Gå til innhold
Hundesonen.no

Hvor fornuftige er vi egentlige når det kommer til kjøp av hund?


QUEST
 Share

Recommended Posts

Første bikkja var siste valpen i blandingskullet til naboen til farmor. Ingen ville ha den, og sånn fikk vi bikkje. Det var i 1999. Neste bikkja var samma tingen. Den var siste igjen, og sånn fikk vi hund nr 2 i 2005.

Begge var i grunn impuls og ikke planlagt annet enn at familien var enige om at vi ville ha hund. Disse er nå døde.

Aussien var planlagt siden 2006 da jeg møtte et eksemplar for første gang og ble solgt over denne vakre rasens humor og krutt. Egentlig ville jeg som alle andre, ha en blå med blå øyne. Det rette kullet med blå dukket opp.  Men oppdretter hadde et kull til med røde valper fra andre linjer. Sånn endte jeg opp med Jatzy. Rasen var planlagt men ikke individet. Det var i 2008.

Kortisen... Ja han var nøye planlagt. Brukte mye tid på å høre rundt i miljøet, se på stamtavler og snope rundt. Eneste negative en sa, var at valpen nok kom til å være dårlig sosialisert siden vi ikke kom til å få den før den var nærmere 4 mnd of a rabies balding. Men jeg kjente faren og digget han, full av futt og fart. Mora møtte vi da hun kom til Norge for parring. Snill og trivelig tispe men likevel full av krutt. Det føltes riktig og sånn fikk vi Yoshi. Det mest planlagte kjøpet og den sykeste hunden i mitt eie. Han er også død nå. 

Så jeg har lært at planlegging og fornuft ikke nødvendigvis har noe for seg for bikkja blir som den  blir unansett om den er i fra naboen til farmor eller fra de beste linjer. 

Lenke til kommentar
Del på andre sider

  • Svar 73
  • Created
  • Siste svar

Top Posters In This Topic

Top Posters In This Topic

Popular Posts

*rekke opp hånda* Naboen fikk seg chihuahua. Jeg syntes at chihuahuaer var noe herk, masete små gneldrerotter uten oppdragelse. Men naboens lille nurk var nå veeeldig søt, da. Og så søt var han,

Er du frekk? Det tar ikke åtte år å planlegge hund... Det tar minst tyve! Jeg er heldig om jeg rekker å finne riktig oppdretter innen gikta tar meg, og såpass omstendige i hundevalget synes jeg faktis

Jeg har sagt jeg skal være fornuftig neste gang, men det kommer jeg ikke til å være 

Når jeg tenker over det er jeg jo faktisk helt håpløs :P At jeg skulle ha hund var lenge planlagt, rase var også lenge planlagt. Selve valget av oppdretter og kjøp av hund var superimpulsivt og ett år tidligere enn tenkt. For å si det sånn:  jeg traff en oppdretter på utstilling som hadde leveringsklare valper. 4 timer senrere hadde jeg kjøpt Arthur. Jadda :P 

Siri så jeg tilfeldigvis på finn.no, hun skulle omplasseres. Tre dager senrere kjøpte jeg henne :p Impulsivitet er tydeligvis en gjenganger her. Jeg som liksom er en slik seriøs person, opptatt av helse, linjer og gemytt og sånn. Tydeligvis dårlig på gjennomføring :P 

Lenke til kommentar
Del på andre sider

1 time siden, Stine skrev:

Minigris ja, den var mini i ca 6 mnd før han vokste ut av huset :lol: Og som han hylte når vi løftet han, når vi kjørte bil og når vi gjorde noe han ikke ville :aww: Han var definitivt ikke et fornuftig og vel planlagt kjøp, litt mer sånn herreguuuuuuud så nusselig!! :blissysmile:

Nusselig å se på ja.. Men altså..utrykket å 'hyle som en stukket gris' har altså ikke blitt tatt ut av løse lufta..:P

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

2 timer siden, Alvira skrev:

Når jeg tenker over det er jeg jo faktisk helt håpløs :P At jeg skulle ha hund var lenge planlagt, rase var også lenge planlagt. Selve valget av oppdretter og kjøp av hund var superimpulsivt og ett år tidligere enn tenkt. For å si det sånn:  jeg traff en oppdretter på utstilling som hadde leveringsklare valper. 4 timer senrere hadde jeg kjøpt Arthur. Jadda :P 

Siri så jeg tilfeldigvis på finn.no, hun skulle omplasseres. Tre dager senrere kjøpte jeg henne :p Impulsivitet er tydeligvis en gjenganger her. Jeg som liksom er en slik seriøs person, opptatt av helse, linjer og gemytt og sånn. Tydeligvis dårlig på gjennomføring :P 

Jeg mistenker at det med teori og praksis, gjelder opptil flere av oss som liker å tro at vi er så gjennomtenkte..:P

Lenke til kommentar
Del på andre sider

2 timer siden, 2ne skrev:

hehe.. Vel, jeg vil heller at hun skal bli et monster enn en sånn liten en som står og graver på beina til eieren og vil opp fordi den er for redd og uselvstendig til å stå på bakken alene :P Enn så lenge ser ikke det ut som et problem, snarere tvert i mot, hun har ingenting i mot å være alene litt hun, så i stad forsvant hun rundt feil hushjørne og gikk på tur alene mot naboen. Godt hun har korte bein, så hun ikke kommer seg så langt :teehe: 

Hun høres ut som en tøff og uredd liten frøken! :heart:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

4 timer siden, QUEST skrev:

Minigris ja..jammen ikke rart kona gikk  med på at du fikk kjøpe hund! :D For mange år siden da dette med minigris ble en greie, så ville jo jeg også ha minigris! Det var i tillegg en oppdretter i nærheten, så alt lå liksom til rette. Heldigvis!! så traff jeg på en som hadde fått seg minigris og denne var da riktig søt og artig.. Da en trapp skulle forseres så ville ikke grisen gå i trappa, så eieren løftet den for å bære den opp trappa. Du milde..:blink: Hylene som grisen klemte utav seg var i glass-skjærer kategorien! Planen om minigris ble parkert, godt og grundig! :D

Skal du fortsatt ha minigris forresten? 

Haha :D Vel, kona har slitt med hundefobi i alle år, så jeg måtte utsette hundeplanene mine lenge. Minigris var vi begge enige om, selv om det var mest mitt ønske. Men ja, jeg vet en gris hyler som om den har blitt stukket for den minste lille ting, har hørt det live, men jeg er så vant til dyrelyder at det vil nok ikke plage meg så veldig. 

Ja, jeg ønsker meg fortsatt minigris, men jeg vet ikke når det evt blir. Planen er å lage et lite grisehus med utegård. Purka skal selvfølgelig får være inne, men jeg mener at den helt sikkert vil trives godt med å være mye ute på dagtid, og rulle i søla, grave med trynet og kose seg i sola. Er jo det som er naturlig for dem. Jeg garanterer at om og når det blir minigris, så blir det veldig gjennomtenkt og undersøkt. Jeg vil ikke ha en minigris som plutselig er 100 kg og halvt villsvin, så jeg skal velge både oppdretter og foreldredyr med omhu. 
Jeg ønsker meg jo så mye rart når det kommer til dyr. Skulle veldig gjerne ha hatt ei ku også, skotsk høylandsfe. De er så søte, og veldig artige. Men jeg er litt usikker på om naboene ville sette like stor pris på det som meg :ahappy: 

Jeg ser at jeg egentlig burde bodd på småbruk...

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Akkurat nå, Lene_S skrev:

Haha :D Vel, kona har slitt med hundefobi i alle år, så jeg måtte utsette hundeplanene mine lenge. Minigris var vi begge enige om, selv om det var mest mitt ønske. Men ja, jeg vet en gris hyler som om den har blitt stukket for den minste lille ting, har hørt det live, men jeg er så vant til dyrelyder at det vil nok ikke plage meg så veldig. 

Ja, jeg ønsker meg fortsatt minigris, men jeg vet ikke når det evt blir. Planen er å lage et lite grisehus med utegård. Purka skal selvfølgelig får være inne, men jeg mener at den helt sikkert vil trives godt med å være mye ute på dagtid, og rulle i søla, grave med trynet og kose seg i sola. Er jo det som er naturlig for dem. Jeg garanterer at om og når det blir minigris, så blir det veldig gjennomtenkt og undersøkt. Jeg vil ikke ha en minigris som plutselig er 100 kg og halvt villsvin, så jeg skal velge både oppdretter og foreldredyr med omhu. 
Jeg ønsker meg jo så mye rart når det kommer til dyr. Skulle veldig gjerne ha hatt ei ku også, skotsk høylandsfe. De er så søte, og veldig artige. Men jeg er litt usikker på om naboene ville sette like stor pris på det som meg :ahappy: 

Jeg ser at jeg egentlig burde bodd på småbruk...

Ah, ja det blir jo noe annet, hvis du skal ha de ute også  Menne du burde ha minst to, de er jo sosiale dyr :) Skotsk høylandsfe ja, her også! +++++ mange andre 'gårdsdyr' :) 

Meeen..kona er også inneforstått med lydvolumet på gris? :P Villsvinstørrelse..pftt..har du ikke sett Esther the wonderpig? :lol:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg er ikke litt fornuftig en gang. 

Huskyen feks kom bare rekende inn her. Husky skulle jeg i hvertfall ikke ha. 

 Han er ikke den første som bare brått og plutselig har flyttet inn .

Valpekjøpene mine har derimot vært grundig planlagt. Det har bare vært litt få av de i forhold til antall hunder jeg har hatt :P

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Keo var et halvveis impulskjøp, det bikket sommerferie, jeg gikk hundelinja og ville ha meg border collie NÅ. Det var ikke akkurat et fornuftig kjøp :lol:

Lyn endte her ved en tilfeldighet, i grunnen. Jeg skulle ha valp, aldri mer overta voksen hund. Slulle slett ikke ha hund etter matadorhanner, spesielt ikke en norsk sådan. Men Lyn fikk komme på pass etter mistanke om tjuvparring og jeg skulle se om det var en type hund å få valp etter, en uke ble til fire, fire ble til spørsmål om overtakelse. Slik ble det, ikke angret et sekund, selv om det ikke var planen!

Så er spørsmålet, selv om anskaffelse er på impuls, trenger det da være ufornuftig? Som nevnt, kjenner man hunder og stamtavler, snubler over noe man ønsker, så er da vell ikke det ufornuftig i seg selv. Om tidspunkt og hjemmesituasjon egentlig ikke tillater det, det er noe annet :P 

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Guest Michellus

Første var ikke planlagt superduperlenge. Snakket med en del oppdrettere på belger på mail halvåret før, tre belgerfolk her på sonen. Hilste på noen individer. Husker det sto mellom Angus sitt kull og et tervkull. Glad det ble Angus. :heart:

Med Alice skulle vi ha en tispe fra oppdretters neste kull. En dame tok da kontakt med meg og spurte om vi ville overta Alice, da hun var for stor og for mye for de som da eide henne. Diskusjonen med sambis varte i.. 10 min? Vi overtok henne. :P

Nummer tre har jeg planlagt lenge og fulgt mye med rundt på linjer jeg liker godt. Den skulle komme når Angus var gammel herremann og Alice er godt moden dame. Nå er det spesielt Angus sine farslinjer jeg digger veldig godt, og de finnes også bak Alice. Utrolig nok er det et kull noen meter unna meg fra de begge! Stamtavlemessig ingen dårlig idé, selv om det ikke var planlagt i det hele tatt, de er ****** kule og jevne allerede og det ser ut til at en av de blir igjen, gitt. :P

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg vil innrømme at utseende og farge kanskje er noe jeg bryr meg for mye om. Det er mange raser som kunne passet meg utmerket, men som jeg ikke har, ikke nødvendigvis fordi jeg synes de er stygge, men fordi de kanskje har et litt kjedelig utseende eller feil farge.

Jeg vet med meg selv at feks welsh springer og engelsk springer egentlig hadde vært midt i blinken for meg. Men jeg liker ikke oransj på welsh, og så er jeg ikke så glad i så mye hvitt, hvitt med flekker. Derfor falt jeg helt pladask for fielden, som kommer i ensfarget. Og jeg vet at det mtp fieldens reserverthet er litt sjansespill å kjøpe field, så gjorde jeg det selvom jeg vet det hadde vært mye lettere å finne en god og stødig hund på welsh eller springer. Nå skal det sies at jeg kanskje har blitt litt klokere etter at jeg fikk field, fordi jeg har kommet mer inn i miljøet og fått mer innsikt i hvor utbredt usikkerhet er. Og at de ikke er av de tøffeste. Før var jeg av den oppfatningen av at bare noen var usikre på folk, men for meg virker det nå som det er ganske vanlig egentlig. Og reserverthet som rasetrekk kan jo ofte gi slike utslag, fordi veien er mye kortere fra å være slik den skal være, "verdig og ikke bry seg så mye om nye mennesker", til usikker, enn det er fra typisk happy-go-lucky mot alle til usikker. Det skal altså mye til for at raser som elsker alt og alle plutselig skulle være usikker på fremmede.

Lotta har heldigvis ikke noe problemer med nye mennesker, og hilser pent på de fleste og elsker når vi får besøk. Hun er noe usikker på barn da men det tror jeg mest er min feil pga manglende sosialisering.

Men jeg er fremdeles ufornuftig og vil fremdeles ha enda en field. :P

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg tror jeg vil være utrolig fornuftig og selektiv hvis/når jeg en dag får meg hund.

Det er både fordi det er ekstra viktig for meg å få en hund som passer meg og mitt liv, og fordi jeg er en planlegger av natur. Da jeg skulle kjøpe stavmikser brukte jeg flere uker hvor jeg sammenliknet spesifikasjoner, tester og priser på forskjellige modeller, og kjente veldig på valgets kval. Galskap! :P Og da jeg hadde tamrotter kjøpte jeg fra en oppdretter som bodde langt unna for å få best mulig individer, i stedet for å bare kjøpe fra nærmeste dyrebutikk.

Så ja, jeg tror jeg kommer til å ta et veloverveid valg hvis jeg kjøper hund. Men det betyr ikke at jeg nødvendigvis kommer til å velge riktig da, men kan jo selv med mye forberedelser ende opp med «feil» individ eller hund fra feil linjer for sine behov.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Akkurat nå, Kefir skrev:

Jeg tror jeg vil være utrolig fornuftig og selektiv hvis/når jeg en dag får meg hund.

Det er både fordi det er ekstra viktig for meg å få en hund som passer meg og mitt liv, og fordi jeg er en planlegger av natur. Da jeg skulle kjøpe stavmikser brukte jeg flere uker hvor jeg sammenliknet spesifikasjoner, tester og priser på forskjellige modeller, og kjente veldig på valgets kval. Galskap! :P Og da jeg hadde tamrotter kjøpte jeg fra en oppdretter som bodde langt unna for å få best mulig individer, i stedet for å bare kjøpe fra nærmeste dyrebutikk.

Så ja, jeg tror jeg kommer til å ta et veloverveid valg hvis jeg kjøper hund. Men det betyr ikke at jeg nødvendigvis kommer til å velge riktig da, men kan jo selv med mye forberedelser ende opp med «feil» individ eller hund fra feil linjer for sine behov.

Såe..hvis du begynner å planlegge hund i 2018, så har du kommet frem til forhåpentligvis riktig valg i 2026? :ahappy: Sorry,mvar ikke meningen å mobbe og det er absolutt bra og være skikkelig grundig, særdeles når det kommer til kjøp av levende vesen :) Det var bare stavmixerhistorien som satte meg i gang.. :P

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

5 minutter siden, QUEST skrev:

Såe..hvis du begynner å planlegge hund i 2018, så har du kommet frem til forhåpentligvis riktig valg i 2026? :ahappy: Sorry,mvar ikke meningen å mobbe og det er absolutt bra og være skikkelig grundig, særdeles når det kommer til kjøp av levende vesen :) Det var bare stavmixerhistorien som satte meg i gang.. :P

Er du frekk? Det tar ikke åtte år å planlegge hund... Det tar minst tyve! Jeg er heldig om jeg rekker å finne riktig oppdretter innen gikta tar meg, og såpass omstendige i hundevalget synes jeg faktisk alle bør være. Trololol.

:P

  • Like 4
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Akkurat nå, Kefir skrev:

Er du frekk? Det tar ikke åtte år å planlegge hund... Det tar minst tyve! Jeg er heldig om jeg rekker å finne riktig oppdretter innen gikta tar meg, og såpass omstendige i hundevalget synes jeg faktisk alle bør være. Trololol.

Beklager ,beklager! :ahappy:  Du har HELT rett! Her legger jeg meg helt flat! Jeg syns det er kjempeviktig at alle ( andre..:whistle:..) bruker god tid før de skaffer seg hund . Min unnskyldning at jeg i de senere år stort sett har /har hatt omplasseringshunder. 

Veldig fornuftig av deg altså, såe det blir en liten og lett styrbar  hund da? :ahappy:

 

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Er vel ca dronningen av impulskjøp. :lol: Hund var godt planlagt da, og sånn ca type utseende messig vi ville ha. (JRT, DSG eller Beagle) Hadde såvidt lest litt om dem på nett, DSG og JRT slo vi fra oss for vi likte ikke visse trekk nabobikkjene hadde. Så da fant vi første og nærmeste kull på finn med leveringsklare Beaglevalper da. Sånn kom Rocky i hus, 7 uker gammel. For vi skulle jo på påskeferie uka etterpå så vi ville bli kjent med ham først før vi dro ham med på 12 timers biltur for ei uke på møre. :rolleyes: Ene brodern hadde blitt henta 6 uker gammel da, så han var ikke yngstemann ut. 

Har lært enormt masse da, og nå vet jeg hva jeg vil ha i en hund. Kunne jeg fått alle de stabile gode sidene til Rocky bare minus jaktinnstinktet og med mer førerinteresse så hadde det vært drømmehunden! Føler dog Collie er en god match så gjenstår det bare å se om det blir impulskjøp der eller ei. :lol:  Jeg har ikke satt meg videre inn i linjer og sånn enda, men vet om i hvertfall 2 oppdrettere som jeg synes er fornuftige mennesker utifra hva de skriver her på sonen. :D Tør dog ikke ta kontakt med noen før jeg VET at nå passer det mtp bosituasjon og sånn, for jeg er redd jeg blir hakket for impulsiv når jeg begynner på slike forberedelser. :D 

Lenke til kommentar
Del på andre sider

2 av 4 hunder har vært nøye planlagt (snart 3 av 5). Den ene av de to uplanlagte fikk jeg, og den andre spurte jeg bare på ren impuls om ikke oppdretter trengte forvert (vi trente sammen, og vi hadde hund fra dem fra før av) på valp etter ei av tispene hun planla kull på. Ante ikke hvem hun tenkte til hannhund eller noe sånt, men valp ville jeg ha. :P Det er vel så langt den beste hunden jeg har hatt, men hun ble bare litt over 2 år (voksende hjerte). 

Nå har jeg blitt skrekkelig fornuftig av meg, og kullet jeg skal ha fra nå har jeg delvis vært med og planlegge, så ikke noe impuls over det i grunn. :P 

Lenke til kommentar
Del på andre sider

På 24.10.2017 at 10:46 PM, Lillekrapyl skrev:

Brukte laaaang tid på å finne hund nummer en. Skulle ha chihuahua, og det var det veldig mange andre som også skulle ha på den tid.

Jeg skulle helst ha langhår, og iallefall ikke korthåret black and tan.

Endte opp med korthåret black and tan. Haha!

 

Herrefred, jeg husker du tjaste og maste om den chihuahuaen i laaang tid før du endelig fikk Leah :D

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Fornuftig og ufornuftig kommer an på hvordan man ser på det. Bortsett fra min første hund som jeg kjøpte for konfirmasjonspengene, så har alle hunder vært nøye planlagt. Men selv om valpen er planlagt, hjelper det lite når ikke alle vet om den. Samboeren hadde gitt beskjed om at strihåret vorsteh var uaktuelt, så jeg tok en sjans. Reiste til Sverige på hundetrening, ringte fra bilen på vei hjem igjen og sa at jeg har med en ekstra hund... Prøver ikke den metoden igjen:D

Men hunden er nå her, det hadde den ikke vært om jeg spurte først :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

On 24.10.2017 at 10:32 PM, HeleneFS said:

Tja! Første hund var spontan, men min andre er veldig veldig veldig planlagt! Ikke bare rasemessig, men også mtp livssituasjon. Jeg vet nøyaktig hva jeg vil ha, og jeg gjør grundig research. Så hundesonen har forandret meg veldig :)

Hva har du planlagt nå da? :D 

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

 Share

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive



  • Nye innlegg

    • Motviljen mot utgangsstilling fremstår som død, men puberteten truer i horisonten, så utsteder ingen dødsattest ennå. Livserfaring tilsier at Motviljen antakelig vil sprette opp av kista og flire: Trollollol! Å få utgangsstilling uten mat fremme, relativt stabilt, kun noe nøling akkompagnert av et oppgitt sukk før han kommer inn, når han vil jeg skal kaste en leke, det er hurtigere progresjon enn jeg forventet for noen uker siden.  Vi har en god periode ..så god at noe fokus nå er over på mindre viktige ting som sportsøvelser. Første sitt under innkalling serverte Eddis i forrigårs, på første forsøk. Det var et nydelig øyeblikk. Flere repetisjoner med stå under marsj, avstandskommando og sitt under innkalling var fine, i mine øyne. Verken han eller jeg er interesserte i hva en dommer synes om utførelsen vår, fordi mestringsfølelsen fra å tro vi er flinke er hva som driver oss. Mestringsfølelse og glede er superfood for motivasjonen. Fokus på hva som er feil medfører frustrasjoner, uteblivende mestring, dårlig stemning, dårlig samspill og ødelegger relasjonen - og hva er da poenget med å ha og trene hund?  Sitt begynte bli upålitelig. Hvorfor? Fordi jeg hadde glemt å være begeistret. Bare forventet å få sitt på cue og glemte bli genuint overrasket og takknemlig og begeistret av hvor flink gutt han er.  Av utfordringer vi nå har - skjønt det føles som et hån å bruke det ordet om vansker med øvelser til sport, da andre bruker det samme ordet om reelle problemer:  Spin - også kjent som snurr rundt.  Aner ikke lenger hva lyden betyr. Trenger håndsignal. Kommer konsekvent løpende inn for å gjøre det rett foran meg, hver gang jeg ber fra avstand. Bli-på-stedet håndsignal, som har vært en nøkkel til flere andre øvelser har foreløpig ikke hjulpet.   'Twirl' er et fullstendig ukjent begrep dersom ikke 'spin' kommer først. Verken ordet eller håndsignal gir ham noe forståelig hint. Her må det spinnes før det kan twirles. Sånn er loven.  Hva som må til for å få en lovendring - det blir spennende å finne ut av. Punkt 1 og 3 går seg sikkert til med mer trening, men på punkt 2 er jeg helt blank foreløpig. Ingen ideer om hvordan løse det der.  Heldigvis opplever Edeward en glede i øvelsene som ikke bare handler om belønningene. Han LIKER å spinne og twirle og rygge og gå mellom beina mine og sendes frem til target og sånt. Det er noe å gjøre. Arbeit macht frei. ..og det ser ut som utgangsstilling og gå fot også er i ferd med å kategoriseres som lystbetonte oppgaver en kan døyve eksistensiell angst og kjedsomhet med.  Bilde er vel obligatorisk. Relevans til konteksten mindre så. I denne tidsalderen er det ingen som leser en vegg av tekst uansett
    • Jeg ser ingen skam med å slite med å trene gå pent i bånd. Noe av det vanskeligste å få en hund stabil på. Ikke mål deg mot de som har fått det til eller la noen andre få demotivere deg med sammenligning. De har ikke din hund.  Du forteller ikke hvilken rase/blanding du har, men noen er virkelig vanskeligere/lettere enn andre. Av egen erfaring med veldig førerorientert hund, så hadde den standard stopp og snu metoden ingen effekt. Hunden tok det som en morsom lek. Det der var like interessant som å komme fremover.  Den jeg har nå kan ikke bare gå. Det er for kjedelig. Det som fungerer her er oppgaver, og de må gis fortløpende så han ikke rekker å kjede seg.  Belønning med lek er bedre enn mat på min. Energinivået er høyt, det blir mye stresshormoner når sterke forventninger til noe ikke umiddelbart blir innfridd og lek utløser endorfiner, som kontrer kortisol. Får ikke samme effekten av å belønne med mat, det risikerer jeg at stresset bare øker, dersom maten er av høy verdi. Min girer seg opp i forkant når han vet vi skal ut på tur, noe som resulterer i outbursts når vi kommer ut. Å leke litt før vi går avgårde, slippe ut litt damp på en kontrollert måte, det har en beroligende effekt.  At enkelte fnyser av verktøy som frontfestet sele og grime skal en ikke bry seg om. Det er mange profesjonelle som kritiserer disse verktøyene på sosiale medier, men de lever jo også av kunder som trenger hjelp med gå pent i bånd trening, så det gir mening, sant? Selv bruker jeg frontfestet sele heller enn halsbånd fordi min bykser impulsivt og ukontrollert. I tillegg til potensialet for skade på strupen er det sterkt ubehagelig for ham. En bykseraptus i halsbånd kan utvikle seg til et sinneutbrudd mot meg som holder båndet, noe som aldri skjer i selen.  Jeg har begynt trene min på å gå med grime fordi han nærmer seg pubertet og er stor og sterk. Bedre føre var enn etter snar om han plutselig endrer personlighet overfor passerende hunder - men min er ulik i ulike miljøer. Grime kan brukes i bymiljø, hvor han ikke bykser, men så har vi andre typer omgivelser hvor jeg ikke tør bruke grime før byksing er en utslukket adferd, av samme grunn som jeg bruker sele istedenfor halsbånd.  Også: det er alltid lys i enden av tunnelen. Alderen din er i er verste perioden, synes jeg ihvertfall. Teflonbelegg på hjernen og lite mottakelig for ny læring, glemmer ting den kan, selektiv hørsel, lett distrahert, nysgjerrig søkende på omgivelsene, ... Mye blir bare bedre "av seg selv" senere, når mer moden. 
    • For det første høres det ut for meg som du trenger litt hjelp med båndtreningen. Er det noe kurs å finne i nærheten? Ihvertfall anbefaler jeg deg å søke opp tråder om båndtrening her på forumet. Hvis du har holdt på å snudd retning i evigheter ser det ikke ut til å fungere, og du må gjøre noe annerledes. En ting kan jobbe med inne er kontakt, og det å få hunden til å følge med på deg. Si kontaktord når du står foran hunden - gi godbit så fort hunden ser på deg,gjenta dette fem ganger. Ta et par-tre slike økter i løpet av dagen, beveg deg etterhvert litt lengre unna. Så kan du si "fot" og bruke enten godbiten eller håndtarget om du har det, til å få hunden til å følge ved siden av deg et par meter. Når dette sitter godt inne, kan du bruke det for å få inn hunden og holde seg ved deg litt ute. Generelt vil jeg heller anbefale å bruke en sele og langline og la hunden bevege seg slik den vil, og heller trene korte økter med kort bånd i løpet av turen. Da kan du gå uforstyrret til nærmeste grøntområdet eller parkeringsplass, og trene slik som beskrevet over. Det er ikke et mål at hunden skal gå fot hele turen, men at du kan få ham inn til deg og under kontroll ved behov, og forhåpentligvis sjekke inn med deg underveis på turen.  Antitrekkbånd er vanligvis ikke det samme som struphalsbånd, og jeg vil si at det er bare en positiv ting om folk bruker det ved behov. Men det vil ikke lære hunden å gå pent i bånd, det må du gjøre ved siden av. Hvis trekkingen er et stort problem går det an å bruke grime når du ikke vil trene på båndtreningen eller bruke langline.  Det finnes også seler med feste foran (noen "vanlige" seler har feste på ryggen og foran i tillegg, så det er enkelt å flytte mellom"), slik at hunden blir snudd mot deg når den trekker. Igjen må dette brukes sammen med trening, men det gjør det litt lettere. Ellers ville jeg ikke brydd meg så mye om hva andre tenker og mener så lenge du gjør det som er best for hunden. Lykke til!
    • Er redd noen skal tro jeg er slem med han. Har en på ett år og som fortsatt drar i begynnelsen av dagens første tur. Dermed må jeg snu rundt mye og få han til og fokusere på meg. Overhørte naboen si jeg hadde antidra bånd på hunden til andre og det syntes jeg var skikkelig ubehagelig. Jeg bytter til kort bånd vist han drar i stede får og gå rundt med langline så jeg får mer kontakt bare. Ikke noe anti dra bånd ( vet ikke hva det er men går ut i fra hun mener strammehalsbånd noe han ikke bruker men han bruker halsbånd vist han skal gå der det er vann får han elsker og bade så slepper jeg at lykta på selen skal bli ødelagt. Kan ikke akuratt trene på dette inne og jeg må trene han på det. 
    • Usikker på om massiv fremgang i hverdagslydighet skyldes endring av metode, økt mental modenhet med mer impulskontroll, "varmen" (ikke veldig), eller en kombinasjon, men vi koser oss. Ikke en lyd på verken bussen, Posten eller Felleskjøpet i dag. Ble helt rørt av hvor flink han var til å sitte pent og pyntelig og vente uten labber på disken eller konsert. Å manøvrere pent mellom hyller med leker og tygg og snacks var deilig nok. Måtte nesten klype meg i armen da han bare var lydig ved disken også, begge steder. Det kom noen raptusbyks da vi nærmet oss hjemme igjen, men kjapt under kontroll med cue på en øvelse og en leke, og da det i neste øyeblikk kom et helt heat av saftige skinker i kondomdress på hjul -  bakfra - bare en meter fra oss, så satt han bare pent og pyntelig og så på de fly forbi uten impulser til å jage etter for å bite noen i rumpa. Amazing!  Godgutten 🥰
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...