Jump to content
Hundesonen.no

Hund i gigastørrelse eller microstørrelse?


Recommended Posts

Inspirert av Siri's hvalper i sjøkustørrelse (se AN tråden) så kom jeg til å tenke på..hva om hund fantes i gigastørrelse eller microstørrelse.. Hvis du kunne ønske deg så stor eller liten hund som du villa ha, hvor stor eller liten skulle den være? :P Her tenker vi oss at helseissues knyttet til ekstra stor eller liten størrelse ikke er et problem. 

Når vi ser bort fra forkostnadene , så tror jeg jeg kunne tenkt meg en hund med mankehøyde på 120-130 cm, altså en liten ponni.. :D Denne hunden skulle også være svart, ha huskyeksteriør og helt gule øyne.. Ser for meg at dørselgere og predikanter hadde kommet bare EN gang på døra.. :whistle: Såe..hviken størrelse ville du hatt? :ahappy:

Link to post
Share on other sites

Det finnes vel allerede hunder i både gigastørrelse og microstørrelse...de er dysfunksjonelle nok, jeg klarer liksom ikke tenke meg en funksjonell gigahund eller microhund for bildene av de allerede eksisterende popper inn i hodet og ødelegger. :(

 

Link to post
Share on other sites
Akkurat nå, Stella skrev:

Det finnes vel allerede hunder i både gigastørrelse og microstørrelse...de er dysfunksjonelle nok, jeg klarer liksom ikke tenke meg en funksjonell gigahund eller microhund for bildene av de allerede eksisterende popper inn i hodet og ødelegger. :(

 

Sant nok men her prøver man å tenke seg at helsen ikke var et problem. Men jeg ser hva du mener, mindre hunder enn f.eks disse teacup stakkarene, er vel vanskelig å forestille seg selv om man prøver, med god helse.. :/ 

Link to post
Share on other sites

En stor Malamute hann er nok grei størrelse, med malamute utsende, vesen, samt Bc'ns førerorientering! Selv om jeg egentlig liker Border Colliens størrelse. Nå har jeg jo chihuahua, å selv om han er "gigantisk" med sine 4,5kg, er han for liten. Kommer nok aldri til å ha så liten hund i hus igjen:P

Link to post
Share on other sites
34 minutter siden, QUEST skrev:

Ser for meg at dørselgere og predikanter hadde kommet bare EN gang på døra.. :whistle: Såe..hviken størrelse ville du hatt? :ahappy:

Til det bruket holder det egentlig med en sånn... 
WillyGal.jpg.68aa925750bd108b9996233ca791cd32.jpg

Han æ'kke så stor... bare akkurat passe. Får NESTEN plass på fanget... 

  • Like 2
Link to post
Share on other sites

Jeg hadde tidligere massevis av fordommer mot småhunder, men har virkelig sett fordelene med å ha noe smått. Man får så mye frihet i forhold til samfunnet, bikkja blir jo tilgitt alt, for hun er bare så liten og sjarmerende. Og så er det jo veldig praktisk å kunne flytte henne enkelt og greit om det er nødvendig, samt å kunne bære henne om hun skulle bli skadet. Så på den måten like jeg å ha liten hund. Men egentlig foretrekker jeg større hunder. Ville nok ikke hatt en gigantisk greie, men en amstaff eller rottis hadde vært ålreit om det ikke var for det enorme sosiale ansvaret (og ulovligheten da, men sånt ser vi bort fra i denne tråden, antar jeg). Liker egentlig masse pels, men er ikke glad i pelsstell, så en langhåra, tenker ala finsk lapphund-pels, rottweiler med selvrensende pels. 

  • Like 1
Link to post
Share on other sites
Akkurat nå, Lene_S skrev:

Jeg hadde tidligere massevis av fordommer mot småhunder, men har virkelig sett fordelene med å ha noe smått. Man får så mye frihet i forhold til samfunnet, bikkja blir jo tilgitt alt, for hun er bare så liten og sjarmerende. Og så er det jo veldig praktisk å kunne flytte henne enkelt og greit om det er nødvendig, samt å kunne bære henne om hun skulle bli skadet. Så på den måten like jeg å ha liten hund. Men egentlig foretrekker jeg større hunder. Ville nok ikke hatt en gigantisk greie, men en amstaff eller rottis hadde vært ålreit om det ikke var for det enorme sosiale ansvaret (og ulovligheten da, men sånt ser vi bort fra i denne tråden, antar jeg). Liker egentlig masse pels, men er ikke glad i pelsstell, så en langhåra, tenker ala finsk lapphund-pels, rottweiler med selvrensende pels. 

Jepp, alle sånne 'kjipe ting' som helse, lovlighet og sånn, det plages vi ikke med her :ahappy:

Link to post
Share on other sites
Akkurat nå, QUEST skrev:

Hm...ja,jo..ser for meg at han kunne fungert til det bruk ja.. :D

Han trengte ikke engang å vise tenna da en dørselger stod på trappa for noen år siden. Han bare stakk hodet ut mellom dørkarmen og beina mine og glodde... Da rygga selgeren gitt :lol: 

  • Like 1
Link to post
Share on other sites
Akkurat nå, Siri skrev:

Til det bruket holder det egentlig med en sånn... 
WillyGal.jpg.68aa925750bd108b9996233ca791cd32.jpg

Han æ'kke så stor... bare akkurat passe. Får NESTEN plass på fanget... 

Apropos store briader, eller bare briarder. Jeg var vandt med en svær greyhound, 45 kg muskler og var så høy at han la haka på kjøkkenbenken når jeg hadde noe godt der. Og så traff vi med jevne mellomrom høyreiste borzoier og hjortehunder som var høyere enn min. Nå har jeg briard, og han er jo stor, men han er fortsatt mindre enn det jeg er vandt med :P Men stort sett alle klarer å lire av seg "stor hund" når de passerer oss på tur :P Jeg ser det altså ikke :P 

  • Like 1
Link to post
Share on other sites

Næææ, hva skal man med det da? Ville heller hatt en rotte, enn sånt bittesmått. De er i det minste kule. Og giga.. Jo da, en diger IU er stilig nok. Men man skal jo ha plass også. Og — igjen, hva skal man med det? :icon_confused:

Link to post
Share on other sites
6 minutter siden, Smartingen skrev:

Apropos store briader, eller bare briarder. Jeg var vandt med en svær greyhound, 45 kg muskler og var så høy at han la haka på kjøkkenbenken når jeg hadde noe godt der. Og så traff vi med jevne mellomrom høyreiste borzoier og hjortehunder som var høyere enn min. Nå har jeg briard, og han er jo stor, men han er fortsatt mindre enn det jeg er vandt med :P Men stort sett alle klarer å lire av seg "stor hund" når de passerer oss på tur :P Jeg ser det altså ikke :P 

:lol: Jeg greier heller ikke å skjønne hva som er så stort med dem? Men det er jo mulig det gjør litt mye utav seg da... jeg kan se den :aww: 

  • Like 2
Link to post
Share on other sites
6 minutter siden, Smartingen skrev:

Apropos store briader, eller bare briarder. Jeg var vandt med en svær greyhound, 45 kg muskler og var så høy at han la haka på kjøkkenbenken når jeg hadde noe godt der. Og så traff vi med jevne mellomrom høyreiste borzoier og hjortehunder som var høyere enn min. Nå har jeg briard, og han er jo stor, men han er fortsatt mindre enn det jeg er vandt med :P Men stort sett alle klarer å lire av seg "stor hund" når de passerer oss på tur :P Jeg ser det altså ikke :P 

Jeg oppfatter ikke briarder som store hunder, selv om jeg stort sett bare har hatt mindre raser/blandinger enn briard. En velvokst show greyhoundhann derimot er en stor hund for meg :) Ah..hjortehunder.. en av de absolutte ønskerasene men med tanke på helse og levealder i snitt, så blir det nok bare med beundringen.. 

  • Like 1
Link to post
Share on other sites
Akkurat nå, Pringlen skrev:

Næææ, hva skal man med det da? Ville heller hatt en rotte, enn sånt bittesmått. De er i det minste kule. Og giga.. Jo da, en diger IU er stilig nok. Men man skal jo ha plass også. Og — igjen, hva skal man med det? :icon_confused:

Hva man skal med dem? Skremme vannet av diverse tobente vel.. :lol:

Link to post
Share on other sites
Akkurat nå, Pringlen skrev:

Erfaringsmessig så blir ikke folk så skremt som man kunne ønske :lol:

 

Altså..hvis jeg hadde en svart hund med huskyeksteriør, knall gule øyne og mankehøyde på 130 cm... Da tror jeg nok at i alle fall en del hadde vært litt tilbakeholdne.. :P

Link to post
Share on other sites
Akkurat nå, QUEST skrev:

Altså..hvis jeg hadde en svart hund med huskyeksteriør, knall gule øyne og mankehøyde på 130 cm... Da tror jeg nok at i alle fall en del hadde vært litt tilbakeholdne.. :P

Det kan nok hende, type beistet fra the never ending story. Men det finnes ikke, da. Ikke ville jeg hatt det heller :P

Link to post
Share on other sites

Jeg kunne tenke meg en flokk kuer der hver var ca 1 cm eller så stor. Så kunne jeg hatt en stor gresseng på et bord og latt de gå der og beite :D eller små hester eller eh... ok avslører svake gudekomplekser her... kanskje jeg må begynne å spille sims istedet... 

  • Like 8
Link to post
Share on other sites
Akkurat nå, Turb skrev:

Jeg kunne tenke meg en flokk kuer der hver var ca 1 cm eller så stor. Så kunne jeg hatt en stor gresseng på et bord og latt de gå der og beite :D eller små hester eller eh... ok avslører svake gudekomplekser her... kanskje jeg må begynne å spille sims istedet... 

Hm..det brakte jo unektelig tanken hen på mennesker i ministørrelse.. Hm,hm,tenk så mye interessant man kunne gjort med dem.. :P

  • Like 2
Link to post
Share on other sites
Akkurat nå, QUEST skrev:

Hm..det brakte jo unektelig tanken hen på mennesker i ministørrelse.. Hm,hm,tenk så mye interessant man kunne gjort med dem.. :P

Eller drager - nå vil jeg ha sånne små som i Harry Potter :heart: grille marshmallows...

  • Like 1
Link to post
Share on other sites
Akkurat nå, Turb skrev:

Eller drager - nå vil jeg ha sånne små som i Harry Potter :heart: grille marshmallows...

Åh..drager ja..:heart: Menne jeg vil ha STOOORE drager, sånne store som i GoT. DA behøver man ikke stor hund for å skremme noen altså! :D

  • Like 2
Link to post
Share on other sites

Å ha en mikrohund hadde jeg aldri turt, jeg hadde vært livredd for å tråkke på den og høre "splat"-lyden idet hunden ble knust mot gulvet. :P

Å ha noe større enn schäfer ønsker jeg heller ikke, all den tid 35 kg muskler er sterkt nok når det ser et rådyr/en katt/et flygende løvblad som skal jages. :P

Link to post
Share on other sites

Er det i det hele tatt et spørsmål? Giga så klart! 

Jeg har hatt veldig stor og har nå noe som jeg vil kalle veldig liten (dog ikke mikro), og det er ikke spørsmål om hva jeg foretrekker. 

Det eneste som er best med små hunder er at de er så lette å håndtere. Jeg hater folk som ikke greier å holde igjen de store hundene sine, det tror jeg faktisk er det jeg misliker allermest i hundemiljøet.

Så drømmen er en GD med 1.05 i mankehøyde, som er like førerorientert som en BC, og like avslappet som en St.Bernard ? 

En Bedlington på over 20 kilo er i hvert fall helt utelukket...

 

Link to post
Share on other sites

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Guest
Reply to this topic...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

  • Recently Browsing   0 members

    No registered users viewing this page.



  • Nye innlegg

    • Så må jeg skyte inn at som nybakt mor, kan det være overveldende på mange måter. Så det kan være at ting kan gå seg til. Første gang vi fikk barn valgte vi å redusere antall hunder, og da vi fikk barn igjen var det en periode hvor jeg seriøst vurdere omplassering (hadde til og med annonse på finn), og jeg er glad for at jeg tok tida til hjelp og ikke omplasserte. Vanskelig situasjon. Ønsker deg lykke til!
    • Uff, her er det vanskelig å gi gode råd. Det er en vanskelig situasjon når hunden har hatt slike opplevelser og blitt aggressiv i etterkant. Jeg har selv hatt det, og det er mye jobb. Det vil også være vanskelig å få omplassert en slik hund. Er det et argument mot henne at hunden da kanskje må avlives? En annen ting er jo at dere har tatt på dere denne hunden og levd med den i fire år. Selv om dere har opplevd vanskelige situasjoner så har dere tatt på dere et ansvar for et dyreliv. Jeg vet ikke hvor sterkt/viktig dette er for deg, om du kan bruke argumentet at om du finner ut om noen år at du ikke vil være far, så blir det slik? (en vesensforskjell altså, og ikke et argument jeg ville brukt selv) Er det et alternativ å finne et avlastningshjem? Kanskje ikke noe enklere enn omplassering, men om dere kan finne noen som kan ha hunden i perioder, så kan dere også kjenne litt på hvordan livet uten hund/den hunden er? Er hun redd hunden skal skade barnet? Det er lite sannsynlig, og jeg kan ikke tenke meg noe bedre for barn enn å vokse opp sammen med en hund. Ingen gode råd dessverre, bare masse sympati herfra.
    • Hei. For 2 måneder siden ble jeg far for første gang. Jeg har vert så lykkelig, men i dag ble jeg skikkelig satt ut. Min samboer / kone i 10 år sa at hun ikke ville ha hund lenger. Hunden vår er 4 år gammel og det var en avgjørelse vi tok sammen å få hund, men jeg var mer gira en henne da jeg har vokst opp med hund mens hun ikke har hatt noe særlig forhold til dyr. Hun sier at hun mer og mer det siste året har følt et ubehag ved å ha hund heller en glede og trives ikke med det lenger. Jeg tror også hun er ganske lei av å være ekstra påpasselig hele tiden da vi har en ganske kraftig liten plugg. Vi har en engelsk Staff som inntil for 2 år siden var snill mot alt og alle, selv aggressive hunder. Men etter to episoder med løse hunder hvor han ble angrepet er han blitt skeptisk til noen hunder, særlig hvis de viser litt tegn til agresjon, spesielt hann hunder. Skal sies at jeg har trent på deeskalering så jeg klarer stort sett å plukke opp og avvepne situasjoner som kunne ført til knurring og bjeffing selv når den andre hunden bjeffer i vei. Men nylig så var det en episode hvor kona ammet den 2 måneder gamle sønnen vår og hadde bundet hunden vår til et tre (kort bånd), men så kom en løs hund og det ble et basketak. Det var over ganske raskt, men hun ble ganske satt ut. Jeg er nå ganske fortvilet for uansett hvor mye jeg sier at jeg skal redusere lasten på henne å ha hund (stell, turer, rengjøring hjemme) så har hun sagt at hun bare ikke vil ha hund i hjemmet lenger.    Det gjør meg ganske fortvilet da jeg er villig til å snu livet mitt opp ned for å beholde hunden som jeg ser på som et familiemedlem, noe hun desverre ikke gjør lenger.    Kunne trengt noen gode råd...
    • Er det ellers ro rundt valpekassa?  Så lenge hun gjør det hun skal så tror jeg at jeg kanskje ville sørget for ro rundt kassa, minst mulig påvirkning fra dere som kan stresse eller påvirke på noe sett. Og se om det går seg til? Er det riktig temperatur der osv?  Jeg er ikke så godt på avel, bare "tenker høyt" 😊
    • Fra 2016-2018 ble om lag halvparten av alle registrerte corgis i Finland røntget, og kun ca 10% av cardigan og ca 20% av pembroke var fri, resten har HD. Jeg kjenner jeg er skeptisk til påstanden om at de ikke plages av sin diagnose og at dvergveksten gjør det vanskelig å lese bildene, all den tid man hører om hunder av rasen som har blitt avlivet pga. nettopp HD. Jeg ville nok sett til Sverige eller Finland om jeg var deg, og jeg ville nok ikke kjøpt dersom jeg ikke fant et kull med godt kartlagte linjer som har en relativt pen HD-statistikk.
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Create New...