Gå til innhold
Hundesonen.no

Tråden om hest..


Mud
 Share

Recommended Posts

7 timer siden, Raksha skrev:

Vi står nok over shettisen med føll, blir litt mye penger i en jafs akkurat nå. 

Men jeg trenger desperat en hest til fra sommern av. Så om noen vet om noen som har en hest som trenger et rolig hjem så gi meg et hint? Lusa blir alene en eller annen gang i juni. Alt fra shettis til rolig ridehest er aktuelt.  Men den må tåle utegang, barfot og bruk av boots om nødvendig på turer. Og tåle å surre rundt for seg selv, sammen med Lusa, uten å bli brukt hele tiden. Helfor eller billig. 

 

Jeg vet ikke hvor små barn du har men det ligger en kat 3 ponni på Finn som ser utrolig fin ut. Finnkode 118004495. 22 år men det er jo ingen alder :) 

Lenke til kommentar
Del på andre sider

  • Svar 360
  • Created
  • Siste svar

Top Posters In This Topic

Top Posters In This Topic

Popular Posts

Noen av hestene våre, to PRE, og to PRE krysninger. Har også to sportsponnier som jeg ikke fant bilde av i farten 

Fant et par bilder av ponniene også  

I mndskiftet juni/juli henta vi hjem en fantastisk herlig fyr: Pondus. Han er en fjording/kaldblodsmix på 13 år som skal tusler her sammen med lusa, bære litt på meg og ellers bare være en fin flott f

Posted Images

5 hours ago, yurij said:

Jeg vet ikke hvor små barn du har men det ligger en kat 3 ponni på Finn som ser utrolig fin ut. Finnkode 118004495. 22 år men det er jo ingen alder :) 

Så kjempefin ut! Dattern min er bare 4 og overhodet ikke klar for å ri helt selv, hadde hun vært det så.. Syns den er for gammel da... Mista gamlemor da hun var 22, og måtte avlive travern min da hun var 17, så vil helst ha noe yngre, spesielt med tanke på at shettisen bare er 11. Greit å slippe å måtte ut på ny hestejakt om et år eller to.  Og så ser det ut som den trenger og vil ha et litt mer aktivt liv enn vi kan tilby her. 

 

Lenke til kommentar
Del på andre sider

29 minutter siden, Raksha skrev:

Så kjempefin ut! Dattern min er bare 4 og overhodet ikke klar for å ri helt selv, hadde hun vært det så.. Syns den er for gammel da... Mista gamlemor da hun var 22, og måtte avlive travern min da hun var 17, så vil helst ha noe yngre, spesielt med tanke på at shettisen bare er 11. Greit å slippe å måtte ut på ny hestejakt om et år eller to.  Og så ser det ut som den trenger og vil ha et litt mer aktivt liv enn vi kan tilby her.

 

jeg er litt miljøskadd ? Her er gamlis ponnier veldig ettertraktet.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

19 minutes ago, yurij said:

jeg er litt miljøskadd ? Her er gamlis ponnier veldig ettertraktet.

:lol: Lov det. Gamle hester er fantastisk, men jeg avlivet travern min i februar og mistet gamlemor i juli samme år (samt en hund i juni) så jeg trenger dyr som kan leve leeeeenge...  Blir dattern min en habil hestejente så kommer vi nok til å se etter en eldre læremester ponni til henne om hun vil utvikle seg. 

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Det er så dumt at denne vakre frøkna er så liten :( hun er så søt, morsom og masse personlighet). Jeg ble ganske redd for å ri etter min rodeoponni (  @julnil husker sikkert han :lol: )

Hun her har ikke bukket, ikke løpt ut, ikke steilet, selvom hun er ekstremt våken og litt skvetten så gjør hun aldri noe mer enn å kikke å gå litt sidelengs. Så jeg tør å ri henne alene på tur. Da vi galloperte her omdagen ble jeg så glad at jeg fikk tårer i øya :lol:

(Jeg er ikke redd inne i hallen, og har blitt mye tøffere på tur igjen med voksne velskolerte hester) men hun her er jo ikke i nærheten av en ferdig skolert hest. 

Hadde hun bare vært 20 cm høyere.. hun har ingen problemer med å bære meg, men det ser jo noldus ut :lol:

 

20180418_163255.jpg

20180415_175346.jpg

Snapchat-665714443.jpg

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

21 timer siden, Kaja skrev:

Det er så dumt at denne vakre frøkna er så liten :( hun er så søt, morsom og masse personlighet). Jeg ble ganske redd for å ri etter min rodeoponni (  @julnil husker sikkert han :lol: )

Hun her har ikke bukket, ikke løpt ut, ikke steilet, selvom hun er ekstremt våken og litt skvetten så gjør hun aldri noe mer enn å kikke å gå litt sidelengs. Så jeg tør å ri henne alene på tur. Da vi galloperte her omdagen ble jeg så glad at jeg fikk tårer i øya :lol:

(Jeg er ikke redd inne i hallen, og har blitt mye tøffere på tur igjen med voksne velskolerte hester) men hun her er jo ikke i nærheten av en ferdig skolert hest. 

Hadde hun bare vært 20 cm høyere.. hun har ingen problemer med å bære meg, men det ser jo noldus ut :lol:

 

 

Eeeeeeehm, hjelp meg litt her med å koble deg sammen til hvilken rodeoponni du snakker om :)

 

Jeg bruker å ri min datters ponni innimellom, for å ri den igjennom og holde den lydig. Han er 120 høy, men jeg er ikke stor jeg heller, kun 150 høy.

Er praktisk å kunne ri barneponniene, da holder de seg langt mer ridbar for ungene, og man får satt litt grenser for hva som er akseptabel adferd.

Første bildet er fra et stevne hun skulle starte med han i fjor. Monty ble da veldig hingstete (han er sent kastrert og har gått avl) da vi var reist til en fremmed plass. Jentungen hadde ikke sjans til å sette foten ned for han der og da. Dommeren var grei, og lot meg ri han gjennom programmet før ponnijentene mine skulle overta. ( ikke se på de dumme hendene mine, som hadde falt ned)

55F2A218-05D7-4356-A0A5-FEAC2A12B9E2.jpeg.d4a512a8e947299c4d4194075538b2cc.jpeg

 

og et annet bilde fra da jeg trente han i å slutte å vippe ungene av i galoppen ??

 

EB7A52A1-F8E2-4128-936A-51694B1D5009.thumb.jpeg.a12a0ef3f7875b662d54274d83ef6839.jpeg

 

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Just now, roxie88 said:

Husker han og den rodeo filmsnutten veldig godt :D Fin ponni  da <3 

HAHA. Den ligger fortsatt på nett. Jeg kan ikke fatte og begripe (nå i ettertid) at jeg holdt ut med den ponnien. Men har var så fin når han ikke var dust, og hoppet som en gud :lol: tenker mye på han :heart:

 

Lenke til kommentar
Del på andre sider

On 22.4.2018 at 9:45 AM, julnil said:

Mona som har Asko nå?

Hvordan fant dere ut av hjernesvulsten? Ble han obdusert?

Burde kanskje ikke skrevet det så bastant, han ble jo tross alt ikke obdusert (var ikke mulig å få på henger på slutten, og jeg orket ikke mase med det, det var bedre å bare la han slippe. Helt på slutten var han klin gærn.) Det var flere vetrinærer som så på han, og alle konkluderte vel med det samme. At han antageligvis har en svulst på hjernen. Utifra symptomer og ikke minst at alt annet var sjekket i "hue og ræva" av flere forskjellige behandlere med spesialiteter på forskjellige felt. Så utifra det så konkluderte de lærde om svulst på hjernen, og da en nerve i klem i  når han ble stresset eller oppjaget.  Det var en slitsom ponni og eie, men jaggu hadde vi ikke mye gøy! Og jeg lærte ekstremt mye. 
Mona med Asko ja. 
--- 

Ponnitrollet begynner å bli en "habil" turhest i alle gangarter, både med andre og alene. 
De andre hestene vi pleier å ri med har en tendens til å tulle en del, men Rhi bryr seg ikke idet hele tatt. Om de løper ut, så er hun fortsatt veldig kontrollerbar, og hører på meg. Vi kan også snu å gå vekk fra andre hester uten at hun bryr seg om det. 

Etter at vi begynte på tur, og hun har fått mer muskler, så er hun også mye bedre å ri inne. Hun fatter gallopp helt ok på begge sider, og kan fint holde gallopp på volter og på firkantsporet, men hun syns det er tungt (såklart). 


 

20180422_161635.jpg

20180422_151710.jpg

  • Like 3
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Vi red på ridetime å går, og det gikk veldig fint! Galloppfatningene sitter nå, men hun eksploderer fram i gallopp :lol: og girer seg veldig opp, vanskelig å roe henne etterpå. Hun er litt grinete på noen av de andre hestene på banen. 

Neste helg skal vi ha treningssamling med ekstern instruktør i stallen, og jeg har meldt oss på privattime fredag og søndag. :D

 

20180425_175151.jpg

  • Like 3
Lenke til kommentar
Del på andre sider

  • 2 weeks later...
  • 2 weeks later...

Da jeg kjørte til jobb her om dagen så jeg noen hester ute på et jorde som lekte sammen, eller, jeg regner med at det var lek hvert fall.

Jeg kom til å tenke på noen ting. Jeg kan lite om hest og atferd, så bær over med meg :P

Hva gjør man om hester slåss? Skiller man de? Hvordan gjør man evt. det? Det er jo store dyr.
Hvordan introduserer man hester til hverandre og hvor lenge følger man med før man ser at de går bra sammen og kan være sammen uten tilsyn?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jo mer jeg har lært om hund og adferd, jo mindre ser jeg at jeg kan om hest. :P

Men, hester fungerer litt annerledes enn hunder på en del ting. De er byttedyr, og fluktrefleksen er veldig sterk, og de har nødvendigvis ikke de samme instinktene for å vokte og passe på som hunder har. Samtidig har de et veldig sterkt flokkinstinkt og rangordning, og det vanligste av konflikter er nok ift rang.

Jeg har heldigvis aldri hatt behov for å skille to hester som sloss, det er ikke trivielt. Men her gjøres det typisk en del forebygging, man slipper for eksempel ikke to fremmede hester sammen uten å ha de i paddock ved siden av hverandre, la de hilse gjennom et skille og sånt først. Som oftest ser man ganske fort om det er tilløp til bråk, men man må også være obs på at dynamikken i en flokk endrer seg om en ny hest kommer inn, så det er ikke gitt at to hester vi ha det samme forholdet som før om en tredje kommer inn.

Hingster er en litt annen greie og andre som kan fortelle mer om det her tenker jeg.

Endret av simira
  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

2 minutter siden, Sprettballen skrev:

Da jeg kjørte til jobb her om dagen så jeg noen hester ute på et jorde som lekte sammen, eller, jeg regner med at det var lek hvert fall.

Jeg kom til å tenke på noen ting. Jeg kan lite om hest og atferd, så bær over med meg :P

Hva gjør man om hester slåss? Skiller man de? Hvordan gjør man evt. det? Det er jo store dyr.
Hvordan introduserer man hester til hverandre og hvor lenge følger man med før man ser at de går bra sammen og kan være sammen uten tilsyn?

Går inn og skiller! Har opplevd det et par ganger, og man må gå inn og knabbe tak i grimen når muligheten byr seg. Rop og hoiing kan få fart på de så de blir lettere å skille. Man kan introdusere hester ved å sette de i luftegårder ved siden av hverandre, men man ser fort hvordan dynamikken utarter seg og om de burde fortsette stå sammen etter kort tid. Det er litt som å introdusere whippeten for nytt hjem - den har flytta inn så fort den ser en seng :lol: Enten blir det knuffing, slossing, at den ene jager eller plager eller så går det fint.

  • Like 3
Lenke til kommentar
Del på andre sider

På 20.5.2018 at 1:30 PM, Sprettballen skrev:

Da jeg kjørte til jobb her om dagen så jeg noen hester ute på et jorde som lekte sammen, eller, jeg regner med at det var lek hvert fall.

Jeg kom til å tenke på noen ting. Jeg kan lite om hest og atferd, så bær over med meg :P

Hva gjør man om hester slåss? Skiller man de? Hvordan gjør man evt. det? Det er jo store dyr.
Hvordan introduserer man hester til hverandre og hvor lenge følger man med før man ser at de går bra sammen og kan være sammen uten tilsyn?

Man må skille , helst før det blir alvorlige skader og det er ikke alltid lett om de virkelig slåss. Greit å la tauet henge på den ene første gangen sammen så man har noe å gripe i om det ikke skulle gå... På hest syns jeg nesten at samme kjønn oftere går greit enn motsatt sammen. 

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Her slippes hester rett inn i flokken, både på utegangen eller i den flokken de skal stå i på stall. 
Har man mye hest introduseres de gjerne 1 etter 1 ut til den nye, om områdene ikke tillater at hele flokken springer i hver sin retning etc. :lol: Det krever jo at man kjenner flokken så man vet hvilken rekkefølge man skal slippe dem ut på da. Noen blir jo cocky uten lederen tilstede, mens andre helst burde få møte den nye alene først etc. 

Blir jo gjerne litt lyd og flashy oppvisning før det roer seg. Og så er vi alltid oppmerksomme på at alle får spise i flokken. Så maten er spredd på minst like mange plasser som antall hester. Ved ny hest, flere steder. 

EDIT: Dette ble litt OT, men noen putta på en femmer. xD 

Vi har 2 hester som ikke fungere spesielt godt sammen hos "oss", disse står i forskjellige flokker. La oss kalle dem V1 og V2. Ikke at det blir voldsomt eller skader eller noe, men de bare liker ikke hverandre spesielt godt. Valakker begge to. Går helt fint å ha dem sammen på sommerbeite, men det er jo 1400 mål også da, så de har mer en god nok plass der. :P 2 andre valakker har litt samme greia, så de har også blitt skilt, la oss kalle dem V3 og V4. 
Så vi har til vanlig stallhestene delt i 2 flokker. I den "lille" paddocken står hingst, V1 og V3. I den store paddocken står 2 hopper, V2, V4 og 2 andre valakker. 
Gamle varmblodsen på stallen er heller ikke spesielt fan av ispelsene, så han og en annen senior står i en avgrenset del av luftegården i en senior utegang, med tilgang på skjul i den gamle møkkakjelleren, bare slått ut en vegg av. De kan være sosiale over tråden med den store stallflokken om de ønsker. 

På utegangen har vi hoppeklubben bitch, de 2 sorte frøknene. Så en gjeng valakker hvorav en er litt outsider. Noe som er rart, for han var vist meget sosial der han sto før. Så det er veldig flokkavhengig hvordan den enkelte hest er. 

Jeg har aldri vært med på å måtte skille hester faktisk, jeg kjenner derimot folk som har måtte hente hesten sin på beite etter 12 timer fordi den hadde blitt "hingst" og så ekstremt opptatt av å passe på sine nye hopper at han hadde slitt så enormt med hov at han var blitt skikkelig sårbeint. 

Lenke til kommentar
Del på andre sider

  • 1 month later...

I mndskiftet juni/juli henta vi hjem en fantastisk herlig fyr: Pondus. Han er en fjording/kaldblodsmix på 13 år som skal tusler her sammen med lusa, bære litt på meg og ellers bare være en fin flott fyr. Han er så kul og rolig at det er helt fantastisk :wub:  Tar det meste han møter her på strak arm. Enten det er kaniner som piler mellom beina hans når han spiser, høns som flakser over innhegningen foran han, ender som bader i bekken hans eller som i dag; møter nye "venner" i litt større format: 

43591644152_2d4b684603_z.jpg

 



Lusa mener nemlig de har for liten plass, så da jeg kom ut med hundene i dag og hilsa på damene av gammel vane, så var det noe som ikke stemte helt :blink: 
28751567527_6ba1295c85_z.jpg

 

Så siden hun var innpå der, så fikk Pondus også bli med. Og de koser seg :wub:  Drøyt 40 mål å gå på. 
43591912422_e763e35866_z.jpg

 

Og helt egen fanklubb: 

43638368451_67cc2e2699_z.jpg

 

 

  • Like 11
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

 Share

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive



  • Nye innlegg

    • Eddie har lagt inn søknad om å få de nusselige spanielørene erstattet med pønkråkk hanekam. I en alder av bare 6,5 mnd setter han seg heldigvis fortsatt ned som en jente når han tisser - og når han markerer, som han gjorde for første gang i dag. Det er stille før pubertetsstormen, men små vindkast kommer de mørke tordenskyene i forveien, og forsurer den prepubertale idyllen iblant.  I dag skulle jeg ha filma. Ikke første gangen en potensiell YouTube-million gikk i vasken. En av mitt livs store regrets er å ikke ha filma første gangen jeg ga chihuahuaen en hel roastbeefskive. Jeg kunne vært millionær, men har åpenbart ikke næringsvett. Glemte å filme i dag også. Ord er fattige, men kamera og power-PC til å redigere videoer på koster, så ord får klare seg. Unge Edeward har slitt en stund, med en indre kamp mellom nature og nurture. Fornuft og følelser. Det instinktive ressursforsvaret hans er så sterkt at han har store vansker med å få gjennomført sin egen vilje. På den ene siden vil han gjerne ha meg til å kaste lekene hans, fordi å jage etter dem er det aller, aller morsomste han vet, men han har ikke lyst til å gi dem fra seg. De er verdisaker for han. Han vet kognitivt at det er nødvendig å hande meg gjenstander for å få dem kastet, og han ELSKER å få dem kastet. Leker er ikke morsomme når de ligger i ro. Da er de bare potensiell moro. Litt som penger i banken. Det er selvsagt mer gøy å bruke penger enn å bare ha dem, men det føles godt å ha dem, og en er redd for å miste dem ved å bruke dem. På samme måte som jeg gjerne vil reise og shoppe og drikke frappuccino og spise ute, så vil han helst ha de lekene flyvende gjennom lufta og sprettende bortover bakken. Han ber meg kaste dem. Han maser om å få dem kastet. Lyser opp i euforisk livsglede når han ser at jeg er i ferd med å kaste. INGEN tvil om hva som er høydepunktene i livet hans, men han har en slags malplassert økonomisk sans, hvor han vokter lekene som om de kan forsvinne dersom han bruker dem. Ressursforsvaret hans er så sterkt at det er et handikap for ham. Den absurde kampen han kjemper hver gang han vil ha lekene kastet, men ikke har lyst til å gi dem fra seg. Kan ikke beskrives med ord. You had to be there, for jeg har ikke filma det.  Dette har ihvertfall pågått en stund nå. Den indre kampen mellom følelser og fornuft. Så, i dag.. Vi har fått nytt utstyr i posten. Grime og kortere bånd for å ferdes i folksomme miljøer. Grime fordi jeg liker være på den sikrere siden. Han begynner bli stor og tung og sterk. Den ene gangen han DRO i båndet for å hilse på storebror er ikke noe jeg ønsker reprise på. Han kan tydeligvis være virkelig sterk om han plutselig finner ut at han ikke vil høre på meg, så grime er en potensielt nødvendig sikkerhet. Det, og så har vi kjøpt kjettingbånd, fordi jeg liker tyngden. Hunden kjenner også at båndet er der. Det er bedre kontakt. Dessverre, som vanlig ved netthandel, har vi fått noe annet enn jeg trodde jeg bestilte. 50 cm var ikke lengden på kjettingen, men total lengde. Det der trenger tilvenning. Heldigvis har vi også fått oss et strikkbånd med såkalt trafikkhåndtak, som jeg tenkte det kunne være greit å koke frosken sakte med for å unngå at likheten med visse grupper i Pride-paraden blir for påfallende. Det holder liksom å kle seg i lakk og lær i offentligheten, vi trenger ikke lage et SM show også, mener jeg. Det er hva som trolig vil skje om vi legger ut på tur blant folk med det veldig, veldig korte kjettingbåndet der uten noen tilvenning, så her må trenes, det var planen for dagen.  For å senke potensielt stress før vi gikk avgårde i nabolaget, så skulle vi leke litt. Få på litt gode biokjemikalier. Erstatte kortisol med endorfiner. Når matmor er utstyrt med vom og tørrfisk på lomma er det nødvendig å leke før vi går avgårde, for å få ned forventningsstress. Biokjemien i dette ble forklart meg, men jeg er ikke stø nok på detaljene til å gjenfortelle korrekt. I grove trekk flommes han umiddelbart av dopamin fra forventning om belønning, så utløser det raskt en masse adrenalin og kortisol når forventningene ikke innfris fort nok (for ham). Han blir agitert og opplever en slags smerter, og mat som belønning får ikke dette stresset ned igjen. Lek derimot gjør. Fikk teorien forklart, sett det fungere i praksis. Å leke på tur fungerer fint på vanlig turbånd, men jeg vil ikke tilvenne ham at det går an å leke på så kort bånd. Ulike båndlengder har ulike regelverk for adferd. Derfor må vi leke før vi legger ut på en potensielt stressende treningstur med SM-lenke, mat i lommene og KRAV for å få den.  KRAV et noe Eddie har problemer med å forholde seg til. Han kunne vært kryssordløsningen på nøkkelordet assertive. Meningers mot og egen vilje. Tar det å bli stilt KRAV til som en trussel. Frosken må kokes sakte, ellers går den i maktkamp. Det fikk jeg bekreftet på den harde måten i dag ved å stille et urimelig krav for å starte leken: Jeg ba ham om utgangstilling.  Istedenfor fikk hele nabolaget konsert med Dickhead and The Pønk Råkk Assertiveness.  Til å begynne med ble jeg irritert. Han var så TEIT. Noe så ufattelig simpelt som å bare sette seg i utgangstilling for å få det han så inderlig intenst ville ha. Han hadde SÅ lyst på både leken og maten, men istedenfor å kjapt, enkelt og greit sette seg i utgangstilling som han VISSTE ville gi uttelling, så valgte han å kjefte meg huden full for å ha the audacity til å ikke bare gi ham hva han ville ha.  Jeg fikk omsider noe som liknet utgangstilling og han fikk umiddelbart leken sin kastet. Fløy avgårde som om han hadde sluppet fri fra Guantanamo. Gjorde meg klar til å belønne ham for levering, fordi middagen var en time på overtid. Favorittmaten. Han er vill etter Vom. Villig til å utstå både kloklipp og frisering i ansiktet så lenge det står Vom på hylla. Han har vanligvis INGEN selvrespekt når det lukter Vom i premie. Vanligvis.  Han slapp favorittleken et par meter fra levering. "Ta med!" responderte jeg, og så var ******* løs igjen. Ikke snakk om. Sikker på det tok mange minutter med utskjelling. Han synes jeg er en herskesyk HURPE med et sykt "behov" for å dominere. HVORFOR skulle han levere meg den leken for å få maten jeg hadde i hånden? "Herskesyke hurpe! Det der handler bare om å ydmyke meg! Ser jeg ut som undersåtten din? Den leken er MIN og den maten er også MIN! Vil du ha leken i hånden kan du plukke den opp selv!" Jeg endte med å plukke den opp selv. Han ble stille noen øyeblikk. Innså at han hadde tapt. Jeg hadde nå både leken og maten og han hadde bare stoltheten. Det gikk ikke mange sekunder før nederlaget ble erstattet med forventning om kast. - Link! Unge Eddies verden raste sammen igjen. Usikker på HVA som er problemet hans, for han går SÅ fint i utgangstilling for kjipe tørrforkuler, bare de er i hånden som lure. Han HAR gått FINT i utgangstilling med Vom på hylla og i vinduskarmen også. Hvorfor ikke nå? Hva er problemet? Svaret er et intenst autonomitetsbehov. Han ga så TEΙΤΕ liksom-nesten kreative alternativer til en faktisk utgangstilling, etter å ha gitt ham flere invitasjoner til å plassere seg riktig valgte jeg å gripe halsbåndet for å veilede ham ordentlig på plass - for å kunne rose og belønne. Verste overgrepet jeg kunne begått mot ham. Han strittet imot, og jeg ville ikke gi meg, så det utviklet seg til en brytekamp jeg til slutt vant ved hans surrender. Var han et menneske ville han HYLGRÅTT. Hikstet og hulket i bunnløs sorg over dette sjokkerende sviket. Var jeg ikke hans beste venn? Hva slags venn og partner GJØR noe sånt? Jeg kunne jo ikke gi meg, for jeg hadde faktisk lagt på et krav, og han trenger VITE at et krav er et KRAV og når det innfris, så blir det ALDRI problemer og ALLTID godt humør og belønning. Å la en nær pubertal riesenschnauzer få lov til å kjempe seg fri fra et (i utgangspunktet bare veiledende) grep i halsbåndet var 100% uaktuelt, samme hvor såret og sjokkert han var. Det ble til slutt en utgangstilling. Leken fikk jeg også levert i hånden, men ikke uten en psych kamp om hvem som bestemmer over ressursene. Ede er IKKE fornøyd med å måtte jobbe for mat og lek.  Tur ble det ikke, men en god latter ble det, fordi Ede er absurd sta. Håper jeg ser samme humoren i det når han begynner skape seg pga endret båndlengde. Fra 2-1 meter i første omgang, med bare korte partier på "trafikkhåndtak". Grime har vi prøvd på. Den sitter det litt lenger inne å gå hjemmefra med ennå. 
    • Hvis det funker med 50/50 kan du jo da bare fortsette med det. For helgeturer går det jo fint å ta med i kjølebag, det gjør ikke noe om det tiner så lenge det blir spist innen en dag eller to. Men ville prøvd forsiktig med et annet tørrfôr som er beregnet for valp.
    • Av praktiske årsaker, skal ha med hunden på flere reiser uten fryser. Tenker å gi blanding av vom og tørrfor på sikt.  I tillegg liker jeg å bruke deler av måltidene til trening på tur, noe som er vanskelig med råfor...  
    • Tispen min er 10 måneder nå.  Meget omgjengelig familiehund. Mjuk pels og gemytt 🤣. Lettlært. Nydelig vakker. Perfekt størrelse.  Vi driver med blodspor og lydighet.  Grua meg mest til pelsstell når jeg vurderte rasen, ja snø i pelsen er irriterende, men jeg må lære meg å huske å bruke riktig tøy 🙈 Koser meg overraskende med å klippe og stelle pelsen.  Jeg har dessverre vært ekstremt uheldig med sykdom på henne, men slik jeg har forstått det er dette en sunn rase med få plager.   
    • Blir spennende å følge med videre!   
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...