Gå til innhold
Hundesonen.no

Hvor fornuftige er vi egentlige når det kommer til kjøp av hund?


QUEST
 Share

Recommended Posts

Første bikkja var siste valpen i blandingskullet til naboen til farmor. Ingen ville ha den, og sånn fikk vi bikkje. Det var i 1999. Neste bikkja var samma tingen. Den var siste igjen, og sånn fikk vi hund nr 2 i 2005.

Begge var i grunn impuls og ikke planlagt annet enn at familien var enige om at vi ville ha hund. Disse er nå døde.

Aussien var planlagt siden 2006 da jeg møtte et eksemplar for første gang og ble solgt over denne vakre rasens humor og krutt. Egentlig ville jeg som alle andre, ha en blå med blå øyne. Det rette kullet med blå dukket opp.  Men oppdretter hadde et kull til med røde valper fra andre linjer. Sånn endte jeg opp med Jatzy. Rasen var planlagt men ikke individet. Det var i 2008.

Kortisen... Ja han var nøye planlagt. Brukte mye tid på å høre rundt i miljøet, se på stamtavler og snope rundt. Eneste negative en sa, var at valpen nok kom til å være dårlig sosialisert siden vi ikke kom til å få den før den var nærmere 4 mnd of a rabies balding. Men jeg kjente faren og digget han, full av futt og fart. Mora møtte vi da hun kom til Norge for parring. Snill og trivelig tispe men likevel full av krutt. Det føltes riktig og sånn fikk vi Yoshi. Det mest planlagte kjøpet og den sykeste hunden i mitt eie. Han er også død nå. 

Så jeg har lært at planlegging og fornuft ikke nødvendigvis har noe for seg for bikkja blir som den  blir unansett om den er i fra naboen til farmor eller fra de beste linjer. 

Lenke til kommentar
Del på andre sider

  • Svar 73
  • Created
  • Siste svar

Top Posters In This Topic

Top Posters In This Topic

Popular Posts

*rekke opp hånda* Naboen fikk seg chihuahua. Jeg syntes at chihuahuaer var noe herk, masete små gneldrerotter uten oppdragelse. Men naboens lille nurk var nå veeeldig søt, da. Og så søt var han,

Er du frekk? Det tar ikke åtte år å planlegge hund... Det tar minst tyve! Jeg er heldig om jeg rekker å finne riktig oppdretter innen gikta tar meg, og såpass omstendige i hundevalget synes jeg faktis

Jeg har sagt jeg skal være fornuftig neste gang, men det kommer jeg ikke til å være 

Når jeg tenker over det er jeg jo faktisk helt håpløs :P At jeg skulle ha hund var lenge planlagt, rase var også lenge planlagt. Selve valget av oppdretter og kjøp av hund var superimpulsivt og ett år tidligere enn tenkt. For å si det sånn:  jeg traff en oppdretter på utstilling som hadde leveringsklare valper. 4 timer senrere hadde jeg kjøpt Arthur. Jadda :P 

Siri så jeg tilfeldigvis på finn.no, hun skulle omplasseres. Tre dager senrere kjøpte jeg henne :p Impulsivitet er tydeligvis en gjenganger her. Jeg som liksom er en slik seriøs person, opptatt av helse, linjer og gemytt og sånn. Tydeligvis dårlig på gjennomføring :P 

Lenke til kommentar
Del på andre sider

1 time siden, Stine skrev:

Minigris ja, den var mini i ca 6 mnd før han vokste ut av huset :lol: Og som han hylte når vi løftet han, når vi kjørte bil og når vi gjorde noe han ikke ville :aww: Han var definitivt ikke et fornuftig og vel planlagt kjøp, litt mer sånn herreguuuuuuud så nusselig!! :blissysmile:

Nusselig å se på ja.. Men altså..utrykket å 'hyle som en stukket gris' har altså ikke blitt tatt ut av løse lufta..:P

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

2 timer siden, Alvira skrev:

Når jeg tenker over det er jeg jo faktisk helt håpløs :P At jeg skulle ha hund var lenge planlagt, rase var også lenge planlagt. Selve valget av oppdretter og kjøp av hund var superimpulsivt og ett år tidligere enn tenkt. For å si det sånn:  jeg traff en oppdretter på utstilling som hadde leveringsklare valper. 4 timer senrere hadde jeg kjøpt Arthur. Jadda :P 

Siri så jeg tilfeldigvis på finn.no, hun skulle omplasseres. Tre dager senrere kjøpte jeg henne :p Impulsivitet er tydeligvis en gjenganger her. Jeg som liksom er en slik seriøs person, opptatt av helse, linjer og gemytt og sånn. Tydeligvis dårlig på gjennomføring :P 

Jeg mistenker at det med teori og praksis, gjelder opptil flere av oss som liker å tro at vi er så gjennomtenkte..:P

Lenke til kommentar
Del på andre sider

2 timer siden, 2ne skrev:

hehe.. Vel, jeg vil heller at hun skal bli et monster enn en sånn liten en som står og graver på beina til eieren og vil opp fordi den er for redd og uselvstendig til å stå på bakken alene :P Enn så lenge ser ikke det ut som et problem, snarere tvert i mot, hun har ingenting i mot å være alene litt hun, så i stad forsvant hun rundt feil hushjørne og gikk på tur alene mot naboen. Godt hun har korte bein, så hun ikke kommer seg så langt :teehe: 

Hun høres ut som en tøff og uredd liten frøken! :heart:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

4 timer siden, QUEST skrev:

Minigris ja..jammen ikke rart kona gikk  med på at du fikk kjøpe hund! :D For mange år siden da dette med minigris ble en greie, så ville jo jeg også ha minigris! Det var i tillegg en oppdretter i nærheten, så alt lå liksom til rette. Heldigvis!! så traff jeg på en som hadde fått seg minigris og denne var da riktig søt og artig.. Da en trapp skulle forseres så ville ikke grisen gå i trappa, så eieren løftet den for å bære den opp trappa. Du milde..:blink: Hylene som grisen klemte utav seg var i glass-skjærer kategorien! Planen om minigris ble parkert, godt og grundig! :D

Skal du fortsatt ha minigris forresten? 

Haha :D Vel, kona har slitt med hundefobi i alle år, så jeg måtte utsette hundeplanene mine lenge. Minigris var vi begge enige om, selv om det var mest mitt ønske. Men ja, jeg vet en gris hyler som om den har blitt stukket for den minste lille ting, har hørt det live, men jeg er så vant til dyrelyder at det vil nok ikke plage meg så veldig. 

Ja, jeg ønsker meg fortsatt minigris, men jeg vet ikke når det evt blir. Planen er å lage et lite grisehus med utegård. Purka skal selvfølgelig får være inne, men jeg mener at den helt sikkert vil trives godt med å være mye ute på dagtid, og rulle i søla, grave med trynet og kose seg i sola. Er jo det som er naturlig for dem. Jeg garanterer at om og når det blir minigris, så blir det veldig gjennomtenkt og undersøkt. Jeg vil ikke ha en minigris som plutselig er 100 kg og halvt villsvin, så jeg skal velge både oppdretter og foreldredyr med omhu. 
Jeg ønsker meg jo så mye rart når det kommer til dyr. Skulle veldig gjerne ha hatt ei ku også, skotsk høylandsfe. De er så søte, og veldig artige. Men jeg er litt usikker på om naboene ville sette like stor pris på det som meg :ahappy: 

Jeg ser at jeg egentlig burde bodd på småbruk...

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Akkurat nå, Lene_S skrev:

Haha :D Vel, kona har slitt med hundefobi i alle år, så jeg måtte utsette hundeplanene mine lenge. Minigris var vi begge enige om, selv om det var mest mitt ønske. Men ja, jeg vet en gris hyler som om den har blitt stukket for den minste lille ting, har hørt det live, men jeg er så vant til dyrelyder at det vil nok ikke plage meg så veldig. 

Ja, jeg ønsker meg fortsatt minigris, men jeg vet ikke når det evt blir. Planen er å lage et lite grisehus med utegård. Purka skal selvfølgelig får være inne, men jeg mener at den helt sikkert vil trives godt med å være mye ute på dagtid, og rulle i søla, grave med trynet og kose seg i sola. Er jo det som er naturlig for dem. Jeg garanterer at om og når det blir minigris, så blir det veldig gjennomtenkt og undersøkt. Jeg vil ikke ha en minigris som plutselig er 100 kg og halvt villsvin, så jeg skal velge både oppdretter og foreldredyr med omhu. 
Jeg ønsker meg jo så mye rart når det kommer til dyr. Skulle veldig gjerne ha hatt ei ku også, skotsk høylandsfe. De er så søte, og veldig artige. Men jeg er litt usikker på om naboene ville sette like stor pris på det som meg :ahappy: 

Jeg ser at jeg egentlig burde bodd på småbruk...

Ah, ja det blir jo noe annet, hvis du skal ha de ute også  Menne du burde ha minst to, de er jo sosiale dyr :) Skotsk høylandsfe ja, her også! +++++ mange andre 'gårdsdyr' :) 

Meeen..kona er også inneforstått med lydvolumet på gris? :P Villsvinstørrelse..pftt..har du ikke sett Esther the wonderpig? :lol:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg er ikke litt fornuftig en gang. 

Huskyen feks kom bare rekende inn her. Husky skulle jeg i hvertfall ikke ha. 

 Han er ikke den første som bare brått og plutselig har flyttet inn .

Valpekjøpene mine har derimot vært grundig planlagt. Det har bare vært litt få av de i forhold til antall hunder jeg har hatt :P

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Keo var et halvveis impulskjøp, det bikket sommerferie, jeg gikk hundelinja og ville ha meg border collie NÅ. Det var ikke akkurat et fornuftig kjøp :lol:

Lyn endte her ved en tilfeldighet, i grunnen. Jeg skulle ha valp, aldri mer overta voksen hund. Slulle slett ikke ha hund etter matadorhanner, spesielt ikke en norsk sådan. Men Lyn fikk komme på pass etter mistanke om tjuvparring og jeg skulle se om det var en type hund å få valp etter, en uke ble til fire, fire ble til spørsmål om overtakelse. Slik ble det, ikke angret et sekund, selv om det ikke var planen!

Så er spørsmålet, selv om anskaffelse er på impuls, trenger det da være ufornuftig? Som nevnt, kjenner man hunder og stamtavler, snubler over noe man ønsker, så er da vell ikke det ufornuftig i seg selv. Om tidspunkt og hjemmesituasjon egentlig ikke tillater det, det er noe annet :P 

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Guest Michellus

Første var ikke planlagt superduperlenge. Snakket med en del oppdrettere på belger på mail halvåret før, tre belgerfolk her på sonen. Hilste på noen individer. Husker det sto mellom Angus sitt kull og et tervkull. Glad det ble Angus. :heart:

Med Alice skulle vi ha en tispe fra oppdretters neste kull. En dame tok da kontakt med meg og spurte om vi ville overta Alice, da hun var for stor og for mye for de som da eide henne. Diskusjonen med sambis varte i.. 10 min? Vi overtok henne. :P

Nummer tre har jeg planlagt lenge og fulgt mye med rundt på linjer jeg liker godt. Den skulle komme når Angus var gammel herremann og Alice er godt moden dame. Nå er det spesielt Angus sine farslinjer jeg digger veldig godt, og de finnes også bak Alice. Utrolig nok er det et kull noen meter unna meg fra de begge! Stamtavlemessig ingen dårlig idé, selv om det ikke var planlagt i det hele tatt, de er ****** kule og jevne allerede og det ser ut til at en av de blir igjen, gitt. :P

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg vil innrømme at utseende og farge kanskje er noe jeg bryr meg for mye om. Det er mange raser som kunne passet meg utmerket, men som jeg ikke har, ikke nødvendigvis fordi jeg synes de er stygge, men fordi de kanskje har et litt kjedelig utseende eller feil farge.

Jeg vet med meg selv at feks welsh springer og engelsk springer egentlig hadde vært midt i blinken for meg. Men jeg liker ikke oransj på welsh, og så er jeg ikke så glad i så mye hvitt, hvitt med flekker. Derfor falt jeg helt pladask for fielden, som kommer i ensfarget. Og jeg vet at det mtp fieldens reserverthet er litt sjansespill å kjøpe field, så gjorde jeg det selvom jeg vet det hadde vært mye lettere å finne en god og stødig hund på welsh eller springer. Nå skal det sies at jeg kanskje har blitt litt klokere etter at jeg fikk field, fordi jeg har kommet mer inn i miljøet og fått mer innsikt i hvor utbredt usikkerhet er. Og at de ikke er av de tøffeste. Før var jeg av den oppfatningen av at bare noen var usikre på folk, men for meg virker det nå som det er ganske vanlig egentlig. Og reserverthet som rasetrekk kan jo ofte gi slike utslag, fordi veien er mye kortere fra å være slik den skal være, "verdig og ikke bry seg så mye om nye mennesker", til usikker, enn det er fra typisk happy-go-lucky mot alle til usikker. Det skal altså mye til for at raser som elsker alt og alle plutselig skulle være usikker på fremmede.

Lotta har heldigvis ikke noe problemer med nye mennesker, og hilser pent på de fleste og elsker når vi får besøk. Hun er noe usikker på barn da men det tror jeg mest er min feil pga manglende sosialisering.

Men jeg er fremdeles ufornuftig og vil fremdeles ha enda en field. :P

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg tror jeg vil være utrolig fornuftig og selektiv hvis/når jeg en dag får meg hund.

Det er både fordi det er ekstra viktig for meg å få en hund som passer meg og mitt liv, og fordi jeg er en planlegger av natur. Da jeg skulle kjøpe stavmikser brukte jeg flere uker hvor jeg sammenliknet spesifikasjoner, tester og priser på forskjellige modeller, og kjente veldig på valgets kval. Galskap! :P Og da jeg hadde tamrotter kjøpte jeg fra en oppdretter som bodde langt unna for å få best mulig individer, i stedet for å bare kjøpe fra nærmeste dyrebutikk.

Så ja, jeg tror jeg kommer til å ta et veloverveid valg hvis jeg kjøper hund. Men det betyr ikke at jeg nødvendigvis kommer til å velge riktig da, men kan jo selv med mye forberedelser ende opp med «feil» individ eller hund fra feil linjer for sine behov.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Akkurat nå, Kefir skrev:

Jeg tror jeg vil være utrolig fornuftig og selektiv hvis/når jeg en dag får meg hund.

Det er både fordi det er ekstra viktig for meg å få en hund som passer meg og mitt liv, og fordi jeg er en planlegger av natur. Da jeg skulle kjøpe stavmikser brukte jeg flere uker hvor jeg sammenliknet spesifikasjoner, tester og priser på forskjellige modeller, og kjente veldig på valgets kval. Galskap! :P Og da jeg hadde tamrotter kjøpte jeg fra en oppdretter som bodde langt unna for å få best mulig individer, i stedet for å bare kjøpe fra nærmeste dyrebutikk.

Så ja, jeg tror jeg kommer til å ta et veloverveid valg hvis jeg kjøper hund. Men det betyr ikke at jeg nødvendigvis kommer til å velge riktig da, men kan jo selv med mye forberedelser ende opp med «feil» individ eller hund fra feil linjer for sine behov.

Såe..hvis du begynner å planlegge hund i 2018, så har du kommet frem til forhåpentligvis riktig valg i 2026? :ahappy: Sorry,mvar ikke meningen å mobbe og det er absolutt bra og være skikkelig grundig, særdeles når det kommer til kjøp av levende vesen :) Det var bare stavmixerhistorien som satte meg i gang.. :P

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

5 minutter siden, QUEST skrev:

Såe..hvis du begynner å planlegge hund i 2018, så har du kommet frem til forhåpentligvis riktig valg i 2026? :ahappy: Sorry,mvar ikke meningen å mobbe og det er absolutt bra og være skikkelig grundig, særdeles når det kommer til kjøp av levende vesen :) Det var bare stavmixerhistorien som satte meg i gang.. :P

Er du frekk? Det tar ikke åtte år å planlegge hund... Det tar minst tyve! Jeg er heldig om jeg rekker å finne riktig oppdretter innen gikta tar meg, og såpass omstendige i hundevalget synes jeg faktisk alle bør være. Trololol.

:P

  • Like 4
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Akkurat nå, Kefir skrev:

Er du frekk? Det tar ikke åtte år å planlegge hund... Det tar minst tyve! Jeg er heldig om jeg rekker å finne riktig oppdretter innen gikta tar meg, og såpass omstendige i hundevalget synes jeg faktisk alle bør være. Trololol.

Beklager ,beklager! :ahappy:  Du har HELT rett! Her legger jeg meg helt flat! Jeg syns det er kjempeviktig at alle ( andre..:whistle:..) bruker god tid før de skaffer seg hund . Min unnskyldning at jeg i de senere år stort sett har /har hatt omplasseringshunder. 

Veldig fornuftig av deg altså, såe det blir en liten og lett styrbar  hund da? :ahappy:

 

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Er vel ca dronningen av impulskjøp. :lol: Hund var godt planlagt da, og sånn ca type utseende messig vi ville ha. (JRT, DSG eller Beagle) Hadde såvidt lest litt om dem på nett, DSG og JRT slo vi fra oss for vi likte ikke visse trekk nabobikkjene hadde. Så da fant vi første og nærmeste kull på finn med leveringsklare Beaglevalper da. Sånn kom Rocky i hus, 7 uker gammel. For vi skulle jo på påskeferie uka etterpå så vi ville bli kjent med ham først før vi dro ham med på 12 timers biltur for ei uke på møre. :rolleyes: Ene brodern hadde blitt henta 6 uker gammel da, så han var ikke yngstemann ut. 

Har lært enormt masse da, og nå vet jeg hva jeg vil ha i en hund. Kunne jeg fått alle de stabile gode sidene til Rocky bare minus jaktinnstinktet og med mer førerinteresse så hadde det vært drømmehunden! Føler dog Collie er en god match så gjenstår det bare å se om det blir impulskjøp der eller ei. :lol:  Jeg har ikke satt meg videre inn i linjer og sånn enda, men vet om i hvertfall 2 oppdrettere som jeg synes er fornuftige mennesker utifra hva de skriver her på sonen. :D Tør dog ikke ta kontakt med noen før jeg VET at nå passer det mtp bosituasjon og sånn, for jeg er redd jeg blir hakket for impulsiv når jeg begynner på slike forberedelser. :D 

Lenke til kommentar
Del på andre sider

2 av 4 hunder har vært nøye planlagt (snart 3 av 5). Den ene av de to uplanlagte fikk jeg, og den andre spurte jeg bare på ren impuls om ikke oppdretter trengte forvert (vi trente sammen, og vi hadde hund fra dem fra før av) på valp etter ei av tispene hun planla kull på. Ante ikke hvem hun tenkte til hannhund eller noe sånt, men valp ville jeg ha. :P Det er vel så langt den beste hunden jeg har hatt, men hun ble bare litt over 2 år (voksende hjerte). 

Nå har jeg blitt skrekkelig fornuftig av meg, og kullet jeg skal ha fra nå har jeg delvis vært med og planlegge, så ikke noe impuls over det i grunn. :P 

Lenke til kommentar
Del på andre sider

På 24.10.2017 at 10:46 PM, Lillekrapyl skrev:

Brukte laaaang tid på å finne hund nummer en. Skulle ha chihuahua, og det var det veldig mange andre som også skulle ha på den tid.

Jeg skulle helst ha langhår, og iallefall ikke korthåret black and tan.

Endte opp med korthåret black and tan. Haha!

 

Herrefred, jeg husker du tjaste og maste om den chihuahuaen i laaang tid før du endelig fikk Leah :D

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Fornuftig og ufornuftig kommer an på hvordan man ser på det. Bortsett fra min første hund som jeg kjøpte for konfirmasjonspengene, så har alle hunder vært nøye planlagt. Men selv om valpen er planlagt, hjelper det lite når ikke alle vet om den. Samboeren hadde gitt beskjed om at strihåret vorsteh var uaktuelt, så jeg tok en sjans. Reiste til Sverige på hundetrening, ringte fra bilen på vei hjem igjen og sa at jeg har med en ekstra hund... Prøver ikke den metoden igjen:D

Men hunden er nå her, det hadde den ikke vært om jeg spurte først :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

On 24.10.2017 at 10:32 PM, HeleneFS said:

Tja! Første hund var spontan, men min andre er veldig veldig veldig planlagt! Ikke bare rasemessig, men også mtp livssituasjon. Jeg vet nøyaktig hva jeg vil ha, og jeg gjør grundig research. Så hundesonen har forandret meg veldig :)

Hva har du planlagt nå da? :D 

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

 Share

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive



  • Nye innlegg

    • Hvorfor vil du bytte hvis hunden fungerer på Vom? Hvis hunden fortsatt har løs avføring etter en uke ville jeg nok droppet det fôret ja.
    • Hei hundesonen! Jeg har en valp på 3-4 mnd som jeg holder på å bytte for på. Jeg bytter gradvis, startet med 4 dager hvor jeg ga 3/4 gammelt for (V&H), 1/4 nytt for, deretter 4 dager med 50/50, og så 3/4 nytt for en dag eller to, før jeg gikk tilbake til 50/50 fordi; Valpen har litt løs avføring. Typisk at det først kommer litt i normal konsistens, og så etterhvert blir det bløtere og bløtere. På ingen måte flytende/diare, men slik at det blir rester igjen i gresset der jeg plukker opp. Noen ganger går valpen to ganger på rad, først en med bra konsistens og så løsere i en tynnere strimle rett etterpå. Ofte er det og små halvfordøyde pinnebiter, små biter av stoff, grus og annet hun har fått i seg i dette løse. (Dette er små biter, prøver så godt jeg kan å forhindre dette men valpen spiser mye rart). Syns det begynner å lukte metallisk fra analen nå, mulig kjertlene ikke får tømt seg når det er litt bløt avføring? Høres dette normalt ut i en overgang til nytt for for en valp, eller bør jeg gi opp det nye foret og finne noe annet?
    • Haff, jeg sliter med de luksusproblemene vi har med casual turgåing. Altså, de er luksusproblemer ifht hvordan den gjennomsnittlige hunden i gata oppfører seg på casual tur - men ikke i gata vår. Våre nærmeste naboer er Midt-Norsk kompetansesenter for hund, så vi har en litt annen standard å måle oss etter, hence min følelse av å slite med hva folk flest synes er luksusproblemer, gitt den gjennomsnittlige hunden i andre sine gater. Med unntak av ved veldig spennende lukter så trekker ikke Ede i det hele tatt. Aldri vært hans greie. Han stopper og snur seg og venter på meg om båndet blir stramt. Foretrekker selv å ha det slakt. Han hører på meg når jeg ber han om noe og er ivrig på vakt etter oppgaver. Går omtrent halvparten av tiden pent ved min side som frivillig adferd. Har noen byks etter løv i vinden og drar LITT etter interessante lukter innimellom, og mister fokus og blir vimsete og tenderer mot raptus mot slutten om vi går for langt, men som energisk 6 mnd gammel (i dag, gratulerer med dagen, Edeward 🐾) er jeg ikke veldig bekymret for at sånt vil vedvare som problem i voksen alder. Han er stort sett flink gutt, MEN han er langt fra så veloppdragen som jeg helst vil ha ham. Han ploger og han går foran meg, han vimser til siden og han krysser foran meg. Det er irritasjonsmomenter. Vil gjerne ha en sånn robothund som bare går pent ved min side og følger med på hver minste bevegelse jeg foretar meg, altså.  Har på råd fra de langt mer kompetente naboene begynt å fase ut godbiter for å få bedre kontakt og kontroll. Belønner nå med lek og godsnakk og tempovekslinger istedenfor godis. Bygge relasjon. Han skal fokusere på meg, ikke på hva jeg har i hendene og lommene. Det er en omstillingsprosess. Gamle damer kan lære nye triks, men det tar tid. Fant ut det å belønne en fin turfot med hurtig gange og jogging fungerer som bare det. Ingen problemer å veksle tempo heller. Ede synes det var spennende med vekslinger mellom jogge, løpe og gå fort eller sakte. Spennende i seg selv, så lenge det er nytt, antakelig. Han er typen som liker variasjon og alt nytt er mer gøy enn det vi har gjort før. Med unntak av å sitte, ligge eller stå for å få kastet en apportleke, så surner han og protesterer om jeg ber om for mange repetisjoner av det samme. Temmelig nøyaktig fire rep av noe synes han er nok og nekter gjerne på den femte fordi han heller vil gjøre noe annet. Ikke Border Collie, m.a.o. Trenger mer variasjon i trening på øvelser.  Vi faser ikke fullstendig ut godisen enda. Mamsen er som en gammel hund med innarbeidede vaner og trenger tid på å finne tillit til at det skal gå an å få til. Har sluttet belønne fin turfot med godis, nå får han godprat, flere øvelser underveis og belønnes med lek for de istedenfor. Øvelsene blir da en sekundær forsterker. ..eller tertiær, for jeg tør ikke la være belønne gode 'slipp' med godis iblant. Han liker IKKE å slippe kampelekene sine  Akkurat på det punktet der har jeg svært lav tillit til fullstendig godisfrie metoder ennå. Vi får se.  Inntil videre lønnes også passeringer med godis. Dette fordi han har sterk byttedrift, spesielt på syklister som kommer bakfra og farer fra oss - de som kommer andre veien er han mer nonchalant om, da de innbyr ikke til jakt fordi de skal feil vei – helt motsatt av border collie, altså – og han har så sterke impulser til å hilse på forbipasserende mennesker, sladretrening med godis av høy verdi må vi bare fortsette med, fordi det fungerer.  I likhet med BC-blandingen jeg hadde, så trigger han her også frykt for å miste ham i en påkjørsel. Han har forstått at det sitter mennesker inni bilene, som han gjerne vil hilse på, og han har ikke NOEN konseptforståelse av mekanisk fysikk. Masse og fart i forbindelse med trafikk er ikke noe det går an å lære ham kløktig på den harde måten, så sladretrening på passerende biler er helt nødvendig med han her.  Strømgjerder derimot, det kan han lære på den vanskelige måten, så minner meg selv på å få det gjort. Trenger få narret ham borti gjerdet på en tom luftegård snarest, fordi en hest ville hilse på ham her om dagen. En vi har vært på nikk med ved passeringer en stund, han kom ivrig løpende til gjerdet for å si hei til oss, og Ede ble henrykt og ville borti for å hilse snute mot mule, som hesten innbød til. Ble en kjip opplevelse, fordi Ede har ingen anelse om hva strømgjerde er, og forstod ikke hvorfor jeg var så teit og holdt ham tilbake fra den nye kompisen sin. Han trenger finne ut hvorfor. Spørsmålet er hvordan narre han borti gjerdet på sitt eget initiativ når det ikke står en hest der. Vil jo ikke at han skal bæde på hester, for det kryr av dem her. Det er viktig å gi ham forståelsen av at det er gjerdet som er farlig og gjør vondt, ikke hestene. Fører opp på listen over to dos. 
    • Nå skal ikke jeg skryte på meg å kunne kjempemasse om hverken Malle eller hollender, men mitt inntrykk og det andre sier er at det er så store variasjoner innenfor begge rasene at du kan få begge type hunder (f.eks. mer skapt vs mer sosial, osv)  i begge rasene.   Men basert på de individene jeg kjenner av begge raser (som stort sett da er avlet for IGP ol) så vil jeg ikke si at hollender er noe mer krevende eller noe skarpere enn malle. Heller ikke mer energiske. Av de jeg har sett har hollendere litt lavere terskel for stress og lyd, men jeg er nok farget av hun jeg har selv 😂 og jeg har jo sett 10x fler maller enn hollendere.   Og hun jeg har er ikke spesielt selvstendig. Eller altså, hun kan fint være selvstendig og der det kreves, men hun henger jo etter meg som en skygge i typ alle situasjoner vi er i 😂 hun vil helst gjøre ting sammen med meg dagen lang 😂    Men den typen du beskriver høres ut som en typisk KNPV hund, hunder avlet mot bruk i politiet i Nederland osv. og de er nok sånn. Men min oppdretter av hollender blander KNPV linjer med sportslinjer, hvor hundene ikke er fult så skarpe, mer sosiale og ikke så selvstendige. De fleste i Norge er mer sportsavla.  Ble  langt svar ja 😄 I og med at det er så mange fler malle oppdrettere enn hollender tror jeg det er lettere å finne en bra malle. Jeg er heldig og kjenner flere som kan masse om både schæfer og malle til IGP bruk, så jeg må spørre og grave litt rundt 🧐😊  
    • Tatt bilder av pliktfølelse i dag. Han pleier være flink til å bli sittende/stående/liggende når jeg står oppreist, ter seg som et skolelys, men somehow har han tolket det at jeg setter meg ned på huk som: "Kom!" Forståelig nok. Et ekstra håndsignal mens jeg setter meg ned var alt som skulle til for å fikse den, men når jeg tar frem mobilen virker det som han er redd den skal fange mamsen, og han klarer ikke holde posisjonen, men haster inn for å redde turen fra den gledesdreperen der.  En real tålmodighetsprøve for begge å få lov til å ta bilder av de flotte sitt/dekk/stå han vanligvis har, da vi ikke snakker samme språk og har vidt forskjellige oppfatninger av hva den der svarte, flate greia er for noe, men vi fikk det da til etterhvert. Tjue bilder av naturskjønne omgivelser forsøplet av en lilla gummisnor, noen av dem også med hale og rumpestump på lagt i søpla, og så presenterer vi oss som om vi har litt fotoskills og hverdagslydighet sånn noenlunde på stell. Å få tatt fine bilder med langlina skjult eller litt penere dandert får være neste mål.    BTW, han har fått seg en praktisk custom klipp. Korrekt riesen frisyre drar nemlig inn sånne MENGDER med sand, en blir tullerusk. Fra å være vant med korthårede hunder på asfalt og gress i bymiljø, ble jeg virkelig smågal av all sanden de nydelige riesenbeina dro inn fra gårdsveiene her. Dessuten er flared jeans silhuett SÅ 90's. Vi gikk for en 2020 women's jeans fashion silhuett istedenfor. Praktisk. Ørene klarer jeg ikke klippe før det blir virkelig varmt, for han er så nuskesnusk kosemose søt med sånn spanielpels på dem. Litt sånn Lady og Landstrykeren hybrid look nå. Gen Z synes sikkert han ser ut som en skikkelig kjekkas hen/them/they. 
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...