Gå til innhold
Hundesonen.no

Passe stor familiehund


ChristinB
 Share

Recommended Posts

Vi mistet hunden vår tidligere i høst, en irsk ulvehund, og ser kanskje etter en ny hund om et par år når jeg er ferdig med studiene. Rasevalget, det å vurdere om hunden passer oss, er nok mest opp til meg her, men jeg må ha med mannen på at hunden er pen ;)

Jeg skulle gjerne hatt en ny ulvehund, og den henger høyt i familien her. Jeg trivdes veldig godt med gemyttet (fantastisk) og væremåten (med av/på-knapp). Dog ser jeg at det kan være en litt upraktisk hund; skulle vi på ferie var det alltid litt pes å finne pass til ham - helt til vi fant vår faste - og den er såpass stor at jeg ikke kunne sende guttungen ut med den på enda et par år. Hadde vi skaffet en valp nå, som eldstegutten hadde fått vært med på å lære inn, så tror jeg det ikke hadde vært så stort problem, men han var bare snaut 4 år når vi hentet forrige hund så de ble kompiser bare, uten at hunden lærte seg å høre på ham.

  • Jeg ønsker meg en passe stor hund (det gjenspeiler seg litt i rasene jeg har kikket på) som passer i en familiesituasjon med litt hektiske dager. Jeg går gjerne lenger turer i skogen (toppturer), men et par dager i uka er det kanskje ikke tid til det, og det må tåles uten at hunden spiser opp huset.
  • Vi vil gjerne drive med litt rallylydighet og lydighet, kanskje agility (avhenger seg litt av hvilke tilbud som finnes), både jeg og eldstegutten. Han fikk "prøve" border collien til feriehundepasseren vår litt, og syntes det var veldig artig med en hund som trikset litt. På grunn av dette ønsker jeg en hund som er førerorientert, og litt lettere å fange fokuset til. Jeg var med et par rallyøkter med ulvehunden også, men så jo at det var vesentlig forskjell på ham og tollerne til treneren. Han gjorde det han skulle, men det tok jo litt tid :)
  • Ikke så mye jakt og vokting. Helt ålreit om hunden kommer med et boff når det kommer en bil, men det må like gjerne ikke bli noe mer. Det samme med jakt; hunden å kunne høre på innkalling og kunne få gå litt løs i skog og mark.
  • Lettstelt pels. Litt napping er ok, men jeg følte det ble veldig mye for å holde ulvehunden pen. Ikke tung pels som lufter "hund".
  • Må kunne gå fint overens med mindre dyr, siden jeg har katter og noen ganger kattunger.
  • Ikke hundeagressivitet, da jeg ønsker at det skal være en hund eldstegutten også kan gå ut med.

Jeg har kikket litt på blandt annet korthåret collie (synes tricolorene er så pene! samboer er ikke helt enig), og har inntrykk av at dette er fornuftige og generelt friske hunder. Det bor en oppdretter "rett rundt hjørnet", så blir det aktuelt håper jeg muligheten finnes for å kanskje komme å hilse på og bli kjent med rasen der.
Har også vært inne på dobermann, men er litt skeptisk til all pipingen som sies å være i rasen. Begge disse rasene har jeg sett omtalt som bruksraser, og blir da litt tankefull om de er for mye hund for en vanlig familie. Hva med whippet - er de håpløse når det kommer til jaktinstinkt og å kunne være løse? Saluki? Jeg har hørt de er vanskelige å ha løse, også innbiller jeg meg at de kanskje er på samme nivå som ulvehunden når det kommer til lydighet og innlæring. Andre raser vi bør titte på?

Utseendemessig så liker jeg lange neser og kropp som ser ut som en sunn hund.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Takk for svar :)

Labrador lukter for mye. Jeg orker ikke hundepels som lukter skikkelig hund.

Jeg hadde inntrykk av at whippetene var annerledes, at de var litt mer førerorienterte? Det stemmer kanskje ikke.

Tervueren er fine hunder, men jeg har alltid sett på de som mer krevende hunder. Hvordan er mentaliteten på de nå?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

1 minutt siden, ChristinB skrev:

Takk for svar :)

Labrador lukter for mye. Jeg orker ikke hundepels som lukter skikkelig hund.

Jeg hadde inntrykk av at whippetene var annerledes, at de var litt mer førerorienterte? Det stemmer kanskje ikke.

Tervueren er fine hunder, men jeg har alltid sett på de som mer krevende hunder. Hvordan er mentaliteten på de nå?

Førerorientert er vel ikke det første jeg tenker på når jeg tenker på whippet nei.. Når det gjelder jakt så kan det variere mye fra hund til hund. Noen jakter ivrig på både katt og annet jaktbart , andre er mindre interesserte. Det vet du ikke før du har fått hunden, så jeg ville nok muligens ikke satset på whippet hvis lite jaktlyst er et kriterium. 

Nå har jeg aldri hatt saluki selv men etter som jeg har fått inntrykk av, så er det relativt langt mellom saluki og IU..

Hvis 'manglende' hundeaggressivitet er et poeng, så tror jeg at jeg ville strøket dober også, det kan da absolutt være så ymse der.. 

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Da stryker jeg nok dobermann. Det var et forslag fra en venn, og ingen hund jeg egentlig hadde tenkt på selv før forslaget kom :)

En annen venn har sagt det høres ut som vi vil ha engelsk staff. Hun har to stykker som er kjempekoselige, men jeg er litt redd for terriergemyttet. Derfor har jeg fraskrevet meg minibull/bullterrier også, selv om jeg synes de er kjempefine. Jeg er redd det blir litt for hard hund, og da i tillegg at de sliter med samkjønnsagressivitet. 

Hun som er litt myk i hodet er ålreit :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

4 minutter siden, ChristinB skrev:

Da stryker jeg nok dobermann. Det var et forslag fra en venn, og ingen hund jeg egentlig hadde tenkt på selv før forslaget kom :)

En annen venn har sagt det høres ut som vi vil ha engelsk staff. Hun har to stykker som er kjempekoselige, men jeg er litt redd for terriergemyttet. Derfor har jeg fraskrevet meg minibull/bullterrier også, selv om jeg synes de er kjempefine. Jeg er redd det blir litt for hard hund, og da i tillegg at de sliter med samkjønnsagressivitet. 

Hun som er litt myk i hodet er ålreit :)

Igjen, hvis 'omgjengelighet' med andre hunder er et kriterie, så ville jeg styrt langt unna staff og andre bullehunder.. 

Så nå at dere ønsket å drive med lydighet og at gutten syns det var gøy med en hund som 'trikset'. Da utgår de orientalske myndene vil jeg påstå, selv om unntak nok kan finnes.

Ikke for å fornærme noen her men IU er vel det minst 'myndete' jeg kan tenke meg når vi snakker om gr.10 :ahappy: Dvs at hvis du tenker på IU som en typisk mynde, så kan du nok få en overraskelse med andre mynder.. 

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Just now, QUEST said:

Igjen, hvis 'omgjengelighet' med andre hunder er et kriterie, så ville jeg styrt langt unna staff og andre bullehunder.. 

Så nå at dere ønsket å drive med lydighet og at gutten syns det var gøy med en hund som 'trikset'. Da utgår de orientalske myndene vil jeg påstå, selv om unntak nok kan finnes.

Ikke for å fornærme noen her men IU er vel det minst 'myndete' jeg kan tenke meg når vi snakker om gr.10 :ahappy: Dvs at hvis du tenker på IU som en typisk mynde. Så kan du nok få en overraskelse med andre mynder.. 

Det er jeg klar over. Ulvehunden er det jo ikke på langt nær så mye jakt i som de andre. Vår var bare snill og god og diltet rundt, men superhappy når det kom besøk. Jeg ønsker meg derfor ny ulvehund mer enn mynde. Oppdretter har en liten afghanertispe også, den er veldig søt, men jeg vet ikke om hun er en god representant for hvordan rasen er og hun er den eneste jeg har møtt.

Just now, Kangerlussuaq said:

Kan noen fortelle meg som Labradoreier i 10 år hva en Labrador lukter? For jeg har ikke luktet det :lol: Jeg har møtt en irsk ulvehund og den lukta hund ifht hva jeg var vant med - for eksempel.

Du har jaktlabbe? Vet ikke om det er forskjell på det og "standardlabbe". Samtlige labradorer og goldens jeg har møtt på har en slik tykk, nesten seig pels å ta på, som gjør at det lukter stramt av hånda med en gang du har tatt litt i dem. Kjenner det i hus der det er slik hund også, det lukter liksom hund med en gang man kommer inn der. Ulvehunden lukter også litt hund, og det er grunn til at vår stort sett var kortnappet og fikk gå i dusjen med jevne mellomrom. Jeg fikser ikke hundelukt, dessverre.

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

ChristinB ; jeg tror det er veldig forskjell på hvor mye folk tåler av diverse lukter. Jeg forstår hva du mener veldig godt, det er flere raser jeg aldri kunnet ha i hus, for de ikke bare lukter, de regelrett stinker.. Kjenner og igjen det du nevner om den seige følelsen når du tar på enkelte hunder. Det er sånn, at du kjenner at du vil vaske hånda.. Og jeg er på ingen som helst måte noen overrenslig type.. :P

  • Like 2
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg har to forskjellige typer tervueren. En som er fornøyd med å gå rett utenfor døren å se på livet, så lenge han får være med på det som skjer, og ei som krever litt mer hodebry og turer. Men begge to er like rolige inne, uavhengig av hvor mye eller lite tur/trening de får. Ute er hun yngste litt som en champagne flaske, han eldste er mer fattet uansett. Men om det har med alder å gjøre eller ikke vet jeg ikke :P

Begge hadde trivdes godt med det du forespeiler, hvertfall våre hunder. Han eldste er den mest stabile hunden jeg vet om. Ingen av de er redd for noe, og har god avreagering begge to. Men yngste tispen vår lener seg veldig på han eldste på tur, hadde hun vært alene hund hadde hun nok vært like stabil som han tror jeg. Hun mangler litt selvtillit bare.

Han eldste trener litt når det passer han, yngste er konstant klar for trening. Så vi har to stk i forskjellig ende av skalaen. De er fra samme oppdretter, som sikkert blir kalt for utstillingslinjer. Men begge har fedre som er blitt mye trent med, og mødrene er bare utstilt. Så velger du en oppdretter som er opptatt av det samme som deg, så kan du nok få akkuratt det du trenger i en hund. Mange terver er rene tur og familiehunder så det du forespeiler tror jeg er fint for en tervueren!

Vi har to stk i en blokkleilighet med en baby nå, samtidig som vi driver oppussing av kjøkkenet. De tar alt med knusende ro (forutenom tispen som bjeffer på alle hunder fordi hun vil leke på tur), selvom de ikke får så mye tur og trening som de burde få akkuratt nå! :) 

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Just now, Wachita said:

Jeg har to forskjellige typer tervueren. En som er fornøyd med å gå rett utenfor døren å se på livet, så lenge han får være med på det som skjer, og ei som krever litt mer hodebry og turer. Men begge to er like rolige inne, uavhengig av hvor mye eller lite tur/trening de får. Ute er hun yngste litt som en champagne flaske, han eldste er mer fattet uansett. Men om det har med alder å gjøre eller ikke vet jeg ikke :P

Begge hadde trivdes godt med det du forespeiler, hvertfall våre hunder. Han eldste er den mest stabile hunden jeg vet om. Ingen av de er redd for noe, og har god avreagering begge to. Men yngste tispen vår lener seg veldig på han eldste på tur, hadde hun vært alene hund hadde hun nok vært like stabil som han tror jeg. Hun mangler litt selvtillit bare.

Han eldste trener litt når det passer han, yngste er konstant klar for trening. Så vi har to stk i forskjellig ende av skalaen. De er fra samme oppdretter, som sikkert blir kalt for utstillingslinjer. Men begge har fedre som er blitt mye trent med, og mødrene er bare utstilt. Så velger du en oppdretter som er opptatt av det samme som deg, så kan du nok få akkuratt det du trenger i en hund. Mange terver er rene tur og familiehunder så det du forespeiler tror jeg er fint for en tervueren!

Vi har to stk i en blokkleilighet med en baby nå, samtidig som vi driver oppussing av kjøkkenet. De tar alt med knusende ro (forutenom tispen som bjeffer på alle hunder fordi hun vil leke på tur), selvom de ikke får så mye tur og trening som de burde få akkuratt nå! :) 

Tusen takk for godt svar! Jeg har hørt at det kan være litt grums og redsler i hodet på tervueren, har du noen formening om hvordan de er slik generelt? Det høres jo ut som om du har to veldig trivelige hunder :) Hvordan er det men pelsstell; krever de mye børsting? Jeg synes de er utrolig vakre hunder.

Hvordan er terv i forhold til groendale?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Just now, ChristinB said:

Tusen takk for godt svar! Jeg har hørt at det kan være litt grums og redsler i hodet på tervueren, har du noen formening om hvordan de er slik generelt? Det høres jo ut som om du har to veldig trivelige hunder :) Hvordan er det men pelsstell; krever de mye børsting? Jeg synes de er utrolig vakre hunder.

Hvordan er terv i forhold til groendale?

Det har vært en del dårlig mentalitet på dem, men det har blitt gjort en del jobb med å endre det, og de jeg kjenner her i område syns jeg virker som veldig gode hunder! :) 

Mye vil du se ganske fort når du ser hunden har jeg merket meg, og det virker som om oppdretterne blir flinkere å være ærlig om problemer med hundene. Så jeg har sett lite til redde/skeptiske tervueren. 

Dessverre ser jeg flere groenendaeler som er skeptiske og stresset enn tervueren. Men du får veldig gode groenendaeler også altså. Tispen vår er fra et groenendael kull og er eneste terv der, og hannhunden er fra et kryssparringskull :) 

Pelsstell er veldig lite, tror vi børster mye mindre enn vi burde, men de ser ikke ut til å ha behov for mer børsting. Vi børster i røytesesongen, for å få bort overskudd av pels, også børster vi hvis vi kjenner floker i buksene eller bak ørene, eller for kosen sin del :P Så veldig lite pelsstell kreves selvom de er langhåret :) 

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

48 minutes ago, ChristinB said:

Tusen takk for godt svar! Jeg har hørt at det kan være litt grums og redsler i hodet på tervueren, har du noen formening om hvordan de er slik generelt? Det høres jo ut som om du har to veldig trivelige hunder :) Hvordan er det men pelsstell; krever de mye børsting? Jeg synes de er utrolig vakre hunder.

Hvordan er terv i forhold til groendale?

Generelt er belgeren mye bedre mentalt nå enn for 10-15 år siden, men det er fortsatt hunder som har diverse diller. Yngste min (import) har litt tendenser til gulvredsel, og er ikke spesielt glad i fremmede mennesker. Eldste derimot er nesten oversosial :) De fleste groen eg treffer på er ok sosiale hunder, men har gjerne noen runder som valper/juniorer der de ikke vil bli håndtert av fremmede. Terv treffer eg ikke så mange av, men de få voksne eg har erfaring med så virker de noe hardere i hodet, mindre sosiale på en måte, men uten at de er redd. 

Kommer an på hvilken pels du får på hunden. Eldste min må gjennombørstes en gang i uken, mens yngste trenger bare børstes når han røyter. Begge er etter kryssparringer terv/groen. 

Det eg synes er mest vesentlig med belgeren, er om du vil ha en så energisk hund i hus? Det er hunder som vil stikke nesa si i alt du gjør, og helst følge etter deg overalt. De gjør ting uten å tenke seg om, og finner gjerne ut halvveis at det var en dårlig ide :P Det fører til mye latter og hjertet-i-halsen-situasjoner, men kan også være litt plagsomt :) Noen synes dette er helt ok, mens andre blir stresset av å ha en sånn hund i hus. 

  • Like 2
Lenke til kommentar
Del på andre sider

18 hours ago, mara said:

Høres ut som du trenger en ny IU spør du meg :ahappy:

Ja, det er nok ganske safe :ahappy: men det hadde vært ålreit med en litt mer snerten hund slik mtp for eksempel rallylydighet. Jeg har nok litt lyst til å prøve å finne ut mer om korthårscollien også.

  • Like 2
Lenke til kommentar
Del på andre sider

55 minutes ago, Perfect Image said:

Vi kan gjerne gå tur sammen en dag så kan du få hilse på Kortis og vi kan snakke litt :) bor i Åsnes jeg også :) Så kan dere komme om dere vil om noen uker og hilse på valpiser ;)

Jupp, var deg jeg håpet på å kontakte når det blir aktuelt. Bor vel ca halvannen mil fra deg, mellom Kjellmyra og Sønsterud :) jeg har forelska meg helt i utseendet, men har bare egenerfaring fra min tantes langhåra fra jeg var lita. Kan det virke som en rase for oss, ut fra førsteinnlegget mitt?

Er det ofte lang venteliste på korthårscollie? Slik at man må være ute i god tid om man hadde sett for seg at valp passet til en viss periode frem i tid? Kommer man over fornuftige, voksne omplasseringer med jevne mellomrom?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

2 minutter siden, ChristinB skrev:

Jupp, var deg jeg håpet på å kontakte når det blir aktuelt. Bor vel ca halvannen mil fra deg, mellom Kjellmyra og Sønsterud :) jeg har forelska meg helt i utseendet, men har bare egenerfaring fra min tantes langhåra fra jeg var lita. Kan det virke som en rase for oss, ut fra førsteinnlegget mitt?

Er det ofte lang venteliste på korthårscollie? Slik at man må være ute i god tid om man hadde sett for seg at valp passet til en viss periode frem i tid? Kommer man over fornuftige, voksne omplasseringer med jevne mellomrom?

Det er "desverre" ikke så mange voksne til omplassering, er ganske langt mellom dem og er gjerne litt rift om disse, da det er sjeldent noen til omplassering :) Jeg føler ikke det er langt ventelister, men det er også fordi det er en rase for spesielt interesserte så det er som regel noen ledige i hvert kull når de blir født og er noen oppdrettere har sittet noen uker ekstra på valper men sjeldent noen har valper igjen etter passerte 12 uker. 
Ja, utifra første innlegget ditt synes jeg en Kortis er et fornuftig valg!  En hund som kan gå løs i skog og mark, ikke mye jaktinstinkt og lett å bryte ut av situasjoner. Lite samkjønnsagresjon, lettstelt og letttrent&førerorientert men ikke intensiv.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Akkurat nå, Perfect Image skrev:

serte 12 uker. 
Ja, utifra første innlegget ditt synes jeg en Kortis er et fornuftig valg!  En hund som kan gå løs i skog og mark, ikke mye jaktinstinkt og lett å bryte ut av situasjoner. Lite samkjønnsagresjon, lettstelt og letttrent&førerorientert men ikke intensiv.

Beklager å kuppe tråden men.. hva er egentlig hovedforskjellen på kort og langhåret? Og jeg snakker da selvsagt ikke om eksteriøret :) 

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

 Share

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • https://atferdskonsulenter.no/ har stort sett gode folk, selv om jeg ikke kan gå god for alle. Anna Bjurgård Compton, Hilde Arneberg, Kjersti Bjøntegaard, Gry Eskeland, Nina Haaland og Lise Fredriksen kjenner jeg til og kan anbefale. Arne Aarrestad og Siri Linnerud har jeg lest nok av og såvidt møtt til at jeg vil gå god for dem.  
    • Bekymringer ifht kronisk stress fra belastning på binyrer i oppvekst er fullstendig forduftet. Bekymringen kom fra kompetente som bare har sett ham i settinger han har høye forventninger til - og var fullstendig legitim gitt hans STRESS i de situasjonene - men jeg selv senker skuldrene fullstendig nå, etter en forholdsvis nydelig dag.  Han er fortsatt ung, vilter, energisk, lav impulskontroll, men fremgang er så tydelig, jeg har ingen bekymringer for å ende med en vanskelig håndterbar voksen. Han hadde i dag ingen problemer med å legge seg ned og slappe helt av på et helt nytt sted med så mange spennende distraksjoner som var mulige å få til på en gang. Fra ankomst travelt turområde med masse folk, masse unger, hunder og skrål og digre plener og lang strand - både strand og plen er noe han av vane forbinder med å få løpe og leke på - og en ujevn strøm av syklister i alle størrelser som passerte tett bak benken vi slo oss ned på - så tok det ham mindre enn 5 minutter å gå fra pesende i helspenn av forventninger til mer avslappet kroppsspråk, til å sniffe litt og så legge seg ned og faktisk slappe av - ikke bare skuespille, men faktisk slappe av - og bare følge nysgjerrig med på omgivelsene, uten noe stress. Han sladret veloppdragent på hver eneste forbipasserende, både på sykkel og til fots. Vidunderlig følelse. Alibiet for turen var verre. Vi skulle hente en pose med bakevarer fra en travel kafe, med en tett strøm av barnefamilier inn og ut, og folk på alle bordene tett utenfor. Jeg kviet, men det måtte gjøres. Ikke så naiv at jeg forventet samme avslappede ro gjennom det oppdraget der. Første stressbjeff kom allerede et par meter fra benken. Lett å håndtere med en sitt-kommando. Første ignorering av sitt-kommando kom ca 5 meter fra bordene. Valgte snu ham rundt en runde et par ganger. Kommunisere at den bjeffingen er uønsket og ikke fører dit han vil. Ventet ham ut på sitt-kommando. Det hadde effekt. Etter noen repetisjoner med full stans og krav om tyst og sitt for fremdrift kom vi oss mellom bordene, opp trappen og til døren. Ikke på slakt bånd, men uten trekking, på det såkalte trafikkhåndtaket. En ny favoritt. Super handy å manøvrere med.  Vi fikk ikke komme inn, men fikk servert på platten utenfor, hvor vi ble stående og stående og stående og stående og stående i halve evigheten. Jeg aner ikke nøyaktig hvor lenge, men antakelig i mer enn 20 minutter totalt. Det ble selvsagt noe bjeffing, og det ble selvsagt noen forsøk på å oppsøke blikkflørtere og vibbere ved bordene nedenfor, men alt i alt er jeg veldig fornøyd med unge Edeward. Det der var verdens mest distraherende miljø for ham. Jeg var kjip med bittesmå tørrforkuler kun servert for sladring og krevde veldig mye selvdisiplin av ham uten annen tilbakemelding enn ros. Han var jevnt over veldig flink til å beherske seg.  På tur derfra, etter å ha kommet oss litt bort fra bordene fjernet jeg alle krav i noen minutter, på tross av å ha en kaffe latte i hånden. Tenkte han trengte blåse litt ut med litt byks og lek. Tror det var en god vurdering å bare la ham få være i noen minutter, for han oppførte seg aldeles eksemplarisk igjen, helt på eget initiativ, innen et par minutter senere, og resten av turen, som ikke i det hele tatt ble som planlagt. INGENTING ble som planlagt, btw. Det skulle regne og det var helligdag. Vi skulle få både busser og sted for oss selv, trodde jeg, fra værmeldingen. Hadde pakket langline og leker for å ha det gøy sammen på et folketomt friluftsområde i 14 grader og regn. Istedenfor var det sol og ganske varmt og STAPPFULLT på bussen, av gniere med digre kofferter, som synes melkerute rutebuss til Værnes var bedre enn flybuss, så vi stod som sild i tønne på kokeplate. Ede oppførte seg SÅ fint på den kvelende varme og stappfulle bussen. Han imponerte de andre passasjerene. Den settingen der er noe han mestrer med glans. Ikke mange forsøkene på sniffing av underliv og sko jeg trengte: –Æppæpp'e for avbryte. Resten aldeles eksemplarisk adferd.  Ede er trygg på buss og tok seg en blund på turen tilbake til byen, uforstyrret av bussens bevegelser og pratet fra passasjerene. Det var som forventet at han ville blunde etter turen. Det som ikke var forventet var å bli frakjørt av bussen som skulle ta oss hjem. Den DRITTSEKKEN av en bussjåfør så oss komme LØPENDE fra en forsinket buss vi steg av fra holdeplassen RETT FORAN HAM. Han SÅ meg veive med armene i full galopp. Det var MINDRE ENN FEM METER IGJEN da han svingte ut fra holdeplassen og kjørte avgårde. Han trengte ikke å gjøre det der. Han kunne ventet. Den ruta hans har et flere minutter langt stopp i sentrum, bare to holdeplasser lenger frem. Å vente på oss hadde ikke forsinket bussen. Den ***** DRITTSEKKEN av en bussjåfør gjorde det der fordi han ikke ville ha med hunden.  Det var TO TIMER til neste avgang. To laaaange timer med ingenting å gjøre, ikke noe mykt Ede kunne ligge på, det var meldt REGN, og Ede burde få komme hjem og sove. Istedenfor stod vi stuck i sentrum på trangt budsjett uten noe å hvile på. Jeg begynte gråte fortvilet, vel vitende om hvordan overstimulert valp pleier slå ut i ville raptuser, og hva slags dyremishandling jeg synes det er å be en hund legge seg til å sove på steinhardt steingulv inne på sentralstasjonen eller hard asfalt i regnvær utenfor.  Rusletur i sentrum fremstod som det minste ondet, så vi ruslet avgårde. Planen var å få kjøpt oss en softis og finne et sted hvor Ede kunne slappe av. Vi ruslet og ruslet og ruslet og ruslet. Ingensteds hadde noen tilgjengelig servering. Eneste servering vi fant var noen shady og overprisede matvogner uten verken kaffe eller softis, og vi fant heller ikke noen benk med gress tett nok på til at vi begge kunne raste der. Det var enten benk til meg eller gress til ham. Ufattelig lite hundevennlig by. Vi ruslet og ruslet og ruslet som forvirrede hjemløse.  Til min overraskelse kom aldri den raptusen han pleier få om jeg drar strikken for langt hva angår lengde på tur eller mengde inntrykk. Han hadde virkelig fått dosen sin av begge deler, men han var helt rolig og veloppdragen. Fremstod nesten som voksen.  Uinteressert i mer lek, ingen forventninger om godis. Vi bare gikk og koste oss i en forholdsvis folksom by, gitt helligdag og værmelding. Regnet uteble, lik den forventede raptusen.  Vi entret en park med en bråte bråkete duer og måker, ikke engang antydning til byttedrift. Så dem, hørte dem, passerte nonchalant en halvmeter fra dem. Greit nok, han var litt nysgjerrig på dem, men dette er å være avslappet i settingen:   Viser seg altså at Edeward identifiserer seg selv som bygutt. Sentrum er hans komfortsone. Har igjen for miljøtreningen i pregningsperioden.  Vi tuslet rundt i byen i nesten 1.5 timer. Kun få ganger trakk han litt mot noe spennende, ikke mot folk ✅ Som en bonus fikk vi etterpå handlet is på sentralstasjonen uten lyd og uten labber på disken. Han var super tålmodig og flink på *leave it* mens vi spiste den og han gikk pent av bussen på egne bein da vi kom hjem.  En god dag 🥰  
    • Hei jeg er på utkikk etter en hundetrener, som er god på adferd. Det gjelder tilvenning av hund og små barn, og at hunden har veldig eiebehov til eier.  kom gjerne med tips om dere har noen som kan hjelpe til med det, eller om det er noen som har tips. 😊
    • Takk for råd 😊.Han har opplevd å utforsket mye på de 2 uker han har vært med meg .Men tror det lett kan bli for mye inntrykk på en gang .Mulig jeg skal ta frem Valpe gården .Kom på at den brukte jeg til forrige hund .Den er 90* 90 .Jeg satt stoff buret der når min forrige hund skulle slappe av .Jeg har som sagt helt glemt rutiner jeg hadde på forrige hund .Takk for «oppfriskning «
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...