Gå til innhold
Hundesonen.no

Hund i gigastørrelse eller microstørrelse?


Recommended Posts

Skrevet

Inspirert av Siri's hvalper i sjøkustørrelse (se AN tråden) så kom jeg til å tenke på..hva om hund fantes i gigastørrelse eller microstørrelse.. Hvis du kunne ønske deg så stor eller liten hund som du villa ha, hvor stor eller liten skulle den være? :P Her tenker vi oss at helseissues knyttet til ekstra stor eller liten størrelse ikke er et problem. 

Når vi ser bort fra forkostnadene , så tror jeg jeg kunne tenkt meg en hund med mankehøyde på 120-130 cm, altså en liten ponni.. :D Denne hunden skulle også være svart, ha huskyeksteriør og helt gule øyne.. Ser for meg at dørselgere og predikanter hadde kommet bare EN gang på døra.. :whistle: Såe..hviken størrelse ville du hatt? :ahappy:

Skrevet

Det finnes vel allerede hunder i både gigastørrelse og microstørrelse...de er dysfunksjonelle nok, jeg klarer liksom ikke tenke meg en funksjonell gigahund eller microhund for bildene av de allerede eksisterende popper inn i hodet og ødelegger. :(

 

Skrevet
Akkurat nå, Stella skrev:

Det finnes vel allerede hunder i både gigastørrelse og microstørrelse...de er dysfunksjonelle nok, jeg klarer liksom ikke tenke meg en funksjonell gigahund eller microhund for bildene av de allerede eksisterende popper inn i hodet og ødelegger. :(

 

Sant nok men her prøver man å tenke seg at helsen ikke var et problem. Men jeg ser hva du mener, mindre hunder enn f.eks disse teacup stakkarene, er vel vanskelig å forestille seg selv om man prøver, med god helse.. :/ 

Skrevet

En stor Malamute hann er nok grei størrelse, med malamute utsende, vesen, samt Bc'ns førerorientering! Selv om jeg egentlig liker Border Colliens størrelse. Nå har jeg jo chihuahua, å selv om han er "gigantisk" med sine 4,5kg, er han for liten. Kommer nok aldri til å ha så liten hund i hus igjen:P

Skrevet
34 minutter siden, QUEST skrev:

Ser for meg at dørselgere og predikanter hadde kommet bare EN gang på døra.. :whistle: Såe..hviken størrelse ville du hatt? :ahappy:

Til det bruket holder det egentlig med en sånn... 
WillyGal.jpg.68aa925750bd108b9996233ca791cd32.jpg

Han æ'kke så stor... bare akkurat passe. Får NESTEN plass på fanget... 

  • Like 2
Skrevet

Jeg hadde tidligere massevis av fordommer mot småhunder, men har virkelig sett fordelene med å ha noe smått. Man får så mye frihet i forhold til samfunnet, bikkja blir jo tilgitt alt, for hun er bare så liten og sjarmerende. Og så er det jo veldig praktisk å kunne flytte henne enkelt og greit om det er nødvendig, samt å kunne bære henne om hun skulle bli skadet. Så på den måten like jeg å ha liten hund. Men egentlig foretrekker jeg større hunder. Ville nok ikke hatt en gigantisk greie, men en amstaff eller rottis hadde vært ålreit om det ikke var for det enorme sosiale ansvaret (og ulovligheten da, men sånt ser vi bort fra i denne tråden, antar jeg). Liker egentlig masse pels, men er ikke glad i pelsstell, så en langhåra, tenker ala finsk lapphund-pels, rottweiler med selvrensende pels. 

  • Like 1
Skrevet
Akkurat nå, Siri skrev:

Til det bruket holder det egentlig med en sånn... 
WillyGal.jpg.68aa925750bd108b9996233ca791cd32.jpg

Han æ'kke så stor... bare akkurat passe. Får NESTEN plass på fanget... 

Hm...ja,jo..ser for meg at han kunne fungert til det bruk ja.. :D

Skrevet
Akkurat nå, Lene_S skrev:

Jeg hadde tidligere massevis av fordommer mot småhunder, men har virkelig sett fordelene med å ha noe smått. Man får så mye frihet i forhold til samfunnet, bikkja blir jo tilgitt alt, for hun er bare så liten og sjarmerende. Og så er det jo veldig praktisk å kunne flytte henne enkelt og greit om det er nødvendig, samt å kunne bære henne om hun skulle bli skadet. Så på den måten like jeg å ha liten hund. Men egentlig foretrekker jeg større hunder. Ville nok ikke hatt en gigantisk greie, men en amstaff eller rottis hadde vært ålreit om det ikke var for det enorme sosiale ansvaret (og ulovligheten da, men sånt ser vi bort fra i denne tråden, antar jeg). Liker egentlig masse pels, men er ikke glad i pelsstell, så en langhåra, tenker ala finsk lapphund-pels, rottweiler med selvrensende pels. 

Jepp, alle sånne 'kjipe ting' som helse, lovlighet og sånn, det plages vi ikke med her :ahappy:

Skrevet
Akkurat nå, QUEST skrev:

Hm...ja,jo..ser for meg at han kunne fungert til det bruk ja.. :D

Han trengte ikke engang å vise tenna da en dørselger stod på trappa for noen år siden. Han bare stakk hodet ut mellom dørkarmen og beina mine og glodde... Da rygga selgeren gitt :lol: 

  • Like 1
Skrevet
Akkurat nå, Siri skrev:

Til det bruket holder det egentlig med en sånn... 
WillyGal.jpg.68aa925750bd108b9996233ca791cd32.jpg

Han æ'kke så stor... bare akkurat passe. Får NESTEN plass på fanget... 

Apropos store briader, eller bare briarder. Jeg var vandt med en svær greyhound, 45 kg muskler og var så høy at han la haka på kjøkkenbenken når jeg hadde noe godt der. Og så traff vi med jevne mellomrom høyreiste borzoier og hjortehunder som var høyere enn min. Nå har jeg briard, og han er jo stor, men han er fortsatt mindre enn det jeg er vandt med :P Men stort sett alle klarer å lire av seg "stor hund" når de passerer oss på tur :P Jeg ser det altså ikke :P 

  • Like 1
Skrevet

Næææ, hva skal man med det da? Ville heller hatt en rotte, enn sånt bittesmått. De er i det minste kule. Og giga.. Jo da, en diger IU er stilig nok. Men man skal jo ha plass også. Og — igjen, hva skal man med det? :icon_confused:

Skrevet
6 minutter siden, Smartingen skrev:

Apropos store briader, eller bare briarder. Jeg var vandt med en svær greyhound, 45 kg muskler og var så høy at han la haka på kjøkkenbenken når jeg hadde noe godt der. Og så traff vi med jevne mellomrom høyreiste borzoier og hjortehunder som var høyere enn min. Nå har jeg briard, og han er jo stor, men han er fortsatt mindre enn det jeg er vandt med :P Men stort sett alle klarer å lire av seg "stor hund" når de passerer oss på tur :P Jeg ser det altså ikke :P 

:lol: Jeg greier heller ikke å skjønne hva som er så stort med dem? Men det er jo mulig det gjør litt mye utav seg da... jeg kan se den :aww: 

  • Like 2
Skrevet
6 minutter siden, Smartingen skrev:

Apropos store briader, eller bare briarder. Jeg var vandt med en svær greyhound, 45 kg muskler og var så høy at han la haka på kjøkkenbenken når jeg hadde noe godt der. Og så traff vi med jevne mellomrom høyreiste borzoier og hjortehunder som var høyere enn min. Nå har jeg briard, og han er jo stor, men han er fortsatt mindre enn det jeg er vandt med :P Men stort sett alle klarer å lire av seg "stor hund" når de passerer oss på tur :P Jeg ser det altså ikke :P 

Jeg oppfatter ikke briarder som store hunder, selv om jeg stort sett bare har hatt mindre raser/blandinger enn briard. En velvokst show greyhoundhann derimot er en stor hund for meg :) Ah..hjortehunder.. en av de absolutte ønskerasene men med tanke på helse og levealder i snitt, så blir det nok bare med beundringen.. 

  • Like 1
Skrevet
Akkurat nå, Pringlen skrev:

Næææ, hva skal man med det da? Ville heller hatt en rotte, enn sånt bittesmått. De er i det minste kule. Og giga.. Jo da, en diger IU er stilig nok. Men man skal jo ha plass også. Og — igjen, hva skal man med det? :icon_confused:

Hva man skal med dem? Skremme vannet av diverse tobente vel.. :lol:

Skrevet
Akkurat nå, QUEST skrev:

Hva man skal med dem? Skremme vannet av diverse tobente vel.. :lol:

Erfaringsmessig så blir ikke folk så skremt som man kunne ønske :lol:

 

Skrevet
Akkurat nå, Pringlen skrev:

Erfaringsmessig så blir ikke folk så skremt som man kunne ønske :lol:

 

Altså..hvis jeg hadde en svart hund med huskyeksteriør, knall gule øyne og mankehøyde på 130 cm... Da tror jeg nok at i alle fall en del hadde vært litt tilbakeholdne.. :P

Skrevet
Akkurat nå, QUEST skrev:

Altså..hvis jeg hadde en svart hund med huskyeksteriør, knall gule øyne og mankehøyde på 130 cm... Da tror jeg nok at i alle fall en del hadde vært litt tilbakeholdne.. :P

Det kan nok hende, type beistet fra the never ending story. Men det finnes ikke, da. Ikke ville jeg hatt det heller :P

Skrevet
Akkurat nå, Pringlen skrev:

Det kan nok hende, type beistet fra the never ending story. Men det finnes ikke, da. Ikke ville jeg hatt det heller :P

Nå må du ikke være så kjedelig og realist! Her fantaserer vi jo.. :lol:

  • Like 1
Skrevet

Jeg kunne tenke meg en flokk kuer der hver var ca 1 cm eller så stor. Så kunne jeg hatt en stor gresseng på et bord og latt de gå der og beite :D eller små hester eller eh... ok avslører svake gudekomplekser her... kanskje jeg må begynne å spille sims istedet... 

  • Like 8
Skrevet
Akkurat nå, Turb skrev:

Jeg kunne tenke meg en flokk kuer der hver var ca 1 cm eller så stor. Så kunne jeg hatt en stor gresseng på et bord og latt de gå der og beite :D eller små hester eller eh... ok avslører svake gudekomplekser her... kanskje jeg må begynne å spille sims istedet... 

Hm..det brakte jo unektelig tanken hen på mennesker i ministørrelse.. Hm,hm,tenk så mye interessant man kunne gjort med dem.. :P

  • Like 2
Skrevet
Akkurat nå, QUEST skrev:

Hm..det brakte jo unektelig tanken hen på mennesker i ministørrelse.. Hm,hm,tenk så mye interessant man kunne gjort med dem.. :P

Eller drager - nå vil jeg ha sånne små som i Harry Potter :heart: grille marshmallows...

  • Like 1
Skrevet
Akkurat nå, Turb skrev:

Eller drager - nå vil jeg ha sånne små som i Harry Potter :heart: grille marshmallows...

Åh..drager ja..:heart: Menne jeg vil ha STOOORE drager, sånne store som i GoT. DA behøver man ikke stor hund for å skremme noen altså! :D

  • Like 2
Skrevet

Å ha en mikrohund hadde jeg aldri turt, jeg hadde vært livredd for å tråkke på den og høre "splat"-lyden idet hunden ble knust mot gulvet. :P

Å ha noe større enn schäfer ønsker jeg heller ikke, all den tid 35 kg muskler er sterkt nok når det ser et rådyr/en katt/et flygende løvblad som skal jages. :P

Skrevet

Er det i det hele tatt et spørsmål? Giga så klart! 

Jeg har hatt veldig stor og har nå noe som jeg vil kalle veldig liten (dog ikke mikro), og det er ikke spørsmål om hva jeg foretrekker. 

Det eneste som er best med små hunder er at de er så lette å håndtere. Jeg hater folk som ikke greier å holde igjen de store hundene sine, det tror jeg faktisk er det jeg misliker allermest i hundemiljøet.

Så drømmen er en GD med 1.05 i mankehøyde, som er like førerorientert som en BC, og like avslappet som en St.Bernard ? 

En Bedlington på over 20 kilo er i hvert fall helt utelukket...

 

Skrevet

Micro, micro , micro!!

Etter å ha prøvd å bære  en neddopet hund opp i 3 etasje etter en operasjon, ser jeg bare fordeler med micro. Det er mitt absolutte førstevalg

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Bare det lille du beskriver om dognanny gjør at jeg vil fraråde hva som helst hun anbefalte ihvertfall. Som dere jo har oppdaget så er det å korrigere, rykke eller kjefte på en allerede frustrert hund ikke konstruktivt. Det er helt fint å høre hva dere har prøvd å hva som skjer. Men jeg lurer litt på, hva skjer om dere deler opp turene? Maks 15-20 minutter på en tur. Skjer det like ofte på morgen og kveld som på den lengre turen på dagtid? Et par enkle oppgaver i løpet av turen (som allerede er grundig innlært inne og som han kan), en enkel sitt, kontakt, håndtarget e.l. Da tenker jeg en kort stopp og en øvelse, maks to repetisjoner, og så rusle videre. Hvis dere får lært inn igjen grime så kan det være tryggere med å prøve halsbånd, men det er nok lettere for dere å få hjelp av en instruktør som ser dere og hunden. Jeg er helt sikker på at dette er løsbart, selv om dere er kjempetålmodige og har prøvd masse allerede! Håper vi får en oppdatering her også når dere har fått litt hjelp.
    • Takker igjen for godt svar! Vi har brukt både sele og halsbånd, med de siste 6 mnd har vi utelukkende brukt sele som sitter godt. Har flere ganger vurdert å bruke halsbånd i stedet men ser at vi ikke tørr da han helt sikkert hadde klart å vri seg ut av det når han klikker. Flere ganger har jeg vært redd for at han skal komme seg ut av selen når vi krangler. Han river å sliter, ruller å hopper. Eneste gangene jeg er trygg på at han ikke kommer seg ut av sele/halsbånd er om han er bundet fast, for da står han helt stille. Og både sele og halsbåndene vi har brukt er passer han og er justerbart. Vi brukte også retrieverkobbel i starten (fikk anbefalt det av oppdretter) men bruker ikke det lengre. En av teknikkene dognanny viste oss var å bruke retrieverkobblet til å "få han av oss" når han hopper på, ved å rykke i båndet, men det fungerte i en halv dag så trosset han det også å vi ønsker ikke å bli stående å rykke i et så tynt med kraftig bånd, det økte bare stressnivået hans.  Vi har ila året som har gått tenkt at han kan være både over og understimulert og gjort endringer i hverdagen i perioder for å justere aktivitetsnivået både opp og ned. Men det har ikke blitt bedre. I periodene vi har justert det ned ser vi at han blir verre, og gjerne mer pågående inne også. Noe vi mener taler imot at han er overstimulert. Og vi har siden han var liten forsøkt å gjøre tydelig skille på at lek og oppgirende aktiviteter skjer ute, mens inne er det ro.  Mulig jeg ordla meg litt feil i forrige kommentar, men vi krever stort sett ingenting av han ute. Det resulterer i at vi henger etter han å han drar som en galing. Men slik har det blitt fordi hver gang vi prøver å lære han noe ute (gå pent, søke kontakt med oss, sladretrening ol) så ender det etter et pr min med et nytt utbrudd. Så frustrasjoenen vår kommer av at vi føler vi er i en ond sirkel. Han vimser rundt å vet ikke hva som er forventet av han > vi forsøker å korrigere han å lære han noe/forstyrre han ved å gi han en oppgave eller mål med turen > han klikker > vi rykker tilbake til start. Slik har det blitt da vi har tenkt at vi kanskje bare må stå i disse episodene til han lærer seg hvordan han skal oppføre seg på tur, det er jo tross alt en rase som er lærevillig og gjerne vil ha en oppgave. Men selv etter lengre persioder der vi prøver igjen å igjen så later det ikke som at han forstår tegningen. Så de siste pr månedene så har vi ikke krevd eller forventet noe av han. Å selv når han er løs å kan løpe som han vil, feks på inngjærdet hundepark (Maridalen hundepark og Nordkisa hundepark) å vi forsøker å kalle han inn, så kommer han løpende (som jo er bra) men kommer da flyvende med sine 40 kg rett på oss å begynner å bite. Så kort sagt så klikker han både av for mye frihet, for lite frihet, lite/ingen forstyrrelse fra oss og for mye forstyrrelse fra oss... Mulig jeg høres ut som jeg bare kommer med motargumenter til alle forslag, å det mener jeg ikke! Men vi har virkelig prøvd alle vinklinger og teknikker vi kan tenke oss til og finne ut + litt til.  Men tusen takk for konkrete tips til adferdskonsulenter og fysio 😀
    • Nå vet jeg ikke om alle instruktørene til Norges Hundeskole, men jeg har ikke kjent eller møtt mange instruktører derfra med adferdskompetanse. Dognanny kjenner jeg ikke til, men jeg synes bakgrunnen kanskje var litt tynn. Selv om dere ikke ser noe mønster i adferden og han er røngtet fri så kan det godt være muskulære eller skjelett-problemer som bygger seg opp over tid og trigger på ulike tidspunkter, når det bare renner over. Og når du nevner at han har hatt ryggproblemer så blir jeg raskt mye mer oppmerksom på at det kan være noe uoppdaget der.  Bruker dere halsbånd eller sele? Hvis dere bruker halsbånd ville jeg forsøkt en godt tilpasset sele. Om dere allerede gjør det ville jeg faktisk forsøkt halsbånd, for å se om det gjør noen forskjell. Som du sier, ut fra det du beskriver, kan det høres ut som stress, frustrasjon og overtenning. Har dere forsøkt å kutte langt ned på kravene? Og kutte ned på aktiviseringen? Det er ikke det vanligste, men det hender også at hunder er overaktiverte og overstimulerte. Og selv om det er en aktiv rase så finnes det alltids unntak.  Korte, rolige turer, med litt løping om det ikke trigger for mye, og mer ro og hvile hjemme. Prøv å ikke stille for mye krav, gi ham litt mer slakk, litt mer "forberedelse" på at "nå skjer ting", og om mulig la han heller gå en kort tur i lengre bånd og gå hjem før det smeller. Alt dette er såklart forslag til ting å prøve ut, uten at jeg har sett hunden og situasjonene. Dere trenger definitivt en kompetent adferdsekspert til regelmessig oppfølging. https://www.atferdskonsulenter.no/finn-konsulent/hund#Innlandet-hund Kjersti Bjøntegaard kan jeg personlig anbefale. Vi brukte henne mye med vår til dels krevende ridgeback unghund. Turid Hovland kjenner jeg bare såvidt til, men i likhet med Kjersti har hun en solid og god utdanning og mye god kompetanse ser jeg. Ta kontakt med en av dem, og de kan sannsynligvis anbefale andre om de selv ikke har kapasitet. De kan godt mulig også anbefale en fysioterapeut. I Oslo kan jeg anbefale smarthund.no (Hilde Iren).
    • Går det an å bruke kickspark i langrennsporene? Eller der de har oppkjørte løyper? Finnes det ski på dem? Har lyst på men må se om jeg kan kjøre det først da de vanlige veiene her jeg bor blir strødd. Hvordan trener man da hunden til å trekke? 
    • Glemte å legge til at vi gjør daglig korte økter med søk, hjernetrim, lek, «skattejakt» etter godbiter og leker både inne og ute. Øver mye på håndteringstrening ol.  Å han mestrer alt annet som en drøm, ingen problemer med å være hjemme alene, stueren på 1-2-3, trygg og veldig fin hund på alle andre måter, akkurat det vi så for oss. «Bare» dette ene problemet som skygger over så mye av det som har gått bra..
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...