Gå til innhold
Hundesonen.no

Recommended Posts

Skrevet

Evnen til å se det positive i ting, folk som prøver å gjøre noe med ting heller å stå å se på og kritisere der de gjerne ikke løfter en finger selv...

Folk som stiller opp, gjør en innsats og ikke gir opp. Og som kan være hyggelig og positiv selv om ikke alt går deres vei.

  • Like 5
Skrevet

Humor og selvironi er definitivt på 'Topp 10' lista her også! :) Ærlighet ( falske komplimenter og smiger er no,no, BIG TIME! ) At man er trygg på seg selv og står opp for egne meninger, selv om man der og da er alene om dem. Evnen og viljen til å diskutere alt mellom himmel og jord, uten å bli flau eller 'butthurt'. At man kan holde kjeft om ting man har blitt fortalt i fortrolighet.. Bare for p nevne noen egenskaper. 

  • Like 1
Skrevet

Folk med sans for humor og som tåler en spøk, er folk jeg liker å omgås med... Det er viktig at folk jeg omgås med ofte, tåler en spøk, da jeg bruker mye ironi i hverdagen. At folk er snille, empatiske, omsorgsfulle og liker dyr omtrent like mye som meg, er også viktig for meg :)

  • Like 1
Skrevet

Empati og humor er veldig viktig for meg. Omsorg, evnen til å kommunisere, respektfull og må  respektere dyr (og mennesker).

Folk som hele tiden må gjøre noe, og alltid har fryktelig mye energi blir jeg veldig sliten av. Så selvom disse har alle de andre gode tingene jeg liker, så blir jeg rett og slett litt sliten av folk som ikke evner å være i ro. Kan være venner, men kunne nok aldri klart å levd med noen som alltid er høy på livet.

Men når alt kommer til alt, så er det egentlig den følelse som jeg ikke kan beskrive som er den som gjør om jeg faller for en person eller ikke (uavhengig om det er en kjæreste eller venner). Det er en magefølelsen som ikke kan beskrives med ord, men liker jeg noen så har de stort sett de kvalitetene som er viktige for meg.

  • Like 1
Skrevet

Jeg liker folk som har ironi, er litt frekke, rett frem og underholdende. Kan godt være litt skarpe. Og mennesker som bare gjør, den som tar i andre enden og løfter i steden for å stå og trippe,vente og skravle mens du gjør deg ferdig :D 

  • Like 2
Skrevet
2 timer siden, yurij skrev:

 

Jeg liker folk som har ironi, er litt frekke, rett frem og underholdende. Kan godt være litt skarpe. 

 

Signeres! :ahappy:

 

34 minutter siden, Pringlen skrev:

Jaktlyst :ahappy:

Surprise! :D

  • Like 1
Skrevet

Jeg liker mennesker som har "min type humor" (dvs at man i praksis kan le av alt, ingenting er "off limits"), mennesker som får meg til å le så jeg griner, mennesker som ikke tar seg selv så innmari selvhøytidelig (jeg misliker å være sammen med folk som jeg hele tiden må "passe på" hva jeg sier med, i tilfelle de skulle bli fornærmet), mennesker som er lette å prate med (der praten kan gli enkelt i timesvis, og evt stillheter er bare normale, ikke pinlige), mennesker med en viss intellektuell kapasitet (man kan ha meningsfylte samtaler), mennesker som bryr seg om andre og om dyr (dvs ikke bare tenker på seg selv og sitt hele tiden, men evner å se utenfor sin boble).

  • Like 1
Guest Mira2.0
Skrevet

Evne til å resonnere, trekke linjer, argumentere. Jeg liker mennesker som leser og tenker, det må være mulig å snakke om mer enn forsiden i VG, eller været. Humor er også bra, men er ikke nok. Og mennesker som ikke blir skremt av stillhet, og som er trygge i seg selv. Kunne være direkte, uten å tillegge andre motiver de ikke nødvendigvis har. 

Edit: må ha en respekt for andre som er "i ryggmargen". 

Skrevet
11 minutter siden, Mira2.0 skrev:

Evne til å resonnere, trekke linjer, argumentere. Jeg liker mennesker som leser og tenker, det må være mulig å snakke om mer enn forsiden i VG, eller været. Humor er også bra, men er ikke nok. Og mennesker som ikke blir skremt av stillhet, og som er trygge i seg selv. Kunne være direkte, uten å tillegge andre motiver de ikke nødvendigvis har. 

Edit: må ha en respekt for andre som er "i ryggmargen". 

Jeg likte denne, bra skrevet :ahappy:

  • Like 1
Guest Mira2.0
Skrevet
Akkurat nå, Snoffe skrev:

Jeg likte denne, bra skrevet :ahappy:

Dessverre veldig få som er slik. :/ 

Skrevet
19 minutter siden, Mira2.0 skrev:

Evne til å resonnere, trekke linjer, argumentere. Jeg liker mennesker som leser og tenker, det må være mulig å snakke om mer enn forsiden i VG, eller været. Humor er også bra, men er ikke nok. Og mennesker som ikke blir skremt av stillhet, og som er trygge i seg selv. Kunne være direkte, uten å tillegge andre motiver de ikke nødvendigvis har. 

Edit: må ha en respekt for andre som er "i ryggmargen". 

Likte også denne . :) Akkurat det med å kunne være stille uten å plapre i vei non-stop, er en alt for lite utbredt egenskap.. Sånne som ikke kan holde skravla, får jeg lyst til å ..ehem..klemme litt luft utta.. :P

Skrevet

Jeg liker at folk er ærlige og direkte og ikke "pakker ting inn i bomull". 

Jeg verdsetter logisk tenkning og nysgjerrighet. Å kunne ha interessante samtaler eller diskusjoner, der formålet ikke er å ha rett, men å dele meninger og synspunkt, uten at det er noe negativt å endre standpunkt underveis ettersom nye opplysninger blir fremlagt. Jeg syns det er en veldig positiv egenskap om personers meninger ikke er fastlåste. 

Ikke ha problemer med stillhet, at man ikke nødvendigvis må snakke når man er i hverandres selskap. Det liker jeg.

Jeg setter også veldig pris på personer som tar opp eventuelle problemer eller misforståelser med en gang, slik at det som egentlig er bagateller ikke utvikler seg til noe mer.

I tillegg liker jeg selvsagt å være sammen med personer med tilsvarende interessefelt og humor, det tror jeg de fleste mennesker gjør - det er morsomt å ha det gøy sammen med andre :P

  • Like 1
Skrevet

Viktig med humor, ja! Noe av det viktigste faktisk (hilsen nylig ut av drepende kjedelig forhold)

Ellers: Empati med både dyr og mennesker, solidarisk menneskesyn. Integritet, ryggrad, trygg på seg selv.

Guest Klematis
Skrevet

En viss dybde og evnen til å reflektere er veldig viktig, hvis ikke så sovner jeg fort.

Og humor selvfølgelig. 

 

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Det høres utrolig slitsomt ut, og dere har prøvd det meste jeg ville anbefalt. Både cocker spaniel og puddel er jo raser som kan ha en del lyd, og ved å kombinere dem med litt ulike forutsetnigner så kan det rett og slett være genetikk, og dermed veldig lite å gjøre noe med.  Jeg går ut fra at han også er sjekket hos veterinær og at stoff- og hormonnivåer er noenlunde normale? Antar dere også har prøvd Adaptil og lignende? Er det like ille om det f.eks. står på radio i bakgrunnen? Har dere prøvd å enten redusere mengden aktivitet betraktelig over en periode, eller å endre balansen mellom mental og fysisk aktivitet annerledes? Det er ikke alltid at mer aktivisering er løsningen, for noen er det også mindre. Er han kastrert? Det er ikke noe som anebfales som en første løsning, men for meg høres det ut som dere har prøvd det meste annet av profesjonell hjelp. Hvis han ellers er trygg og velfungerende ift. sosiale situasjoner med folk og andre hunder, så ville jeg forsøkt evt. kjemisk først for å se hvordan det går.  
    • Hei. Jeg har en cockapoo gutt på 5 år som har noen «problemer» som vi sliter med. Helt siden var liten har han hatt et skikkelig stort varsler innstinkt som har blitt værre med årene. Han varsler på hver minste ting som skjer utenfor huset (av og til inne), og sliter veldig med å roe seg ned igjen. Han varsler på naboer som smeller med bildører, folk utenfor i gata som snakker, hunder som bjeffer, tuting, folk som går forbi vindu, katter i hagen, lillebror som løper inne, om vi bruker høy stemme osv osv. Det siste året har han også av og til begynt å varsle at vi åpner ytterdøra, eller at vi bare sier så lite som «hei» i en telefonsamtale fordi han tror det kommer noen. Ringeklokka og banking på vindu/dør er også veldig vanskelig, og han stopper ikke å bjeffe før han får se hvem som kommer og får hilse. Hvis vi stenger han inne på et annet rom bjeffer han enda mer og slutter ikke. Det er værst på kvelden, ofte etter vi har gått lang tur. Han klarer ikke roe seg, og ligger ofte i flere timer å bare knurrer og bjeffer på ting vi ikke hører eller ser. Dette har også gjort han har har en forferdelig av-knapp fordi han alltid ligger på vakt. Selv etter flere år med konstruktiv rotrening hver dag, skal det mye til for at han går å legger seg av seg selv på kvelden. Vi har prøvd ekstremt mange måter å trene dette vekk, uten at noe har hatt noe innvirkning. Vi har snakket med veldig mange hundetrenere, hatt besøk av adferdskonsulent og prøvd stressreduserende tilskudd i maten. Vi har prøvd alt fra desenstering på lyder, ignorering, sladretrening, klikkertrening, sende han på plassen sin, sende han på et annet rom til han roer seg ned, vært streng, søksaktiviteter for å distrahere han og ros og kos når han roer seg. Det begynner virkelig å bli et problem, da det er stressende for oss, men ikke minst for hunden.    Han syns også det er vanskelig å roe seg når vi får besøk. Vi vet at dette ikke grunner i redsel fordi han vil rett opp på fanget til besøket og ha kos, men vi merker også at han stresser mye mer. Det er absolutt ikke noe vondt i han, og han ELSKER andre mennesker (vil helst hilse på alle), men vi merker at varsler innstinktet tar overhånd i hverdagen og gjør det vanskelig for han. Det skal også sies at han er verdens beste hund å ha med på tur og bjeffer aldri da, men med en gang han kommer inn inntar han rollen som vokter uansett om vi er i vårt eget hus eller et annet.    Sånn at det er sagt så vet vi også at problemene ikke skyldes for lite aktivisering da vi driver med hundesport og har en veldig aktiv livsstil sammen.    Vi er ganske rådville nå og begynner å bli rimelig lei av at vi sjelden får mer enn 10-30 min stillhet av gangen. Sliter også på oss mentalt da vi prøver så veldig hardt uten at vi får noe resultat. Heller ikke gøy å få besøk eller kommentarer om at vi ikke har trent hunden vår, når det er det jeg bruker største delen av tiden min på. Veldig usikker hva problemene bunner i, men virker som han har hatt et høyt stressnivå hele livet.    Noen som har erfaring med dette og har tips for å gjøre hverdagen litt enklere?
    • Det krysser vi også fingrene for. For akkurat nå er vi tidvis ganske slitne her hjemme🤪
    • Jeg er i prinsippet enig i at det er tidlig med løping og sykling, samtidig som jeg som sagt tror det ligger noe i balansen mellom fysisk og mental aktivisering her. Han er definitivt en ekstra utfordring i forhold til normalt, og jeg tipper det vil gå seg til med alderen, men det betyr jo ikke at det ikke bør jobbes med i mellom tiden. Håper dere finner nøkkelen etterhvert!
    • Ja og det prøver vi å jobbe med. Vi bruker langline 10-15 m. Munnkurv har vi trent inn, men ikke brukt mer enn på en tur enda. Venter på en bestilling på munnkurv fra usa som skal sitte bedre. løpe og sykle har vi ikke gjort enda da han kun er 6 måneder. Pleier å vete til de i alle fall er 9-10 måneder før jeg starter med det. vi har både prøvd å kutte ned og øke for å se om det er endring, men ingen forskjell. vi vurderer om det kan være ernæringsmessige årsaker til oppførsel. Men det er vi ikke i mål enda
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...