Gå til innhold
Hundesonen.no

Store gigant selvskapshunder til eldre?


bianka
 Share

Recommended Posts

Man sier jo ofte at berner sennen, newfounlandshund, landseer, leonberger, pyreenerhund, grand danois, irsk ulvehund, skotsk hjortehund, sant bernardshund osv. er selvskapshunder. Men hvordan er disse hundene i forhold til eldre voksne mennesker? Tenkte da på styrke og det å holde igjen hunden osv. Hundene regnes som rolige men hvordan rolige da hvis eldre mennesker ikke klarer å holde igjen hunden som er så stor? Trekker hundene mye eller labber dem bare ved siden av? Tenk om det kommer en katt, eller ett annet dyr eller om hunden plutselig blir skremt av noe eller noe som kommer brått på?

 

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Hehe tenkte ikke på ca. 70 år og oppover, (hunder lever jo i ca. 10 år de største rasene)  og folk med rullator , men folk fra 50 år og oppover. Man kan jo bli syk også, få vondt i ryggen, beinet, leggen, kneet osv. Og det skjer jo oftere hvor eldre man blir. 

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Guest lijenta

Hmm altså det er eldre som er med på jaktprøver altså pasert 80 år og trasker lange dager i skog og fjell. Men så er det yngre som ikke skulle hatt hund. Så er det folk som skaffer seg hund i rundt 50 for første gang. Da er gjerne tiden for at unger er ute av redet og klarer seg selv altså bedre tid til hunden. Det som er verst er i grunnen å skaffe seg for mye hund i forhold til hvilket type menneske man er. Om man blir skadet på noe vis så er det mange alternative måter å trene hunden på før alt blir feil. Altså alder er ikke den tingen man må gå etter men andre ting som helse til eier og vilje til å tenke nytt og muligheter til å gjøre alternative ting så hunden blir tilfreds og har et godt liv den tiden hunden lever

Lenke til kommentar
Del på andre sider

11 minutter siden, bianka skrev:

Hehe tenkte ikke på ca. 70 år og oppover, (hunder lever jo i ca. 10 år de største rasene)  og folk med rullator , men folk fra 50 år og oppover. Man kan jo bli syk også, få vondt i ryggen, beinet, leggen, kneet osv. Og det skjer jo oftere hvor eldre man blir. 

Skal du tenke på den måten, må en la være å kjøpe hund. Jeg brakk korsbeinet i vinter, og jeg er godt under 50. Jeg har en kronisk ankelskade jeg antageligvis pådro meg som tenåring. 

Jeg er litt usikker på hva du spør om. Om en blir syk eller skadet, så er det kronglete til en viss grad uansett om du har chihuahua eller labrador. 

Det er ingen fasit for hvilken alder det passer best å ha hund, eller hund av bestent type.

Vi har et par ganger solgt bernervalp som selskapshund (ikke selvskap) til noen som nærmer seg pensjonistalderen. En gang gikk det veldig bra, en annen gang gikk det overraskende dårlig. Den valpekjøperen det endte verst med var en i begynnelsen av 30-årene. Alder er bare et tall, og ikke på lista over spørsmål når jeg griller potensielle valpekjøpere.

  • Like 2
Lenke til kommentar
Del på andre sider

29 minutes ago, bianka said:

Hehe tenkte ikke på ca. 70 år og oppover, (hunder lever jo i ca. 10 år de største rasene)  og folk med rullator , men folk fra 50 år og oppover. Man kan jo bli syk også, få vondt i ryggen, beinet, leggen, kneet osv. Og det skjer jo oftere hvor eldre man blir. 

Er folk på 50 "eldre"?.. ?

  • Like 12
Lenke til kommentar
Del på andre sider

7 timer siden, bianka skrev:

Hehe tenkte ikke på ca. 70 år og oppover, (hunder lever jo i ca. 10 år de største rasene)  og folk med rullator , men folk fra 50 år og oppover. Man kan jo bli syk også, få vondt i ryggen, beinet, leggen, kneet osv. Og det skjer jo oftere hvor eldre man blir. 

En gjennomsnittlig frisk 50-åring klarer da utmerket godt å holde igjen en hvilken som helst rase. Mamma nærmer seg 60, og samboeren er over 60 og elgjeger. De har hatt elghund i "alle år", og spesielt den siste var sterk som en okse og visste nøyaktig hva den ville men de klarte fint å kontrollere den på tur (jeg derimot.hadde nok gått på snørra ned første og beste bakke hvis jeg skulle gått tur med den).

  • Like 2
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Folk på 50 og 60 er ofte aktive i hundesport og jakt. Jeg tror at når folk begynner å merke alderen for alvor med tap av muskler og dårlig balanse osv. så er det så mye annet som begrenser seg også, de fleste holder seg heldigvis godt til langt opp i årene hvis de har god helse. Jeg hadde en tante og onkel som hadde en gigantisk st. bernhardshund. De måtte overta fra en datter som fant ut at hun ikke kunne ha den likevel. Onkelen min og hunden hadde daglige lange runder men hvis onkelen ville gå en annen vei enn den kursen hunden hadde blinket ut så tror jeg ikke det ble noe av. De hadde hunden som ble ca 10 år til de var langt opp i 70 årene, men om det var ideelt hundehold vet jeg ikke. Jeg selv er litt irritert på folk som skaffer seg energisk og aktiv hund og forlanger at den skal gå i barnvogntrilleturfart og klager i vei over hund som trekker i bånd. Hva med heller å få opp farten selv, en hund over en viss størrelse vil nødvendigvis oppnå et visst tempo når den traver og trav er den mest naturlige gangarten for hunder.

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg har uten å mukke solgt en energisk ung hannhund av rasen Siberian Husky til et par i 60-åra, og det går alldeles stråelende! De hadde hundeerfaring fra før. Ikke med Siberians, men andre store og aktive hunder. Tror ikke folk som de ville synes en lhasa var noe stas. 

Som flere andre her påpeker så kommer det mye mer an på erfaring og personlighet enn alder og fysisk størrelse hva slags hund som passer til nettopp deg. 
De store selskapshundene er i så måte ikke de mest utfordrende hundene å ha. Men folkene bør jo være friske nok til et hundehold så klart, men garantier for fremtiden har ingen. Enten de er 17 eller 70. 

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Innbiller meg at disse "eldre" som blir omtalt i posten oppover her ofte har bedre peiling på egen form og forutsetninger enn en del unge som skal skaffe seg hund for første gang. Som blir nevnt, folk i 50-60 års alder har ofte oppdratt en unge eller to som nettopp  har forlatt redet, da kan de vel sitt om ansvar og aktivisering, i den forstand (dog skal sies at de fleste unger i dag ikke trenger like mye trim som en stor hund). I tillegg en generelt sett sprekere og friskere befolkning, så for de fleste som er interessert i å eie en hund i den alderen er nok det ingen sak! Foreldrene mine pusher 60 og er i minst like god form som meg, så hadde de hatt tid hadde de nok klart å ta seg av en sånn stor en! :) Likevel er det nok et godt poeng at eldre og mer utsatt for fysiske plager + en stor og sterk hund ikke akkurat er noen jumbokombo.

Men det er jo klart at det er stor forskjell fra folk. En syttiåring som har trent hund hele livet og er i god form er nok langt bedre skikket til en stor selskapshund enn en fersk femtiåring med ryggproblemer. Nå har jeg aldri sett noen av de hundene TS ramser opp gjøre noe annet enn å labbe bedagelig rundt, men det har sikkert ikke vært unghunder det da ;) 

I forbindelse med kortere levetid, er det forresten verdt å nevne at slike store hunder også lettere får belastningsskader enn eks middels store hunder som ellers blir sett på som krevende? Jeg vet ikke om dette har påvirkning på mosjonsbehov, men poenget her var vel at de var store og sterke og ikke kan håndteres av hvem som helst når det først skulle skje noe... :icon_redface:

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

41 minutter siden, Tuvane skrev:

Grilldress har du kanskje også?!? :D

Det står på ønskelista til jul :D Og med grilldress følger vel schäfer også har jeg hørt... men jeg er kanskje for gammal til en sånn rase :aww: 

9 minutter siden, Wilhelmina skrev:

Jeg vil også ha bobil, og jeg er ikke 40 engang :lol: 

Da må du nok bare vente ja, lille venn :lol: 

  • Like 2
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Just now, Siri said:

Det står på ønskelista til jul :D Og med grilldress følger vel schäfer også har jeg hørt... men jeg er kanskje for gammal til en sånn rase :aww:

Ja herregud, du kan jo ikke ha schäfer, de er jo langt gærnere enn disse pelsdottene du løper rundt med! :lol: Du kommer til å brekke lårhalsen, halebeinet og gud vet hva annet (dog ganske realistisk om du får deg en schäfer I TILLEGG til de to gærningene du allerede har).:D

Min mor har forøvrig ikke sjans til å holde igjen Fluffen, men det har nok mer med teknikk og fysikk å gjøre, enn med alderen. :P

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

 Share

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Noterer en nydelig dag med no stress. Virker som lysterapi, magnesium og lakseolje begynner virke. Ble bekymret da han begynte trekke i selen i forrigårs. Han har gått så naturlig pent i bånd hele tiden, som om programvaren var preinstallert da han kom ut av esken. I forrigårs begynte han plutselig trekke med viten og vilje. Flaks da, at vi hadde en privattime i går.  Hjemmeleksen vi fikk, med metoden for å reinforce krav om å holde seg bak skotuppene mine, den er litt i konflikt med stress-ned-prosjektet vårt, fordi Ede går høyt i stress når hans autonomitet blir utfordret. Peser og får virkelig vondt av det. Å bli stilt absolutte krav til er noe annet for ham å forholde seg til enn å bli tilbudt frivillige oppgaver mot god betaling.  Fordi jeg måtte ta en selvstendig avgjørelse i hva jeg oppfatter som et dilemma: belaste det nevroendokrine stressystemet ved å kreve disiplin i halsbånd, eller prioritere stress-ned-prosjektet, så valgte jeg utsette hjemmeleksene og gå rolig tur med "ikke trekke" og "ikke gå i veien for meg" som eneste krav, og så være veldig bevisst på å bare belønne når han selvstendig gjør de riktige valgene uten å bli bedt, uten godbit i hånda eller hånda i lomma.  Jeg har nemlig ikke nok erfaring til å føle meg sikker på å klare gjennomføre hjemmeleksene fra privattimen alene uten å forårsake mer stress på det endokrine systemet hans enn godt er.  Det viste seg å være en god vurdering. Foruten noen få barnlige byks av glede som i korte øyeblikk strammet båndet mer enn akseptabelt, så var Ede SÅ flink og rooolig og grei hele veien. Naturlig slak line. Når han vimser bytter han i de aller fleste tilfellene side bak meg. Kun noen få uakseptable avskjæringer rett foran meg, og de kom helt på slutten av turen, tett på hverandre, antakelig fordi han er sliten og i bakhodet husker at det der var måten å få bli plukket opp i bæreslynge på. Han velger å gå pent og pyntelig på min venstre side mesteparten av tiden, uten å forvente belønning for det. Det går nå an å hale tiden ganske lenge uten at det stresser ham når han selv velger å gå fot for å se om det kommer en utbetaling. Selv hjemveien gikk rolig og avslappet. Først 10 meter fra porten hjemme kom første stressutbrudd med trekking. Gladstress de siste meterne av en timelang spasertur i mitt tempo. En klar forbedring. Han ble skuffa og såret av grensesettingen de siste meterne, for det virket helt sykt autoritært og tyrannisk og uten mål og mening for ham å bli hindret i å gladbykse gjennom porten og døren, inn til godis og myk og varm seng, men han tok det til seg at kravet "ikke trekk" gjelder de siste meterne av turen også. Ingen raptus da vi kom inn heller. Det var en milepæl. Bare la seg rolig og pyntelig til å sove. Perfect day. ..og det er før vi har fått noen CBD i posten.  Vi fikk forøvrig mail om å huske båndtvang fra i dag. Det har Edeward tydeligvis fått med seg.  Snudde seg utålmodig mot lykkeland mens muttern fomlet med kamera:   Oppdaget at muttern begikk en kriminell handling!! Reiste seg og kom inn hver gang muttern forsøkte gå lenger unna enn båndlengden for å få tatt et godt bilde. Her har han til slutt gitt opp å få muttern på rett kjøl og bare håper hun får tatt det ***** bildet før han svimer av i bekymring for å bli tatt og få et kriminelt rulleblad. Genetikk er ingen spøk. Ede identifiserer seg som sikkerhetspersonell og tjenestehund, og han tar de oppgavene alvorlig.   
    • Ja ikke den største oppfinnelsen 😂 Men kanskje noen hadde erfaringer å komme med; kanskje de elsker det kanskje hunden ble dårlig i magen på det. Kanskje det er bløtere enn annen v&h, kanskje noen opplever å måtte fôre dobbelt så mye på det som på en annen variant. Kanskje noen var superfornøyd og andre missfornøyd. I want to know it all 😂
    • Det finnes alltid unntak, men det bør aldri være grunnlag for anbefaling av en rase. Vil man helst ikke ha lyd/røyting/whatever så velger man en rase som vanligvis ikke har tendensene til det. Oppdragelse, trening og miljø kan påvirke, men genetikken kan ikke overstyres. Lyd på riesen er ingen overraskelse for meg, det er jo en hund med mye driv.
    • Er en del med god helse og super mentalitet også? Vår golden var på ingen måte taus, han bjeffet forholdsvis mye. Cavalieren vår var helt ekstremt gneldrete med vakt som sin selvpålagte hovedoppgave. Mest savage villdyr jakt-, vakt- og trekkhund jeg har hatt. Understimulert.  Ingen lyd på finsk lapphund og chihuahua, som begge fikk over gjennomsnittet med oppmerksomhet og stimuli. Begge rasene kjent som gneldrebikkjer, begge individene så og si tause, i motsetning til de to kjent for å være verdens enkleste og greieste, som i bunn og grunn var veldig hundete hund på mange måter, bl.a. ressursforsvar. Såfremt en skal trene og aktivisere hunden er oppdragelse og aktivisering vel så viktig som rase og genetikk, tror jeg. En golden som kjeder seg er ingen plysjhund, den vil bjeffe og ødelegge ting. En spisshund som får tilfredsstilt behov og blir trent trenger verken lage lyd eller ugagn. Kan lyd handle vel så mye om hvordan ulike raser blir valgt av ulike typer hundeeiere til ulike typer hundehold? Hvilke raser vil ikke bli gneldrebikkjer om en ofte og lenge av gangen plasserer dem i en kjedelig hundegård alene, hvor de kan se/høre/lukte forbipasserende? En gjenganger med små, såkalte gneldrebikkjer av selskapsraser er at eierne verken forstår dem eller trener dem, og så retter det seg når de får hjelp til å tolke hunden og interaktere bedre med den.  Jeg har forøvrig hatt store problemer med LYD på riesenvalpen jeg har nå (ikke en rase for trådstarter). Ikke noe jeg forventet, og er pga generelt konsensus om bjefferaser usikker på om det er genetisk lyd eller om det i hovedsak er miljøpåvirkning fra den individuelle mammaen. Fra mitt eget anekdotiske erfaringsgrunnlag tror jeg egentlig det siste. Det har tatt to mnd å bli kvitt problemet hjemme, ved å forstå mer av hva han vil når det kommer lyd, og hvordan respondere på det. Ikke super lystbetont oppgave å jobbe med, for jeg forventet ikke det problemet.  Den personlige efaringen min er altså at rase is like a box of individuals i litt større grad enn mange andre mener.
    • En del lyd og dårlig helse og mentalitet på dem.
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...