Gå til innhold
Hundesonen.no

Recommended Posts

Skrevet

Innekatt er her definert som en katt som man får/kjøper med tanke på at denne skal være innendørs hele livet. Jeg føler meg ikke bekvem ved tanken på å kjøpe/få katt som aldri skal få være løs ute. Jeg greier dog ikke helt å 'lande' på den ene eller den andre siden i saken, jeg ser at det  kan være argumenter for . Basert på egne erfaringer bl.a så er jeg sterkt tvilende til at dette er en god måte å holde katt på, sett fra kattens synspunkt. Hva mener dere? 

Skrevet

Vi har innekatt, hatt tre stykker samtidig også :) 

Den første ville ikke ut, fikk tilbudet forrige plass og vi gikk ut med henne i bånd, men hun var ikke interressert. Hun døde 13 år gammel. 
Den andre ville være ute, men med balansefeil på hjernen så hadde det vært livsfarlig. Hun ble så frustrert av å være inne til slutt at hun ble avlivet. 
Den siste, han vi har nå har alltid vært for redd for å være ute. Han går ute på altanen, med vinduene åpne og kan i utgangspunktet hoppe opp og ned som han vil, men ikke like interresert. Selvom vi egentlig ikke har lov å ha utekatter her. 

Men man må jo tilrettelegge for en innekatt mer enn en utekatt. Flere leker, klatrestativ, bruke tid på å leke med katten. Her leker han innimellom med hundene også, og trives MYE bedre med han alene som katt med hundene, fremfor når vi hadde flere katter. 

Hvis vi flytter til et sted det er mulig å ha utekatt, så vil han få tilbudet. Men slik som vi bor nå så har han det bedre sånn løsningn er nå for tiden. 

Skrevet

Bor i leilighet i 4. etage og har derfor valgt å ikke ha katt. Får vi hus og hage kan vi endelig få oss katt. :)

Skrevet

Nå er ikke jeg noe kattemenneske egentlig, men om jeg skulle hatt katt, så skulle den definitivt fått være ute så mye som mulig. Jeg synes nesten at det er på grensen til dyreplageri å holde en katt innendørs hele livet... Men jeg har i grunn lite peiling på katter, så skal ikke uttale meg for bastant. Men min mening er i hvert fall at katter bør få være ute så mye de vil... :)

  • Like 2
Skrevet

Hm. Lurer på om jeg skiller litt her. En ting er prinsipiell basis, hvor jeg tenker at katter som art bør ha muligheten til å få være ute, helst så selvstyrt som mulig hvor de kan gå ut og komme inn slik de selv vil. At katter generelt trenger å være ute som et grunnleggende behov. På andre siden er det katteindividet, hvor jeg tenker at det er mange katter som trives som innekatter og som kanskje til og med hadde mistrivdes med å være ute. Slik Wachita er inne på. Da er det selvsagt greit å ha innekatt, spesielt i de tilfellene hvor det faktisk er selvstyrt det også. Noen raser virker å bli avlet for å være innekatter og som ikke "skal" være ute, devon rex er et eksempel tror jeg. De egner seg ikke til å være ute såvidt jeg har forstått. Så kan man diskutere hvorvidt man bør avle fram katter som trives som innedyr, det er en relevant diskusjon i seg selv, men den fanger ikke individets trivsel på en måte.

Så her er jeg litt ambivalent kjenner jeg. Skulle så gjerne ha hatt katt, men har ikke mulighet til å ha den ute slik vi bor nå. I tillegg må den være allergivennlig, så omplasseringskatt kan bli en utfordring å finne (?). Sånn sett frister det å kjøpe en rasekatt som er avlet for å ha et godt liv som innekatt, slik at vi (spesielt ungen) kunne hatt mulighet til å ha kjæledyr. Men det er jo temmelig ego, pluss at jeg er som sagt skeptisk til hele prinsippet bak slik avl. Samtidig er all kjæledyrhold og avl temmelig ego liksom. Så jeg er litt ja, men nei, men jo, men... :icon_confused: Så vi har ikke kjæledyr vi :lol: 

Jeg kan for øvrig ingenting om katter. 

  • Like 2
Skrevet
17 minutter siden, Wachita skrev:

Vi har innekatt, hatt tre stykker samtidig også :) 

Den første ville ikke ut, fikk tilbudet forrige plass og vi gikk ut med henne i bånd, men hun var ikke interressert. Hun døde 13 år gammel. 
Den andre ville være ute, men med balansefeil på hjernen så hadde det vært livsfarlig. Hun ble så frustrert av å være inne til slutt at hun ble avlivet. 
Den siste, han vi har nå har alltid vært for redd for å være ute. Han går ute på altanen, med vinduene åpne og kan i utgangspunktet hoppe opp og ned som han vil, men ikke like interresert. Selvom vi egentlig ikke har lov å ha utekatter her. 

Men man må jo tilrettelegge for en innekatt mer enn en utekatt. Flere leker, klatrestativ, bruke tid på å leke med katten. Her leker han innimellom med hundene også, og trives MYE bedre med han alene som katt med hundene, fremfor når vi hadde flere katter. 

Hvis vi flytter til et sted det er mulig å ha utekatt, så vil han få tilbudet. Men slik som vi bor nå så har han det bedre sånn løsningn er nå for tiden. 

Hvis kattene ikke vil ut, selv om de har mulighet, så vlir det jo noe annet :) Den med balansefeil kunne man jo heller ikke sluppet ut. Jeg har hatt rasekatter tidligere og var usikker på om jeg turde å slippe de ut..Jeg hadde gitter i utgangsdøra og de satt å så lengselsfullt ut.. Jeg prøvde sele men det var ingen suksess, kattene så i alle fall ikke ut til å ha noe større utbytte av det. Så jeg tenkte, shit heller,det  får gå som det går, jeg orker ikke å se på at de sitter og ønsker seg ut..( alle var kastrerte) Det var glade katter som fikk være ute! :) 

Skrevet
Akkurat nå, Mari skrev:

Så her er jeg litt ambivalent kjenner jeg. Skulle så gjerne ha hatt katt, men har ikke mulighet til å ha den ute slik vi bor nå. I tillegg må den være allergivennlig, så omplasseringskatt kan bli en utfordring å finne (?). Sånn sett frister det å kjøpe en rasekatt som er avlet for å ha et godt liv som innekatt, slik at vi (spesielt ungen) kunne hatt mulighet til å ha kjæledyr. Men det er jo temmelig ego, pluss at jeg er som sagt skeptisk til hele prinsippet bak slik avl. Samtidig er all kjæledyrhold og avl temmelig ego liksom. Så jeg er litt ja, men nei, men jo, men... :icon_confused: Så vi har ikke kjæledyr vi :lol: 

Jeg kan for øvrig ingenting om katter. 

Jeg tror det kommer mer an på individet enn rasen, om de liker å være ute :) Vet om en sphynx som går fritt ute. At pelsen( eller mangel på pels) kan være et problem, er jo en annen sak. Rex'er feks har jo ikke akkurat noen værbestandig pels. :) 

Hvisomatte dere skulle flytte til mer egnede lokaliteter, så kanskje sibirkatt kunne være aktuellt? De promoteres jo som allergivennlige. Jeg har dog ingen erfaring med rasen og vil på ingen måte gå god for hvor 'vennlige' de er i så måte. Kan nevne at en bekjent prøvde og det funket ikke..Nå fikk hen en kattunge, mulig det hadde fungert bedre med en voksen katt, med tanke på at hvalper kan være verre for allergikere enn voksne hunder. 

Skrevet

Jeg har ikke problemer med innekatter i utgangspunktet, men da må man legge godt tilrette for at de får aktivisert seg mye. 

Personlig, hvis jeg skulle hatt innekatt (som muligens vil skje en gang i fremtiden) så vil jeg gjøre om den store hundegården vi har til et kattesikkert område. Så da vil kattene i teorien ha 100kvm med plen og natturtomt å boltre seg på ute. 

 

Skrevet

Alle mine katter har vært innekatter. Både huskatten (som blir 18 år i neste uke), og rasekattene. Min erfaring er at det går helt fint, så lenge man tilrettelegger for det. Har de aldri vært ute vet de ikke hva de går glipp av. Men et optimalt katteliv blir det nok aldri.

Skrevet
16 minutter siden, Wilhelmina skrev:

Har de aldri vært ute vet de ikke hva de går glipp av. Men et optimalt katteliv blir det nok aldri.

Jeg er ikke så sikker på den biten der.. Jeg tror at om man f.eks har en fugl i bur som aldri har fått fløyet fritt, så er det ikke så enkelt at 'den vet ikke hva den går glipp av, så den lider ikke' Det er mulig at den ikke direkte bevisst kan tenke ; 'Jeg skulle ønske jeg slapp ut, så jeg kunne fly' Men jeg tror absolutt den føler savn/stress over å ikke kunne utføre en adferd den er skapt for. Samme tror jeg gjelder for alke skapninger som blir frarøvet muligheten til å utføre adferd de er skapt med/for. 

Tillegg; rasekattene var kattunger når jeg kjøpte dem og var således ikke vant med uteliv før jeg overtok dem. Likevel ville de gjerne ut :) 

Skrevet
39 minutter siden, Koriander skrev:

Jeg tenker at det skal være opp til katten å selv velge om den trives ute eller ikke. Syns aldeles ikke at det er greit at katter tvinges til å være inne av eiers egne egoistiske årsaker. 

Sier meg enig i denne, enkelt og greit.

Det å bruke som argumentet at de ikke vet hva de går glipp av holder ikke vann i det hele tatt.

  • Like 2
Skrevet
Akkurat nå, Tonje skrev:

Sier meg enig i denne, enkelt og greit.

Det å bruke som argumentet at de ikke vet hva de går glipp av holder ikke vann i det hele tatt.

Tja, jeg kan jo bare uttale meg om mine katter og de så ikke ut til å ha noe ønske om å gå ut, eller i det hele tatt ha noen bevissthet om en "utendørs". Men kanskje brukte de alle sine dager på å fantasere om å være ute og fange mus, hva vet jeg.

Skrevet

@Mari Min barndoms cornish rex var svært uenig med deg og mente han fungert svært fint som utekatt. :aww: Vi prøvde hardt å nekte han, men gav til slutt etter :lol:  

 

Som prinsipp så mener jeg katter skal ha mulighet til å gå ut. Så får man heller se an individene. Noen har det fint som innekatter, og fungerer utmerket som det, da er det helt i ordent for meg. 

  • Like 1
Skrevet

Begge deler for meg blir feil så jeg kan kanskje aldri ha katt. Synes synd på katter som må være inne hele livet, samtidig som det å ha katter løse ute, er problematisk for meg som biolog - de gjør stor skade på norsk natur og er ikke en naturlig art i Norge. Det er anslått mange smågnagere og småfuglbestander blir vesentlig redusert pga tamkatter.

  • Like 4
Skrevet

Katter er veldig aktive dyr, så å minimere området til inne i et hus synes jeg er litt kjipt.  Jeg er dog ikke i tvil om at noen mennesker er ekstremt dedikerte og tilrettelegger mye for at innekatter har det best mulig.  Ja nesten bygger om hele huset med alt mulig slags byggverk, tuneller og you name it. Også lufte gård og tar med katten på tur. Men det er nok ikke hvermannsen akkurat. Nå er det jo mange hunder som også nesten lever innomhus, og det blir jo da nesten det samme som å ha innekatt.

Har selv hatt utekatt, og tror ikke jeg ville hatt innekatt. 

  • Like 1
Skrevet
Just now, QUEST said:

Seriøst, hva er det du driver med her? Trolling? 

Kverulering. Det er det det heter når jeg deltar i en diskusjon. 

Enn du da? Hva er det du driver med? Som har denne tråden i dag, og tråden om hva vi skal gjøre med alle kattene fra i går? Er det trolling? 

Skrevet
Akkurat nå, 2ne skrev:

Kverulering. Det er det det heter når jeg deltar i en diskusjon. 

Enn du da? Hva er det du driver med? Som har denne tråden i dag, og tråden om hva vi skal gjøre med alle kattene fra i går? Er det trolling? 

Har du problemer med meg og mine tråder, så kan du vel bare gjøre som jeg har forslått før; blokker meg, så slipper du å surne hver gang du ser en tråd fra meg. Problem solved! 

Skrevet
Just now, QUEST said:

Har du problemer med meg og mine tråder, så kan du vel bare gjøre som jeg har forslått før; blokker meg, så slipper du å surne hver gang du ser en tråd fra meg. Problem solved! 

Eller så holder jeg meg i akkurat nå-tråden og snakker om enhjørninger og regnbuer, så slipper vi denne utidige kveruleringa fra min side. Sånn utover det, så svarte du som vanlig ikke på det jeg faktisk spurte om. 

Skrevet
Akkurat nå, 2ne skrev:

Eller så holder jeg meg i akkurat nå-tråden og snakker om enhjørninger og regnbuer, så slipper vi denne utidige kveruleringa fra min side. Sånn utover det, så svarte du som vanlig ikke på det jeg faktisk spurte om. 

Ikke det at jeg egentlig syns du fortjener noe svar men jeg skal legge godviljen til og svare deg. Jeg opprettet tråden om katter i går og i dag, fordi jeg A; liker å diskutere og syns det er interessant hva andre syns om et gitt tema. B; jeg liker katter, har som allerede nevnt flere selv men det var du jo overhodet ikke interessert i og betvilte vel sterkt at jeg overhodet brydde meg om katter, husker jeg ikke helt feil. Og det var essensen, ikke direkt sitat, før du tar meg for det..

Sånn ellers, du har nettopp fått en nydelig liten valp, så jeg i AN tråden, gratulerer og så skulle man tro at den hjalp på humøret.. :ahappy:

Som også nevnt tidligere, det er helt ok for min del om du ikke liker hverken meg, meningene mine, trådene mine eller betviler mine hensikter med dette og hint. Men..jeg HAR fått det med meg, du behøver ikke å gjenta det på daglig basis. :thumbsup:

Skrevet
37 minutes ago, Orca said:

Begge deler for meg blir feil så jeg kan kanskje aldri ha katt. Synes synd på katter som må være inne hele livet, samtidig som det å ha katter løse ute, er problematisk for meg som biolog - de gjør stor skade på norsk natur og er ikke en naturlig art i Norge. Det er anslått mange smågnagere og småfuglbestander blir vesentlig redusert pga tamkatter.

Her kjem også mine kvalar frå. Eg har kattar og hundar, til tross for at eg synes det er heilt avsindig å nytte av verdas ressursar til å fore på husdyr som ikkje har ein "nytte". Dobbeltmoralen lenge leve. 

Eg har ekstra kvalar med å ha katt. Ein art som ikkje høyrer heime, og som i tillegg gjer skade på vårt biologiske mangfald. For å bøte på dette samvitet, kjører eg ei konsekvent linje med at alle kattane skal inn på tidleg kveld og vere inne om natta, for å få ned fuglejakta. 

Å halde ein katt som ikkje toler å vere ute inne betraktar eg som heilt naudsynt dersom ein fyst har velt ein slik rase.

Å halde ein katt /eit dyr som fint toler uteliv inne pga ueigna bustad og/eller andre omsyn som handlar om eigne ynskjer eller komfort, er etter mitt begrep ikkje ok. Reknar med å hekle på meg nokre folk no, men det er ok. Eg respekterar at de ikkje er samde :)

  • Like 1
Skrevet
40 minutes ago, Raksha said:

@Mari Min barndoms cornish rex var svært uenig med deg og mente han fungert svært fint som utekatt. :aww: Vi prøvde hardt å nekte han, men gav til slutt etter :lol:  

Mente selvsagt ikke at det gjelder for alle rexer :) Derfor skrev jeg også "skal" i anførselstegn. Klart det er individuelle forskjeller, det var mer eller mindre hovedpoenget mitt. :D For meg er det en kjip tanke at katter skal tilbringe hele livet sitt innendørs. Det rører ved noen prinsipper i meg, noe grunnleggende etisk og respekt for artsspesifikke behov. Det bare føles... feil. Samtidig har jeg ingen grunn til å betvile det når Wachita skriver at hennes katter lever fint inne, og til og med har valgt det selv. Derfor blir det også noen nyanser her, og et skille mellom katter generelt og en eller annen spesifikk katt. Men ja, denne debatten danner hele grunnlaget for hvorfor vi ikke har skaffet oss katt.

16 minutes ago, 2ne said:

Nei. La oss skyte alle innekatter også. 

Hæh? Denne kom litt som lyn fra klar himmel for meg. 

@QUEST Det står mellom devon rex og sibirkatt om det i det hele tatt blir noe. Vi har kontaktet sibirkattens venner (raseklubb eller noe sånt) for å få komme på et besøkshjem og stikke nesa i en katt. Har ikke noe behov for kattunge, tvert i mot skulle jeg helst ønske vi fant en voksen katt som innfridde våre krav. Jeg bare ser for meg at det er langt mellom at slike er tilgjengelige. 

 

Ja, klart det er egoistisk å skaffe seg en innekatt. Det er egoistisk å skaffe seg kjæledyr. Hva som er etisk ligger vel ikke på om hva som er egoistisk og i hvilken grad, men om dyret har et innholdsrikt og godt liv. For meg iallfall. :)

  • Like 1
Skrevet
3 minutes ago, QUEST said:

Ikke det at jeg egentlig syns du fortjener noe svar men jeg skal legge godviljen til og svare deg. Jeg opprettet tråden om katter i går og i dag, fordi jeg A; liker å diskutere og syns det er interessant hva andre syns om et gitt tema. B; jeg liker katter, har som allerede nevnt flere selv men det var du jo overhodet ikke interessert i og betvilte vel sterkt at jeg overhodet brydde meg om katter, husker jeg ikke helt feil. Og det var essensen, ikke direkt sitat, før du tar meg for det..

Sånn ellers, du har nettopp fått en nydelig liten valp, så jeg i AN tråden, gratulerer og så skulle man tro at den hjalp på humøret.. :ahappy:

Som også nevnt tidligere, det er helt ok for min del om du ikke liker hverken meg, meningene mine, trådene mine eller betviler mine hensikter med dette og hint. Men..jeg HAR fått det med meg, du behøver ikke å gjenta det på daglig basis. :thumbsup:

Det jeg skreiv var: Du kan være så "artig" som du bare orker, men det oser hverken empati eller dyreelsker av innleggene dine som omhandler katter - og det er revnende likegyldig hvor mange av dem du har hjemme. Den første delen er altså at du ikke akkurat fremstår som noen dyreelsker i diskusjoner om katter, og i forhold til det er det irrelevant hvor mange av dem du sier du har hjemme. Om du så har 10 katter hjemme, så fremstår du uansett ikke som en som bryr seg stor om katter i diskusjoner om katter. Det er to ganske forskjellige ting - at det ikke er relevant hva du har hjemme i forhold til hvordan du fremstår, og at det ikke er interessant hva du har av katter hjemme. Det er ikke det heller, interessant altså, men det var ikke det som var poenget mitt - poenget mitt var at samme hvor mange katter du har hjemme, så fremstår du ikke som noen katteelsker i diskusjoner om katter. Jeg poengterer det i håp om at det ikke blir misforstått denne gangen også. 

Og apropos det, så hevder du for andre eller tredje gang at jeg ikke liker deg. Det har du ingen forutsetning for å vite noe om, i all den tid jeg ikke veit noe om det. Jeg kjenner deg ikke, da er det vanskelig å like eller mislike deg. Vi er ofte uenige, men det er ikke det samme som at jeg ikke liker deg. Jeg veit at det er ganske mange som ikke klarer å skille på de to, men for meg er det ingen automatikk i at jeg misliker alle jeg er uenige med og/eller diskuterer heftig med. Snarere tvert i mot, en av mine beste venninner er også en av få jeg diskuterer med så bust og filler fyker, og hun har heldigvis aldri frem til nå sunket til det nivået at hun kaller meg kverulant bare fordi hun ikke har noe bedre argument å komme med. Det er en av mange grunner til at vi er bestevenninner, tåler å være uenige og å diskutere, uten å ta det personlig. 

Men nei, jeg syns ikke katter bør være innedyr så sant de ikke vil det selv. Det var det med å legge til rette for at dyr skal kunne utføre naturlig atferd. Jeg kjøper ikke helt argumentet om at de ikke hører hjemme i norsk fauna heller, vi har hatt katt i Norge i 1000 år nå, jeg regner med at evolusjon klarer å justere seg noe i løpet av et sånt tidsperspektiv - jeg mener, det er gjort undersøkelser i byer der katter som "kan trafikkregler" overlever, og derfor kan reprodusere. Biler er drøye 100 år gamle, hvis katter tilpasse seg byliv og trafikk, så kan gnagere og fugl tilpasse seg katt. 

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Bare det lille du beskriver om dognanny gjør at jeg vil fraråde hva som helst hun anbefalte ihvertfall. Som dere jo har oppdaget så er det å korrigere, rykke eller kjefte på en allerede frustrert hund ikke konstruktivt. Det er helt fint å høre hva dere har prøvd å hva som skjer. Men jeg lurer litt på, hva skjer om dere deler opp turene? Maks 15-20 minutter på en tur. Skjer det like ofte på morgen og kveld som på den lengre turen på dagtid? Et par enkle oppgaver i løpet av turen (som allerede er grundig innlært inne og som han kan), en enkel sitt, kontakt, håndtarget e.l. Da tenker jeg en kort stopp og en øvelse, maks to repetisjoner, og så rusle videre. Hvis dere får lært inn igjen grime så kan det være tryggere med å prøve halsbånd, men det er nok lettere for dere å få hjelp av en instruktør som ser dere og hunden. Jeg er helt sikker på at dette er løsbart, selv om dere er kjempetålmodige og har prøvd masse allerede! Håper vi får en oppdatering her også når dere har fått litt hjelp.
    • Takker igjen for godt svar! Vi har brukt både sele og halsbånd, med de siste 6 mnd har vi utelukkende brukt sele som sitter godt. Har flere ganger vurdert å bruke halsbånd i stedet men ser at vi ikke tørr da han helt sikkert hadde klart å vri seg ut av det når han klikker. Flere ganger har jeg vært redd for at han skal komme seg ut av selen når vi krangler. Han river å sliter, ruller å hopper. Eneste gangene jeg er trygg på at han ikke kommer seg ut av sele/halsbånd er om han er bundet fast, for da står han helt stille. Og både sele og halsbåndene vi har brukt er passer han og er justerbart. Vi brukte også retrieverkobbel i starten (fikk anbefalt det av oppdretter) men bruker ikke det lengre. En av teknikkene dognanny viste oss var å bruke retrieverkobblet til å "få han av oss" når han hopper på, ved å rykke i båndet, men det fungerte i en halv dag så trosset han det også å vi ønsker ikke å bli stående å rykke i et så tynt med kraftig bånd, det økte bare stressnivået hans.  Vi har ila året som har gått tenkt at han kan være både over og understimulert og gjort endringer i hverdagen i perioder for å justere aktivitetsnivået både opp og ned. Men det har ikke blitt bedre. I periodene vi har justert det ned ser vi at han blir verre, og gjerne mer pågående inne også. Noe vi mener taler imot at han er overstimulert. Og vi har siden han var liten forsøkt å gjøre tydelig skille på at lek og oppgirende aktiviteter skjer ute, mens inne er det ro.  Mulig jeg ordla meg litt feil i forrige kommentar, men vi krever stort sett ingenting av han ute. Det resulterer i at vi henger etter han å han drar som en galing. Men slik har det blitt fordi hver gang vi prøver å lære han noe ute (gå pent, søke kontakt med oss, sladretrening ol) så ender det etter et pr min med et nytt utbrudd. Så frustrasjoenen vår kommer av at vi føler vi er i en ond sirkel. Han vimser rundt å vet ikke hva som er forventet av han > vi forsøker å korrigere han å lære han noe/forstyrre han ved å gi han en oppgave eller mål med turen > han klikker > vi rykker tilbake til start. Slik har det blitt da vi har tenkt at vi kanskje bare må stå i disse episodene til han lærer seg hvordan han skal oppføre seg på tur, det er jo tross alt en rase som er lærevillig og gjerne vil ha en oppgave. Men selv etter lengre persioder der vi prøver igjen å igjen så later det ikke som at han forstår tegningen. Så de siste pr månedene så har vi ikke krevd eller forventet noe av han. Å selv når han er løs å kan løpe som han vil, feks på inngjærdet hundepark (Maridalen hundepark og Nordkisa hundepark) å vi forsøker å kalle han inn, så kommer han løpende (som jo er bra) men kommer da flyvende med sine 40 kg rett på oss å begynner å bite. Så kort sagt så klikker han både av for mye frihet, for lite frihet, lite/ingen forstyrrelse fra oss og for mye forstyrrelse fra oss... Mulig jeg høres ut som jeg bare kommer med motargumenter til alle forslag, å det mener jeg ikke! Men vi har virkelig prøvd alle vinklinger og teknikker vi kan tenke oss til og finne ut + litt til.  Men tusen takk for konkrete tips til adferdskonsulenter og fysio 😀
    • Nå vet jeg ikke om alle instruktørene til Norges Hundeskole, men jeg har ikke kjent eller møtt mange instruktører derfra med adferdskompetanse. Dognanny kjenner jeg ikke til, men jeg synes bakgrunnen kanskje var litt tynn. Selv om dere ikke ser noe mønster i adferden og han er røngtet fri så kan det godt være muskulære eller skjelett-problemer som bygger seg opp over tid og trigger på ulike tidspunkter, når det bare renner over. Og når du nevner at han har hatt ryggproblemer så blir jeg raskt mye mer oppmerksom på at det kan være noe uoppdaget der.  Bruker dere halsbånd eller sele? Hvis dere bruker halsbånd ville jeg forsøkt en godt tilpasset sele. Om dere allerede gjør det ville jeg faktisk forsøkt halsbånd, for å se om det gjør noen forskjell. Som du sier, ut fra det du beskriver, kan det høres ut som stress, frustrasjon og overtenning. Har dere forsøkt å kutte langt ned på kravene? Og kutte ned på aktiviseringen? Det er ikke det vanligste, men det hender også at hunder er overaktiverte og overstimulerte. Og selv om det er en aktiv rase så finnes det alltids unntak.  Korte, rolige turer, med litt løping om det ikke trigger for mye, og mer ro og hvile hjemme. Prøv å ikke stille for mye krav, gi ham litt mer slakk, litt mer "forberedelse" på at "nå skjer ting", og om mulig la han heller gå en kort tur i lengre bånd og gå hjem før det smeller. Alt dette er såklart forslag til ting å prøve ut, uten at jeg har sett hunden og situasjonene. Dere trenger definitivt en kompetent adferdsekspert til regelmessig oppfølging. https://www.atferdskonsulenter.no/finn-konsulent/hund#Innlandet-hund Kjersti Bjøntegaard kan jeg personlig anbefale. Vi brukte henne mye med vår til dels krevende ridgeback unghund. Turid Hovland kjenner jeg bare såvidt til, men i likhet med Kjersti har hun en solid og god utdanning og mye god kompetanse ser jeg. Ta kontakt med en av dem, og de kan sannsynligvis anbefale andre om de selv ikke har kapasitet. De kan godt mulig også anbefale en fysioterapeut. I Oslo kan jeg anbefale smarthund.no (Hilde Iren).
    • Går det an å bruke kickspark i langrennsporene? Eller der de har oppkjørte løyper? Finnes det ski på dem? Har lyst på men må se om jeg kan kjøre det først da de vanlige veiene her jeg bor blir strødd. Hvordan trener man da hunden til å trekke? 
    • Glemte å legge til at vi gjør daglig korte økter med søk, hjernetrim, lek, «skattejakt» etter godbiter og leker både inne og ute. Øver mye på håndteringstrening ol.  Å han mestrer alt annet som en drøm, ingen problemer med å være hjemme alene, stueren på 1-2-3, trygg og veldig fin hund på alle andre måter, akkurat det vi så for oss. «Bare» dette ene problemet som skygger over så mye av det som har gått bra..
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...