Gå til innhold
Hundesonen.no

Hvor fornuftige er vi egentlige når det kommer til kjøp av hund?


QUEST
 Share

Recommended Posts

Første bikkja var siste valpen i blandingskullet til naboen til farmor. Ingen ville ha den, og sånn fikk vi bikkje. Det var i 1999. Neste bikkja var samma tingen. Den var siste igjen, og sånn fikk vi hund nr 2 i 2005.

Begge var i grunn impuls og ikke planlagt annet enn at familien var enige om at vi ville ha hund. Disse er nå døde.

Aussien var planlagt siden 2006 da jeg møtte et eksemplar for første gang og ble solgt over denne vakre rasens humor og krutt. Egentlig ville jeg som alle andre, ha en blå med blå øyne. Det rette kullet med blå dukket opp.  Men oppdretter hadde et kull til med røde valper fra andre linjer. Sånn endte jeg opp med Jatzy. Rasen var planlagt men ikke individet. Det var i 2008.

Kortisen... Ja han var nøye planlagt. Brukte mye tid på å høre rundt i miljøet, se på stamtavler og snope rundt. Eneste negative en sa, var at valpen nok kom til å være dårlig sosialisert siden vi ikke kom til å få den før den var nærmere 4 mnd of a rabies balding. Men jeg kjente faren og digget han, full av futt og fart. Mora møtte vi da hun kom til Norge for parring. Snill og trivelig tispe men likevel full av krutt. Det føltes riktig og sånn fikk vi Yoshi. Det mest planlagte kjøpet og den sykeste hunden i mitt eie. Han er også død nå. 

Så jeg har lært at planlegging og fornuft ikke nødvendigvis har noe for seg for bikkja blir som den  blir unansett om den er i fra naboen til farmor eller fra de beste linjer. 

Lenke til kommentar
Del på andre sider

  • Svar 73
  • Created
  • Siste svar

Top Posters In This Topic

Top Posters In This Topic

Popular Posts

*rekke opp hånda* Naboen fikk seg chihuahua. Jeg syntes at chihuahuaer var noe herk, masete små gneldrerotter uten oppdragelse. Men naboens lille nurk var nå veeeldig søt, da. Og så søt var han,

Er du frekk? Det tar ikke åtte år å planlegge hund... Det tar minst tyve! Jeg er heldig om jeg rekker å finne riktig oppdretter innen gikta tar meg, og såpass omstendige i hundevalget synes jeg faktis

Jeg har sagt jeg skal være fornuftig neste gang, men det kommer jeg ikke til å være 

Når jeg tenker over det er jeg jo faktisk helt håpløs :P At jeg skulle ha hund var lenge planlagt, rase var også lenge planlagt. Selve valget av oppdretter og kjøp av hund var superimpulsivt og ett år tidligere enn tenkt. For å si det sånn:  jeg traff en oppdretter på utstilling som hadde leveringsklare valper. 4 timer senrere hadde jeg kjøpt Arthur. Jadda :P 

Siri så jeg tilfeldigvis på finn.no, hun skulle omplasseres. Tre dager senrere kjøpte jeg henne :p Impulsivitet er tydeligvis en gjenganger her. Jeg som liksom er en slik seriøs person, opptatt av helse, linjer og gemytt og sånn. Tydeligvis dårlig på gjennomføring :P 

Lenke til kommentar
Del på andre sider

1 time siden, Stine skrev:

Minigris ja, den var mini i ca 6 mnd før han vokste ut av huset :lol: Og som han hylte når vi løftet han, når vi kjørte bil og når vi gjorde noe han ikke ville :aww: Han var definitivt ikke et fornuftig og vel planlagt kjøp, litt mer sånn herreguuuuuuud så nusselig!! :blissysmile:

Nusselig å se på ja.. Men altså..utrykket å 'hyle som en stukket gris' har altså ikke blitt tatt ut av løse lufta..:P

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

2 timer siden, Alvira skrev:

Når jeg tenker over det er jeg jo faktisk helt håpløs :P At jeg skulle ha hund var lenge planlagt, rase var også lenge planlagt. Selve valget av oppdretter og kjøp av hund var superimpulsivt og ett år tidligere enn tenkt. For å si det sånn:  jeg traff en oppdretter på utstilling som hadde leveringsklare valper. 4 timer senrere hadde jeg kjøpt Arthur. Jadda :P 

Siri så jeg tilfeldigvis på finn.no, hun skulle omplasseres. Tre dager senrere kjøpte jeg henne :p Impulsivitet er tydeligvis en gjenganger her. Jeg som liksom er en slik seriøs person, opptatt av helse, linjer og gemytt og sånn. Tydeligvis dårlig på gjennomføring :P 

Jeg mistenker at det med teori og praksis, gjelder opptil flere av oss som liker å tro at vi er så gjennomtenkte..:P

Lenke til kommentar
Del på andre sider

2 timer siden, 2ne skrev:

hehe.. Vel, jeg vil heller at hun skal bli et monster enn en sånn liten en som står og graver på beina til eieren og vil opp fordi den er for redd og uselvstendig til å stå på bakken alene :P Enn så lenge ser ikke det ut som et problem, snarere tvert i mot, hun har ingenting i mot å være alene litt hun, så i stad forsvant hun rundt feil hushjørne og gikk på tur alene mot naboen. Godt hun har korte bein, så hun ikke kommer seg så langt :teehe: 

Hun høres ut som en tøff og uredd liten frøken! :heart:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

4 timer siden, QUEST skrev:

Minigris ja..jammen ikke rart kona gikk  med på at du fikk kjøpe hund! :D For mange år siden da dette med minigris ble en greie, så ville jo jeg også ha minigris! Det var i tillegg en oppdretter i nærheten, så alt lå liksom til rette. Heldigvis!! så traff jeg på en som hadde fått seg minigris og denne var da riktig søt og artig.. Da en trapp skulle forseres så ville ikke grisen gå i trappa, så eieren løftet den for å bære den opp trappa. Du milde..:blink: Hylene som grisen klemte utav seg var i glass-skjærer kategorien! Planen om minigris ble parkert, godt og grundig! :D

Skal du fortsatt ha minigris forresten? 

Haha :D Vel, kona har slitt med hundefobi i alle år, så jeg måtte utsette hundeplanene mine lenge. Minigris var vi begge enige om, selv om det var mest mitt ønske. Men ja, jeg vet en gris hyler som om den har blitt stukket for den minste lille ting, har hørt det live, men jeg er så vant til dyrelyder at det vil nok ikke plage meg så veldig. 

Ja, jeg ønsker meg fortsatt minigris, men jeg vet ikke når det evt blir. Planen er å lage et lite grisehus med utegård. Purka skal selvfølgelig får være inne, men jeg mener at den helt sikkert vil trives godt med å være mye ute på dagtid, og rulle i søla, grave med trynet og kose seg i sola. Er jo det som er naturlig for dem. Jeg garanterer at om og når det blir minigris, så blir det veldig gjennomtenkt og undersøkt. Jeg vil ikke ha en minigris som plutselig er 100 kg og halvt villsvin, så jeg skal velge både oppdretter og foreldredyr med omhu. 
Jeg ønsker meg jo så mye rart når det kommer til dyr. Skulle veldig gjerne ha hatt ei ku også, skotsk høylandsfe. De er så søte, og veldig artige. Men jeg er litt usikker på om naboene ville sette like stor pris på det som meg :ahappy: 

Jeg ser at jeg egentlig burde bodd på småbruk...

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Akkurat nå, Lene_S skrev:

Haha :D Vel, kona har slitt med hundefobi i alle år, så jeg måtte utsette hundeplanene mine lenge. Minigris var vi begge enige om, selv om det var mest mitt ønske. Men ja, jeg vet en gris hyler som om den har blitt stukket for den minste lille ting, har hørt det live, men jeg er så vant til dyrelyder at det vil nok ikke plage meg så veldig. 

Ja, jeg ønsker meg fortsatt minigris, men jeg vet ikke når det evt blir. Planen er å lage et lite grisehus med utegård. Purka skal selvfølgelig får være inne, men jeg mener at den helt sikkert vil trives godt med å være mye ute på dagtid, og rulle i søla, grave med trynet og kose seg i sola. Er jo det som er naturlig for dem. Jeg garanterer at om og når det blir minigris, så blir det veldig gjennomtenkt og undersøkt. Jeg vil ikke ha en minigris som plutselig er 100 kg og halvt villsvin, så jeg skal velge både oppdretter og foreldredyr med omhu. 
Jeg ønsker meg jo så mye rart når det kommer til dyr. Skulle veldig gjerne ha hatt ei ku også, skotsk høylandsfe. De er så søte, og veldig artige. Men jeg er litt usikker på om naboene ville sette like stor pris på det som meg :ahappy: 

Jeg ser at jeg egentlig burde bodd på småbruk...

Ah, ja det blir jo noe annet, hvis du skal ha de ute også  Menne du burde ha minst to, de er jo sosiale dyr :) Skotsk høylandsfe ja, her også! +++++ mange andre 'gårdsdyr' :) 

Meeen..kona er også inneforstått med lydvolumet på gris? :P Villsvinstørrelse..pftt..har du ikke sett Esther the wonderpig? :lol:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg er ikke litt fornuftig en gang. 

Huskyen feks kom bare rekende inn her. Husky skulle jeg i hvertfall ikke ha. 

 Han er ikke den første som bare brått og plutselig har flyttet inn .

Valpekjøpene mine har derimot vært grundig planlagt. Det har bare vært litt få av de i forhold til antall hunder jeg har hatt :P

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Keo var et halvveis impulskjøp, det bikket sommerferie, jeg gikk hundelinja og ville ha meg border collie NÅ. Det var ikke akkurat et fornuftig kjøp :lol:

Lyn endte her ved en tilfeldighet, i grunnen. Jeg skulle ha valp, aldri mer overta voksen hund. Slulle slett ikke ha hund etter matadorhanner, spesielt ikke en norsk sådan. Men Lyn fikk komme på pass etter mistanke om tjuvparring og jeg skulle se om det var en type hund å få valp etter, en uke ble til fire, fire ble til spørsmål om overtakelse. Slik ble det, ikke angret et sekund, selv om det ikke var planen!

Så er spørsmålet, selv om anskaffelse er på impuls, trenger det da være ufornuftig? Som nevnt, kjenner man hunder og stamtavler, snubler over noe man ønsker, så er da vell ikke det ufornuftig i seg selv. Om tidspunkt og hjemmesituasjon egentlig ikke tillater det, det er noe annet :P 

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Guest Michellus

Første var ikke planlagt superduperlenge. Snakket med en del oppdrettere på belger på mail halvåret før, tre belgerfolk her på sonen. Hilste på noen individer. Husker det sto mellom Angus sitt kull og et tervkull. Glad det ble Angus. :heart:

Med Alice skulle vi ha en tispe fra oppdretters neste kull. En dame tok da kontakt med meg og spurte om vi ville overta Alice, da hun var for stor og for mye for de som da eide henne. Diskusjonen med sambis varte i.. 10 min? Vi overtok henne. :P

Nummer tre har jeg planlagt lenge og fulgt mye med rundt på linjer jeg liker godt. Den skulle komme når Angus var gammel herremann og Alice er godt moden dame. Nå er det spesielt Angus sine farslinjer jeg digger veldig godt, og de finnes også bak Alice. Utrolig nok er det et kull noen meter unna meg fra de begge! Stamtavlemessig ingen dårlig idé, selv om det ikke var planlagt i det hele tatt, de er ****** kule og jevne allerede og det ser ut til at en av de blir igjen, gitt. :P

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg vil innrømme at utseende og farge kanskje er noe jeg bryr meg for mye om. Det er mange raser som kunne passet meg utmerket, men som jeg ikke har, ikke nødvendigvis fordi jeg synes de er stygge, men fordi de kanskje har et litt kjedelig utseende eller feil farge.

Jeg vet med meg selv at feks welsh springer og engelsk springer egentlig hadde vært midt i blinken for meg. Men jeg liker ikke oransj på welsh, og så er jeg ikke så glad i så mye hvitt, hvitt med flekker. Derfor falt jeg helt pladask for fielden, som kommer i ensfarget. Og jeg vet at det mtp fieldens reserverthet er litt sjansespill å kjøpe field, så gjorde jeg det selvom jeg vet det hadde vært mye lettere å finne en god og stødig hund på welsh eller springer. Nå skal det sies at jeg kanskje har blitt litt klokere etter at jeg fikk field, fordi jeg har kommet mer inn i miljøet og fått mer innsikt i hvor utbredt usikkerhet er. Og at de ikke er av de tøffeste. Før var jeg av den oppfatningen av at bare noen var usikre på folk, men for meg virker det nå som det er ganske vanlig egentlig. Og reserverthet som rasetrekk kan jo ofte gi slike utslag, fordi veien er mye kortere fra å være slik den skal være, "verdig og ikke bry seg så mye om nye mennesker", til usikker, enn det er fra typisk happy-go-lucky mot alle til usikker. Det skal altså mye til for at raser som elsker alt og alle plutselig skulle være usikker på fremmede.

Lotta har heldigvis ikke noe problemer med nye mennesker, og hilser pent på de fleste og elsker når vi får besøk. Hun er noe usikker på barn da men det tror jeg mest er min feil pga manglende sosialisering.

Men jeg er fremdeles ufornuftig og vil fremdeles ha enda en field. :P

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg tror jeg vil være utrolig fornuftig og selektiv hvis/når jeg en dag får meg hund.

Det er både fordi det er ekstra viktig for meg å få en hund som passer meg og mitt liv, og fordi jeg er en planlegger av natur. Da jeg skulle kjøpe stavmikser brukte jeg flere uker hvor jeg sammenliknet spesifikasjoner, tester og priser på forskjellige modeller, og kjente veldig på valgets kval. Galskap! :P Og da jeg hadde tamrotter kjøpte jeg fra en oppdretter som bodde langt unna for å få best mulig individer, i stedet for å bare kjøpe fra nærmeste dyrebutikk.

Så ja, jeg tror jeg kommer til å ta et veloverveid valg hvis jeg kjøper hund. Men det betyr ikke at jeg nødvendigvis kommer til å velge riktig da, men kan jo selv med mye forberedelser ende opp med «feil» individ eller hund fra feil linjer for sine behov.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Akkurat nå, Kefir skrev:

Jeg tror jeg vil være utrolig fornuftig og selektiv hvis/når jeg en dag får meg hund.

Det er både fordi det er ekstra viktig for meg å få en hund som passer meg og mitt liv, og fordi jeg er en planlegger av natur. Da jeg skulle kjøpe stavmikser brukte jeg flere uker hvor jeg sammenliknet spesifikasjoner, tester og priser på forskjellige modeller, og kjente veldig på valgets kval. Galskap! :P Og da jeg hadde tamrotter kjøpte jeg fra en oppdretter som bodde langt unna for å få best mulig individer, i stedet for å bare kjøpe fra nærmeste dyrebutikk.

Så ja, jeg tror jeg kommer til å ta et veloverveid valg hvis jeg kjøper hund. Men det betyr ikke at jeg nødvendigvis kommer til å velge riktig da, men kan jo selv med mye forberedelser ende opp med «feil» individ eller hund fra feil linjer for sine behov.

Såe..hvis du begynner å planlegge hund i 2018, så har du kommet frem til forhåpentligvis riktig valg i 2026? :ahappy: Sorry,mvar ikke meningen å mobbe og det er absolutt bra og være skikkelig grundig, særdeles når det kommer til kjøp av levende vesen :) Det var bare stavmixerhistorien som satte meg i gang.. :P

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

5 minutter siden, QUEST skrev:

Såe..hvis du begynner å planlegge hund i 2018, så har du kommet frem til forhåpentligvis riktig valg i 2026? :ahappy: Sorry,mvar ikke meningen å mobbe og det er absolutt bra og være skikkelig grundig, særdeles når det kommer til kjøp av levende vesen :) Det var bare stavmixerhistorien som satte meg i gang.. :P

Er du frekk? Det tar ikke åtte år å planlegge hund... Det tar minst tyve! Jeg er heldig om jeg rekker å finne riktig oppdretter innen gikta tar meg, og såpass omstendige i hundevalget synes jeg faktisk alle bør være. Trololol.

:P

  • Like 4
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Akkurat nå, Kefir skrev:

Er du frekk? Det tar ikke åtte år å planlegge hund... Det tar minst tyve! Jeg er heldig om jeg rekker å finne riktig oppdretter innen gikta tar meg, og såpass omstendige i hundevalget synes jeg faktisk alle bør være. Trololol.

Beklager ,beklager! :ahappy:  Du har HELT rett! Her legger jeg meg helt flat! Jeg syns det er kjempeviktig at alle ( andre..:whistle:..) bruker god tid før de skaffer seg hund . Min unnskyldning at jeg i de senere år stort sett har /har hatt omplasseringshunder. 

Veldig fornuftig av deg altså, såe det blir en liten og lett styrbar  hund da? :ahappy:

 

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Er vel ca dronningen av impulskjøp. :lol: Hund var godt planlagt da, og sånn ca type utseende messig vi ville ha. (JRT, DSG eller Beagle) Hadde såvidt lest litt om dem på nett, DSG og JRT slo vi fra oss for vi likte ikke visse trekk nabobikkjene hadde. Så da fant vi første og nærmeste kull på finn med leveringsklare Beaglevalper da. Sånn kom Rocky i hus, 7 uker gammel. For vi skulle jo på påskeferie uka etterpå så vi ville bli kjent med ham først før vi dro ham med på 12 timers biltur for ei uke på møre. :rolleyes: Ene brodern hadde blitt henta 6 uker gammel da, så han var ikke yngstemann ut. 

Har lært enormt masse da, og nå vet jeg hva jeg vil ha i en hund. Kunne jeg fått alle de stabile gode sidene til Rocky bare minus jaktinnstinktet og med mer førerinteresse så hadde det vært drømmehunden! Føler dog Collie er en god match så gjenstår det bare å se om det blir impulskjøp der eller ei. :lol:  Jeg har ikke satt meg videre inn i linjer og sånn enda, men vet om i hvertfall 2 oppdrettere som jeg synes er fornuftige mennesker utifra hva de skriver her på sonen. :D Tør dog ikke ta kontakt med noen før jeg VET at nå passer det mtp bosituasjon og sånn, for jeg er redd jeg blir hakket for impulsiv når jeg begynner på slike forberedelser. :D 

Lenke til kommentar
Del på andre sider

2 av 4 hunder har vært nøye planlagt (snart 3 av 5). Den ene av de to uplanlagte fikk jeg, og den andre spurte jeg bare på ren impuls om ikke oppdretter trengte forvert (vi trente sammen, og vi hadde hund fra dem fra før av) på valp etter ei av tispene hun planla kull på. Ante ikke hvem hun tenkte til hannhund eller noe sånt, men valp ville jeg ha. :P Det er vel så langt den beste hunden jeg har hatt, men hun ble bare litt over 2 år (voksende hjerte). 

Nå har jeg blitt skrekkelig fornuftig av meg, og kullet jeg skal ha fra nå har jeg delvis vært med og planlegge, så ikke noe impuls over det i grunn. :P 

Lenke til kommentar
Del på andre sider

På 24.10.2017 at 10:46 PM, Lillekrapyl skrev:

Brukte laaaang tid på å finne hund nummer en. Skulle ha chihuahua, og det var det veldig mange andre som også skulle ha på den tid.

Jeg skulle helst ha langhår, og iallefall ikke korthåret black and tan.

Endte opp med korthåret black and tan. Haha!

 

Herrefred, jeg husker du tjaste og maste om den chihuahuaen i laaang tid før du endelig fikk Leah :D

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Fornuftig og ufornuftig kommer an på hvordan man ser på det. Bortsett fra min første hund som jeg kjøpte for konfirmasjonspengene, så har alle hunder vært nøye planlagt. Men selv om valpen er planlagt, hjelper det lite når ikke alle vet om den. Samboeren hadde gitt beskjed om at strihåret vorsteh var uaktuelt, så jeg tok en sjans. Reiste til Sverige på hundetrening, ringte fra bilen på vei hjem igjen og sa at jeg har med en ekstra hund... Prøver ikke den metoden igjen:D

Men hunden er nå her, det hadde den ikke vært om jeg spurte først :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

On 24.10.2017 at 10:32 PM, HeleneFS said:

Tja! Første hund var spontan, men min andre er veldig veldig veldig planlagt! Ikke bare rasemessig, men også mtp livssituasjon. Jeg vet nøyaktig hva jeg vil ha, og jeg gjør grundig research. Så hundesonen har forandret meg veldig :)

Hva har du planlagt nå da? :D 

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

 Share

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive



  • Nye innlegg

    • Det er en fin alder. Mine to yngste blir to år i slutten av april. Kjører med de alt fra 12 km til 3 mil. Har noen ruter der jeg må på asfalten litt så jeg kommer til en runde men da tar jeg hastigheten så lav som mulig og bruker potesokker. De med gummi er fint til asfalt. Jeg bruker hundepark (50 mål) 1-2 ganger i uka med flokken som variasjon.  Når jeg kun hadde én husky syklet jeg også rundt mila hver dag for at han skulle være fornøyd. Gåturer var/er han aldri ordentlig fornøyd med. Kunne gå i skogen flere timer for så å komme hjem og løpe rett bort til sykkelen.  
    • Har hatt en helt spinnvill dag på gratis valpekurs av instruktørstudenter på K9 Hundesenter, Midt-Norsk Kompetansesenter for Hund (som har busstopp rett utenfor, 25 min fra Trondheim sentrum innen samme billettsone). Kjempeflinke studenter og lærere og flott opplegg, men bevares for en villstyring han er i den settingen. Kurs/fellestrening er det gøyeste han vet. Han er så rolig og grei når vi er rundtomkring ellers, men akkurat i den settingen der er han bare i taket av forventninger og iver.  Lyd.  Så intens vokal.  All energien han har ombord. Sju sommere og sju vintre. Sommer er supert. Lett å be og verdens letteste å belønne med lek har blitt. Vinter kommer ut i form av lydbølger. Full storm. Verste jeg har opplevd. Har hatt to raser hvis første egenskap folk forbinder med dem er "gneldrebikkjer" og ingen av de to lagde lyd, så jeg trodde jeg var flink til å trene hund av med utidig lyd. Det var feil. Valgte de første ukene med Ede å avvente med å sette cue på hals, fordi det kom bare sutrete bjeffing, og den tonen og stemningen ville jeg ikke ha. Så glemte jeg å begynne jobbe med å få det på cue da det gikk over i mer riktig toneleie. Nå er jeg neck deep i alt annet enn shhhh-it fra Ede. Øverste prioritet den nærmeste tiden blir derfor lyd av og på.  Hilseiver er et annet problem jeg har påført meg ved å la ham ha en selvstendig relasjon med naboen. Det er jo kjempebra at de er glade i hverandre og har funnet sin omgangsrutine, men trenger lære Ede at det ikke er sånn vi hilser på fremmede. Arrangerte hilsesituasjoner er derfor prioritet nr to.  Å finne ro på kommando blir neste prioritet. Han er litt som Charlie Sheen på treningssenteret: "I've got one gear: GO!" ..eller, han har flere, men muttern knoter noe ****** med å finne ut av de. Oppleves som en automatkasse som innimellom henger seg opp på D. P-knappen lever sitt eget liv og slår plutselig inn midt på gulvet om en setter den i N for lenge. Ikke vanskelig å sette tilbake i D, men når en VIL ha den i P, så henger den seg ofte opp på D og gir gass av seg selv. Toyota har bedre self drive software. Vi har derfor meldt oss på "Selvbeherskelse og impulskontroll" kurs. Suksess er om det føles som wasted money når vi kommer dit, for det starter ikke før i april. Det er lenge til med den Duracell-krabaten her.  Dagens virkelige gladnyhet er at begge testiklene er nede i pungen nå. Tror den andre landet i morges, for Ede sluttet plutselig å jukke.  Han har jukket MYE, antakelig pga ubehag fra press ved den ene ballen stuck i lysken. I morges omfavnet han meg bare da jeg satt på huk foran vaskemaskinen. Labbene på skuldrene, kinn mot kinn. Ble stående sånn lenge og kose. Ikke ett jukk. Det var så koselig 💕🐾 Super happy av å vite at han ikke lenger har ubehag, slipper bekymringer for hyperaktiv testosteronproduksjon, kreft og østrogenoverskudd, slipper utgifter, risiko og ubehag ifbm kirurgi, og vi slipper søke og dokumentere for hvert stevne vi vil stille. Få vurdert bygning, tenner, bevegelser og pelskvalitet kan vi også gjøre, mest av pliktfølelse overfor oppdrettere, men også fordi muttern synes Ede fortjener bekreftelse på at han er søtnos og kjekkas, og hun liker ha en unnskyldning for å kle seg i blazer og høye hæler.  Ede er altså ikke lenger lille Jokke, og det er plutselig bare kos å få en omfavnelse. Kurs starter tidligere på formiddagen i morgen. Usikker på om vi skal forskyve frokost to timer, eller om vi skal satse på å bare spise ekstra godbiter på full mage i to timer. Heller mot å drøye leggetid i kveld, stå opp sent og ta frokosten på kurset, da jeg personlig tror det blir et mindre onde for fordøyelsen enn å trykke på med godis i to timer, to timer etter frokost. For det første liker jeg ikke gi ham godis. Han får alt fullforet sitt som godis fra hånden i intervaller som tilsvarer måltider. Ikke glad i å gi masse ekstra utenom. For det andre blir alt som gis i løpet av to timer, to timer etter frokost, det blir vel for dårlig oppløst før magesekken tømmer seg i tarmen. Blir bare vomfyll som hemmer næringsopptak fra måltidet.  Vi går altså for sen kveld og sen frokost, om ingen som vet bedre korrigerer meg på den i tide. 
    • De to oppdretterne står på lista over mulige, greit å få positiv feedback om dem begge   Æsj, piping.. Jaja, hadde litt av det på Pax, men fikk det sånn tålelig vekk etter hvert. Slikking er jo sært  Men det skal vel alltid være noe, hehe, ingen rase er perfekt. 
    • Her blir valpen mest sannsynlig krypt. Trodde testikkelen ville komme ned, fordi den lå følbar nær åpningen da den andre ramla ned, men den har vært litt jojo. Nesten nede, lenger opp igjen, liggende i åpningen, tilbake inn i kanalen, nå rett bak åpningen. I følge Grok (AI) så snevrer den ringen seg sammen ved 16 ukers alder (mandag), og det er derfra bare 5-10% sjanse for at stenen kommer på plass i pungen innen 6 mnd. Helt ok med å ikke kunne stille ut. Ikke noe behov for sportschampionat eller avkom, men veldig i tvil om å fjerne den eller ikke før puberteten, mens den er liten. Frykter den vil hyperprodusere kjønnshormoner, og de er det nok av fra normale testikler i puberteten. Det teller ikke som kastrering ihht NKK reglement om en bare fjerner en unilateralt krypt testikkel og beholder den normale?  Er forøvrig overbevist om at han jukker pga ubehag fra den testikkelen som sitter i lysken. Presser sikkert på kringliggende vev, asymmetrisk følelse, som antakelig er et irritasjonsmoment. Virker sånn. 
    • Ny bytur. Konsert fra avstand. Masse livlige folk overalt. Etablerte et vennskap med en søt toårig jente på bussen. Koselig spasertur med storebror. Sitt under marsj i gågata, fem meters avstand. Tur gjennom teknobelyst konsertområde med rosa trær etter event va over, og så en øl på Mikrobryggeriet. Ede fikk ikke være med inn til baren for å handle, men vekteren ville gjerne passe han imens. Ingen protester fra Edes side, som synes hun var søt. Han var litt furten over at vi ikke fikk gå inn da jeg kom ut igjen, han synes det så spennende ut innenfor dørene, men ikke furten nok til å holde en emo konsert pga. Han er fullstendig trygg på fulle folk og tette folkemengder nå. Anser det som helt normalt. Forbinder alkoholånde med trivelige folk som vil hilse med gjensidig berøring, og han elsker det, heldigvis. Sovnet nonchalant og trygg på ståkete buss full av fulle bygdetullinger i supporterutstyr og god VM-stemning på vei hjem.    Edit: Jeg unnlot nevne en utrivelig opplevelse, fordi det er et så touchy subject, men det er sant, det skjedde, og #notallmuslims, jeg kjenner til selverklært troende muslimer som har hund (inne, normalt hundehold) også, fordi det ikke står noe negativt eller noen instruks om hvordan ha hunder i Koranen, det står bare i hadith, så det må være greit å fortelle om dette uten å frykte bli beskyldt for å være rasistisk eller islamofob: Vi gjorde en kort stopp utenfor en tilfeldig butikk for å omorganisere innhold i lommer og bærenett, hvorpå det dukket opp en ansatt på hver side, fra hver sin dør. De sa noe til hverandre på arabisk, og den ene utbrøt "Najis!" før de forsvant inn igjen. Første gang jeg har sett Ede engstelig, med stiv hale ned mellom beina. Han må ha plukket opp vibber fra de. Svart hund sammen med kaffir kvinne uten tildekket hår var visst ikke velkomne til å bruke fortauet utenfor den butikken der. Irriterende når folk skremmer hunden med sånne vibber at han ender med halen stiv mellom beina. Han som alltid ellers har selvsikkert kroppspråk med ledig høy haleføring.  Det tok ham heldigvis bare en meter forbi butikken og inn i folkemengden med VM-supportere på tur hjem for å løfte halen igjen. Fort glemt. .. håper jeg. 
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...