipp av.
Jeg tror at grunnen til dette er at det faktisk er en del oppdrettere som dessverre ikke helt har styr på det de driver med.
Og så er det helt sikkert en og annen oppegående som får en ufortjent smell.
Og derfor, som nevnt tidligere, bør det rent egentlig lages et eget lovverk ifht kjøp og salg av dyr. 
Så slipper man hubbabubba-dommer og fjas

Japp - dette BURDE vært regulert av eget lovverk. Det burde vært regulert for mange år siden, faktisk. 

  • Like 2
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

 Share

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive



  • Nye innlegg

    • Massiv milepæl nådd: Ede mestrer å gå av turbuss på egne bein 🥳 Det startet med at jeg holdt på å falle ned trappen med ham i armene. Løftet ham for tidlig. Bussen ble uventet stående i kø foran rundkjøring før holdeplassen. Det meste jeg hadde av krefter var allerede brukt på å løfte ham fra gulvet. 30 kg med lealaus teddybjørn i den fasongen der viste seg å være i overkant av min bæreevne over tid. Ikke bare armene, men alt av stabiliserende muskulatur fikk kjørt seg mens bussen stod, hakket og rykket, deretter ga full gass og svingte fort og brutalt gjennom den rundkjøringen, for så å svinge like brutalt inn i busslommen og nær bråstoppe. 30 kg ekstra på overkroppen er uvant å balansere på en buss i store bevegelser. Jeg forstår nå de som utfører brystreduksjon på en annen måte. Da det endelig ble tid for å gå av den ufrivillige karusellen der holdt jeg på å falle ned trappen og Ede fikk en overraskende bråslutt på mammadalttilværelsen på gullstol midt i den, uten noen annen mulighet enn å adlyde tyngdekraften og fartsretningen og fortsette ned trappen på egne bein — og det gikk FINT, til hans store overraskelse. Ny motivasjon til å lære Mr.T å gå ned den trappen der var født, og vi har nå, en uke senere lykkes med avstigning fra turbuss på egne ben 🥳 Det ble feiret med Vom og softis 🥰
    • Jeg forer på 4 ulike typer tørrfor, som jeg varierer utfra andel Vom fra dag til dag. På vom alene får han steinhard avføring han uttrykker ubehag med å klemme ut og han begynte beite gress som om han var en hest da jeg ga for stor andel Vom. Ser ut som et rent instinkt han har for å regulere fordøyelsen. På tørrforene til stor valp fra Dilaq, Farmina, Happy Dog og Alpha Spirit har han kjempefin avføring. Små mengder, fast og passe tørr, lett å trykke ut, lett å plukke opp. På Eukanuba (fikk en sekk, ikke kjøpt den selv), der kommer det mengder av en konsistens som griser til gresset. Ideelt her også er max 1/2 Vom og resten tørrfor. De er alle forskjellige da 🤷🏼‍♀️ Edit: Angående råfor som treningsgodis: Jeg kjøpte en sånn silikon godbitpung med magnetlukking i toppen. En standard teskje står godt oppreist oppi den, så en slipper masse gris på hendene. Klarer seg med en serviett i lomma til det lille en får på seg innimellom, om en er litt klønete, som meg. Lett å vrenge og vaske. Fant den på Amazon UK. 
    • Var 50/50 som ikke fungerte så godt. Har nå gått over til kun tørrfor, ser ut som magen har stabilisert seg nå. Gir vom i blant. Fortsatt en del avføring, men det er vel naturlig med mer avføring av tørrfor enn vom?   Takk for innspill uansett!:)
    • Eddie har lagt inn søknad om å få de nusselige spanielørene erstattet med pønkråkk hanekam. I en alder av bare 6,5 mnd setter han seg heldigvis fortsatt ned som en jente når han tisser - og når han markerer, som han gjorde for første gang i dag. Det er stille før pubertetsstormen, men små vindkast kommer de mørke tordenskyene i forveien, og forsurer den prepubertale idyllen iblant.  I dag skulle jeg ha filma. Ikke første gangen en potensiell YouTube-million gikk i vasken. En av mitt livs store regrets er å ikke ha filma første gangen jeg ga chihuahuaen en hel roastbeefskive. Jeg kunne vært millionær, men har åpenbart ikke næringsvett. Glemte å filme i dag også. Ord er fattige, men kamera og power-PC til å redigere videoer på koster, så ord får klare seg. Unge Edeward har slitt en stund, med en indre kamp mellom nature og nurture. Fornuft og følelser. Det instinktive ressursforsvaret hans er så sterkt at han har store vansker med å få gjennomført sin egen vilje. På den ene siden vil han gjerne ha meg til å kaste lekene hans, fordi å jage etter dem er det aller, aller morsomste han vet, men han har ikke lyst til å gi dem fra seg. De er verdisaker for han. Han vet kognitivt at det er nødvendig å hande meg gjenstander for å få dem kastet, og han ELSKER å få dem kastet. Leker er ikke morsomme når de ligger i ro. Da er de bare potensiell moro. Litt som penger i banken. Det er selvsagt mer gøy å bruke penger enn å bare ha dem, men det føles godt å ha dem, og en er redd for å miste dem ved å bruke dem. På samme måte som jeg gjerne vil reise og shoppe og drikke frappuccino og spise ute, så vil han helst ha de lekene flyvende gjennom lufta og sprettende bortover bakken. Han ber meg kaste dem. Han maser om å få dem kastet. Lyser opp i euforisk livsglede når han ser at jeg er i ferd med å kaste. INGEN tvil om hva som er høydepunktene i livet hans, men han har en slags malplassert økonomisk sans, hvor han vokter lekene som om de kan forsvinne dersom han bruker dem. Ressursforsvaret hans er så sterkt at det er et handikap for ham. Den absurde kampen han kjemper hver gang han vil ha lekene kastet, men ikke har lyst til å gi dem fra seg. Kan ikke beskrives med ord. You had to be there, for jeg har ikke filma det.  Dette har ihvertfall pågått en stund nå. Den indre kampen mellom følelser og fornuft. Så, i dag.. Vi har fått nytt utstyr i posten. Grime og kortere bånd for å ferdes i folksomme miljøer. Grime fordi jeg liker være på den sikrere siden. Han begynner bli stor og tung og sterk. Den ene gangen han DRO i båndet for å hilse på storebror er ikke noe jeg ønsker reprise på. Han kan tydeligvis være virkelig sterk om han plutselig finner ut at han ikke vil høre på meg, så grime er en potensielt nødvendig sikkerhet. Det, og så har vi kjøpt kjettingbånd, fordi jeg liker tyngden. Hunden kjenner også at båndet er der. Det er bedre kontakt. Dessverre, som vanlig ved netthandel, har vi fått noe annet enn jeg trodde jeg bestilte. 50 cm var ikke lengden på kjettingen, men total lengde. Det der trenger tilvenning. Heldigvis har vi også fått oss et strikkbånd med såkalt trafikkhåndtak, som jeg tenkte det kunne være greit å koke frosken sakte med for å unngå at likheten med visse grupper i Pride-paraden blir for påfallende. Det holder liksom å kle seg i lakk og lær i offentligheten, vi trenger ikke lage et SM show også, mener jeg. Det er hva som trolig vil skje om vi legger ut på tur blant folk med det veldig, veldig korte kjettingbåndet der uten noen tilvenning, så her må trenes, det var planen for dagen.  For å senke potensielt stress før vi gikk avgårde i nabolaget, så skulle vi leke litt. Få på litt gode biokjemikalier. Erstatte kortisol med endorfiner. Når matmor er utstyrt med vom og tørrfisk på lomma er det nødvendig å leke før vi går avgårde, for å få ned forventningsstress. Biokjemien i dette ble forklart meg, men jeg er ikke stø nok på detaljene til å gjenfortelle korrekt. I grove trekk flommes han umiddelbart av dopamin fra forventning om belønning, så utløser det raskt en masse adrenalin og kortisol når forventningene ikke innfris fort nok (for ham). Han blir agitert og opplever en slags smerter, og mat som belønning får ikke dette stresset ned igjen. Lek derimot gjør. Fikk teorien forklart, sett det fungere i praksis. Å leke på tur fungerer fint på vanlig turbånd, men jeg vil ikke tilvenne ham at det går an å leke på så kort bånd. Ulike båndlengder har ulike regelverk for adferd. Derfor må vi leke før vi legger ut på en potensielt stressende treningstur med SM-lenke, mat i lommene og KRAV for å få den.  KRAV et noe Eddie har problemer med å forholde seg til. Han kunne vært kryssordløsningen på nøkkelordet assertive. Meningers mot og egen vilje. Tar det å bli stilt KRAV til som en trussel. Frosken må kokes sakte, ellers går den i maktkamp. Det fikk jeg bekreftet på den harde måten i dag ved å stille et urimelig krav for å starte leken: Jeg ba ham om utgangstilling.  Istedenfor fikk hele nabolaget konsert med Dickhead and The Pønk Råkk Assertiveness.  Til å begynne med ble jeg irritert. Han var så TEIT. Noe så ufattelig simpelt som å bare sette seg i utgangstilling for å få det han så inderlig intenst ville ha. Han hadde SÅ lyst på både leken og maten, men istedenfor å kjapt, enkelt og greit sette seg i utgangstilling som han VISSTE ville gi uttelling, så valgte han å kjefte meg huden full for å ha the audacity til å ikke bare gi ham hva han ville ha.  Jeg fikk omsider noe som liknet utgangstilling og han fikk umiddelbart leken sin kastet. Fløy avgårde som om han hadde sluppet fri fra Guantanamo. Gjorde meg klar til å belønne ham for levering, fordi middagen var en time på overtid. Favorittmaten. Han er vill etter Vom. Villig til å utstå både kloklipp og frisering i ansiktet så lenge det står Vom på hylla. Han har vanligvis INGEN selvrespekt når det lukter Vom i premie. Vanligvis.  Han slapp favorittleken et par meter fra levering. "Ta med!" responderte jeg, og så var ******* løs igjen. Ikke snakk om. Sikker på det tok mange minutter med utskjelling. Han synes jeg er en herskesyk HURPE med et sykt "behov" for å dominere. HVORFOR skulle han levere meg den leken for å få maten jeg hadde i hånden? "Herskesyke hurpe! Det der handler bare om å ydmyke meg! Ser jeg ut som undersåtten din? Den leken er MIN og den maten er også MIN! Vil du ha leken i hånden kan du plukke den opp selv!" Jeg endte med å plukke den opp selv. Han ble stille noen øyeblikk. Innså at han hadde tapt. Jeg hadde nå både leken og maten og han hadde bare stoltheten. Det gikk ikke mange sekunder før nederlaget ble erstattet med forventning om kast. - Link! Unge Eddies verden raste sammen igjen. Usikker på HVA som er problemet hans, for han går SÅ fint i utgangstilling for kjipe tørrforkuler, bare de er i hånden som lure. Han HAR gått FINT i utgangstilling med Vom på hylla og i vinduskarmen også. Hvorfor ikke nå? Hva er problemet? Svaret er et intenst autonomitetsbehov. Han ga så TEΙΤΕ liksom-nesten kreative alternativer til en faktisk utgangstilling, etter å ha gitt ham flere invitasjoner til å plassere seg riktig valgte jeg å gripe halsbåndet for å veilede ham ordentlig på plass - for å kunne rose og belønne. Verste overgrepet jeg kunne begått mot ham. Han strittet imot, og jeg ville ikke gi meg, så det utviklet seg til en brytekamp jeg til slutt vant ved hans surrender. Var han et menneske ville han HYLGRÅTT. Hikstet og hulket i bunnløs sorg over dette sjokkerende sviket. Var jeg ikke hans beste venn? Hva slags venn og partner GJØR noe sånt? Jeg kunne jo ikke gi meg, for jeg hadde faktisk lagt på et krav, og han trenger VITE at et krav er et KRAV og når det innfris, så blir det ALDRI problemer og ALLTID godt humør og belønning. Å la en nær pubertal riesenschnauzer få lov til å kjempe seg fri fra et (i utgangspunktet bare veiledende) grep i halsbåndet var 100% uaktuelt, samme hvor såret og sjokkert han var. Det ble til slutt en utgangstilling. Leken fikk jeg også levert i hånden, men ikke uten en psych kamp om hvem som bestemmer over ressursene. Ede er IKKE fornøyd med å måtte jobbe for mat og lek.  Tur ble det ikke, men en god latter ble det, fordi Ede er absurd sta. Håper jeg ser samme humoren i det når han begynner skape seg pga endret båndlengde. Fra 2-1 meter i første omgang, med bare korte partier på "trafikkhåndtak". Grime har vi prøvd på. Den sitter det litt lenger inne å gå hjemmefra med ennå. 
    • Hvis det funker med 50/50 kan du jo da bare fortsette med det. For helgeturer går det jo fint å ta med i kjølebag, det gjør ikke noe om det tiner så lenge det blir spist innen en dag eller to. Men ville prøvd forsiktig med et annet tørrfôr som er beregnet for valp.
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...