Gå til innhold
Hundesonen.no

Tråden om hest..


Mud
 Share

Recommended Posts

Just now, Perfect Image said:

Fikk journalen hans idag, og dødsårsak og diagnosen frem til død var polynevropati. Vi var optimister til han falt om boksen sin på fredagsmorgen. Blir enda helt kvalm av dette, har virkelig ikke gått opp for meg at han har død.

:cry::hug: 

 

Lenke til kommentar
Del på andre sider

  • Svar 360
  • Created
  • Siste svar

Top Posters In This Topic

Top Posters In This Topic

Popular Posts

Noen av hestene våre, to PRE, og to PRE krysninger. Har også to sportsponnier som jeg ikke fant bilde av i farten 

Fant et par bilder av ponniene også  

I mndskiftet juni/juli henta vi hjem en fantastisk herlig fyr: Pondus. Han er en fjording/kaldblodsmix på 13 år som skal tusler her sammen med lusa, bære litt på meg og ellers bare være en fin flott f

Posted Images

23 minutter siden, MonicaT skrev:

Utrolig trist :hug:

Jeg kjører forbi noen hester som går ute og har kun et skur. Nå som det er -20 ute, er det greit at de ikke har dekken eller noe?
Synes bare så synd på de når jeg kjørte forbi. Er 4-5 hester og tror en hadde dekken. De andre står uten.

Mulig det hadde vært enda mer synd på dem med dekken på... :P Dette med dekken finner du like mange for som imot. Mine setter skikkelig vinterpels og fryser ikke i -20, mens ved sur 0 grader der det er noe mellom regn og snø, samt litt vind blir skikkelig isende kaldt- da må de ha på dekken enten de (vel, nå er det bare han da...) vil eller ei. Ser veldig ann hesten og type hest, min forrige varmblods måtte ha dekken hele året og gjerne flere lag om vinteren med typ ullteppe innerst, ordentlig godt vinterdekken ytterst. 

Det at de "bare" har et skur er mer enn bra nok, for mange paddocker har ikke det engang. Dette ER faktisk hester, og det viktigste er at de har tilgang på vann (isvann er ikke bra!), og ikke blir svette og våte innenifra. 

Endret av Perfect Image
  • Like 2
Lenke til kommentar
Del på andre sider

31 minutter siden, Perfect Image skrev:

Mulig det hadde vært enda mer synd på dem med dekken på... :P Dette med dekken finner du like mange for som imot. Mine setter skikkelig vinterpels og fryser ikke i -20, mens ved sur 0 grader der det er noe mellom regn og snø, samt litt vind blir skikkelig isende kaldt- da må de ha på dekken enten de (vel, nå er det bare han da...) vil eller ei. Ser veldig ann hesten og type hest, min forrige varmblods måtte ha dekken hele året og gjerne flere lag om vinteren med typ ullteppe innerst, ordentlig godt vinterdekken ytterst. 

Det at de "bare" har et skur er mer enn bra nok, for mange paddocker har ikke det engang. Dette ER faktisk hester, og det viktigste er at de har tilgang på vann (isvann er ikke bra!), og ikke blir svette og våte innenifra. 

Takk for godt svar. Det var betryggende å høre. Jeg regnet jo med at de hadde det bra, men greit å høre med andre likevel.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Guest Mira2.0

Min lusitano trives uansett vær som eneste uten dekken på stallen. Minus 20 er ikke noe problem :) pent vårvær med sol og tykke dekken er langt verre, hester sliter mer med overskuddsvarme enn i kaldt vær. 

Lenke til kommentar
Del på andre sider

On 2/25/2018 at 3:50 PM, Perfect Image said:

Fikk journalen hans idag, og dødsårsak og diagnosen frem til død var polynevropati. Vi var optimister til han falt om boksen sin på fredagsmorgen. Blir enda helt kvalm av dette, har virkelig ikke gått opp for meg at han har død.

Mange klemmer sendes herfra :( 

Den sykdomen har jeg  skjønt at stort sett forekommer i Norge med noen unntak i Sverige og et par tilfeller i Finland. Stemmer dette? Hva kommer denne sykdommen av? Det er vel det man ikke helt vet... Hva med foret for eks? Det kan i så fall virke som at noen tåler foret bedre enn andre da, om det er foret. Nei bare tankespinn, jeg aner ikke. 

Uansett, dette var utrolig leit!

12 hours ago, Perfect Image said:

Mulig det hadde vært enda mer synd på dem med dekken på... :P Dette med dekken finner du like mange for som imot. Mine setter skikkelig vinterpels og fryser ikke i -20, mens ved sur 0 grader der det er noe mellom regn og snø, samt litt vind blir skikkelig isende kaldt- da må de ha på dekken enten de (vel, nå er det bare han da...) vil eller ei. Ser veldig ann hesten og type hest, min forrige varmblods måtte ha dekken hele året og gjerne flere lag om vinteren med typ ullteppe innerst, ordentlig godt vinterdekken ytterst. 

Det at de "bare" har et skur er mer enn bra nok, for mange paddocker har ikke det engang. Dette ER faktisk hester, og det viktigste er at de har tilgang på vann (isvann er ikke bra!), og ikke blir svette og våte innenifra. 

Her brukes det fint lite med dekken. Eneste av alle de quarterne jeg har sett (det begynner å bli store mengder da stort sett de fleste har en eller flere hester, bare vår ranch har 50 i snitt utenom mine og mannens) er det de som blir brukt i show. Ellers går alle uten dekken hele året, selv om det kan bli like kaldt som i Norge. Ikke like lenge av gangen vel og merke, men det hender man har istapper til hester. Men de setter veldig god vinterpels. Det regner ikke mye her, men gjør det det, ja da blir de våte. Rett og slett :P 
Det er forskjell på hesten og typen som du sier, noen tåler nok litt mer enn andre. Og et skur er jo helt kurrant det. Da har de ly og tak over hodet om de vil. De som har tilgang til å kunne gå inn på låve her, velger stort sett å gå ute uansett vær. Rart med det, men de går omtrent aldri inn der hvis det ikke er foringstider. En gang kom naboens hester galloperende rett inn på låven, og da hadde vi tornadovarsel over oss. Så hestene visste det bare var å komme seg unna :P Men med en gang vi fikk beskjed om at varselet var avlyst, så var hestene ute igjen.
Det er nok mye med hva de er vant med også, i tillegg til rase og individet. Her i ville vesten er alle født ute, lever ute og dør ute. De aller fleste ihvertfall. Og de søker ikke ly særlig ofte. Ganske hardføre og blir brukt ganske hardt til tider. Jeg må  si jeg er positivt overrasket over hvor ekstemt lite sykdom og skade det er også . Men det er jo bare bra.
De ER faktsik hester ja, de er jo ment for å leve ute. Enig med du :) 

Endret av LXT
Lenke til kommentar
Del på andre sider

20 minutter siden, Kelpiemind skrev:

Mange klemmer sendes herfra :( 

Den sykdomen har jeg  skjønt at stort sett forekommer i Norge med noen unntak i Sverige og et par tilfeller i Finland. Stemmer dette? Hva kommer denne sykdommen av? Det er vel det man ikke helt vet... Hva med foret for eks? Det kan i så fall virke som at noen tåler foret bedre enn andre da, om det er foret. Nei bare tankespinn, jeg aner ikke. 
 

Det er ei som har skrevet doktoravhandling om dette, og det blir forsket på men de er ikke kommet noe videre. Det man tror er at det er forrelatert, men masse masse prøver og forsøk er gjort uten videre resultat. Hester som får fra rundball har noe økt forekomst, men høster som blir foret med tørt høy samt har gått på beite har også fått dette. Det er funnet ørsmå nerveforandringer på hestene ved obduksjon, men utifra hva jeg forstod er det virkelig ørsmå forandringer. Det er et mysteriet. Hester fra både type "millionstaller med lysekrone i taket" og "hjemmesnekret småbrukstaller" rammes like mye/hardt, samme med hester i utegang og hester mye/lite ute. Det er ingen forskjell der. Samme når det kommer til rase og størrelse. Som sagt, enda et mysteriet. Man tror stress kan være en utløsende årsak, og per dags dato finnes det ingen ting annet å gjøre enn totalt ro, bandasjere så den ikke koder over og ikke noe stress. Forferdelig å faktisk ikke vite..

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

3 minutter siden, Perfect Image skrev:

Det er ei som har skrevet doktoravhandling om dette, og det blir forsket på men de er ikke kommet noe videre. Det man tror er at det er forrelatert, men masse masse prøver og forsøk er gjort uten videre resultat. Hester som får fra rundball har noe økt forekomst, men høster som blir foret med tørt høy samt har gått på beite har også fått dette. Det er funnet ørsmå nerveforandringer på hestene ved obduksjon, men utifra hva jeg forstod er det virkelig ørsmå forandringer. Det er et mysteriet. Hester fra både type "millionstaller med lysekrone i taket" og "hjemmesnekret småbrukstaller" rammes like mye/hardt, samme med hester i utegang og hester mye/lite ute. Det er ingen forskjell der. Samme når det kommer til rase og størrelse. Som sagt, enda et mysteriet. Man tror stress kan være en utløsende årsak, og per dags dato finnes det ingen ting annet å gjøre enn totalt ro, bandasjere så den ikke koder over og ikke noe stress. Forferdelig å faktisk ikke vite..

Ridesenteret her ble rammet av flere tilfeller på en gang. Noen måtte avlives straks, andre har greid seg med lang rehabilitering. Da Lisle (kaldblodsen vi hentet hos raksha) ble syk, tenkte hverken jeg eller vet. på dette, for det gikk så fort. I ettertid har jeg blitt fortalt at symtomene var veldig typiske. Men det rare i så fall, var jo at de to andre her spiste av samme ball, og forble helt friske...

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Akkurat nå, Pringlen skrev:

Ridesenteret her ble rammet av flere tilfeller på en gang. Noen måtte avlives straks, andre har greid seg med lang rehabilitering. Da Lisle (kaldblodsen vi hentet hos raksha) ble syk, tenkte hverken jeg eller vet. på dette, for det gikk så fort. I ettertid har jeg blitt fortalt at symtomene var veldig typiske. Men det rare i så fall, var jo at de to andre her spiste av samme ball, og forble helt friske...

Ja ikke sant. Stallen her ble rammet i 2014. Av 11 hester døde 8. Noen måtte der også avlives raskt, noen etter flere uker, og de siste klarte seg men en fungerte aldri som normalt og de andre er ppd bra igjen.

Men som med din, frem til Will seglet om så spiste han (som bare det, lurven satt mat over alt :P ) , drakk som normalt, ingen forhøyet puls, ingen feber. Litt svakere på ene siden enn andre men også vanlig innenfor sykdommen. Det er noe dritt for man vet jo virkelig ikke hva man kan gjøre for å forhindre.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Akkurat nå, Perfect Image skrev:

Ja ikke sant. Stallen her ble rammet i 2014. Av 11 hester døde 8. Noen måtte der også avlives raskt, noen etter flere uker, og de siste klarte seg men en fungerte aldri som normalt og de andre er ppd bra igjen.

Men som med din, frem til Will seglet om så spiste han (som bare det, lurven satt mat over alt :P ) , drakk som normalt, ingen forhøyet puls, ingen feber. Litt svakere på ene siden enn andre men også vanlig innenfor sykdommen. Det er noe dritt for man vet jo virkelig ikke hva man kan gjøre for å forhindre.

Nei, jo mer jeg hører om dette, jo sikrere blir jeg på at det var diagnosen på Lisle. Egentlig kjempeskummelt. For som du sier: da er det jo ingenting å gjøre for å forhindre. Og det rammer jo helt tilfeldig :( 

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Kan det være at noen hester har et type gen eller annet (her vet jeg ikke hva jeg snakker om) som gjør at de ikke tåler visse ting i noen typer grovfor? Mens andre ikke blir syke fordi de enten bare er bærere eller rett og slett bare tåler det?
Det er egentlig et retorisk spørsmål, vet jo at dere ikke vet. Så utrolig frustrerende når man ikke vet hva som forårsaker det og dermed ikke klarer å forhindre det. Det hadde vært interessant  å lese doktoravhandlingen hennes.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Så utrolig trist med lille W! :(

Har vondt av ungene som mistet ponnien sin og, hvordan går det med de?

***

Er noen islandshester her jeg syntes synd på og. De går ute hele dagen (natta vet jeg ikke), men paddocken er så liten og har ikke noe ly. Ikke har de mat / tidsfordriv heller så de står rett og slett bare å henger. 

På utgangen vår var flokken i bevegelse mellom høystasjoner, vann og skogen de kunne gå inn i, samt skurene. 

Hadde en fullblods og etter det første året ute satte han skikkelig god pels. Brukte dekken mest ved fuktighet.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Lady trengte dekken om vinter fra vi flytta opp hit, på Rena var det lunere så da var det litt mer dekken pga nedbør/fukt.  Men her ble hun stiv og sur uten dekken om vintern, tålte rett og slett ikke vinden og kulda så godt lenger. Lusa tar jeg kun dekken på om det slutter vannrett. Dølen har heller ikke trengt dekken her, men Lindy gikk med dekken hele vintern jeg hadde henne. Isisen som stod her burde hatt ordentlig dekken for å bruke mindre energi på å holde varmen, men eiern var ikke interessert i å bruke penger på det. 

Mine har et halvt gammelt kufjøs å gå inn i, er ikke varme der, men er en døråpning og resten vegger og tak, så de har godt med ly der. 

Lenke til kommentar
Del på andre sider

  • 2 weeks later...

Utdanningen til den store kjekke går veldig fint! Han er så kald i hodet, tar ting så bra og er så stabil. Gøy å høre. Savner han veldig, selv om vi reiser på besøk blir det ikke helt det samme :P

 

28907648_10156066318080256_1646257063_n.jpg?oh=86e42f7dc3de389834077511de9dab74&oe=5AAE8D8A

 

 

Han trives godt der han står nå, og det er gøy.


Ellers så kommer det ei ny frøken nå til påsken, fra trøndelag. Lille Linnea kommer til gårds da, og ungene gleder seg veldig. En blandingsponni på ca 122cm høy :) Innridd og innkjørt, snill med alt og alle. Står akkurat nå på stallen til en bekjent av faren min, og blir brukt av barna der og alt som er sagt holder ord, noe som er kjempefint! Gleder meg såå til å bli kjent med henne.

28907597_10156066318085256_2080393912_n.jpg?_nc_cat=0&oh=0b6911b2d8689e5d4bb937337a89d31b&oe=5AADC605
 

Og går ting som de skal ser vi etter en nordlandshest/liten dølahest til, men tar det med ro til den biten da det virkelig må være helt rette hest da det skal brukes med grønn omsorg på gården.

  • Like 3
Lenke til kommentar
Del på andre sider

  • 5 weeks later...

Drar opp tråden her igjen jeg...

Da blir det hest på meg igjen etter noen år uten egen. Har ridd og kjørt alle andres hester, mangler ikke på tilbudene. Men det blir virkelig ikke det samme som å ha egen. 

Litt spontant, men når en kommer over hesten med store bokstaver er jeg ikke i tvil.

Den blir stående hjemme, usikker på om jeg setter den på stallen eller en av utegangen.

Dommen kommer om noen timer ????

  • Like 5
Lenke til kommentar
Del på andre sider

13 timer siden, Polfarer skrev:

Drar opp tråden her igjen jeg...

Da blir det hest på meg igjen etter noen år uten egen. Har ridd og kjørt alle andres hester, mangler ikke på tilbudene. Men det blir virkelig ikke det samme som å ha egen. 

Litt spontant, men når en kommer over hesten med store bokstaver er jeg ikke i tvil.

Den blir stående hjemme, usikker på om jeg setter den på stallen eller en av utegangen.

Dommen kommer om noen timer ????

Gratulerer! Og spennende :) Mer info?

  • Thanks 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

6 timer siden, tutle skrev:

Gratulerer! Og spennende :) Mer info?

Blandingsvallak f.2013, en skikkelig hyggelig veloppdratt fyr med vett mellom øra. Fortsatt ung og noe uerfaren, men vært med på mye og har alle de kvalitetene jeg er ute etter.

Nesten litt imponert over hvor taktfast og jevn han er i bevegelsene. Jeg har ridd min andel unghester og han her skal det mye til for å slå. Ingen stor flashy hest, men en god potet ?

 

20180413_144243.jpg

  • Like 5
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Ææh dere? Hvor mye krever et føll? Fått tilbud om en shettis og hun kommer med føll ved fot og eventuelt bedekket. Føllet skal i såfall gå med henne til det kan avvennes, men hvor mye krever det av oss? Håndteringstrening ja, men hvor mye? Snakker vi 10 min eller 3 timer daglig liksom? Skjønner at det må vendes til håndtering, hovstell og leiing. Og trafikk? 

Lenke til kommentar
Del på andre sider

58 minutter siden, Raksha skrev:

Ææh dere? Hvor mye krever et føll? Fått tilbud om en shettis og hun kommer med føll ved fot og eventuelt bedekket. Føllet skal i såfall gå med henne til det kan avvennes, men hvor mye krever det av oss? Håndteringstrening ja, men hvor mye? Snakker vi 10 min eller 3 timer daglig liksom? Skjønner at det må vendes til håndtering, hovstell og leiing. Og trafikk? 

Ikke mye :D  Si ja!  :D  

Lenke til kommentar
Del på andre sider

1 time siden, Raksha skrev:

Ææh dere? Hvor mye krever et føll? Fått tilbud om en shettis og hun kommer med føll ved fot og eventuelt bedekket. Føllet skal i såfall gå med henne til det kan avvennes, men hvor mye krever det av oss? Håndteringstrening ja, men hvor mye? Snakker vi 10 min eller 3 timer daglig liksom? Skjønner at det må vendes til håndtering, hovstell og leiing. Og trafikk? 

Føll er nesten bare kos :wub:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Just now, Polfarer said:

Føll er nesten bare kos :wub:

Var det oppdretter og sa, hun forventet kun at det fikk kos og hovstell, ikke leietemming eller noe.  Så jeg ér i grunnen overbevist. Må gå bra med følling og sånt da. 

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Ittno prolem Rak! :D 
 

Jeg driver fortsatt med ponnitrollet, vi rir mest på tur nå. Det går. eh. la oss bare si at det er interessant. 
Hun har en låsning tror vi, så nå skal hun sjekkes. Hun er nemmlig pinnstiv på ene hånda, men stabil, myk og fin på andre hånda. 

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Guest Mira2.0
6 timer siden, Raksha skrev:

Ææh dere? Hvor mye krever et føll? Fått tilbud om en shettis og hun kommer med føll ved fot og eventuelt bedekket. Føllet skal i såfall gå med henne til det kan avvennes, men hvor mye krever det av oss? Håndteringstrening ja, men hvor mye? Snakker vi 10 min eller 3 timer daglig liksom? Skjønner at det må vendes til håndtering, hovstell og leiing. Og trafikk? 

Jeg hadde varmblods hingsteføll for tre år siden. Håndtere som voksen hest er tingen, altså leie, binde opp og visitere. Behøver ikke hver dag, heller ikke mange minuttene av gangen. 

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

 Share

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive



  • Nye innlegg

    • Eddie har lagt inn søknad om å få de nusselige spanielørene erstattet med pønkråkk hanekam. I en alder av bare 6,5 mnd setter han seg heldigvis fortsatt ned som en jente når han tisser - og når han markerer, som han gjorde for første gang i dag. Det er stille før pubertetsstormen, men små vindkast kommer de mørke tordenskyene i forveien, og forsurer den prepubertale idyllen iblant.  I dag skulle jeg ha filma. Ikke første gangen en potensiell YouTube-million gikk i vasken. En av mitt livs store regrets er å ikke ha filma første gangen jeg ga chihuahuaen en hel roastbeefskive. Jeg kunne vært millionær, men har åpenbart ikke næringsvett. Glemte å filme i dag også. Ord er fattige, men kamera og power-PC til å redigere videoer på koster, så ord får klare seg. Unge Edeward har slitt en stund, med en indre kamp mellom nature og nurture. Fornuft og følelser. Det instinktive ressursforsvaret hans er så sterkt at han har store vansker med å få gjennomført sin egen vilje. På den ene siden vil han gjerne ha meg til å kaste lekene hans, fordi å jage etter dem er det aller, aller morsomste han vet, men han har ikke lyst til å gi dem fra seg. De er verdisaker for han. Han vet kognitivt at det er nødvendig å hande meg gjenstander for å få dem kastet, og han ELSKER å få dem kastet. Leker er ikke morsomme når de ligger i ro. Da er de bare potensiell moro. Litt som penger i banken. Det er selvsagt mer gøy å bruke penger enn å bare ha dem, men det føles godt å ha dem, og en er redd for å miste dem ved å bruke dem. På samme måte som jeg gjerne vil reise og shoppe og drikke frappuccino og spise ute, så vil han helst ha de lekene flyvende gjennom lufta og sprettende bortover bakken. Han ber meg kaste dem. Han maser om å få dem kastet. Lyser opp i euforisk livsglede når han ser at jeg er i ferd med å kaste. INGEN tvil om hva som er høydepunktene i livet hans, men han har en slags malplassert økonomisk sans, hvor han vokter lekene som om de kan forsvinne dersom han bruker dem. Ressursforsvaret hans er så sterkt at det er et handikap for ham. Den absurde kampen han kjemper hver gang han vil ha lekene kastet, men ikke har lyst til å gi dem fra seg. Kan ikke beskrives med ord. You had to be there, for jeg har ikke filma det.  Dette har ihvertfall pågått en stund nå. Den indre kampen mellom følelser og fornuft. Så, i dag.. Vi har fått nytt utstyr i posten. Grime og kortere bånd for å ferdes i folksomme miljøer. Grime fordi jeg liker være på den sikrere siden. Han begynner bli stor og tung og sterk. Den ene gangen han DRO i båndet for å hilse på storebror er ikke noe jeg ønsker reprise på. Han kan tydeligvis være virkelig sterk om han plutselig finner ut at han ikke vil høre på meg, så grime er en potensielt nødvendig sikkerhet. Det, og så har vi kjøpt kjettingbånd, fordi jeg liker tyngden. Hunden kjenner også at båndet er der. Det er bedre kontakt. Dessverre, som vanlig ved netthandel, har vi fått noe annet enn jeg trodde jeg bestilte. 50 cm var ikke lengden på kjettingen, men total lengde. Det der trenger tilvenning. Heldigvis har vi også fått oss et strikkbånd med såkalt trafikkhåndtak, som jeg tenkte det kunne være greit å koke frosken sakte med for å unngå at likheten med visse grupper i Pride-paraden blir for påfallende. Det holder liksom å kle seg i lakk og lær i offentligheten, vi trenger ikke lage et SM show også, mener jeg. Det er hva som trolig vil skje om vi legger ut på tur blant folk med det veldig, veldig korte kjettingbåndet der uten noen tilvenning, så her må trenes, det var planen for dagen.  For å senke potensielt stress før vi gikk avgårde i nabolaget, så skulle vi leke litt. Få på litt gode biokjemikalier. Erstatte kortisol med endorfiner. Når matmor er utstyrt med vom og tørrfisk på lomma er det nødvendig å leke før vi går avgårde, for å få ned forventningsstress. Biokjemien i dette ble forklart meg, men jeg er ikke stø nok på detaljene til å gjenfortelle korrekt. I grove trekk flommes han umiddelbart av dopamin fra forventning om belønning, så utløser det raskt en masse adrenalin og kortisol når forventningene ikke innfris fort nok (for ham). Han blir agitert og opplever en slags smerter, og mat som belønning får ikke dette stresset ned igjen. Lek derimot gjør. Fikk teorien forklart, sett det fungere i praksis. Å leke på tur fungerer fint på vanlig turbånd, men jeg vil ikke tilvenne ham at det går an å leke på så kort bånd. Ulike båndlengder har ulike regelverk for adferd. Derfor må vi leke før vi legger ut på en potensielt stressende treningstur med SM-lenke, mat i lommene og KRAV for å få den.  KRAV et noe Eddie har problemer med å forholde seg til. Han kunne vært kryssordløsningen på nøkkelordet assertive. Meningers mot og egen vilje. Tar det å bli stilt KRAV til som en trussel. Frosken må kokes sakte, ellers går den i maktkamp. Det fikk jeg bekreftet på den harde måten i dag ved å stille et urimelig krav for å starte leken: Jeg ba ham om utgangstilling.  Istedenfor fikk hele nabolaget konsert med Dickhead and The Pønk Råkk Assertiveness.  Til å begynne med ble jeg irritert. Han var så TEIT. Noe så ufattelig simpelt som å bare sette seg i utgangstilling for å få det han så inderlig intenst ville ha. Han hadde SÅ lyst på både leken og maten, men istedenfor å kjapt, enkelt og greit sette seg i utgangstilling som han VISSTE ville gi uttelling, så valgte han å kjefte meg huden full for å ha the audacity til å ikke bare gi ham hva han ville ha.  Jeg fikk omsider noe som liknet utgangstilling og han fikk umiddelbart leken sin kastet. Fløy avgårde som om han hadde sluppet fri fra Guantanamo. Gjorde meg klar til å belønne ham for levering, fordi middagen var en time på overtid. Favorittmaten. Han er vill etter Vom. Villig til å utstå både kloklipp og frisering i ansiktet så lenge det står Vom på hylla. Han har vanligvis INGEN selvrespekt når det lukter Vom i premie. Vanligvis.  Han slapp favorittleken et par meter fra levering. "Ta med!" responderte jeg, og så var ******* løs igjen. Ikke snakk om. Sikker på det tok mange minutter med utskjelling. Han synes jeg er en herskesyk HURPE med et sykt "behov" for å dominere. HVORFOR skulle han levere meg den leken for å få maten jeg hadde i hånden? "Herskesyke hurpe! Det der handler bare om å ydmyke meg! Ser jeg ut som undersåtten din? Den leken er MIN og den maten er også MIN! Vil du ha leken i hånden kan du plukke den opp selv!" Jeg endte med å plukke den opp selv. Han ble stille noen øyeblikk. Innså at han hadde tapt. Jeg hadde nå både leken og maten og han hadde bare stoltheten. Det gikk ikke mange sekunder før nederlaget ble erstattet med forventning om kast. - Link! Unge Eddies verden raste sammen igjen. Usikker på HVA som er problemet hans, for han går SÅ fint i utgangstilling for kjipe tørrforkuler, bare de er i hånden som lure. Han HAR gått FINT i utgangstilling med Vom på hylla og i vinduskarmen også. Hvorfor ikke nå? Hva er problemet? Svaret er et intenst autonomitetsbehov. Han ga så TEΙΤΕ liksom-nesten kreative alternativer til en faktisk utgangstilling, etter å ha gitt ham flere invitasjoner til å plassere seg riktig valgte jeg å gripe halsbåndet for å veilede ham ordentlig på plass - for å kunne rose og belønne. Verste overgrepet jeg kunne begått mot ham. Han strittet imot, og jeg ville ikke gi meg, så det utviklet seg til en brytekamp jeg til slutt vant ved hans surrender. Var han et menneske ville han HYLGRÅTT. Hikstet og hulket i bunnløs sorg over dette sjokkerende sviket. Var jeg ikke hans beste venn? Hva slags venn og partner GJØR noe sånt? Jeg kunne jo ikke gi meg, for jeg hadde faktisk lagt på et krav, og han trenger VITE at et krav er et KRAV og når det innfris, så blir det ALDRI problemer og ALLTID godt humør og belønning. Å la en nær pubertal riesenschnauzer få lov til å kjempe seg fri fra et (i utgangspunktet bare veiledende) grep i halsbåndet var 100% uaktuelt, samme hvor såret og sjokkert han var. Det ble til slutt en utgangstilling. Leken fikk jeg også levert i hånden, men ikke uten en psych kamp om hvem som bestemmer over ressursene. Ede er IKKE fornøyd med å måtte jobbe for mat og lek.  Tur ble det ikke, men en god latter ble det, fordi Ede er absurd sta. Håper jeg ser samme humoren i det når han begynner skape seg pga endret båndlengde. Fra 2-1 meter i første omgang, med bare korte partier på "trafikkhåndtak". Grime har vi prøvd på. Den sitter det litt lenger inne å gå hjemmefra med ennå. 
    • Hvis det funker med 50/50 kan du jo da bare fortsette med det. For helgeturer går det jo fint å ta med i kjølebag, det gjør ikke noe om det tiner så lenge det blir spist innen en dag eller to. Men ville prøvd forsiktig med et annet tørrfôr som er beregnet for valp.
    • Av praktiske årsaker, skal ha med hunden på flere reiser uten fryser. Tenker å gi blanding av vom og tørrfor på sikt.  I tillegg liker jeg å bruke deler av måltidene til trening på tur, noe som er vanskelig med råfor...  
    • Tispen min er 10 måneder nå.  Meget omgjengelig familiehund. Mjuk pels og gemytt 🤣. Lettlært. Nydelig vakker. Perfekt størrelse.  Vi driver med blodspor og lydighet.  Grua meg mest til pelsstell når jeg vurderte rasen, ja snø i pelsen er irriterende, men jeg må lære meg å huske å bruke riktig tøy 🙈 Koser meg overraskende med å klippe og stelle pelsen.  Jeg har dessverre vært ekstremt uheldig med sykdom på henne, men slik jeg har forstått det er dette en sunn rase med få plager.   
    • Blir spennende å følge med videre!   
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...