Gå til innhold
Hundesonen.no

Passe stor familiehund


ChristinB
 Share

Recommended Posts

Vi mistet hunden vår tidligere i høst, en irsk ulvehund, og ser kanskje etter en ny hund om et par år når jeg er ferdig med studiene. Rasevalget, det å vurdere om hunden passer oss, er nok mest opp til meg her, men jeg må ha med mannen på at hunden er pen ;)

Jeg skulle gjerne hatt en ny ulvehund, og den henger høyt i familien her. Jeg trivdes veldig godt med gemyttet (fantastisk) og væremåten (med av/på-knapp). Dog ser jeg at det kan være en litt upraktisk hund; skulle vi på ferie var det alltid litt pes å finne pass til ham - helt til vi fant vår faste - og den er såpass stor at jeg ikke kunne sende guttungen ut med den på enda et par år. Hadde vi skaffet en valp nå, som eldstegutten hadde fått vært med på å lære inn, så tror jeg det ikke hadde vært så stort problem, men han var bare snaut 4 år når vi hentet forrige hund så de ble kompiser bare, uten at hunden lærte seg å høre på ham.

  • Jeg ønsker meg en passe stor hund (det gjenspeiler seg litt i rasene jeg har kikket på) som passer i en familiesituasjon med litt hektiske dager. Jeg går gjerne lenger turer i skogen (toppturer), men et par dager i uka er det kanskje ikke tid til det, og det må tåles uten at hunden spiser opp huset.
  • Vi vil gjerne drive med litt rallylydighet og lydighet, kanskje agility (avhenger seg litt av hvilke tilbud som finnes), både jeg og eldstegutten. Han fikk "prøve" border collien til feriehundepasseren vår litt, og syntes det var veldig artig med en hund som trikset litt. På grunn av dette ønsker jeg en hund som er førerorientert, og litt lettere å fange fokuset til. Jeg var med et par rallyøkter med ulvehunden også, men så jo at det var vesentlig forskjell på ham og tollerne til treneren. Han gjorde det han skulle, men det tok jo litt tid :)
  • Ikke så mye jakt og vokting. Helt ålreit om hunden kommer med et boff når det kommer en bil, men det må like gjerne ikke bli noe mer. Det samme med jakt; hunden å kunne høre på innkalling og kunne få gå litt løs i skog og mark.
  • Lettstelt pels. Litt napping er ok, men jeg følte det ble veldig mye for å holde ulvehunden pen. Ikke tung pels som lufter "hund".
  • Må kunne gå fint overens med mindre dyr, siden jeg har katter og noen ganger kattunger.
  • Ikke hundeagressivitet, da jeg ønsker at det skal være en hund eldstegutten også kan gå ut med.

Jeg har kikket litt på blandt annet korthåret collie (synes tricolorene er så pene! samboer er ikke helt enig), og har inntrykk av at dette er fornuftige og generelt friske hunder. Det bor en oppdretter "rett rundt hjørnet", så blir det aktuelt håper jeg muligheten finnes for å kanskje komme å hilse på og bli kjent med rasen der.
Har også vært inne på dobermann, men er litt skeptisk til all pipingen som sies å være i rasen. Begge disse rasene har jeg sett omtalt som bruksraser, og blir da litt tankefull om de er for mye hund for en vanlig familie. Hva med whippet - er de håpløse når det kommer til jaktinstinkt og å kunne være løse? Saluki? Jeg har hørt de er vanskelige å ha løse, også innbiller jeg meg at de kanskje er på samme nivå som ulvehunden når det kommer til lydighet og innlæring. Andre raser vi bør titte på?

Utseendemessig så liker jeg lange neser og kropp som ser ut som en sunn hund.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Takk for svar :)

Labrador lukter for mye. Jeg orker ikke hundepels som lukter skikkelig hund.

Jeg hadde inntrykk av at whippetene var annerledes, at de var litt mer førerorienterte? Det stemmer kanskje ikke.

Tervueren er fine hunder, men jeg har alltid sett på de som mer krevende hunder. Hvordan er mentaliteten på de nå?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

1 minutt siden, ChristinB skrev:

Takk for svar :)

Labrador lukter for mye. Jeg orker ikke hundepels som lukter skikkelig hund.

Jeg hadde inntrykk av at whippetene var annerledes, at de var litt mer førerorienterte? Det stemmer kanskje ikke.

Tervueren er fine hunder, men jeg har alltid sett på de som mer krevende hunder. Hvordan er mentaliteten på de nå?

Førerorientert er vel ikke det første jeg tenker på når jeg tenker på whippet nei.. Når det gjelder jakt så kan det variere mye fra hund til hund. Noen jakter ivrig på både katt og annet jaktbart , andre er mindre interesserte. Det vet du ikke før du har fått hunden, så jeg ville nok muligens ikke satset på whippet hvis lite jaktlyst er et kriterium. 

Nå har jeg aldri hatt saluki selv men etter som jeg har fått inntrykk av, så er det relativt langt mellom saluki og IU..

Hvis 'manglende' hundeaggressivitet er et poeng, så tror jeg at jeg ville strøket dober også, det kan da absolutt være så ymse der.. 

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Da stryker jeg nok dobermann. Det var et forslag fra en venn, og ingen hund jeg egentlig hadde tenkt på selv før forslaget kom :)

En annen venn har sagt det høres ut som vi vil ha engelsk staff. Hun har to stykker som er kjempekoselige, men jeg er litt redd for terriergemyttet. Derfor har jeg fraskrevet meg minibull/bullterrier også, selv om jeg synes de er kjempefine. Jeg er redd det blir litt for hard hund, og da i tillegg at de sliter med samkjønnsagressivitet. 

Hun som er litt myk i hodet er ålreit :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

4 minutter siden, ChristinB skrev:

Da stryker jeg nok dobermann. Det var et forslag fra en venn, og ingen hund jeg egentlig hadde tenkt på selv før forslaget kom :)

En annen venn har sagt det høres ut som vi vil ha engelsk staff. Hun har to stykker som er kjempekoselige, men jeg er litt redd for terriergemyttet. Derfor har jeg fraskrevet meg minibull/bullterrier også, selv om jeg synes de er kjempefine. Jeg er redd det blir litt for hard hund, og da i tillegg at de sliter med samkjønnsagressivitet. 

Hun som er litt myk i hodet er ålreit :)

Igjen, hvis 'omgjengelighet' med andre hunder er et kriterie, så ville jeg styrt langt unna staff og andre bullehunder.. 

Så nå at dere ønsket å drive med lydighet og at gutten syns det var gøy med en hund som 'trikset'. Da utgår de orientalske myndene vil jeg påstå, selv om unntak nok kan finnes.

Ikke for å fornærme noen her men IU er vel det minst 'myndete' jeg kan tenke meg når vi snakker om gr.10 :ahappy: Dvs at hvis du tenker på IU som en typisk mynde, så kan du nok få en overraskelse med andre mynder.. 

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Just now, QUEST said:

Igjen, hvis 'omgjengelighet' med andre hunder er et kriterie, så ville jeg styrt langt unna staff og andre bullehunder.. 

Så nå at dere ønsket å drive med lydighet og at gutten syns det var gøy med en hund som 'trikset'. Da utgår de orientalske myndene vil jeg påstå, selv om unntak nok kan finnes.

Ikke for å fornærme noen her men IU er vel det minst 'myndete' jeg kan tenke meg når vi snakker om gr.10 :ahappy: Dvs at hvis du tenker på IU som en typisk mynde. Så kan du nok få en overraskelse med andre mynder.. 

Det er jeg klar over. Ulvehunden er det jo ikke på langt nær så mye jakt i som de andre. Vår var bare snill og god og diltet rundt, men superhappy når det kom besøk. Jeg ønsker meg derfor ny ulvehund mer enn mynde. Oppdretter har en liten afghanertispe også, den er veldig søt, men jeg vet ikke om hun er en god representant for hvordan rasen er og hun er den eneste jeg har møtt.

Just now, Kangerlussuaq said:

Kan noen fortelle meg som Labradoreier i 10 år hva en Labrador lukter? For jeg har ikke luktet det :lol: Jeg har møtt en irsk ulvehund og den lukta hund ifht hva jeg var vant med - for eksempel.

Du har jaktlabbe? Vet ikke om det er forskjell på det og "standardlabbe". Samtlige labradorer og goldens jeg har møtt på har en slik tykk, nesten seig pels å ta på, som gjør at det lukter stramt av hånda med en gang du har tatt litt i dem. Kjenner det i hus der det er slik hund også, det lukter liksom hund med en gang man kommer inn der. Ulvehunden lukter også litt hund, og det er grunn til at vår stort sett var kortnappet og fikk gå i dusjen med jevne mellomrom. Jeg fikser ikke hundelukt, dessverre.

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

ChristinB ; jeg tror det er veldig forskjell på hvor mye folk tåler av diverse lukter. Jeg forstår hva du mener veldig godt, det er flere raser jeg aldri kunnet ha i hus, for de ikke bare lukter, de regelrett stinker.. Kjenner og igjen det du nevner om den seige følelsen når du tar på enkelte hunder. Det er sånn, at du kjenner at du vil vaske hånda.. Og jeg er på ingen som helst måte noen overrenslig type.. :P

  • Like 2
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg har to forskjellige typer tervueren. En som er fornøyd med å gå rett utenfor døren å se på livet, så lenge han får være med på det som skjer, og ei som krever litt mer hodebry og turer. Men begge to er like rolige inne, uavhengig av hvor mye eller lite tur/trening de får. Ute er hun yngste litt som en champagne flaske, han eldste er mer fattet uansett. Men om det har med alder å gjøre eller ikke vet jeg ikke :P

Begge hadde trivdes godt med det du forespeiler, hvertfall våre hunder. Han eldste er den mest stabile hunden jeg vet om. Ingen av de er redd for noe, og har god avreagering begge to. Men yngste tispen vår lener seg veldig på han eldste på tur, hadde hun vært alene hund hadde hun nok vært like stabil som han tror jeg. Hun mangler litt selvtillit bare.

Han eldste trener litt når det passer han, yngste er konstant klar for trening. Så vi har to stk i forskjellig ende av skalaen. De er fra samme oppdretter, som sikkert blir kalt for utstillingslinjer. Men begge har fedre som er blitt mye trent med, og mødrene er bare utstilt. Så velger du en oppdretter som er opptatt av det samme som deg, så kan du nok få akkuratt det du trenger i en hund. Mange terver er rene tur og familiehunder så det du forespeiler tror jeg er fint for en tervueren!

Vi har to stk i en blokkleilighet med en baby nå, samtidig som vi driver oppussing av kjøkkenet. De tar alt med knusende ro (forutenom tispen som bjeffer på alle hunder fordi hun vil leke på tur), selvom de ikke får så mye tur og trening som de burde få akkuratt nå! :) 

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Just now, Wachita said:

Jeg har to forskjellige typer tervueren. En som er fornøyd med å gå rett utenfor døren å se på livet, så lenge han får være med på det som skjer, og ei som krever litt mer hodebry og turer. Men begge to er like rolige inne, uavhengig av hvor mye eller lite tur/trening de får. Ute er hun yngste litt som en champagne flaske, han eldste er mer fattet uansett. Men om det har med alder å gjøre eller ikke vet jeg ikke :P

Begge hadde trivdes godt med det du forespeiler, hvertfall våre hunder. Han eldste er den mest stabile hunden jeg vet om. Ingen av de er redd for noe, og har god avreagering begge to. Men yngste tispen vår lener seg veldig på han eldste på tur, hadde hun vært alene hund hadde hun nok vært like stabil som han tror jeg. Hun mangler litt selvtillit bare.

Han eldste trener litt når det passer han, yngste er konstant klar for trening. Så vi har to stk i forskjellig ende av skalaen. De er fra samme oppdretter, som sikkert blir kalt for utstillingslinjer. Men begge har fedre som er blitt mye trent med, og mødrene er bare utstilt. Så velger du en oppdretter som er opptatt av det samme som deg, så kan du nok få akkuratt det du trenger i en hund. Mange terver er rene tur og familiehunder så det du forespeiler tror jeg er fint for en tervueren!

Vi har to stk i en blokkleilighet med en baby nå, samtidig som vi driver oppussing av kjøkkenet. De tar alt med knusende ro (forutenom tispen som bjeffer på alle hunder fordi hun vil leke på tur), selvom de ikke får så mye tur og trening som de burde få akkuratt nå! :) 

Tusen takk for godt svar! Jeg har hørt at det kan være litt grums og redsler i hodet på tervueren, har du noen formening om hvordan de er slik generelt? Det høres jo ut som om du har to veldig trivelige hunder :) Hvordan er det men pelsstell; krever de mye børsting? Jeg synes de er utrolig vakre hunder.

Hvordan er terv i forhold til groendale?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Just now, ChristinB said:

Tusen takk for godt svar! Jeg har hørt at det kan være litt grums og redsler i hodet på tervueren, har du noen formening om hvordan de er slik generelt? Det høres jo ut som om du har to veldig trivelige hunder :) Hvordan er det men pelsstell; krever de mye børsting? Jeg synes de er utrolig vakre hunder.

Hvordan er terv i forhold til groendale?

Det har vært en del dårlig mentalitet på dem, men det har blitt gjort en del jobb med å endre det, og de jeg kjenner her i område syns jeg virker som veldig gode hunder! :) 

Mye vil du se ganske fort når du ser hunden har jeg merket meg, og det virker som om oppdretterne blir flinkere å være ærlig om problemer med hundene. Så jeg har sett lite til redde/skeptiske tervueren. 

Dessverre ser jeg flere groenendaeler som er skeptiske og stresset enn tervueren. Men du får veldig gode groenendaeler også altså. Tispen vår er fra et groenendael kull og er eneste terv der, og hannhunden er fra et kryssparringskull :) 

Pelsstell er veldig lite, tror vi børster mye mindre enn vi burde, men de ser ikke ut til å ha behov for mer børsting. Vi børster i røytesesongen, for å få bort overskudd av pels, også børster vi hvis vi kjenner floker i buksene eller bak ørene, eller for kosen sin del :P Så veldig lite pelsstell kreves selvom de er langhåret :) 

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

48 minutes ago, ChristinB said:

Tusen takk for godt svar! Jeg har hørt at det kan være litt grums og redsler i hodet på tervueren, har du noen formening om hvordan de er slik generelt? Det høres jo ut som om du har to veldig trivelige hunder :) Hvordan er det men pelsstell; krever de mye børsting? Jeg synes de er utrolig vakre hunder.

Hvordan er terv i forhold til groendale?

Generelt er belgeren mye bedre mentalt nå enn for 10-15 år siden, men det er fortsatt hunder som har diverse diller. Yngste min (import) har litt tendenser til gulvredsel, og er ikke spesielt glad i fremmede mennesker. Eldste derimot er nesten oversosial :) De fleste groen eg treffer på er ok sosiale hunder, men har gjerne noen runder som valper/juniorer der de ikke vil bli håndtert av fremmede. Terv treffer eg ikke så mange av, men de få voksne eg har erfaring med så virker de noe hardere i hodet, mindre sosiale på en måte, men uten at de er redd. 

Kommer an på hvilken pels du får på hunden. Eldste min må gjennombørstes en gang i uken, mens yngste trenger bare børstes når han røyter. Begge er etter kryssparringer terv/groen. 

Det eg synes er mest vesentlig med belgeren, er om du vil ha en så energisk hund i hus? Det er hunder som vil stikke nesa si i alt du gjør, og helst følge etter deg overalt. De gjør ting uten å tenke seg om, og finner gjerne ut halvveis at det var en dårlig ide :P Det fører til mye latter og hjertet-i-halsen-situasjoner, men kan også være litt plagsomt :) Noen synes dette er helt ok, mens andre blir stresset av å ha en sånn hund i hus. 

  • Like 2
Lenke til kommentar
Del på andre sider

18 hours ago, mara said:

Høres ut som du trenger en ny IU spør du meg :ahappy:

Ja, det er nok ganske safe :ahappy: men det hadde vært ålreit med en litt mer snerten hund slik mtp for eksempel rallylydighet. Jeg har nok litt lyst til å prøve å finne ut mer om korthårscollien også.

  • Like 2
Lenke til kommentar
Del på andre sider

55 minutes ago, Perfect Image said:

Vi kan gjerne gå tur sammen en dag så kan du få hilse på Kortis og vi kan snakke litt :) bor i Åsnes jeg også :) Så kan dere komme om dere vil om noen uker og hilse på valpiser ;)

Jupp, var deg jeg håpet på å kontakte når det blir aktuelt. Bor vel ca halvannen mil fra deg, mellom Kjellmyra og Sønsterud :) jeg har forelska meg helt i utseendet, men har bare egenerfaring fra min tantes langhåra fra jeg var lita. Kan det virke som en rase for oss, ut fra førsteinnlegget mitt?

Er det ofte lang venteliste på korthårscollie? Slik at man må være ute i god tid om man hadde sett for seg at valp passet til en viss periode frem i tid? Kommer man over fornuftige, voksne omplasseringer med jevne mellomrom?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

2 minutter siden, ChristinB skrev:

Jupp, var deg jeg håpet på å kontakte når det blir aktuelt. Bor vel ca halvannen mil fra deg, mellom Kjellmyra og Sønsterud :) jeg har forelska meg helt i utseendet, men har bare egenerfaring fra min tantes langhåra fra jeg var lita. Kan det virke som en rase for oss, ut fra førsteinnlegget mitt?

Er det ofte lang venteliste på korthårscollie? Slik at man må være ute i god tid om man hadde sett for seg at valp passet til en viss periode frem i tid? Kommer man over fornuftige, voksne omplasseringer med jevne mellomrom?

Det er "desverre" ikke så mange voksne til omplassering, er ganske langt mellom dem og er gjerne litt rift om disse, da det er sjeldent noen til omplassering :) Jeg føler ikke det er langt ventelister, men det er også fordi det er en rase for spesielt interesserte så det er som regel noen ledige i hvert kull når de blir født og er noen oppdrettere har sittet noen uker ekstra på valper men sjeldent noen har valper igjen etter passerte 12 uker. 
Ja, utifra første innlegget ditt synes jeg en Kortis er et fornuftig valg!  En hund som kan gå løs i skog og mark, ikke mye jaktinstinkt og lett å bryte ut av situasjoner. Lite samkjønnsagresjon, lettstelt og letttrent&førerorientert men ikke intensiv.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Akkurat nå, Perfect Image skrev:

serte 12 uker. 
Ja, utifra første innlegget ditt synes jeg en Kortis er et fornuftig valg!  En hund som kan gå løs i skog og mark, ikke mye jaktinstinkt og lett å bryte ut av situasjoner. Lite samkjønnsagresjon, lettstelt og letttrent&førerorientert men ikke intensiv.

Beklager å kuppe tråden men.. hva er egentlig hovedforskjellen på kort og langhåret? Og jeg snakker da selvsagt ikke om eksteriøret :) 

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

 Share

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Ny dag, ny hund. Det er vel greia med valp. I går var han plutselig kjempesint på meg for å ha nerver til å spise mat. All mat er nå hans mat, ifølge et nytt vedtak jeg ikke ble invitert med i noen forhandlinger eller beslutningsprosess om. Det viser seg at jeg ikke skulle ha noen behov for å spise lenger. Ufattelig frekt av meg å begå et sånt brudd på nye regler, så fikk meg en velfortjent skjennepreken. På gårsdagens tur ble jeg hoppet opp på så mange ganger, jeg brukte sikkert en time på å febrilsk søke internett etter klarsignal for å vaske membranjakke med vanlig vaskemiddel. No luck. Nikwax utilgjengelig på lørdag kveld, så ble pent nødt til å gå ut, midt under ridestevne med masse fremmede på tunet og rundtomkring på en søndag, iført The Jacket of Shame som flagget min latskap/udugelighet som hundefører. Den har så mange poteavtrykk, foran, bak, på armene og begge sidene, den kunne passert som kamofarget hadde den vært grønn. Kan angre på å ha kjøpt svart, eller ta meg sammen og begynne gi Ede mer tydelig kjipe konsekvenser for å hoppe opp, tenkte jeg. Det var kanskje nok å tenke på det, for i dag hoppet han opp færre enn fem ganger i løpet av over en time tur, og de få gangene han gjorde det bare forstod han at dette ble veldig feil fra måten jeg IKKE reagerte på, fordi jeg taust og med steinansikt samlet meg til en indre diskusjon med me, myself and I om hvordan jeg skulle reagere. Ga meg antakelig et ansiktsuttrykk og en utstråling Ede forstod at ikke var til å kødde med. Satte ikke potene på meg mer enn to ganger de første 10 min av turen, og bare avbrøt på tur opp de neste få gangene. Mutteren er sååå glad for å mestre den kommunikasjonen der i dag. Vi gikk oss også plutselig på et par turgåere han ikke viste noen interesse for å hilse på. Kjempelettelse, der jeg instantly fikk skuldrene under ørene, klar til å kaste meg på langlina for drakamp på livet, fordi jeg bare hadde tørrfor i lommene og han var ikke sulten. Impulsiv hilseiver har vært den største adferdsutfordringen hittil. Han elsker mennesker! Nå viste han ingen interesse verken for å oppsøke dem, eller gira på å innkassere godis for passering. Bare så på dem og spaserte nonchalant og ledig og avslappet forbi sammen med meg, med hengende langline, uten bestikkelser. Føltes som å score et fotballmål. Han er stadig ivrig på å komme fortere hjem når vi nærmer oss hva han oppfatter som eget territorium, hvor det virker som han er keen på å inspisere og kontrollere ASAP når han husker at vi har forlatt det ubevoktet, men på langt lavere stressnivå enn før. Kun noen få byks fremover, som han selv synes straffet seg med de ubehagelige rykkene i selen - det liker han ikke - så han korrigerer seg selv mot trekking og byks. Alt i alt, den nest beste turen vi har gått sammen til nå. Minus for å vimse for mye foran meg, type snublefelle. Usikker på om det går an å kommunisere til ham at det bare er ok å passere rett foran meg på god avstand. I min verden er det enkle det beste når det kommer til å lage regler for hunden. Å tillate ham å vimse rundt foran meg, bare ikke krysse min bane nærmere enn to meter foran, det er komplisert å kommunisere tydelig. Å bare tillate ham å bevege seg på siden og krysse bak meg på langline i øde områder er kjipt. Usikker på hvordan løse problemet med snublefella. Han har så liten radius, han gjør det ganske ofte, og det irriterer vettet av meg. Ikke usannsynlig at det fører til en skade. Trenger råd og tips og triks og hjelp med den der.  Å fotografere ham er stadig like vanskelig. Det er koselig at nærheten til meg overgår verdien av lønn for vel utført sitt, men det hadde vært fint om han kunne bli sittende sånn plutselig, ikke bare i hva han oppfatter som treningssessions Her klasket han ned i dekk for å vise at han kan bedre enn jeg ba ham om.. ..og her viser han hvilken lynkjapp innkalling han har. Kanskje ikke kjappere enn lynet, men han er kjappere enn lyden, ikke verst: Håndsignal for "Bli" og "Bli nå for **** sittende denne gangen!" ser ganske like ut, så lett å forstå at Ede tolket denne som: "Kom!" Det er en oppgitt og resignert hånd en ser synke til bakken i nok et skuffende nederlag: Å bli ***** sittende er noe vi trenger trene mer på i mer ulike situasjoner for å generalisere mer. Han er god på det innendørs, ikke bare hjemme. Sentralstasjonen, med masse lyder og folk og greier er ok med både sittende, liggende og stående mens jeg går ganske langt unna. Har dog store problemer utendørs, og ikke pga distraksjoner, men fordi han kommer til meg. Mulig vindpust er en trigger for minner om å bli forlatt for alltid alene sammen med nabo og storebror utenfor butikker. Antakelig.  Minne selv på å senke forventningene og jobbe med det som om det er nyinnlæring utendørs. 
    • Noen som har erfaring med et slikt silver shade dekken? Fungerer det?
    • Jeg er veldig glad i pinewood sine vester. Har også en fra Helsitar som jeg liker, men velger nok pinewood over helsitar oftere. Grunnen er at lommene på pinewood sine vester er mye større og rommer mer, så jeg får plass til masse godbiter, leker, bånd og halsbånd i lommene, spesielt baklomma. Vet ikke hvilken størrelse du bruker, men ser pinewood har alt fra XS-3XL. Hvis du er interessert, så vet jeg om en rabattkode hos pinewood på 30% rabatt, som jeg tror fortsatt er aktiv
    • Tiden begynner bli overmoden for å lære some type of nesearbeid. Forventningen var å bare mestre smellerbrettet smooth, som et grunnlag for forstå ID og utvide derfra til romsøk og områdesøk. Det gikk ikke heeeelt etter planen, da Ede heller vil spise det hjemmelagde brettet i papp, og blir sur og klager og protesterer om jeg insisterer på at han må lukte på boksene for å få godis fra hånden. Det har ligget på hylla en stund. Kanskje krype til korset og kjøpe et av metall allikevel, heller enn å smøre tålmodigheten og jobbe videre med det vi har. Gjensidig forsterkning av frustrasjon er ikke gøy å jobbe med.  Vi har gått på en smell med capturing og shaping også. Fått captured mye fint, som f.eks. kryping, men ikke mange nok ganger til å få noe på cue, og han har begynt drite i hva jeg ber om når det er godis fremme, for å heller tilby den adferden han selv tror er av høyest verdi, som dekk istedenfor sitt når jeg ber om sitt, og han er fortsatt fornærmet og protesterer mot å gjøre noe som helst om det ikke er godis fremme når jeg ber ham.  Jeg har også ødelagt treapporten. Baklengskjedet så fint fra utgangsstilling, levering, holde den, plukke den opp. Han var uinteressert i selve apporten, så jeg hypet den litt opp med å bare la han løpe på impuls når jeg kastet og kjørte full fest når han kom løpende tilbake med den. Resultat? Han tror den har så høy verdi nå, han vil IKKE lenger levere den fra seg. Den er mer langt mer verdifull enn kampeleker, pipeleker og kaninpels, som han villig leverer på første forespørsel uten å bølle. Den overgår de godbitene jeg prøver bytte den til meg med.  ..og han TYGGER på den. Legger seg til for å gnage på den etter å ha terget meg med en catch me if you can, som han synes er SÅ gøy med akkurat den apporten, ikke noe annet. Det er KUN den han gjør det med. Alt annet er han helt kewl med å levere fra seg. *facepalm* Flaks at vi har brukt en litt rar treapport, så har vi den generiske i reserve til å trene inn på nytt siden, etter en laaaang periode med bare metallapport, og kanskje også tungapport før vi prøver oss på en ny en av tre.  Her om dagen fikk vi besøk av en diger flokk gjess på gjennomfart. De satt utover to hele jorder. Ede hadde ikke oppdaget dem ennå da jeg satte ham ned for et bilde før det braket løs. Feil vinkel til å få med noe i nærheten av omfanget. De var spredt utover hele åkeren til venstre for bildet. Kjempestor flokk. Stille før stormen, tenkte jeg, og var bekymret for å skremme de opp og jage de slitne langveisfarende avgårde når vi nærmet oss. Kråkene klagde til oss om okkupasjonen av matfatet sitt og ville antagelig ha hjelp med akkurat det. De var opprørte. Endte som moralsk supporter på kråkenes side i den konflikten der da vi kom til Salmonella Street mellom jordene, hvor det var så bombardert med gåsebæsj.. Turen bortover den veien mellom de to okkuperte jordene minnet meg om denne.  https://youtu.be/5iTTNRE-njM?si=Wjg9Rwk2RomhfZlw   Ikke sett dem ennå, og stusser på hva den lukten er: Det lukter virkelig merkelig  Zoom inn mot den smale stripen av dem i bakgrunnen på øverste bildet: Det var en så massiv mengde av dem utenfor bildet, det var dumt å ikke ta et panorama oversiktsbilde til skrekk og advarsel mot å bringe hunder med interesse for andre dyrs ekskrementer til området når gjess trekker gjennom. Den smale stripen av de her er bare en liten gjeng outsidere fra main goose society. Godt vi ikke ser dem igjen før til høsten. Håper på bedre impulskontroll under lineføring til da, eller enda bedre: Matvett. 
    • Kan henge meg på anbefalingen om Collie, men vær nøye på valg av oppdretter og linjer. Det er ikke å stikke under en stol at det finnes mentale brister innad i rasen. En god collie derimot er en enormt kjekk hund å ha! Så gå seriøst inn og møt hunder i flere settinger og se hvordan de tar ting, eventuelt om de har en MH så er jo den fin å få sett om de har filmet den f.eks. 
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...