Gå til innhold
Hundesonen.no

Hund i gigastørrelse eller microstørrelse?


QUEST
 Share

Recommended Posts

Inspirert av Siri's hvalper i sjøkustørrelse (se AN tråden) så kom jeg til å tenke på..hva om hund fantes i gigastørrelse eller microstørrelse.. Hvis du kunne ønske deg så stor eller liten hund som du villa ha, hvor stor eller liten skulle den være? :P Her tenker vi oss at helseissues knyttet til ekstra stor eller liten størrelse ikke er et problem. 

Når vi ser bort fra forkostnadene , så tror jeg jeg kunne tenkt meg en hund med mankehøyde på 120-130 cm, altså en liten ponni.. :D Denne hunden skulle også være svart, ha huskyeksteriør og helt gule øyne.. Ser for meg at dørselgere og predikanter hadde kommet bare EN gang på døra.. :whistle: Såe..hviken størrelse ville du hatt? :ahappy:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Det finnes vel allerede hunder i både gigastørrelse og microstørrelse...de er dysfunksjonelle nok, jeg klarer liksom ikke tenke meg en funksjonell gigahund eller microhund for bildene av de allerede eksisterende popper inn i hodet og ødelegger. :(

 

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Akkurat nå, Stella skrev:

Det finnes vel allerede hunder i både gigastørrelse og microstørrelse...de er dysfunksjonelle nok, jeg klarer liksom ikke tenke meg en funksjonell gigahund eller microhund for bildene av de allerede eksisterende popper inn i hodet og ødelegger. :(

 

Sant nok men her prøver man å tenke seg at helsen ikke var et problem. Men jeg ser hva du mener, mindre hunder enn f.eks disse teacup stakkarene, er vel vanskelig å forestille seg selv om man prøver, med god helse.. :/ 

Lenke til kommentar
Del på andre sider

En stor Malamute hann er nok grei størrelse, med malamute utsende, vesen, samt Bc'ns førerorientering! Selv om jeg egentlig liker Border Colliens størrelse. Nå har jeg jo chihuahua, å selv om han er "gigantisk" med sine 4,5kg, er han for liten. Kommer nok aldri til å ha så liten hund i hus igjen:P

Lenke til kommentar
Del på andre sider

34 minutter siden, QUEST skrev:

Ser for meg at dørselgere og predikanter hadde kommet bare EN gang på døra.. :whistle: Såe..hviken størrelse ville du hatt? :ahappy:

Til det bruket holder det egentlig med en sånn... 
WillyGal.jpg.68aa925750bd108b9996233ca791cd32.jpg

Han æ'kke så stor... bare akkurat passe. Får NESTEN plass på fanget... 

  • Like 2
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg hadde tidligere massevis av fordommer mot småhunder, men har virkelig sett fordelene med å ha noe smått. Man får så mye frihet i forhold til samfunnet, bikkja blir jo tilgitt alt, for hun er bare så liten og sjarmerende. Og så er det jo veldig praktisk å kunne flytte henne enkelt og greit om det er nødvendig, samt å kunne bære henne om hun skulle bli skadet. Så på den måten like jeg å ha liten hund. Men egentlig foretrekker jeg større hunder. Ville nok ikke hatt en gigantisk greie, men en amstaff eller rottis hadde vært ålreit om det ikke var for det enorme sosiale ansvaret (og ulovligheten da, men sånt ser vi bort fra i denne tråden, antar jeg). Liker egentlig masse pels, men er ikke glad i pelsstell, så en langhåra, tenker ala finsk lapphund-pels, rottweiler med selvrensende pels. 

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Akkurat nå, Lene_S skrev:

Jeg hadde tidligere massevis av fordommer mot småhunder, men har virkelig sett fordelene med å ha noe smått. Man får så mye frihet i forhold til samfunnet, bikkja blir jo tilgitt alt, for hun er bare så liten og sjarmerende. Og så er det jo veldig praktisk å kunne flytte henne enkelt og greit om det er nødvendig, samt å kunne bære henne om hun skulle bli skadet. Så på den måten like jeg å ha liten hund. Men egentlig foretrekker jeg større hunder. Ville nok ikke hatt en gigantisk greie, men en amstaff eller rottis hadde vært ålreit om det ikke var for det enorme sosiale ansvaret (og ulovligheten da, men sånt ser vi bort fra i denne tråden, antar jeg). Liker egentlig masse pels, men er ikke glad i pelsstell, så en langhåra, tenker ala finsk lapphund-pels, rottweiler med selvrensende pels. 

Jepp, alle sånne 'kjipe ting' som helse, lovlighet og sånn, det plages vi ikke med her :ahappy:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Akkurat nå, QUEST skrev:

Hm...ja,jo..ser for meg at han kunne fungert til det bruk ja.. :D

Han trengte ikke engang å vise tenna da en dørselger stod på trappa for noen år siden. Han bare stakk hodet ut mellom dørkarmen og beina mine og glodde... Da rygga selgeren gitt :lol: 

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Akkurat nå, Siri skrev:

Til det bruket holder det egentlig med en sånn... 
WillyGal.jpg.68aa925750bd108b9996233ca791cd32.jpg

Han æ'kke så stor... bare akkurat passe. Får NESTEN plass på fanget... 

Apropos store briader, eller bare briarder. Jeg var vandt med en svær greyhound, 45 kg muskler og var så høy at han la haka på kjøkkenbenken når jeg hadde noe godt der. Og så traff vi med jevne mellomrom høyreiste borzoier og hjortehunder som var høyere enn min. Nå har jeg briard, og han er jo stor, men han er fortsatt mindre enn det jeg er vandt med :P Men stort sett alle klarer å lire av seg "stor hund" når de passerer oss på tur :P Jeg ser det altså ikke :P 

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

6 minutter siden, Smartingen skrev:

Apropos store briader, eller bare briarder. Jeg var vandt med en svær greyhound, 45 kg muskler og var så høy at han la haka på kjøkkenbenken når jeg hadde noe godt der. Og så traff vi med jevne mellomrom høyreiste borzoier og hjortehunder som var høyere enn min. Nå har jeg briard, og han er jo stor, men han er fortsatt mindre enn det jeg er vandt med :P Men stort sett alle klarer å lire av seg "stor hund" når de passerer oss på tur :P Jeg ser det altså ikke :P 

:lol: Jeg greier heller ikke å skjønne hva som er så stort med dem? Men det er jo mulig det gjør litt mye utav seg da... jeg kan se den :aww: 

  • Like 2
Lenke til kommentar
Del på andre sider

6 minutter siden, Smartingen skrev:

Apropos store briader, eller bare briarder. Jeg var vandt med en svær greyhound, 45 kg muskler og var så høy at han la haka på kjøkkenbenken når jeg hadde noe godt der. Og så traff vi med jevne mellomrom høyreiste borzoier og hjortehunder som var høyere enn min. Nå har jeg briard, og han er jo stor, men han er fortsatt mindre enn det jeg er vandt med :P Men stort sett alle klarer å lire av seg "stor hund" når de passerer oss på tur :P Jeg ser det altså ikke :P 

Jeg oppfatter ikke briarder som store hunder, selv om jeg stort sett bare har hatt mindre raser/blandinger enn briard. En velvokst show greyhoundhann derimot er en stor hund for meg :) Ah..hjortehunder.. en av de absolutte ønskerasene men med tanke på helse og levealder i snitt, så blir det nok bare med beundringen.. 

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Akkurat nå, Pringlen skrev:

Næææ, hva skal man med det da? Ville heller hatt en rotte, enn sånt bittesmått. De er i det minste kule. Og giga.. Jo da, en diger IU er stilig nok. Men man skal jo ha plass også. Og — igjen, hva skal man med det? :icon_confused:

Hva man skal med dem? Skremme vannet av diverse tobente vel.. :lol:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Akkurat nå, QUEST skrev:

Altså..hvis jeg hadde en svart hund med huskyeksteriør, knall gule øyne og mankehøyde på 130 cm... Da tror jeg nok at i alle fall en del hadde vært litt tilbakeholdne.. :P

Det kan nok hende, type beistet fra the never ending story. Men det finnes ikke, da. Ikke ville jeg hatt det heller :P

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg kunne tenke meg en flokk kuer der hver var ca 1 cm eller så stor. Så kunne jeg hatt en stor gresseng på et bord og latt de gå der og beite :D eller små hester eller eh... ok avslører svake gudekomplekser her... kanskje jeg må begynne å spille sims istedet... 

  • Like 8
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Akkurat nå, Turb skrev:

Jeg kunne tenke meg en flokk kuer der hver var ca 1 cm eller så stor. Så kunne jeg hatt en stor gresseng på et bord og latt de gå der og beite :D eller små hester eller eh... ok avslører svake gudekomplekser her... kanskje jeg må begynne å spille sims istedet... 

Hm..det brakte jo unektelig tanken hen på mennesker i ministørrelse.. Hm,hm,tenk så mye interessant man kunne gjort med dem.. :P

  • Like 2
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Akkurat nå, QUEST skrev:

Hm..det brakte jo unektelig tanken hen på mennesker i ministørrelse.. Hm,hm,tenk så mye interessant man kunne gjort med dem.. :P

Eller drager - nå vil jeg ha sånne små som i Harry Potter :heart: grille marshmallows...

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Å ha en mikrohund hadde jeg aldri turt, jeg hadde vært livredd for å tråkke på den og høre "splat"-lyden idet hunden ble knust mot gulvet. :P

Å ha noe større enn schäfer ønsker jeg heller ikke, all den tid 35 kg muskler er sterkt nok når det ser et rådyr/en katt/et flygende løvblad som skal jages. :P

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Er det i det hele tatt et spørsmål? Giga så klart! 

Jeg har hatt veldig stor og har nå noe som jeg vil kalle veldig liten (dog ikke mikro), og det er ikke spørsmål om hva jeg foretrekker. 

Det eneste som er best med små hunder er at de er så lette å håndtere. Jeg hater folk som ikke greier å holde igjen de store hundene sine, det tror jeg faktisk er det jeg misliker allermest i hundemiljøet.

Så drømmen er en GD med 1.05 i mankehøyde, som er like førerorientert som en BC, og like avslappet som en St.Bernard ? 

En Bedlington på over 20 kilo er i hvert fall helt utelukket...

 

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

 Share

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Når du ber om en øvelse eller tar en strafferunde så belønner du bjeffingen med at det skjer noe. Så det beste er at det ikke skjer noe. Hva med å prøve konsekvent time-out i bilen? Eller lær å bjeffe på kommando og stoppe å bjeffe på kommando. Om du ber han om å slutte å bjeffe så husk å tell til tre før du belønner, ellers belønner du for tidlig at han er stille og han kan ta det som belønning for bjeff. 
    • Dytter denne opp. Her har jeg kontret forventingsbjeff med: "Legge i bakken" (forsiktig press i halsbåndet) og tatt en på stedet hvil. Ingen effekt utover tiden vi står i hvil, hvor han skuespiller avslappet for å komme videre, og begynner bjeffe igjen med en gang. Ignorert og ventet ham ut. Øker bare i stress. Bedt om øvelse (sitt/dekk/spinn/fot../) og så belønnet det med en leke for å gi ham litt godfølelse. Resultatet? Han ser bjeffing som et cue for å få meg til å utføre den adferden. Avledet med å ta en "strafferunde" rundt oss selv. Heller ikke effektivt utover i øyeblikket vi gjør det.  Gitt ham en kald skulder. Vist at jeg er skuffet og synes han er teit og snudd meg bort med et litt foraktelig fnys. Går opp i stress fordi han blir såret og synes jeg er urettferdig.  Jeg er clueless. Antakelig skulle en av disse metodene appliseres konsekvent, right? Det er antakelig veldig forvirrende med det random utvalget av ulike adferder fra meg - men hvilken er riktig å velge som en konsekvent reaksjon? Da hestene her ga ham sosial avvisning med foraktelige fnys og snudde ryggen til ham forstod han umiddelbart greia og responderte med å slutte bjeffe. Hvorfor har ikke det der samme effekten fra meg? Er det fordi jeg gir ham oppmerksomhet når jeg forstår/synes at han bjeffer av såkalte legitime årsaker? Jeg kan jo ikke slutte med det.   
    • Motviljen mot utgangsstilling fremstår som død, men puberteten truer i horisonten, så utsteder ingen dødsattest ennå. Livserfaring tilsier at Motviljen antakelig vil sprette opp av kista og flire: Trollollol! Å få utgangsstilling uten mat fremme, relativt stabilt, kun noe nøling akkompagnert av et oppgitt sukk før han kommer inn, når han vil jeg skal kaste en leke, det er hurtigere progresjon enn jeg forventet for noen uker siden.  Vi har en god periode ..så god at noe fokus nå er over på mindre viktige ting som sportsøvelser. Første sitt under innkalling serverte Eddis i forrigårs, på første forsøk. Det var et nydelig øyeblikk. Flere repetisjoner med stå under marsj, avstandskommando og sitt under innkalling var fine, i mine øyne. Verken han eller jeg er interesserte i hva en dommer synes om utførelsen vår, fordi mestringsfølelsen fra å tro vi er flinke er hva som driver oss. Mestringsfølelse og glede er superfood for motivasjonen. Fokus på hva som er feil medfører frustrasjoner, uteblivende mestring, dårlig stemning, dårlig samspill og ødelegger relasjonen - og hva er da poenget med å ha og trene hund?  Sitt begynte bli upålitelig. Hvorfor? Fordi jeg hadde glemt å være begeistret. Bare forventet å få sitt på cue og glemte bli genuint overrasket og takknemlig og begeistret av hvor flink gutt han er.  Av utfordringer vi nå har - skjønt det føles som et hån å bruke det ordet om vansker med øvelser til sport, da andre bruker det samme ordet om reelle problemer:  Spin - også kjent som snurr rundt.  Aner ikke lenger hva lyden betyr. Trenger håndsignal. Kommer konsekvent løpende inn for å gjøre det rett foran meg, hver gang jeg ber fra avstand. Bli-på-stedet håndsignal, som har vært en nøkkel til flere andre øvelser har foreløpig ikke hjulpet.   'Twirl' er et fullstendig ukjent begrep dersom ikke 'spin' kommer først. Verken ordet eller håndsignal gir ham noe forståelig hint. Her må det spinnes før det kan twirles. Sånn er loven.  Hva som må til for å få en lovendring - det blir spennende å finne ut av. Punkt 1 og 3 går seg sikkert til med mer trening, men på punkt 2 er jeg helt blank foreløpig. Ingen ideer om hvordan løse det der.  Heldigvis opplever Edeward en glede i øvelsene som ikke bare handler om belønningene. Han LIKER å spinne og twirle og rygge og gå mellom beina mine og sendes frem til target og sånt. Det er noe å gjøre. Arbeit macht frei. ..og det ser ut som utgangsstilling og gå fot også er i ferd med å kategoriseres som lystbetonte oppgaver en kan døyve eksistensiell angst og kjedsomhet med.  Bilde er vel obligatorisk. Relevans til konteksten mindre så. I denne tidsalderen er det ingen som leser en vegg av tekst uansett
    • Jeg ser ingen skam med å slite med å trene gå pent i bånd. Noe av det vanskeligste å få en hund stabil på. Ikke mål deg mot de som har fått det til eller la noen andre få demotivere deg med sammenligning. De har ikke din hund.  Du forteller ikke hvilken rase/blanding du har, men noen er virkelig vanskeligere/lettere enn andre. Av egen erfaring med veldig førerorientert hund, så hadde den standard stopp og snu metoden ingen effekt. Hunden tok det som en morsom lek. Det der var like interessant som å komme fremover.  Den jeg har nå kan ikke bare gå. Det er for kjedelig. Det som fungerer her er oppgaver, og de må gis fortløpende så han ikke rekker å kjede seg.  Belønning med lek er bedre enn mat på min. Energinivået er høyt, det blir mye stresshormoner når sterke forventninger til noe ikke umiddelbart blir innfridd og lek utløser endorfiner, som kontrer kortisol. Får ikke samme effekten av å belønne med mat, det risikerer jeg at stresset bare øker, dersom maten er av høy verdi. Min girer seg opp i forkant når han vet vi skal ut på tur, noe som resulterer i outbursts når vi kommer ut. Å leke litt før vi går avgårde, slippe ut litt damp på en kontrollert måte, det har en beroligende effekt.  At enkelte fnyser av verktøy som frontfestet sele og grime skal en ikke bry seg om. Det er mange profesjonelle som kritiserer disse verktøyene på sosiale medier, men de lever jo også av kunder som trenger hjelp med gå pent i bånd trening, så det gir mening, sant? Selv bruker jeg frontfestet sele heller enn halsbånd fordi min bykser impulsivt og ukontrollert. I tillegg til potensialet for skade på strupen er det sterkt ubehagelig for ham. En bykseraptus i halsbånd kan utvikle seg til et sinneutbrudd mot meg som holder båndet, noe som aldri skjer i selen.  Jeg har begynt trene min på å gå med grime fordi han nærmer seg pubertet og er stor og sterk. Bedre føre var enn etter snar om han plutselig endrer personlighet overfor passerende hunder - men min er ulik i ulike miljøer. Grime kan brukes i bymiljø, hvor han ikke bykser, men så har vi andre typer omgivelser hvor jeg ikke tør bruke grime før byksing er en utslukket adferd, av samme grunn som jeg bruker sele istedenfor halsbånd.  Også: det er alltid lys i enden av tunnelen. Alderen din er i er verste perioden, synes jeg ihvertfall. Teflonbelegg på hjernen og lite mottakelig for ny læring, glemmer ting den kan, selektiv hørsel, lett distrahert, nysgjerrig søkende på omgivelsene, ... Mye blir bare bedre "av seg selv" senere, når mer moden. 
    • For det første høres det ut for meg som du trenger litt hjelp med båndtreningen. Er det noe kurs å finne i nærheten? Ihvertfall anbefaler jeg deg å søke opp tråder om båndtrening her på forumet. Hvis du har holdt på å snudd retning i evigheter ser det ikke ut til å fungere, og du må gjøre noe annerledes. En ting kan jobbe med inne er kontakt, og det å få hunden til å følge med på deg. Si kontaktord når du står foran hunden - gi godbit så fort hunden ser på deg,gjenta dette fem ganger. Ta et par-tre slike økter i løpet av dagen, beveg deg etterhvert litt lengre unna. Så kan du si "fot" og bruke enten godbiten eller håndtarget om du har det, til å få hunden til å følge ved siden av deg et par meter. Når dette sitter godt inne, kan du bruke det for å få inn hunden og holde seg ved deg litt ute. Generelt vil jeg heller anbefale å bruke en sele og langline og la hunden bevege seg slik den vil, og heller trene korte økter med kort bånd i løpet av turen. Da kan du gå uforstyrret til nærmeste grøntområdet eller parkeringsplass, og trene slik som beskrevet over. Det er ikke et mål at hunden skal gå fot hele turen, men at du kan få ham inn til deg og under kontroll ved behov, og forhåpentligvis sjekke inn med deg underveis på turen.  Antitrekkbånd er vanligvis ikke det samme som struphalsbånd, og jeg vil si at det er bare en positiv ting om folk bruker det ved behov. Men det vil ikke lære hunden å gå pent i bånd, det må du gjøre ved siden av. Hvis trekkingen er et stort problem går det an å bruke grime når du ikke vil trene på båndtreningen eller bruke langline.  Det finnes også seler med feste foran (noen "vanlige" seler har feste på ryggen og foran i tillegg, så det er enkelt å flytte mellom"), slik at hunden blir snudd mot deg når den trekker. Igjen må dette brukes sammen med trening, men det gjør det litt lettere. Ellers ville jeg ikke brydd meg så mye om hva andre tenker og mener så lenge du gjør det som er best for hunden. Lykke til!
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...